Nr 13 av NTNU/HiST Attacs magasin "Taklinger". Nummeret handler om NPM, og markedsrettingen av høyere utdanning.

1. Taklinger
M a g a s i n f r a A t ta c i Tr o n d h e i m - n r. 1 3 - a u g u s t 2 0 11
Ellers i dette nummer:
Tragedien
Terrorangrepene på
Utøya og i Oslo har
rammet hele det norske
samfunnet, og er tema
for nummerets leder.
(s. 2)
Attac Norge 10 år
Både i Oslo og
Trondheim var det fei-
ring. (s. 2)
Åpent semesterstarts-
møte! (s. 8)
Bli medlem!
Fyll ut Taklingers eks- PAPIRLØST SAMFUNN?: I likhet med Kafka og Weber, sliter mange norske
klusive innmeldings- kommuner med udemokratiske og byråkratiske styringssystemer.
skjema, og send det
inn portofritt! (s. 3)
På internett:
NPM-VALGKAMP
Glem ikke Taklingers
egen TV-kanal, I høst er det kommune- og fylkestingsvalg. Et viktig
Taklinger TV. Du finner spørsmål blir da hvordan kommuner og fylker, som er de
den på våre nettsider primære velferdsprodusentene skal styres. Attac går inn
på org.ntnu.no/attac for mer demokrati, og vil benytte anledningen til å feie de
Der finner du også: byråkratiske styringsstrukturene som går under navnet
NTNU/HiST Attacs jubi-
”New Public Management”(NPM) ut av kommune-Norge.
leumsvideo - en opp-
summering av 10 år Hva er så NPM? Les på side 4-5.
med Attac sett fra
Trondheim.
Et eksklusivt 10 siders
spesialbilag med hele
Audun Øfstis betrakt-
Øfsti vs. Kjeldstadli
Taklinger har bedt filosofiprofessor
ninger rundt
Audun Øfsti anmelde Knut Kjeldstadlis
”Akademisk
Akademisk Kapitalisme. Øfsti er
Kapitalisme” og
gjennomgående positiv til boka, men
Humboldt-universitetet.
bruker en del plass på å utforske noen
Løp og last ned! uenigheter rundt det såkalte Humboldt-
universitetet (s. 3)

2. Attac Norge 10 år
Både i Trondheim og Oslo ble Attac Norges 10-årsjubileum
feiret med storstilte kalas.
Tragedien
Like før valgkampen skulle i gang, ble
Norge rammet av den største tragedien
siden 2. verdenskrig.
De brutale angrepene på Utøya og Oslo
er fordømt av en hel verden, og hele
den globale Attac-bevegelsen har også
sendt sine kondolanser.
Angrepene rammet AUF og arbeiderbe-
vegelsen. Dette er miljø som har vært
blant Attac Norges viktigste støttespil-
lere og samarbeidspartnere i de ti årene
organisasjonen har eksistert.
Gjerningsmannen har åpenbart kraftige
personlighetsforstyrrelser, men det fin-
nes mange psykopater her i landet uten
at de begår grusomheter av Breiviks TALE! TALE!: Tidligere NTNU/HiST Attac-leder, Håkon B. Line holdt en inspi-
kaliber av den grunn. Når en mangel på rerende og flammende appell om økonomifaget etter at grillmaten var fortært.
empati derimot kombineres med et full-
stendig forkvaklet verdensbilde, kan det
Av Ronny Kjelsberg (red.) Trondheim.
bli en dødelig cocktail. Det er derfor god
grunn til å kikke nærmere på de konspi-
31. mai 2001 ble Attac Norge stiftet.
rasjonsteoriene rundt muslimer som flo-
Utviklingen siden den gang, og kan-
rerer i det miljøet Breivik var en del av.
skje særlig den økonomiske krisa fra
NTNU/HiST Attac og resten av Attac- 2008 har bekreftet mange av de
bevegelsen vil slåss sammen med våre bekymringene Attac har kommet med,
venner, både i AUF og arbeiderbeve- og behovet for organisasjonen.
gelsen og i mange andre miljø og orga-
nisasjoner mot de perverse konspira- Jubileet ble feiret samtidig i Det er selvsagt ikke for sent å se fil-
sjonsteoriene han og andre forsøker å Trondheim og Oslo. I Trondheim had- men. Den ligger på youtube, og kan
spre. de NTNU/HiST Attac sørget for grill- finnes bl.a. ved å gå på NTNU/HiST
mat, eksklusiv Attac-vin, tale og en Attacs hjemmeside org.ntnu.no/attac.
