Oppstart og utlufting av vannbårne energisystemer
Langt viktigere og mer tidkrevende
enndetsettesavtidtil.Nødvendige tiltak og utstyr for vellykket oppstart.
nnregulering av vannbårne energisystemer i praksis
Hva innebærer dette av mht tid
og ressurser og kompetanse. Både forberedelser og gjennomføring blir gjennomgått.
Foredragsholder: Svein Marienborg, Varme og energikontroll AS
Tor i hoel teknologi som hjelpemiddel 09 01 13 v 1
4 og 5 - Svein Marienborg
1. Oppstart og utlufting av
vannbårne energisystemer.
Av og med Svein Marienborg
Varme og energikontroll
Formann i Norsk Varmeteknisk Forening
Kilder:
Varmenormen, Sintef mange fine nettsider og
25 års erfaring fra over 4000 anlegg.
Solstrand 2013 1
2. Oppstart av vannbårne
energisystemer.
Torsdag 10 januar 2013
• Oppfylling, trykkprøving, lufting og ekspansjonsanlegg
• Forberedelser til innregulering av vannbårne
energisystemer.
• Innregulering i praksis
• Spørsmål og svar tar vi underveis.
Solstrand 2013 2
3. Oppfylling av anlegg
• Oppfylling er å bytte ut all luft i anlegget med vann.
• Sørge for at all luft blir evakuert fra anlegget.
• Krever kjennskap til anlegget og erfaring
• Krever oversikt over de enkelte anleggsdeler/systemer
• Trykkprøving er ikke oppfylling
Solstrand 2013 3
4. Luft i røranlegg
Når trykket reduseres
under konstant
temperatur frigjøres luft
Når temperaturen økes
under konstant trykk,
frigjøres luft
Solstrand 2013 4
5. Hvordan ta en luftprøve.
”Superenkel forskning”
viser….
Fra anlegget -
korteste veien inn i
en flaske.
Solstrand 2013 5
12. Neste tema
Kortversjon om ekspansjon
Regel nr 1: ”Ekspansjonssystemet er alltid feil innstilt” –
hvis ikke - er det et unntak fra regel nr 1 !
Solstrand 2013 12
13. Ekspansjonssystem
Regel nr 1: ”Ekspansjonssystemet er alltid feil innstilt” –
hvis ikke - er det et unntak fra regel nr 1 !
• Fungerer ekspansjonssystemet?
• Er ekspansjonssystemet det riktig koblet ?
• Er det montert stengeventil (serviceventil) foran ekspansjonskaret ?
• Er sikkerhetsventilene riktig?
• Plassering av sikkerhetsventiler, blåsetrykk?
• Er driftstrykket riktig?
• Er det stadig påfylling av vann på anlegget ?
• Er ladetrykk kontrollert / kalibrert siste høst.
Solstrand 2013 13
14. P1 = statisktrykk + 1 mVS = 5 mVS = ladetrykk
Dimensjonerende Dimensjonerende
P2 = blåsetrykk - 1 mVS = 19 mVS = maks trykk
anleggstemperatur = utetemperatur DUT =
80-60 gr. C -20 gr. C
80,0 -20,0
100 100
80 80
P1 P2
KJELETEMPERATUR
50 50
UTETEMPERATUR
20 V1 V2 20
Temperatur og trykk stiger i anlegget
0 0
-20 -20
-40 -40
4m
15
min
25
5
mVS
+ 0
AUTO
I
Solstrand 2013 14
12
15. P1 = statisktrykk + 1 mVS = 5 mVS = ladetrykk
Dimensjonerende Dimensjonerende
P2 = blåsetrykk - 1 mVS = 19 mVS = maks trykk
anleggstemperatur = utetemperatur DUT =
80-60 gr. C -20 gr. C
80,0 -20,0
100 100
80 80
P1 P2
KJELETEMPERATUR
50 50
UTETEMPERATUR
20 V1 V2 20
Temperatur og trykk synker i anlegget
0 0
-20 -20
-40 -40
4m
15
min
25
5
mVS
+ 0
AUTO
I
Solstrand 2013 15
12
16. Ekspansjonskar
• P1 = STATISK TRYKK (statisk
høyde) = høydeforskjell mellom
systemets høyeste objekt (for
eksempel radiator) og
ekspansjonskarets tilknytning.
