Skolen i samfunnet - skolelederes handlingsrom mellom skoleeiers styring og d...Lasse Arntsen
Innlegg på rektorutdanningen NTNU 28. oktober 2014. Fokus på viktigheten av dialog og samhandling mellom skoleeier og skoleledere, samt variert og praktisk rettet undervisning.
Skolen i samfunnet - skolelederes handlingsrom mellom skoleeiers styring og d...Lasse Arntsen
Innlegg på rektorutdanningen NTNU 28. oktober 2014. Fokus på viktigheten av dialog og samhandling mellom skoleeier og skoleledere, samt variert og praktisk rettet undervisning.
Endringsledelse. Nyttige tips på hva
skoleleder/skoleeier kan gjøre for å sikre
en god implementering av VfL.
Elin Bonde med utvalgte skoleleder og lærere
i Bærumsskolen
Hvordan kan trønderske skoler ruste barna våre for framtida? Muligheter og ut...Lasse Arntsen
Innlegg sammen med utdanningsdirektør Randi Segtnan, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, på Trøndelagskonferansen som ble avholdt på Rica Hell 2. oktober 2014. Fokus på kommunenes rolle som skoleeier.
Forenklet presentasjon av Ungdomstrinnstrategien og GNIST-TelemarkRobert Lien Pettersen
Strategi for ungdomstrinnet – Implementering i Telemark
Bakgrunn
GNIST-partnerskapet ble inngått 2. februar 2009 mellom NHO, Utdanningsforbundet, KS, LO, Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, Norsk Studentorganisasjon, Norsk Lektorlag, Skolenes landsforbund, Nasjonalt råd for lærerutdanning, Skolelederforbundet og Elevorganisasjonen. GNIST står for en helhetlig lærersatsing og er en bred satsing for å styrke kvaliteten på lærerutdanningen og videreutvikle lærerprofesjonen. Partnerskapet jobber for å øke statusen til lærerne og rekruttere flere gode lærere for fremtiden.
29. april 2011 kom stortingsmelding 22 for ungdomstrinnet: Motivasjon – Mestring – Muligheter, som dannet utgangspunktet og grunnlaget for: Strategi for ungdomstrinnet; Motivasjon og mestring for bedre læring - Felles satsing på klasseledelse, regning, lesing og skriving. For bedre å kunne implementere og nå målene i ungdomstrinnstrategien, vedtok Kunnskapsdepartementet å styrke det regionale partnerskapet ved å bevilge midler til opprettelse av en GNIST-prosjektlederstilling i hvert fylke.
Hovedoppgaven for stillingen er å bidra til gjennomføring av hovedprosjektet: Strategi for ungdomstrinnet – Implementering i Telemark.
I den forbindelse har alle kommuner i Norge fått tilbud om Skolebasert kompetanseutvikling
Skolebasert kompetanseutvikling vil være det mest omfattende tiltaket for å støtte en mer praktisk og variert opplæring som kan motivere alle elever til å lære i alle fag. Skolebasert kompetanseutvikling kan defineres på ulike måter. Direktoratet legger denne definisjonen til grunn:
“Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid.”
Skolebasert kompetanseutvikling har i denne satsingen som mål å utvikle skolenes praksis innenfor klasseledelse, regning skriving og lesing, Hensikten er varig virkning og å videreutvikle skolen som organisasjon, slik at alle ledere og ansatte bedre kan støtte arbeidet med elevenes læring.
Dette forutsetter:
•en systematisk utvikling på organisasjons- og individnivå over tid. Både skoleeiere, skoleledelsen og personalet ved den enkelte skole må være involvert i et forpliktende samarbeid.
•at kompetanseutviklingen er forankret i skoleeierens planer og målsettinger for skoleutviklingen i egen kommune. Dette må inngå som et sentralt element i skoleeierens styring, dialog og støttende tiltak rettet mot skolene.
•samarbeid mellom elever, lærere, ledere, og eksterne kompetansemiljøer for å utvikle god klasseledelse, god vurderingspraksis, god samhandlingspraksis og styrke lese- og regneopplæringen på skoler med ungdomstrinn.