Sammen skal vi skape et samfunn med
større raushet, solidaritet og demokrati,
egenprodusert jubileumsfilm som opp- T
summerer 10 år med Attac sett fra
og nedkjempe ”oss-mot-dem”-retorikk
og falske fiendebilder. Sammen skal vi
skape et samfunn så langt unna Breiviks
idealer som mulig!
Ronny Kjelsberg
Taklinger #13 2011
Taklinger er et partipolitisk uavhengig magasin
utgitt av Attac i Trondheim. Vi har som formål å
skape økt oppmerksomhet om aktuelle saker,
og å sette disse inn i et større globalt perspek-
tiv. Signerte artikler representerer ikke nødven-
digvis Attacs syn.
Ansvarlig redaktør:
Ronny Kjelsberg - ronny.kjelsberg@hist.no
Redaksjon:
Astrid Sundset Moe, Torunn Lien Nilsen, Marek
Jasinski, Ståle Fjeldstad
DEN NYE VINEN: Som det passer seg en organisasjon med opphav i
www.org.ntnu.no/attac Frankrike, hadde Attac selvsagt sin egen 10-årsvin som ble nytt under feiringen.
Trykket med støtte fra: I bakgrunnen kan ses Attacs bok om finanskrisa ”Fritt fall”, og en stabel av det
nest beste bladet Attac utgir i Norge - Utveier.
2

3. Hva betyr Humboldt i dag?
Filosofiprofessor Audun Øfsti har lest Knut Kjeldstadlis bok ”Akademisk kapitalisme”, og kom-
menterer boka her i Taklinger. Særlig bruker han tid på å debattere Humboldt-universitetet. Dette
er en forkortet versjon. Les hele artikkelen i web-versjonen av Taklinger på org.ntnu.no/attac
Av Audun Øfsti gjelder for hans
Professor i filosofi, NTNU liste over de 10
tendensene.
Kjeldstadlis oversikt over tendenser
Den utvikling som
(del I) og over drivkrefter bak disse ten-
har funnet sted –
densene (del II) er etter mitt syn tref-
som kanskje før-
fende og burde være ukontroversiell
ste gang skremte
blant dem som er bekymret for utvikling-
opp deler av uni-
en. De tendenser det er snakk om gri-
versitetsoffenlig-
per naturligvis mer og mindre inn i og
heten under
forsterker hverandre, og det samme kan
duoen Inge
sies om drivkreftene bak. Men
Lønning og Kjell
Kjeldstadli har fortjenstfullt satt navn på
Stahl ved UiO, og
og listet opp 10 tendenser og 4 drivkref-
hvor Han skriver om hvordan styremedlem-
ter. Det letter oversikten, og jeg kan ikke
Fagerbergutvalget foreløpig vel er det mer fra kapitalens organisasjoner fyller
se at noe vesentlig er utelatt. Om man i
mest aktuelle fremstøt – karakteriserer opp universitetsstyrer (71), om ideologi-
listen over drivkrefter (i innholdsforteg-
m.a.o. Kjeldstadli etter min mening produsentene OECD og GATE (med
nelsen og på s. 81) skulle savne savne
svært godt, med en rekke gode og slå- Verdensbanken/WTO/IMF-komplekset i
stikkord som frihandel, deregulering av
ende formuleringer og sitater. Her er en bakgrunnen) og norsk tilpasningsvilje
pengeflytting (”fritt”, globalt finansmar-
fylde av viktige opplysninger, observa- (eller husmannsånd) (83ff., 95) og om
ked), tømming av statenes verktøyskas-
sjoner, henvisninger og skarpe kom- den nye betydning av frihet og likhet
se, skatteparadis, eller annet; så inne-
mentarer, og ikke minst en velgjørende (100). Vi får vite om Norges rolle som
bærer ikke det noen overseelse, men er
sarkastisk årvåkenhet overfor det språk- trojansk hest (i ”The Norway Alliance”)
simpelthen uttrykk for at overskriftene i
lige forfall som ledsager det hele, fra overfor utdanningssystemene i land i
del II ikke har plass til alt. Kjeldstadlis
”trade creep” til en rekke andre uttrykk Sør (109), om cherry-picking og ødeleg-
drivkrefter er: 1) Produsentene av en
for bevisstløshet, tankeløshet og/eller gelse av offentlige institusjoner (110f.)
hegemonisk ideologi; 2) Bevisste strate-
servilitet. og om styrking av konkurranseevnen
gier og prosesser; 3) Institusjoner for
global handel: WTO og GATS; 4) som høyeste mål (133).