(Eksempel:
7 m høyde gir P1 = 7 mvs = 0,7 bar )
• P2 = LADETRYKK Bør normalt
ligge ca 0,3 – 0,5 bar høyere enn P1
ved varmesystem for ikke å risikere
at luft suges inn i varmesystemet.
• P2 = MINIMUM DRIFTSTRYKK -
Skal være samme som ladetrykket
• P3 = HØYESTE TILLATTE TRYKK
Tilsvarer sikkerhetsventilens
åpningstrykk – 10 %, men bør være
minimum karets fortrykk + 1 bar
Solstrand 2013 16
17. Hvilken betydning har korrekt ladetrykk?
Hvis korrekt er 10 mVs
1 2 50 liter 3
100 % 75,2 % 63,4 %
Reflex 200 liter Reflex 200 liter Reflex 200 liter
Solstrand 2013 17
18. Ekspansjon er viktig for et driftsikkert
(problemfritt) anlegg
• Ekspansjonssystemene må følges opp
og kalibreres hvert år.
Solstrand 2013 18
22. Montasje - Våtløper
Alltid horisontal aksel!
* Les alltid brukermanual vedlagt pumpe
Solstrand 2013 22
23. Enkel og driftsikker
Men husk at nye pumper er utstyrt med:
> En helt unik filterskive
Ø Utluftingsprogram
Ø Dette betyr ikke at:
Ø 1- Vi slipper å lufte anlegget
Ø 2- Vi kan la være å montere filter foran pumpen.
Solstrand 2013 23
24. Krav vedrørende produktinformasjon
• Fra 1. januar 2013
– Energi merket vil forsvinne, og bli erstattet av en EEI-verdi
– Den kalkulerte EEI-verdien på typeskiltet, emballasjen og i
den tekniske dokumentasjonen må spesifiser som følger:
"EEI ≤ 0.[xx]".
– Følgende MÅ angis: "Referanse verdien for den mest
effektive våtløper pumpen: EEI ≤ 0.20 “.
– Informasjon om hvordan komponentene og materialene
skal demonteres, resirkuleres og avfalls håndteres skal
være tilgjengelig for miljøstasjoner / mottak.
.20
EEI ≤ 0
Solstrand 2013 24
25. Eco-design – ErP-Direktivet
• Hvorfor:
• EU vil innen 2020 oppnå en reduksjon i utslippet av drivhusgassene
med 20%, øke andelen av fornybar energi med 20 % og forbedre
energieffektiviteten med 20 % - alle tall sammenlignet med år 1990
• Våtløpere har et potensiale på 23 Twh i lavere energiforbruk årlig i
Europa. Dette tilsvarer € 4 milliarder og 11 million tonn CO2.
• Potensialet for tørrløpere på verdensbasis er ca 246 TWh. Dette
tilsvarer kapasiteten til 24 kjernekraftverk.
Solstrand 2013 25
26. Oppsummering:
• Nye energikrav til våtløper pumper og motorer til tørrløpere.
• Pumper som ikke tilfredsstiller kravene er ikke lov å selge innenfor
EU / EØS.
• Alle pumper og motorer vil etter hvert bli frekvensstyrt for å
tilfredsstille kravene.
• Tilknytning til overordnede anlegg (SD) vil bidra til en mer
energieffektiv drift.
Solstrand 2013 26
28. Bare noen få huskeregler !
• Sett av tid
• Benytt alltid erfarne fagfolk til oppfylling.
• Monter alltid ”microboble”utskiller.
• Juster og tilpass alltid ekspansjonssystemet til
anlegget
• Monter alltid filter foran pumpen.
- med mindre pumpen er beregnet for jord og grus.
• Monter alltid pumpen riktig
• Benytt bedriftens kvalitetssystemet
• Vær etterrettelig
Solstrand 2013 28
29. Innregulering av
vannbårne energianlegg
Innreguleringen i praksis?
• Kun den som måler, vet hva som skjer !
• Av og med Svein Marienborg
Kilder:
Sintef, Varmenormen
Solstrand 2013 29
30. Hvorfor så viktig?
• Utnytter det potensialet som er prosjektert / beregnet.
• Utbalanserer hydrauliske skjevheter i anlegget.
• Leverer riktig mengde energi på rett sted.
• Medfører at pumper og ventiler arbeider under prosjekterte
forhold.
