Overlevering av prosjekt - erfaring med nye og rehabiliterte bygg Erfaringer fra prosjektgjennomføring, ble bygget ferdig? Hva og hvor er forbedringspotensialet? Overlevering av bygg i fremtiden, bør vi endre vårt fokus? Hva skal vi kreve som underlag/dokumentasjon for ferdigstillelse ut over FDV- dokumentasjon? Foredragsholder: Gunnar Solbjørg, Forsvarsbygg

1. Overlevering av prosjekt. Erfaring med
nye og rehabiliterte bygg
- Erfaringer fra prosjektgjennomføring, ble bygget ferdig?
- Hva og hvor er forbedringspotensialet?
- Overlevering av bygg i fremtiden, bør vi endre vårt fokus?
- Hva skal vi kreve som underlag/ dokumentasjon for
ferdigstillelse ut over FDV-dokumentasjon?
Solstrandkonferansen 2013
9. - 10. januar
Gunnar B Solbjørg Gunnar B Solbjørg, Forsvarsbygg

2. Hva er konsekvensen ved ikke å ha
FDV-dokumentasjon?
”Vi har jo klart oss uten i 300 år!”
Fare for skade, helse og miljø
Ikke effektiv drift og vedlikehold
Kostnadsdrivende/ulønnsomt
Mange unødvendige avvik
Dårlig omdømme
Straffbart - bøter?

3. HVA ER FDV-DOKUMENTASJON
 Anleggsbeskrivelse
 Kravspesifikasjoner
 Materialspesifikasjoner
 Betjening og Drift
 Vedlikehold
 Feilsøking
 Kontroll- og Målerapporter
 Reservedelsliste
 Fotografier
 Tegninger
 Tegninger for alle fag
 Brannteknisk dokumentasjon
 Infrastruktur
 Levetidsbetraktninger for elementene i bygget/anlegget
 Kapasiteter på vann / avløp / personbelastning / strømtilførsel osv.
 Oversikt over konsesjoner
 Oversikt over reguleringsbestemmelser som kan gi bruksbegrensninger
 Oversikt over lover og forskrifter som er brukt (versjonsoversikt)
 Risikovurderinger

4. HVORFOR trenger vi FDV
dokumentasjon?
Fordi:
 Korrekt FDV dokumentasjon gir rett Drift og Vedlikehold
 Vi trenger korrekte tegninger innen alle fag
 Korrekte tegninger og teknisk dokumentasjon gir rett husleie
 Rett dokumentasjon reduserer feilprosjektering ved ombygging
 Alle aktører krever rett grunnlag (FDV-dokumentasjon) for å
gjennomføre oppdrag
 Korrekt og tilgjengelig FDV-dokumentasjon gir gevinst i flere
sammenhenger
 Ved ett fastsatt system kan det enkelt sjekkes at vi mottar rett
dokumentasjon (det vi har betalt for)

5. Hva er god leveranse

6. Fra KS
Øst
Vest og
Oslo
Nord

7. Dagens BA (FDV)-dokumentasjon

8. BA-dokumentasjon

9. BA-dokumentasjon

10. SJEKKLISTE
FOR KONTROLL AV B/A-DOKUMENTASJON LEVERANDØR
Nr Sjekkpunkt Beskrivende tekst Kommentar
1. Anleggsbeskrivelse
1. Kravspesifikasjone
r
1. Materialspesifikasj
oner
1. Betjening/Drift
1. Vedlikehold
1. Feilsøking
1. Kontroll-
/målerapporter
1. Reservedeler
1. Fotografier
1. Tegninger
1.
1.
1.
1.
1.