Til illustrasjon noen tema som Artikkelen fortsetter på side 6
Informasjonskapitalismen. Tilsvarende
Kjeldstadli i sin gjennomgang berører.
Bli med i Attac!
Sliter du med dårlig samvittighet? Er du engasjert, men Dersom du alt er medlem, men mangler tid, eller helt enkelt
mangler det siste lille sparket i baken. Vi har laget et enkelt ønsker å støtte oss, kan du gi en gave. Sett beløpet inn på
lite skjema som gjør at du kan melde deg inn og begynne å kontonr. 1254.05.58165. Dersom du ønsker å øremerke støt-
jobbe sammen med andre om politiske og samfunnsmessige ten til avisen, merk giroen “Taklinger”.
spørsmål i Attac. Du kan også melde deg inn på internett på
www.attac.no.
Ønsker du å bidra til
bladet med artikler,
leserbrev eller layout
mm., ta kontakt med
noen i redaksjonen,
eller send et e-brev til
redaktøren.
D ersom
du ikke
vil klippe i bla-
det, kan du rive
eller skjære ut
kupongen.
3

4. Tema: New Public Management
Hva er NPM?
Attac Norge driver i forbindelse med kommune- og fylkestingsvalget i 2011 en kampanje for mer
demokratisk styring av norske kommuner, og mot såkalt ”New Public Management”(NPM). Men
hva er egentlig NPM, og hvor kommer det fra?
Av Ronny Kjelsberg
Taklinger-redaktør
I de siste ti årene har en skummel syk-
dom hjemsøkt norsk offentlig sektor.
Det handler blant annet om innføring av
autoritære ovenfra-og-ned-modeller for
ledelse – en såkalt "profesjonell", "sterk"
og "tydelig" ledelse, som kan gjennom-
føre reformer og omstillinger i hurtig
tempo selv om de møter stor motstand
internt i organisasjonen og blant ansat-
te.
Den handler også om innføring av
stykkprisfinansiering hvor sykehus får
betalt for behandlede diagnoser, og uni-
versiteter får betalt per produserte studi-
epoeng og per artikkel i bestemte tids- BLIR DU KOKT SOM EN FROSK?: Dette og mange andre sentrale spørsmål
skrifter. Dette fører selvsagt til at vi får rundt demokrati og New Public Management, kan du få svaret på på Attac Norges
"lønnsomme" og "ikke lønnsomme" kampanjesider demokratiskstyring.no.
diagnoser i helsevesenet, og at de
utdanningsinstitusjonene som setter
1) ”Hands-on” profesjonell styring, 2) sjonene som har avskaffet rektorvalg og
karakterene er de som får økonomisk
Eksplisitte standarder og mål på ytelse, gått for ansatte rektorer.
smekk om de gir en F. Dette systemet
3) Større vektlegging av resultatmål, 4)
kalles på norsk "balansert målstyring",
Disaggregering av enheter i offentlig I tillegg har sektoren slik Stjernø-utval-
og slike belønningssystemer skaper et
sektor, 5) Økt konkurranse i offentlig get påpekte blitt mer fokusert mot kon-
stort behov for økt kontroll, for å sikre at
sektor, 6) Bruk av styringspraksis fra kurranse, og mindre på samarbeid (pkt.
ingen "jukser" seg til mer penger.
privat sektor, 7) Vektlegging av sterkere 5). Dette er for øvrig en direkte konse-
NOKUT innenfor høyere utdanning er et
budsjettdisiplin. kvens av målstyring og økonomiske
resultat av dette behovet.
belønningssystemer som gir penger for
Mål- og resultatstyring er altså en sen- produserte studiepoeng, og artikler i de
Dette er et par eksempler på det som
tral del av NPM – nemlig punkt to og tre rette tidsskrifter i et nullsumspill. (pkt
med en samlebetegnelse kalles for
i tabellen. Selv om Leder i Senter for 2og 3)
"New Public Management"(NPM).