4. Oslo kommune
Utdanningsetaten
Bakgrunn - Innsats og resultater
• Til tross for
– ulike tiltak gjennom Groruddalsatsingen, Handlingsprogram Oslo
Sør og andre innsatser
– solid daglig arbeid av lærere og skoleledere
er resultatutviklingen variabel og ustabil
• Vi ser store forskjeller mellom skoler i tilnærmet like områder og
mellom klasser på samme skole
• Det er ønskelig å undersøke nærmere hvilke grep og tiltak som bør
forsterkes, eventuelt vurdere nye tilnærminger for å sikre kontinuitet
og stabilitet i skoleutviklingen
4
5. Oslo kommune
Utdanningsetaten
Mandat for prosjektet
• Utdanningsetaten fått godkjent prosjekt for målrettet og strukturert
skoleutvikling i utsatte områder. Prosjektet er flerårig og har fått midler
fra staten frem til 2016
• Prosjektet har til hensikt å
– skape endring underveis i prosjektperioden med varig virkning
– gi skolene og Utdanningsadministrasjonen mer kunnskap og erfaringer som
kan bidra positivt i skoleutviklingen
• Målet er stabil skoleutvikling som gir kontinuerlig og dokumentert
forbedring på læringsmiljø, elevresultater og elevenes skolehverdag
5
6. Oslo kommune
Utdanningsetaten
Formål med fase 1 - Ståstedsanalyse
• Første fase i prosjektet er å gjennomføre en ståstedsanalyse på 13
skoler
• Ståstedsanalysen skal gi et faktabasert bilde av hvordan situasjonen
er på 13 utvalgte skoler i Oslo
• En ståstedsanalyse vil identifisere både hva som er bra og hva som
kan forbedres på de ulike skolene
• Ståstedsanalysen skal være grunnlag for
– iverksetting av tiltak som har virkning også etter at prosjektperioden er
over
– identifisering av kjennetegn på beste praksis innenfor fokusområdene
6
8. Oslo kommune
Utdanningsetaten
Områder som skal analyseres på hver skole
• Skoleledelse
– Styrende dokumenter og styringsinformasjon
– Mål-, plan- og oppfølgingsprosesser
– Møtefora og ledelse
• Undervisning (klasseledelse)
– Planlegging, gjennomføring og oppfølging av undervisning
8
9. Oslo kommune
Utdanningsetaten
Overordnede føringer for tilnærmingen
• Prosjektet skal oppleves positivt av de som deltar; utgangspunktet er å forsterke god praksis og
enes om forhold som bør forbedres og foreslå løsninger
• Faktabaserte analyser vektlegges for å få et mest mulig representativt resultat
• Det blir aktiv bruk av observasjon for å skaffe ny kunnskap
• Tett samarbeid med skolene gjennom hele prosjektet
– Lærer/tillitsvalgt gjennomgår hypoteser/skjemaer
– Erfaren lærer er med på observasjonene i klassene
– Forslag til tiltak diskuteres med skolene før rapport ferdigstilles
• Skolen som organisasjon skal analyseres
– Ser på systemet – ikke individene. Ca 16 observasjoner per skole
– Full anonymitet
• Minst mulig påvirkning på undervisningen under observasjonene
9
10. Oslo kommune
Utdanningsetaten
Hvordan prosjektet jobber
10
Involvering
MBU
Bølge 1: 4 skoler
Observasjon av skoletimer
WS 2 WS3 WS 4
Intervju
Ledelsesworkshop
Analyse Design av tiltak
Leveranse:
1. Overordnet
sluttrapport
2. Rapport per skole
Rapportering, forbedringsområder og tiltak
Observasjon av møter
11. Oslo kommune
Utdanningsetaten
11
Temaer for ståstedsanalysen av undervisning
Planlegging Oppfølging
Bruk av læreplan
Timeforberedelser
Struktur
Tilbakemeldinger
Aktivering av elever
Ro og orden
Pedagogiske virkemidler
Læringseffekt
Tidsutnyttelse
Egenskaper ved elevene
Kontinuerlig/umiddelbar
Strukturert og formell
Lekser
Gjennomføring
Bruk av testresultater
Kunnskap om mestringsnivå
12. Oslo kommune
Utdanningsetaten
Temaer for ståstedsanalyse - skoleledelse
Styring av pedagogisk praksis Skolens ledelsessystem
System og prosesser for
kartlegging, vurdering og
oppfølging av elever
System og prosesser for
planlegging og
oppfølging av
læringsaktiviteter
System og prosesser for
etterlevelse av sosiale
adferdsregler
System og prosesser for
kompetanseutvikling for
medarbeidere
System og prosesser for
kartlegging og definering
av tydelige roller og
ansvar
System og prosesser for
planlegging, rapportering og
oppfølging
14. Oslo kommune
Utdanningsetaten
Når vi er ute og observerer i klasserommene ser vi stor variasjon i læringstrykket
Side 14
Vi har definert læringstrykk som:
► Lærerens evne til å formidle forventninger og krav om at