11. SJEKKLISTE
FOR KONTROLL AV B/A-DOKUMENTASJON
levering i samsvar med kontraktsdokumentet og retningslinjer for innsamling av BA-dokumentasjon.
Nr Sjekkpunkt OK Mangler Må komp- Retur Retur Ikke Kommentar
helt letteres konsulent entreprenør relevant
1. Er generell informasjon levert
1. Er orientering fylt ut
1. Er data registrert i h.t. Forsvarsbygg sin
mal
1.  Anleggsbeskrivelse
1.  Kravspesifikasjoner
1.  Materialspesifikasjoner
1.  Betjening/Drift
1.  Vedlikehold
1.  Feilsøking
1.  Kontroll-/målerapporter
Entreprisenr Entreprise Entreprenør/konsulent Adresse Telefon Telefax Kontaktperson
1.  Reservedeler
1.  Fotografier
1.  Tegninger
1. Er branndokumentasjon lagt inn i BA-dok
1. Er innmåling lagt inn i BA-dok
1. Er dokumentasjon gjennomgått i h.t. krav
1. Er det gitt tilfredsstillende opplæring
1. Er «som bygget»- tegninger levert arkivet
1. Er CD levert
1. Foreligger papirdokumentasjon
1. Er dokumentasjon levert markedsområde

12. BA-dokumentasjon

13. Speielle anlegg
 FAT – program
 SAT – program
Anlegg av operativ
art som:
Varslingsanlegg
Operative sentraler

14. GODT NOK I DAG?
Ikke nok fokus fra sentralt og lokalt hold, samt
uavklart ansvar
Holdningene til FDVU-dokumentasjon
Ikke nok ressurser og kompetanse ute til drift og
forvaltning
Ingen rutiner som gjør det enkelt å fanget opp
endringer
FDV dokumentasjonen er ikke hensiktsmessig søkbar
for fag og bruker

15. Landsdekkende likt!
 Hensiktsmessig og enkel systematikk for
hele Forsvarsbygg
 Kartlegge behovet for dokumentasjon /
format
 Hvordan gjøre dokumentasjonen
dynamisk – alltid oppdatert
 Enkel i bruk for den enkelte bruker
 Kunne snakke sammen med
eksisterende data-program
 Risikovurdering

16. FELLESTJENESTER BRUKERE
KRAV FDV
Futura Stilles av bruker
Tegnings Utleie
arkiv BIM
SYSTEM / ARKIVER
MO
Utvikling
LCC VEDLIKEHOLD
FDV-dok KRAV WEB Utleietjenester /
Eiendomstjenester
Utleie
MO
Xspan GIS SE
UTVIKLING
Markeds
Systemutvikling
områdene
NFV Krav Utleie evt FO
E-forte
Skifte Energi
Eiendom
FDV-DOK TEGNINGER
Ansvar: Anskaffelse Utvikling Ansvar: Anskaffelse Utvikling
Vedlikehold Utleie - MO Vedlikehold Utleie - MO

17. Dataverktøy – hva ønsker vi?
Dekker de relevante områdene i byggets livsløp
 Prosjektering
 Bygging
 Ferdigstilling
 Garantiperiode / feilretting
 Normal drift
 Rehabilitering, osv.
Felles verktøy for bransjen
Hvor går vi i fremtiden

18.  Forutsetninger i byggefase skal dokumenteres i sluttdokumentasjon.
 Når driftsfasen starter, skal en rekke prosesser løpe parallelt og fortløpende i hele byggets levetid.
I prosessmatrisen kan man sette inn hvilken del av dokumentasjonen som skal brukes til hva.
 Dokumentasjonen fra byggefasen må tilpasses behovet som de enkelte prosesser i driftsfasen har.
Dette behovet må spesifiseres på en generalisert måte, basert på byggedelstabellen, og legges som
krav i FDV dokumentasjonen helt i starten av prosjektet.

19. Fremtidens fokus
 Satse på smart prosjektering
 Sats på smart drift
 Resultatet blir fleksible og endringsdyktige bygninger i hele
levetiden
 Slike tilpasninger gir oss lærende bygninger til å takle kulturelle,
sosiale og tekniske rammebetingelser:
 Kontinuerlig endringer av romtyper som kontor, møterom og lignende
 Tilpasninger til ny teknologi som IKT, prosesser og lignende
 Endringer i forhold til markedet, nye produkter, andre leietakere og lignende
Gunnar B Solbjørg

20. Lærende bygg
•Økt energiforbruk er ofte resultatet pga feil
dimensjonering av installasjoner i forhold til
bygningens fysiske utforming
•Learning by using og Learning by interacting
•Byggebransjen mangler erfaring innen
energioptimalisering
•Når det gjelder driften av lærende bygg er det særs
viktig å ha kompetent driftspersonell
•Hva med brukerne?