Statlig Økonomistyring, Marianne
Andreassen sier at SSØ ikke mener Det har ikke vært snakk om anbud på
Disse styringssystemene begynner å bli
kobling mellom resultater og bevilgning- primærtjenestene ennå (undervisning
stadig mer upopulære – særlig i fagbe-
er er nødvendige elementer i målsty- og forskning), men det har vært et press
vegelsen. På LO stats kartellkonferanse
ringen, er det virkeligheten i store deler på å sette ut bl.a. renhold og driftstje-
på Gol i 2008, ble det f.eks. vedtatt en
av norsk offentlig sektor, blant annet nester (pkt 5).
uttalelse som blant annet sier at "New
universiteter og høgskoler.
Public Management har vist seg dårlig
I forhold til reklame, har kanskje flere
egnet som styringsredskap, og må forla-
Men målstyringen er ikke den eneste sett reklamefilmene til NTNU. Når man
tes. Innføring av regnskapsprinsipper
delen av NPM som har hjemsøkt norsk får presentert glossy reklame i stedet for
for privat sektor til offentlig sektor har
offentlig sektor. I utdanningsvesenet nøktern informasjon om studiet, kan det
vist seg som uegnet, noe sykehussekto-
kom snakket om ”profesjonell ledelse” føle til mer feilvalg, noe jeg ser på som
ren er et godt eksempel på."
samtidig med kvalitetsreformen. Dette svært uheldig både samfunnsøkono-
har bidratt til et sterkt press for å under- misk og for den enkelte ikke minst (pkt.
Christopher Hoods “A public manage-
grave både interndemokratiet og auto- 6). En konsekvens av denne målstyring-
ment for all seasons?” (1991) er stan-
nomien til norske høyere utdanningsin- en har også vært at man oppretter nye
dardverket på NPM. Han oppsummerer
stitusjoner. Både NTNU og HiST i “motefag” i konkurranse om studentene,
NPM som bestående av sju elementer:
Trondheim er nå f.eks. blant de institu- heller enn av faglige årsaker.
4

5. Tema: New Public Management
Det er et absolutt inntrykk at en ansatt
ledelse har større avstand til både
ansatte og fagforeninger enn en valgt
en. Et hardere press mot de ansatte har
også fulgt i kjølvannet av dette (pkt. 6).
Kristin Clemet fjernet i sin tid forsknings-
retten til de ansatte, og den rødgrønne
regjeringen har ikke gjort noe for å få
denne på plass igjen. Målstyringen
kombinert med økonomiske belønnings-
modeller og med budsjettdisiplin (pkt.
7), gjør systemet enda mer brutalt.
I helsesektoren har vi fått innført fore-
taksmodellen, hvor helsesektoren styres
som et konsern og etter bunnlinja. Vi
kan ta med den tidligere nevnte stykk-
prisfinansieringen på diagnoser, og en
ny måte å føre regnskap på som gjør at
sykehusene må beregne avskrivning på
bygninger inn i budsjettene, og press på
å gå i balanse innenfor dette systemet
gjør at presset på ansatte øker kraftig.
Aftenposten har bl.a. hatt oppslag på
hvordan dette førte til at pasienter har
blitt diagnostisert med mer “lønn-
somme” sykdommer.
Vi kan også nevne de videregående
skolene og grunnskolene. Spør du en SKUMMELT: Ikke alt som kommer fra Storbritannia er like populært. I likhet med
lærer om han eller hun bruker mye tid mange andre elementer av det tankesettet vi ofte kaller nyliberalismen, kom også
på rapportering og dokumentasjon, vil NPM fra Thatcher-England.
svaret i de aller fleste tilfeller bli ja. I en
undersøkelse fra Norsk Lektorlag svarer offentlig sektor driver med, rett og slett vårt, privatisere og sette ut deler av
f.eks. 8 av 10 at kravene til dokumenta- ikke er målbare. utdanningssystemet vårt – og kaste bort
sjon og rapportering går ut over tid til enda mer offentlige penger ved å putte
undervisningsarbeid. Dette er altså NPM! Det er ineffektivt, dem i lommene til private aktører.
dyrt, upopulært og det ødelegger offent- Enkelte på høyresida tror åpenbart at
Problemet med målstyringsideologien lig sektor. Dessverre er det altså staten penger oppstår fra ingenting med en
er at den i sitt grunnlag er uvitenskape- via SSØ som presser på for å få denne gang man privatiserer, men eventuelle
lig. I Klassekampen 6/5 2010 skriver ideologien inn, og den rødgrønne regje- innsparinger kommer selvsagt ved dårli-
Marianne Andreassen at ”Vi kan ikke ringa har ikke klart (eller ønsket?) å gjø- gere tilbud til de som bruker tjenestene,
måle alt, men det kan vel ikke bety at vi re noe med det. og/eller dårligere forhold for de ansatte.