• SD anlegget fungerer som prosjektert.
• Et billig bidrag til lavest mulig energiforbruk.
• Senker fyringskostnadene med 10 - 20 %.
• Senker CO2 utslippet med 10 -20 %.
• Driftspersonell får en bedre hverdag.
• Optimaliserer komforten.
• Unngår støy og ulyd.
• Dette er faktisk sluttkontrollen av det
vannbårene energisystemet !
Solstrand 2013 30
33. Vannmengder og heteflater !
Forholdet mellom vannmengde og heteflate
- effektavgivelse er ikke lineær.
100 Kurvens form avhenger av
Varmeafgivelse %
90
radiatorens heteflate
80
70
60
50
40
30
20
10
0
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Flow %
Solstrand 2013 33
34. For å justere vannmengden gjennom radiatoren
må vi ha
Radiatorventil skal ha:
• Trinnløs forinnstilling.
• Tydelig og enkel forinnstilling.
• Skjult forinnstilling.
Termostat skal ha:
Enkel maks. og minimumsbegrensning.
Solstrand 2013 34
35. Rad.ventil med skjult forinnstilling
Enkel å forinnstille
Innstilt verdi vises direkte
på ventil eller verktøy.
Innstillingen er skjult når
termostat er montert.
Solstrand 2013 35
36. Effekt, ∆t og vannmengde
• 500 W, ∆t 10º = 0,012 l/s = 43,1 l/h
• 500 W, ∆t 20º = 0,006 l/s = 21,5 l/h
• 500 W, ∆t 30º = 0,004 l/s = 13,4 l/h
• 250 W, ∆t 30º = 0,002 l/s = 7,2 l/h
• For jevn fordeling søkes forinnstilling av rad.ventil basert på
trykkfall over rad. ventil til 8 -10 kPa ved prosjektert vannmengde
Solstrand 2013 36
38. Praktiske utfordringer og
muligheter (1)
• Lav temperatur/ liten temp.forskjell :
f.eks gulvvarmeanlegg, 40º inn:
• Temp.diff ca 5º / gulvet er heteflaten.
• ”Stor” vannmengde / stor heteflater Enkelt å kontrollere
• Høy temperatur/ ”normal” temp.forskjell :
• F. eks radiatoranlegg 70ºinn:
• Tempdiff 10- 20º / radiatoren er heteflaten.
• ”Normal vannmengde” / liten heteflate Kontrollerbart
Solstrand 2013 38
39. Praktiske utfordringer og
umuligheter 2
• Høy temperatur / stor temp.forskjell =
• F. eks radiatoranlegg inn 70°:
• Tempdiff 30 - 40º / radiatoren er heteflaten.
• Liten vannmengde / (”litt større”) liten heteflate.
• Praktisk umulig Umulig å kontrollere.
Solstrand 2013 39
50. Differansetrykk regulator
• Holder differansetrykket
konstant over et stort
gjennomstrømnings-
område.
• Tilgjengelig måleuttak
for måling av
differansetrykk over
lasten.
Solstrand 2013 50
51. Sett av nok tid
Prosedyre
1- Forinnstilling av rad.ventiler.
2- Innregulering av oppleggsventiler.
3- Innregulering av hovedventiler.
4- Justreing av settpkt. på pumpe.
5- Kontroll av mengder gjennom oppleggsventiler.
6- Låse alle ventiler i innregulert posisjon.
7- Utarbeide rapport og protokoll
Solstrand 2013 51
52. Bare noen få huskeregler !
• Sett av tid
• Benytt alltid erfarne fagfolk til oppfylling.
• Monter alltid luftutskiller - Helst ”vakum”utskiller.
• Monter alltid filter foran pumpen.
- med mindre pumpen er beregnet for jord og grus.
• Juster og tilpass alltid ekspansjonssystemet
• Innreguler alltid vannmengdene (benytt gjerne profesjonelle)
• Utarbeid innreguleringsprotokoll
• Lever driftsinstruks
• Benytt bedriftens kvalitetssystemet
• Vær etterrettelig
Solstrand 2013 52
53. Takk for meg
Innregulering av vannbårne energisystemer.
Svein Marienborg
Kilder:
Varmenormen,
fine nettsider og 25 års erfaring fra ca 4000 anlegg.
Solstrand 2013 53