21. Smart drift – Hva er det?
1. EU-direktiv om energisertifisering aktualiserer bedre rutiner for erfaringsoverføring fra
byggefase til driftsfase
2. Legg til rette for at bygget kan endre bruksmønster over tid – Forebygger mot helsefarlig
innemiljø – økte energiutgifter – økte driftskostnader og lav produksjon
3. Erfaringsoverføring satt i system motvirker forringelse
4. Kvalitetssikring i alle ledd – Prosjektering – Bygging – Drift
5. Kontinuerlig funksjonskontroll – Lengre levetid – Lavere vedlikehold – Økt driftssikkerhet
6. Økt funksjonskontroll gir erfaringsmessig redusert antall endringer
7. Smart drift ivaretar- Funksjonstesting – Ventilasjonsballansen – Overtagelsen –
Energiovervåking – ENØK-potensiale
Gunnar B Solbjørg

22. Revidert
Bygningsenergidirektiv (EPBD)
 Hensikt:
 Innta en rolle som kunne forandre markedet
 Kom I 2002 – Revidert I 2010
 Hvorfor revisjon:
 Forbedre det selvstendige kontrollsystemet som
sikrer bedre inspeksjoner og verifiserer
energiprestasjonssertifikatet

23. Revidert Bygningsenergidirektiv (EPBD)
 EPBD har ført til focus på energieffektivitet i bygninger
(politisk)
 Energieffektivitet er kommet inn i byggeforskriftene til
de enkelte medlemsland
 Nybygg - Renovering
 Ca 200 millioner bygninger i Europa
 Vellykket transformasjon av eksisterende
bygningsmasse er viktigst

24. Nybygg - Renovering
Systemnivå
 EPBD setter krav til løsninger på
systemnivå (Dette er nytt)
Hvor kommer kravene?
 I eksisterende bygg foregår utskifting av systemer raskere
enn i en hollistisk renovasjon
Hva fokuseres det på?
Fokus legges på relative andeler
Spesielt på:
1-Ventilasjon
2-Varmtvannsproduksjon
3-Lys (Spesielt kontorbygg)

25. Tekniske verksted
Borehull her.

26. Varmesentral
Retur
Retur FV
Blokk A
M
M DN 200
Retur
BTV
Tur
BTV M
105 m³/h
NS
1160
4,6
750kW kW
VV
Wilo S 40/90 r
KV 6,5 m3/h- 8 mVS
Defekt
5,0
FLYKT 2000l
AT-1129/4-Ø183
105 m3/h – 5 mVS
Tur
Blokk A
35 m³/h 300l 1600
kW
KV
Tur FV DN 200
M
DN 50
VAREMOTAK I BTV Flykt AT-1129/2 – V2
Ø 167-R
180 m3/h- 20 mVS
NS DN 65 DN 100
NS
Q Q
Spillvarme fra
motorprøve-
stasjon –Bygg G
40 m³/h
Gamle
Befalmesse
FLNN
Ikke i bruk/solgt Bygg
Eksisterende

27. Varmesentral JP403 og VP får startsignal av
RT403. VP stopper selv når
innstilt temperatur VP er oppnådd. Så lenge VP er i drift/ingen feil
(68 gr.C) benyttes tidsforsinkelse på start
Retur
Retur Settpunkt må kunne bestemmes/ av spisslast. Optimaliseres i
SETTPUNKT
optimaliseres. forhold til akkumulatortank/VP
Steng Logg
M
Retur
t
Tur RT403
DN 150 M
Ventil
fjernes 90 m3/h
50 m³/h Rør fjernes
JP403 DN 125 2000 l
NS
49 m3/h 1160
750kW kW
Til
Eksisterende
maskinrom
akk. tank VV
5,0
Pumpe fjernes
20 m³/h Ny trykkstyrt
Tur pumpe
90 m3/h- 30 mVS
1600
RP42 kW
JP44_ LR44
KV
Tur FV
M
VAREMOTAK I BTV
Logg
KV
NS DN 65 DN 100
NS
VVC
Q Q NS
REDAN VEKSLER
Ny VVB
2R-60
600 l / 70ºC
30 m³/h
-RT10
El.kolbe
15 kW
Skiftes til
Ombygd Kamstrup
ultralydmåler

