3. Livs- og arbeidsvillkår for vanlige
folk på slutten av 1800-tallet
- Ingen stemmerett
- 1/10 spedbarn dør
- Ingen ferie
- Ingen arbeidsmiljølov
- Barnearbeid
- Fattigdom
Barnearbeidere ved Moss Glasværk 1902
4. Den tidlige Arbeiderbevegelsen
- Thranitterne
- Kamp mot bl.a. kontraktørvesenet
- Proletarisering av håndverksyrker
- Paternalisme -> Klasse mot klasse
- Den borgerlige arbeiderbevegelsen
- Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon, 1899
5. Kamp, splittelse og samling
- Fagopposisjonen av 1911
- 1918: Tranmæl og Grepp tar makta i Ap
- 1919: Ap melder seg inn i komintern.
- 1921: Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti
bryter ut
- 1923: Ap bryter med komintern etter ultimatum
fra Moskva. NKP bryter ut.
- 1927: Ap og NSA slår seg sammen igjen
Spesielt for Norge: Fagbevegelsen holder seg
samlet gjennom det hele.
6. Arbeiderbevegelsen fram mot 1935
- Økt konfliktnivå
- Mange streiker, lockout,
demonstrasjoner
- Staten setter hardt mot
hardt
- Skottet i Buvika 1913
- Menstadslaget 1931
7. Kriseforliket av 1935
- Den første varige Ap-regjeringa, støttet av Bp
- Den første hovedavtalen LO-NHO kom også i 1935
- Starten på et “klasseforlik”, eller en våpenhvile.
- Arbeiderbevegelsen innså at revolusjonen ikke var
like om hjørnet
- De borgerlige innså at de ikke klarte å knekke
arbeiderbevegelsen
8. Krigen
NS’ arbeidslivspolitikk:
"De arbeidere som er tilknyttet en
økonomisk velstillet bedrift bør ha den
samme fordel av det som bedriftens
aktionærer, mens de som er tilknyttet en
svakere bør hjelpe til å arbeide den frem."
Dette var i følge Quisling et utslag av den
"solidaritet" i bedriftslivet "som er den nye
tids hovedtanke".
9. Fagopposisjonen av 1940
- Moskva-lojal del av NKP
- Opposisjon i Ap rundt Håkon Meyer
- LO-folk som Jens Tangen og Halvard Olsen
- Mot klassekompromiss
- For fredsslutn med Tyskland
- Gruppen brøt sammen etter Terbovens
partiforbud 25. sept 1940
- Meyer og Olsen fikk ledende pos. i NS-LO
10. Etterkrigstiden
- Arbeiderbevegelse på offensiven
- Politikk for demokratisering
- Politikk for sosial utjevning
- Mer regulert økonomi
- Aktiv stat
- Motkonjunktur
11. Så et skifte:
- Nyliberalismen erstatter keynesianismen
Internasjonalt:
- Pinochet, Thatcher og Reagan
- Privatisering og konkurranseutsetting
- Fagforeningsknusing
13. Norge mot vår tid:
- Høyresiden tapte EU-kampen i 73 og 94
- Men vi er med i EØS
- Markedsretting av boligmarkedet
- Skattereform
- Pensjonsreform
- ASifisering/Privatisering/oppsplitting:Statoil,
Telenor, Posten, NSB, Statens Vegvesen osv,
18. Fra Frp’s prinsipprogram
“Et fritt arbeidsmarked fungerer imidlertid ikke
like godt så lenge monopollignende
organisasjoner inngår avtaler sentralt for
arbeidstakere og arbeidsgivere.”
“Arbeids-, lønns- og ansettelsesavtaler
fungerer best dersom disse oppnås ved
enighet mellom arbeidstakerne og
arbeidsgiverne i den enkelte bedrift”
19.
20. Tilbake til start?
- Neppe helt der, men:
- bare en sterk fagbevegelse kan stoppe
angrepene på velferdsstaten og ansattes
rettigheter
- i landene rundt oss bygges
rettigheter ned i ly av den
økonomiske krisa
Editor's Notes
Fellesprogrammet: - Alt lønnsarbeid lønnes gjennom tariffmessige overenskomster.