ikke skal måle noe?”. Problemet med å Det er trist at heller ikke Arbeiderpartiet
måle ”noe” er at det skaper et skjevt bil- Har dette systemet så ingen fordeler? har fått med seg denne sammenhen-
de av virkeligheten når det bare er det Jo – det har det selvsagt. Når økono- gen, heller ikke her i Sør-Trøndelag
som måles som hensyntas (og det er miske prioriteringer kommer ut av et hvor de nå har gått inn for å sette ut kol-
det som regel). Måler man for lite, får regnearksystem, heller enn reelle vur- lektivtrafikken i fylket på anbud.
man et dårlig beslutningsgrunnlag, og deringer av ressurser og behov, gjør det
man tar feil avgjørelser – avgjørelser selvsagt styringen enklere for ledelsen - Innimellom virker kampen mot NPM
som får uforutsette konsekvenser. ingen kan vel krangle med matematiske en god del ensommere i partipolitiske
formler. sirkler, enn den gjør i Attac- og fagfore-
Så kan man selvsagt måle mer. Men ningssammenheng. Det er synd, for
måler man for mye, går enorme ressur- Et ytterligere, og enda skumlere selv om mange politiske endringer må
ser bort i byråkrati, som kunne blitt brukt moment er: Når alt har fått en prislapp, presses gjennom nedenfra, blir det all-
til å skape bedre tjenester (som vi har uansett hvor kostbart og byråkratisk det tids enklere dersom det finnes noen
sett over). Dette kompliseres ytterligere er å sette denne prislappen – er det som allerede er lydhøre på det politiske
av at mange av de viktigste tingene selvsagt blitt mye enklere for de som nivået. T
har lyst til å privatisere helsevesenet
Vil du vite mer? Besøk
Attacs kampanjesider om
NPM på:
5

6. Hva betyr Humboldt i dag? Fortsatt fra side 3
En prøve på Kjeldstadlis kritiske
skarphet kan være et sitat fra fotnoten
s. 144: ”En studentrepresentant med
sosialdemokratisk bakgrunn mente i
2008 i universitetsstyret i Oslo at ’pro-
fessorer kan byttes ut på samme måte
som vaskefirma’ … En tar seg i å sukke
etter en tid da en studenttillitsvalgt ville
ha sagt at også reingjørere burde ha
fast ansettelse, brukbar lønn og trygge
arbeidsvilkår.”
Som sagt, jeg finner ikke noe særlig å
utsette på del I og II. Det som kan være
mer problematisk er den konstruktive
delen (ikke så merkelig, det er gjerne
lettere å ha rett i det man kritiserer enn i
det man positivt foreslår), altså del III, CLASH OF THE TITANS: Filosofiprofessor Audun Øfsti (NTNU, til høyre) synes
hvor Kjeldstadli forsøker å konkretisere Historieprofessor Knut Kjeldstadlis bok Akademisk Kapitalisme er svært god, men
sin kritikk positivt gjennom å skissere, har et par høner å plukke med Kjeldstadli rundt det såkalte Humboldt-universitetet.
