1. Digitale mapper i skolen stein.laugerud@hive.no

2. Innhold Bakgrunn og begrunnelse for digitale mapper Portefølje metodikk Hva er digitale mapper? Teknologi 2

3. Bakgrunn og begrunnelse Ny foreskrift Program for digital kompetanse Innen 2008 skal vurdering med digitale mapper være tatt i bruk på alle nivå i utdanningen. Norge skal være best i verden på bruk av digitale medier i 2008. Elevundersøkelsen 2009 Bedre vurdering for læring 3

4. Elevundersøkelsen 2009 4

5. Bedre vurdering for læring 68 % av lærerne er uenige i at sammenligning av elever bør ligge til grunn for vurderingen. 6 av 10 lærere mener at innsats og aktivitet bør telle med i den faglige vurderingen, mens ca 60 % er uenige i påstanden om at et kjennetegn på høy måloppnåelse er at eleven viser stor interesse for faget. Hele 76 % avlærerne svarer at de har tatt i bruk kjennetegnene i vurderingsarbeidet, mens 70 % sier de har tatt kjennetegnene i bruk i kommunikasjonen om vurdering med elevene En betydelig større andel av elevene på 7. trinn er ”svært enig” eller ”enig” i utsagn som går på elevdeltakelse i vurderingsarbeidet sammenlignet med elever på 10. trinn og i videregående skole. På barnetrinnet varierte andelen som gir sin tilslutning til utsagn om elevdeltakelse fra 50 % til 74 %, mens andelen lå 20-30 prosentpoeng lavere for de eldre elevene. Elevmedvirkning anses som den mest betydningsfulle faktoren når det gjelder å fremme elevenes motivasjon for læring. Throndsen 2009, Bedre vurdering for læring Rapport fra ”Evaluering av modeller for kjennetegn på måloppnåelse i fag” Universitetet i Oslo 5

6. Anbefalinger fra forskergruppen strategi for samarbeid om elevvurdering på og mellom skoler i arbeidet for en bedre vurderingskultur elevene får en større og mer forpliktende rolle i vurderingsarbeidet begrepet ”kjennetegn” erstattes av betegnelsen ”kriterier” en unngår unødig streng dikotomi mellom vurdering for og av læring utarbeide nasjonale kriterier med muligheter for lokal bearbeidelse og tilpasning det ikke utvikles kriterier på måloppnåelse som implisitt lager en ny struktur i faget alle fagene i grunnskolen like relevante når det gjelder å utvikle kriterier på kompetansemål læreplanens kompetansemål er sluttmål - nødvendig med veiledning til lærere om hvordan vurdering gjennom skoleåret skal forholde seg til målene kriterier for kompetansemål - sammenhengen med karakterskalaen, eksamen, eksamensveiledninger og nasjonale prøver unngå å legge opp til tidkrevende og detaljerte krav til dokumentasjon og rapportering av vurderingsresultater Throndsen 2009, Bedre vurdering for læring Rapport fra ”Evaluering av modeller for kjennetegn på måloppnåelse i fag” Universitetet i Oslo 6

7. Digital kompetanse Informasjons kompetanse Verktøy kompetanse Faglig kompetanse 7

8. Et sosiokulturelt syn på læring Å utvikle seg og å lære er derfor et spørsmål om å tilegne seg språklige distinksjoner – intellektuelle/diskursive redskaper – som en kan bruke til å forstå nye og hittil ukjente fenomener - som fotball, cellebiologi, historiske omveltninger eller sannsynlighetskalkyler – på en stadig mer differensiert og nyansert måte. (Säljö 2000:93) 8

9. Den vise veileder fører meg ikke inn i sin egen visdoms hus, men leder meg til min egen klokskaps dørterskel. Søren Kierkegaard 9

10. Vurdering og porteføljemetodikk evaluering  vurdering  pedagogisk metode Vurdering av - for  - av og for læring Sum slutt  form underveis  sum og formativ vurdering Lærer evaluering  lærer, selv og hverandre vurdering ELEVSAMTALEN 10

11. Portefølje metodikk Elevmedvirkning Medvirkning i mål og kriterieutforming Produksjon og dokumentering av læring Vurdering av egen og andres progresjon og læring – måloppnåelse Kompetansemål Helhetlig kompetanse vs. fragmenterte kunnskaper og ferdigheter Anvendelse av kunnskap vs. gjengivelse av kunnskap Nedbryting av mål vs. Helhetlig kompetanse Dokumentering Administrative forordninger vs. Pedagogisk verktøy Elevaktivitet og ansvar vs. Lærers aktivitet og ansvar Praktisk gjennomførbart 11

12. Læreraktivitet i forhold til roller (Fowler og Mayes 2004:6) 12

13. Faser i arbeidet med porteføljer 13 Egnelsen og Winje 2005

14. Digitale mapper? Eksempler… Madsebakkengeografi oppgave på wikispaces Lindesnes digital historiefortelling på wikispaces Skavanger skole lærerblogg Skavanger skole elevblogg Fra mappeevaluering til porteføljemetodikk Målutforming Dokumentasjon prestasjon vs. progresjon Fra rene til sammensatte tekster og multimedia Vurdering Metarefleksjon Fra rene verktøy og metodikk til grunnleggende pedaogisk tenkemåte 14

15. Hva legges i mappa? Direkte dokumentasjon av måloppnåelse Rapporter, referater, notater Sammensatte tekster Lydopptak, bilder, video Indirekte dokumenasjon Loggbøker, leselogg Pensumliser, oversikter Refleksjon og metatekster Skriftlige arbeider Samtaler Muntlige fremlegg Multimedia presentasjoner Produkt vs. prosess 15

16. Mappevurdering en metode Utarbeide mål og kriterier Planlegge og strukturere arbeidsmappen Utforme de enkelte arbeidene (mappeoppgavene) Veiledning, vurdering (ev videre utvikling) Utvelgelse og utforming av presentasjonsmappe Vurdering av kompetanse 16

17. Digital porteføljemetodikk - en modell 17 Allern 2005 Individuell eller kollektiv Læringsprosess? Universitetet i Tromsø

18. Teknologier/medier i undervisningen LMS Lyd, bilde, video Nettsider, blogger og videologger Presentasjoner Geografiske informasjonssystemer (GIS) … 18

19. Mediepedagogikk For å formidle/spre informasjon/kunnskap brukes spredningsmedier. For å utvikle forståelse og innsikt brukes forståelsesmedier. For å fremme praktisk anvendelsen av kunnskapen brukes effektmedier 19

20. Digitale læringsressurser (DLR)

21. Digitale læringsressurser (DLR) Brukerorientering: Grenseflaten mellom bruker og ressurs Den digitale ressursen egenart: Muligheter og begrensninger ved digitale ressurser Faglig og pedagogisk orientering: Lærings og vurderingspotensialet