Produksjonsutvalg, skulle gi ansatte mye mer makt på bedrifftene - ble ikke tvunget igjennom, men fikk ansattrepr i styrene
Demokratisk kontroll over store deler av økonomien - både statlig og gjennom samvirker. (jordbruk, fiske, forbrukersamvirke)
Marshallhjelpa kom med frihandelsbetingelser som begrenset Gerharsenregjeringas handlingsrom.
Thatcher knuste gruvearbeiderne i England - Arthur Scargill måtte gi seg, men det var på nippen. Hadde neppe gått uten Falklandskrigen som skapten en vill nasjonalistisk oppblomstring i GB
For G i 78 var det utenkelig at f.eks. sentral infrastruktur som telefon skulle kunne drives av private…
I dag: kvadruppelt opp med mobilmaster over hele landet for å skape en kunstig konkurranse på et naturlig monopol.
EØS-avtalen tvinger oss f.eks. til å sette ut bussene på anbud dersom vi ikke driver i egenregi, samt hindrer en god del andre sentrale politiske, ikke minst
- Postdirektivet
- Vikarbyrådirektivet - normalisering av å ikke ha fast jobb
- Har også gjort at deler av fagbevegelsen er blitt radikalisert
- De ansatte har blitt kastet inn i nye selskap, mange mistet mange rettigheter som tjenestemenn
EN gang var jeg tilltisvalgt - daværende bedriftshelsetjenesten hos HiST (hjelp 24) - foredrag om omstillinger. Trakk fram Posten som positivt eksempel. Fordi det hadde gått bra med bunnlinja.
Mørkegrønt: De landene med sterkest fagbevegelse, har minst sosiale ulikheter, og topper de fleste levekårsindekser som forventet barnedødlighet, levealder, mindre kriminalitet etc.
Men hvor er vi nå?
Bransjer med lav organiseringsgrad opplever sosial dumping.
- Kontraktørvesenet har fått sin gjenkomst under faner som “outsourcing” og “anbud” - små kontraktører må underby hverandre.
H/Frp gjør endringer i AML
- for kun få år siden stod det tydelgi i Frps program at de var mot sentrale tariffavtaler. De senere år har programmene blitt stadig mer ulne
Her har særlig LO en jobb å gjøre! Utviklingen i medlemstall for LO er økende, men LO får en stadig mindre andel av arbeidsstyrken målt opp mot andre hovedsammenslutninger. Da svekkes vår kampkraft, og da svekkes den
Den sentrale tariffavtalen undergraves - hele grunnlaget forå unngå lua-i-handa - underby hverandre etc-
Formuleringene var enda mer ytterliggående før
NHO: “NHO mener partene på den enkelte bedrift må få større avtalefrihet enn i dag”
H er blitt svært forsiktige i formuleringene - lært av Moderatarna i Sverige - I valgprogrammet sitt snakker de om forsiktige oppmykninger når det gjelder arbeidstidsordninger, midlertidige tilsettinger - mye av det vi har sett her, men også der går det i å flytte beslutninger fra de sentrale over til lokale beslutninger - tilbake til en situasjon der ansate i enkeltbedrifter må underby hverandre for å sikre arbeidsplassen - tilbake til kontraktørvesenet.
tilbake til kontraktørvesenet!
Den sentrale tariffavtalen er grunnpillaren i hele velferdsstaten. Svært mange rettigheter er oppnådd der, for ås å bli lovfestet og allmenngjort.
Når den svekkes, svekker man hele det norske samfunnsystemet.
Havnearbeiderne har sloss lenge for å beholde sine rettigheter - kun de kan losse og laste skip på havnene. De kjenner utstyr, forhold og har den rette sikkerhetstreningen.
Arb.giver vil gi ansatte på båtene lov til å laste og losse. De er gjerne ansatt under helt andre lønns og arbeidsbetingelser.
På havna i Tromsø har det pågått streikebryteri og LO blokkerte havna. Da brøt politiet inn og fjernet streikevaktene med rå makt.