som et alternativ til dagens utvikling,
universitetet slik han vil ha det, nemlig Nei, mener Kjeldstadli. Han vil gi et bil- ligne disse tingene, men mener han
et samfunnsmessig forpliktet universitet. de av en noe tredje, en ny modell og et selv at slik formidling er ønskelig? Er
(Se del III: Motstand og alternativ: Det program å mobilisere for. ”Det trengs en det ikke en fare for at forskningens kre-
samfunnsmessig forpliktede universitet; tredje modell, samfunnsuniversitetet. ative og konstruktive aspekter for direk-
Biter til et program.) Heller ikke her er te blir knyttet til praktiske og/eller tekno-
det noen mangel på skarpe observasjo- I tråd med (et vidt) nytteperspektiv logiske anvendelser? Eller sagt på en
ner, gode poeng m.m., men jeg må her mener Kjeldstadli at Stortinget og andre annen måte: All den stund universitets-
konsentrere meg om de punktene hvor (med rette) må kunne ”spørre om resul- forskningen er allemannseie (og finansi-
jeg ikke helt kan si meg enig. Jeg berø- tater, innhold, substans … Da blir det i ert av almenviljen med henblikk på alles
rer i det følgende noen slike punkter. lengden ikke troverdig å argumentere interesser), så vil jo også mer spesielle
for stillinger og bevilgninger ved å si at interesser, og konkrete oppfatninger av
Det samfunnsforpliktede universitet vi skal holde på med det vi synes er hva som tjener det almene vel, fra privat
Det tradisjonelle Humboldt-universitetet, morsomt… For folkelige bevegelser kommers til politiske partier og beve-
hvis ideer var retningsgivende frem til – finner i dag ikke den støtten de trenger gelser, stå fritt til å forsyne seg. Men bør
la oss si – 1990-tallet, blir avvist av på universitetene.” (143) Og videre: ikke forskerne selv konsentrere seg om
Kjeldstadli. Ikke bare bedriftsmodellen, ”Uansett må incentivene legges opp slik det de saklig sett holder for mest inter-
men også humboldtmodellen blir forkas- at vi trekkes henimot, ikke vekk fra uni- essant og viktig? Bør ikke den målrette-
tet, slik at et tredje alternativ kan pre- versitetets sosiale forpliktelser, slik det te forskning ut over dette overlates til
senteres som det riktige. Det ofres ikke langt på vei er i dag. Å stille seg til tje- privatbedrifters forskningsavdelinger –
mye plass og argument på neste for folklige bevegelser burde og tenketanker?
Humboldtmodellens svakheter, snarere være like berettiget og hjemlet som det
får den såpass mye positiv omtale at er å gjøre oppfinnelser til kommersielt Det instrumentelle perspektivets fokus
Kjeldstadlis negative konklusjon for utnyttbare innovasjoner – som altså er på å finne midler til å tjene, befordre,
dens vedkommende blir litt uforståelig. definert som ønskelig formidling i dag.” fremme osv. er relativt uproblematisk så
Men man får inntrykk av at han godtar (165) lenge formålene kan betraktes som
argumenter om at den er elitær og indi- selvsagte eller gitte. Og i en viss for-
vidualistisk og for lite samfunnsrelevant. Her er det etter mitt syn en rekke pro- stand er de det: mindre lidelse, lykke,
blemer. Én ting er her forholdet mellom helse, fred osv. Alle er enige om slike
Kjeldstadli ser ut til å akseptere myten Stortinget og ”folkelige bevegelser”. På ting. Likevel blir det umiddelbart proble-
om ”Humboldt-modellen” som et egois- den ene siden har Stortinget som ”folke- matisk når selvsagthetene skal "opera-
tisk seg-selv-nok-universitet, hvor de lig bevegelse” en helt spesiell demokra- sjonaliseres", avveies, konkretiseres,
vitenskapelig har det godt og driver med tisk legitimitet. På den annen side kan når vi må tenke over hva de egentlig
vitenskap som en form for ”art pour det se ut til at denne bevegelsen nær- betyr. Og denne tenkning, disse konkre-
l’art”: ”Bør ansatte si at vi er for et uni- mest unisont går inn for saklig – og pro- tiseringsanstrengelser og den vitenskap
versitet basert kun på dannelse, rein seduralt! – sett skandaløse milliardinn- de krever, kan ikke selv forstås som å
erkjennelsestrang – og at det eneste kjøp hos Lockheed Martin. En annen finne midler til å tjene konkrete formål.
alternativet til dette er samfunnsnytte ting er ”incentivene” og parallellen
definert som å forfølge vinst?” (140) Har mellom kommersialisering og ”å stille Dette er en kortversjon av Øfstis
vi bare valget mellom ”utdanningsbor- seg til tjeneste for folkelige bevegelser”. anmeldelse. Den komplette versjo-
gerlig sjøltilstrekkelighet og næringsbor- Kjeldstadli gjør kanskje rett i å sammen- nen finner du i et eget bilag til nett-
gerlig invasjon av institusjonene”? (149) versjonen av Taklinger 13 (se s. 1).