28. Maskinrom ny varmepumpe
Energimålere tas
inn på SD anlegg
RY501 OE001 Til
varmesentral
RT503 RF501
RT501
RT401
JV01 RP401 RP401T
LR01
+ Logg
COP - VP
Energimålere tas
El
inn på SD anlegg QE / EL
Glykol
NT401
påfylling
RT402 RT403
Kjølebatteri
JP401_ LR401 varmesentral
Ny varmepumpe 570 kW RT502 JP402- LR402
– Ammoniak.
M
SS01 SZ01
Det er beregnet ca 70 stk borehull på 150
meter dybde. Dette vil krevet et landareal
på ca. 5000 m2.

29. Ny shuntgruppe
- RT02
SETTPUNKT
+ Ventilasjon
A-blokk
SETTPUNKT
- RT07
M
- RT06
M -SB06
Bypass fjernes
Ventilasjon
Tektylering
+
og løp 2
M
Ettervarme Bypas plugges
-SB02
dieselrom s Ny
fjernes bløding
+
-RT03
M -SB03
Ny
bløding
Tørke-
luft Bypass fjernes
Vaske Ny og løp 2
Prossess bløding plugges
M
+
M -SB06
-SB01 Stenges
-RT02
M -SB02 Stenges -SB04
M
+
SETTPUNKT SETTPUNKT
- RT01 Bypass fjernes
SETTPUNKT M
-SB03
Våpenvask
Oppvarming
Til
Gulvvarme
+ -SB05
M
Ventilasjon
Lakkboks
Prossesluft
- RT06
Tappevann
SETTPUNKT
M -SB01
- RT01
Bypas
+ Aerotemp 2
- RT04
SETTPUNKT
s
Fjerne
s
Aerotemp 1
SETTPUNKT
- RT03
+ - RT05
SETTPUNKT
Fra varmesentral Ventilasjon
Glassfiber
Ombygd

30. Radiator Radiator Gulvvarme
ØST Gulvvarme VEST VEST
Bypass fjernes Bypass fjernes
Bypass fjernes og løp 2 og løp 2
og løp 2 plugges plugges
plugges Bypass fjernes
M M M M
og løp 2
plugges
Til
Blokk C
Bypass fjernes Bypass fjernes Bypass fjernes
og løp 2 og ventil byttes og ventil byttes
plugges M
Ettervarme
+ + +
Ettervarme -SB02 Radar Hall
Nye sveise-
Gamle sveise- verksted Ettervarme
verksted
M
M
M
Bypass fjernes -SB01 - RT03 -SB03 - RT03 -SB01 - RT03
og ventil byttes
- RT03
Gulvvarme
SETTPUNKT Nye Sveiseverksted SETTPUNKT SETTPUNKT
Fra
underfordeling i
Blokk E/F
Ombygd

31. De smarte bygg
Nytt Rehabilitert
Energiforbruk mindre 50 kWh/m2/år Energiforbruk mindre 80 kWh/m2/år
Etterisolering Kuldebroer fjernes Vinduer skiftes
Værregistrering
Lys og varmeregulering
Solseller til lysproduksjon
Overheng
Ventilasjon
Solfangere gir varmtvann Lysstyring
Solavskjerming
Varmepumpe
Varmepumpe
Reduser ytterflater
Vedlikeholdsfrie flater
Vannboren varme(1) Solfangere
Økt isolasjonsevne
Ventilasjon/Gjenvinning/Tett
Plassering
Gunnar B Solbjørg

32. HVORFOR trenger vi FDV
dokumentasjon?
Takk for
oppmerksomheten
Noen
spørsmål?
God dokumentasjon gjør
hverdagen enklere for oss alle!