elevene kan og skal lære
► Lærerens evne til å engasjere og motivere eleven til
kompetanseutvikling og kompetansebruk
► Lærerens evne til å øke elevens forståelse av temaet som
opplæringen er knyttet til gjennom nivå tilpasset
pedagogisk opplegg og utviklende oppgaver
17. Oslo kommune
Utdanningsetaten
Vi blir fort enige om at utviklingen og forbedring må knyttes til kjerneprosessene i
skolene
Side 17
100% I klasserommet
Samspillet skole
- hjem
Oppfølging
Styring og
ledelse
Strategi/
målbilde
Målsetting og
resultatkrav
Evaluering
og tiltak
Tiltak/prosjekt
PlanleggingRapportering
Plan Gjennomføring
MotivereForutsetninger Medvirke
20. Oslo kommune
Utdanningsetaten
Viktige elementer for å etablere god klasseledelse
Felles systematikk
Felles etterlevelse
Lærer
•Likt elev syn
•Etterlevelse av likt verdigrunnlag
•Lik forståelse og etterlevelse av lærerstandarden gjennom observasjon
•Kollegaveiledning muliggjør læring og utvikling
•Felles lærerstandard ; Felles innhold (mht bla. Dagsplan, Oppstilling, Innmasj, Timeplan, Læringsmål,
Ro&orden, Beskjeder og instruksjoner, Avslutning, Oppsummering)
•Systematikk for observasjon av undervisningsøkter
0
5
10
15
20
Antallobservasjoner
HøytLavt Middels
Klasseledelse
Klasseledelse
22. Oslo kommune
Utdanningsetaten
Viktige elementer for å sikre høyt læringstykk
•Faglig dyktighet hos lærer – faglærer
•Kontinuerlig oppdatering av faginnhold
•Uttrykke faglig innhold på en kreativ og spennende måte
•Videreutvikle nivåtilpasset opplegg
•Korrigering av temaplan underveis i skoleåret basert på måloppnåelse
og resultater fra prøveplan
•Nivåtilpassede krav til elever og foresatte
•Felles forståelse av planverk
•Felles systematikk for kartlegging av elevenes mestringsnivå og best egnede læringsmetode
•Felles struktur på læringsøkten (planlegging, gjennomføring, oppfølging) – (kartlegge elevene, organisere
hensiktsmessig)
Lik struktur
Felles etterlevelse
Lærer
0
5
10
15
20
25
Antallobservasjoner
Læringstrykk
HøytLavt Middels
23. Oslo kommune
Utdanningsetaten
Grunnleggende ferdigheter må
integreres i årsplanen
I planleggingen av temaer må
grunnleggende ferdigheter
konkretiseres
Læringsmål, metodevalg og
konkretiseringsmateriell må tilpasses
de ulike elevgruppene en klasse
består av
Helhetsbildet av hvordan de ulike
elevgruppene har høyest læringstrykk
danner grunnlaget for organisering av
klasserom og undervisning
Elevgruppe 1
Elevgruppe 2
Elevgruppe n
Lese
Skrive
Regne
Læringsmål
Metodevalg
Konkretiseringsmateriell
Org. undervisning
Org. klasserom
Læringsmål
Metodevalg
Konkretiseringsmateriell
Læringsmål
Metodevalg
Konkretiseringsmateriell
Lese
Skrive
Regne
Læringsmål
Metodevalg
Konkretiseringsmateriell
Org. undervisning
Org. klasserom
Læringsmål
Metodevalg
Konkretiseringsmateriell
Læringsmål
Metodevalg
Konkretiseringsmateriell
Tema Tema
Årsplan
En våt drøm…?
25. Oslo kommune
Utdanningsetaten
Arbeidet med prestasjonsforbedring må henge sammen på tvers av alle nivåer
25
Styringogledelse
Kontinuerligutviklingogforbedring
M – Mål
P – Plan
G – Gjennomføring
E – Evaluering
Kvartalsvis
Månedlig
Ukentlig
TILTAK
TILTAK
Årlig
Rektor
Fag/team
Lærer/gruppe av lærere
Områdedirektør
UDA
Strategisk
ambisjon
Daglig
handling
M
P/M
P/M
P/M
G
G/E
G/E
G/E
E
P
TILTAK
TILTAK
Hensikten er at alle lærer av det de gjør og vet hva de må gjøre nå
for at virksomheten skal utvikle seg i ønsket retning
26. Oslo kommune
Utdanningsetaten
Ledelsesprosessen handler om å sette lærerne i stand til å forstå egne utfordringer og løse
disse så nær eleven som mulig
26
Prestasjoner Målbilde
Være en aktiv skoleeier som
definerer og følger opp tydelige
kvalitative mål og forventninger.
Elever og foresatte opplever et
helhetlig skoleløp som gir elvene
et optimalt læringsutbytte i et
trygt og inkluderende
læringsmiljø
Skolen skal kjennetegnes
ved kompetente skoleledere
og ansatte
Alle ansatte i skolene er
aktive deltakere i prosessen i
utarbeidelse av felles
forpliktende plattform for
skolene
Tiltak
Rullerende Topp 5
1)…………………
2)…………………
3)…………………
4)…………………
5)…………………
Problemløsning
Problemløsning
Just do it!
<
Læringstrykk er ferskvare og må håndteres således
Daglige og ukentlige
observasjoner
Resultater prøveplan