6

7. En idé à la Kjeldstadlis om sosial syne jo mer staten tenkes og stiliseres allierte i kampen for egne interesser.
bruksverdi som ytterste begrunnelse for som ”bedrift”). Ja, vi kan vel si det ster-
universitet og høyskoler lar seg nok for- kere enn som så; for vi har ikke bare å Kjeldstadli suggerer at
svare ”rett forstått” i en eller annen tolk- gjøre med en ”analogi” mellom den Humboldtuniversitetet ikke er/var sam-
ning. Men den trenger i aller høyeste republikanske staten og universitetet. funnsmessig forpliktet. Men her kan det
grad utredning, og det Kjeldstadli kan Universitetet skulle jo i Humboldt-kon- være at han overser noe og i kraft av
bidra med på dette punkt må bli mang- septet nettopp selv utgjøre en bærebjel- denne overseelsen finner en mangel
elfullt, så lenge dimensjonen opplysning ke i republikkens resonnerende offent- som må avhjelpes. For i sin fremstilling
og universitetet som instans for samfun- lighet.
nets selvkritikk eller selvvurdering er så
sparsomt berørt og et Baconsk perspek- Arbeidstakerkollektiv?
K jeldstadlils ”Akademisk Kapitalisme”
er en uunnværlig bok i universitetsdebatten
tiv så fremtredende. Selv vil jeg mene at I avslutningen beveger
nettopp Humboldtuniversitetet, rett for- Kjeldstadli seg også inn i et farvann av de to alternativene, humboldtmodel-
stått, representerer en så god konkreti- mht. allianse mellom vitenskapsfolk, len og bedriftsmodellen, som forbindes
sering av ”samfunnstjenligheten” som vi studenter og arbeidere som gir meg en med hhv. utdanningsborgeren og
kan forvente. viss deja vu-følelse. Jeg bestrider ikke næringsborgeren, hopper han over den
realiteten av klassekamp og heller ikke kategorien jeg mener
Resonnerende offentlighet
alliansens tradisjon og legitimitet. Men Humboldtuniversitetet har vært alliert
I det før-Humboldske universitetet had-
grunnlaget for denne legitimitet kan med, nemlig den politiske borger rett og
de de "nyttige" fakultetene – teologi, jus
etter min mening ikke være konverge- slett, le citoyen, forstått som medbærer
og medisin – entydig rangert som de
rende materielle eller partikulære inter- og medutøver av folkesuvereniteten og
"høyere", mens det filosofiske fakultet
esser; det må ha med disse gruppenes deltaker i det selvlovgivende demokrati,
med de "frie kunster" ("grunnforskning-
forhold til en universell interesse å gjø- en allianse som ikke minst var realisert
en") ble betraktet som forberedende og
re. Kjeldstadli skriver: ”Lyst og glede gjennom utdanningspyramiden univer-
hadde en lavere status. Dette endrer
ved faget har … fått mange til å arbeide sitet – gymnas – folkeskole, den gang
seg i tråd med idealet om den frie for-
dobbel uke uten kompensasjon. Og ver- da læreryrkene hadde prestisje og lære-
sking og den frie, prinsipielt offentlige
dikonservative ideer om kvalitet, rettfer- ren nøt respekt. Kjeldstadlis dikotomi
kritiske debatt som livsnerven i viten-
dig konkurranse og meritokrati trekker favner jo egentlig bare om to varianter –
skap og politikk. I Humboldt-perioden
vekk fra felles strategier. Så det trengs en relativt dannet og en relativt udannet
kan man ikke lenger snakke om at
et betydelig arbeid om universitetsan- – av ”le bourgeois”. Så det kan se ut til
artistfakultet eller de nye "grunnfors-
satte skal se seg som et arbeidstaker- at han med sitt nye universitetskonsept
kningsfakultetene" er "underordnet" de
kollektiv under press./ Men bare å byg- nettopp vil innføre citoyen-kategorien på
nyttige. Snarere inntar de en slags
ge på egne interesser blir ikke bare nytt. ”Le citoyen” kan så visst trenge å
ledende stilling. (Sml. Kants kommenta-
snevert, men politisk ineffektivt… Hvis styrkes, men det kan neppe være heldig
rer til dette i ”Der Streit der Fakultäten”
universitetsansatte aldri rekker ut en å gjøre det som ledd i en kritikk av
(1798).)
hand til andre, hvordan kan de da vente Humboldtuniversitetet.
å få støtte fra andre fagforeninger den
En komponent i Humboldt-universitetet
dagen det på nytt måtte røyne på?” På s. 178 skriver Kjeldstadli: ”Dette pro-
knyttet til oppvurderingen av det filoso-
(191f.) Her kan det vel være fare for at grammet og dette bildet av et sam-
fiske fakultet, henger sammen med
Kjeldstadli kommer bedriftsmodellen for funnsuniversitet er – det skal jeg inn-
hvordan universitetet kan sammenlig-
mye i møte? Bør vi se på oss selv som rømme – en idealisert og idealistisk
nes med en (demokratisk) stat eller
et arbeidstakerkollektiv under press? framstilling av universitetets mål. Både
republikk. Skjønt her er det viktig å se
Bør vi ikke først og fremst se på oss den utdanningsborgerlige arven, karrie-
hvordan denne sammenligningen kan
selv som sannhetssøkere (rettferdighet resystemet, innbyrdes konkurranse,
være svært tvetydig. Også den nylibera-
inkludert) under press? motsetninger og presset fra kapitalkref-
le bedriftsmodellen for universitetet kan
tene trekker i andre retninger. Men like-
jo slutte seg til en slik sammenligning
Da vil jeg heller underskrive på det K vel tror jeg at en slik ny regulativ idé må
for så vidt som den har en bedriftsmo-
fremhever (s. 150) om det akademiske til hvis ikke management- og businessu-
dell for det meste, også for stater – og
”frirom” vi har hatt ”i form av tid som vi niversitetet skal seire.” Men er dette
for individer (personer). (Jeg kan huske
sjøl kan disponere. I form av å kunne egentlig en så ny idé? Kjeldstadli selv
det sjokkerende i Helge Seips
søke kunnskap om emner og spørsmål viser om og om igjen at han er
Dagbladkronikk ”Bedriften Norge” så tid-
som vi synes er viktige og interessante. Humboldtiansk oppdratt. Hans tilslut-
lig som på 70-tallet.)
I form av ikke å skulle betjene en inter- ning til grunnidéene i
Sammenligningsgrunnlaget er da at sta-
esse definert utenfra. I form av at viten- Humboldtuniversitetet kan det ikke være
ten er et selvhevdelsessystem blant
skapen trass i forbindelsen til politikk, er tvil om, heller ikke i del III. Hvorfor den-
konkurrenter (om enn ikke på et mar-
et eget felt med egne regler og etos. Et ne radikale holdning som krever et
ked). For sammenligningen slik jeg her
slikt privilegium forplikter.” Og jeg vil – i alternativ? Vi trenger ikke finne opp hju-
vil gjøre den gjeldende dreier det seg
tråd med Kjeldstadlis henvisning til E. let på nytt.
derimot ikke om republikken som parti-
Bull d.e. - gjerne understreke at det er
kulært ”selvhevdelsessystem” vis à vis
her – via forpliktelsen overfor rettferdig- Alt i alt vil jeg si at Kjeldstadlis
andre. Tvert i mot dreier det seg om den
het (sannhet og skjønnhet) at forbin- ”Akademisk Kapitalisme” er en utmer-
relativering eller innhegning av selvhev-
delsen til arbeiderbevegelsen (ikke ket, ja uunnværlig bok i universitetsde-
delsesdimensjonen som ligger i det
dagens Lockheed Martin-kunder) har batten. Men altså etter min mening med
Kant kaller ”den resonnerende offentlig-
gått, en forpliktelse og en forbindelse til en del ting i kritikken av
het”, altså den dimensjon ved republik-
ofre for undertrykkelse, løgnaktighet og Humboltuniversitetet i den konstruktive
ken som nettopp ikke er underlagt sta-
heslighet helt generelt. Og vi kan vel delen om ”samfunnsuniversitetet” som
tens behov som selvhevdelsessystem
føye til: dét er noe annet enn å søke er diskutabelt. T
(og som selvsagt mistes desto mer av
7

8. “New Public Management-ideologien har altfor lenge fått dominere
offentlig styring i Norge, med markedsretting og meningsløst
kontrollbyråkrati. Det er på tide at vi tar tilbake den demokratiske
kontrollen! ” Leder i Attac Norge, Benedikte Pryneid Hansen
00
45.0
83
34.2
2678
000
322
999 00.0
00
34.8 34.0
45. 980.
30
54.
3
5
67
87
97 23.9
45.8
0
8 7.00
32.9
000t
45. 980. 22.0003.455 56
30t
1 2
76 000 8
98.
3400
FOR
00
00.0
12.0
DEMOKRATISK
STYRING MOT
NEW PUBLIC
MANAGEMENT
ÅPENT MØTE
med innledning fra Attac-leder Benedikte Pryneid Hansen
Torsdag 1.september kl 19.00
Antikvariatet, Nedre Bakklandet 4 (i Bokbaren)