ITB-rollen i praksis Planlegging og gjennomføring
av integrerte løsninger krever god tverrfaglig koordinasjon og forståelse. Standarden for integrerte tekniske installasjoner, ITB, har blitt mottatt med åpne armer i bransjen, og ITB-rollen er etter hvert kjent og innarbeidet i flere store prosjekt. Foredragsholder: Leif Sverre Boland, Hjellnes Consult AS
2. ITB: Integrerte tekniske bygningsinstallasjoner
ITB- rollen
Agenda
• Hvorfor ITB?
• Trenger vi en rådgiver til?
• Hvilke hjelpemidler har vi?
• Erfaring fra prosjekter?
• Gode fungerende anlegg
• Teknikken blir ikke enklere!!!!!
3. Hvorfor ITB?
• Moderne tekniske bygningsinstallasjoner
• Ulike formål og funksjoner
• Grensesnitt må ivaretas på en korrekt måte for å få samspill til å
fungere
Grensesnitt kan ”feile” av flere årsaker:
– inkompatible kommunikasjonsformer - som ulike bussprotokoller
– riktig protokoll, men feil adressering av variabler/signaler.
– uavklarte leveransegrenser – hvem leverer kabelen mellom
systemene?
– funksjonsfeil: signaler utveksles, men ønsket aksjon uteblir.
– sektortenkning, SUB optimalisering, kontraktstyrt adferd
4. Hva skal en ITB aktør ivareta?
Aktøren skal ivareta:
• Grensesnitt mellom ulike aktører, prosjektering,
bygging
• Fange opp de forhold byggherren har glemt
• Fange opp det prosjekterende har glemt
• Fange opp det som utførende har glemt evt. gjort feil
• Ivareta testing og igangkjøring
• (I noen tilfeller redningsmann/helbreder – etter å ha stilt
diagnosen)
6. NS 3935:2011
• Integrerte tekniske bygningsinstallasjoner (ITB)
• Prosjektering, utførelse og idriftsettelse
• Utgitt av Standard Norge i april 2011
• Opprinnelig standard fra mai 2005
• Prosjektering og installasjon av integrert styring, regulering og
overvåkning av tekniske bygningsinstallasjoner stiller store krav til
helhetlig tenkning og samarbeid over faggrenser og mellom de ulike
entreprisene
• Sikre forpliktende samspill og koordinering mellom de involverte
aktørene
9. Prosessen
Prosjektering av integrerte tekniske bygningsinstallasjoner:
1. Sette mål
2. Beskrive anleggene (funksjonsbeskrivelse)
Deretter:
-‐ identifisere samtlige kommunikasjonsgrensesnitt mellom tekniske
bygningsinstallasjoner
-‐ legge overordnede føringer for kommunikasjonsgrensesnittene
-‐ koordinere arbeidet og legge til rette for avklaringer for de rådgivende
ingeniørene med ansvar for ulike tekniske anlegg
10. Mål for prosjektet. Beskrives i et språk som
alle forstår.
• Energi og miljømål
• Lover og forskrifter – standarder og krav, ikke minst
oppdragsgivers krav og forventninger
• Lokale energikilder – f.eks. grunnvann
• Hvilke muligheter gir bygget - f.eks. betongaktivisering og
systemer for dette
• Systemvurderinger (energi/klimatisering) – systemer aktuell for
denne type bygg
• Identifisering av standarder for denne type bygg, bestemme mål
utover generelle standardkrav. Målgrupper for denne type bygg-
markedspotensial – krav til bærekraftighet og energi og
miljømål.
• Funksjonsbeskrivelser med systemskjema – grunnlag som skal
være levende dokumenter.
13. Funksjonsbeskrivelse
Aker brygge Energisentral
Kort funksjonsbeskrivelse Revidert 12.11.12
• Tilknyttet Hafslund fjernvarmenett som spisslast
• Optimalisering av energibruk
• Installert varmepumpe/kjølemaskin mellom varme- og
kjølekursen
• Kald side på varmepumpe utveksler energi mot sjøvann
(varmevekslere) og mot isvannskurs (varmeveksler).
• Tre hoved driftsformer
• Vinter
• Frikjøling
• Sommer(kjølesekvens)
14. Forenklet funksjonsbeskrivelse
System/Anleggsbetegnelse og navn
Hva er systemets anleggets funksjon og hva betjener det
Oppbygging av systemet, de viktigste produkter
Hvor er anlegget plassert, hvor er anleggets tavle plassert
Driftstider
Reguleringsstrategi (hovedfunksjon)
Styringsstrategi (hovedfunksjon)
Viktige alarmer
Nødprosedyrer
Integrerte funksjoner
15. Håndtering av grensesnitt
Type
grensesni+
Eksempler
1
Kommunikasjonsgrenses -‐Signal
om
utløst
brannalarm
fra
ni0
brannvarslingssentral
4l
røykluker
og
SD-‐anlegg.
2
Forsyningsgrensesni0
-‐Elektrisk
kra:forsyning
4l
ven4lasjonsvi:er
-‐Belysning
for
kameraovervåking
-‐Kjøleanlegg
for
tele-‐/datautstyr
3
Leveransegrensesni0
Innenfor
et
system
kan
ulike
rådgivere/
entreprenører
kan
ha
ansvar
for
leveranse
av
ulike
tjenester
og
komponenter.
16. Kommunikasjonsgrensesnitt
• Utarbeides en matrise med oversikt over alle
aktuelle tekniske bygningsinstallasjoner
– Identifisere samtlige grensesnitt der to av
installasjonene skal kommunisere
– Videre skal det legges føringer for valg av type
kommunikasjon
17.
18.
19. Forsyningsgrensesnitt
• Kontinuerlig dialog innad i PG.
• Ekraft-prosjekterende ivaretar:
effektstørrelser, samtidighet og type forsyning
• VVS-prosjekterende ivaretar:
termisk energi
Normalt er det ikke nødvendig for ytterligere
oppfølging eller verktøy fra ITB-ansvarlig.
20. Leveransegrensesnitt
• For enkelt komponenter
• Utarbeide prinsippskjemaer
– som omfatter leveranse fra flere fag og entrepriser
– Skjemaene berører i hovedsak installasjoner prosjektert av
RIE og RIV.
• Eksempler følges for romkontroll og for et
ventilasjonsanlegg
24. Integrerte systemtester
Integrerte systemtester:
• Bekrefter at tekniske anlegg fungerer på tvers
av leveranser og entrepriser
• Avdekker feil og mangler
• Målsettingen er å oppnå et feilfritt anlegg med
tanke på sameksistens og planlagt virkemåte
25. System- og funksjonskontroller samt
innregulering
• Dette skal utføres før de integrerte systemtester og skal
inneholde følgende dokumentasjon:
• Erklæring om at kvalitetssikring er utført
• Erklæring om at kontraktarbeid fram til integrerte systemtester er
utført, kontrollertog ferdigstilt
• Dokumentasjon på gjennomførte system – og
funksjonskontroller
• Innreguleringsprotokoller
• Nødvendig offentlige godkjenninger som den enkelte
entreprenør er ansvarlig for
26. Rådgivning RITB
RITB sitt ansvar er å se helheten i en prosess som omhandler
følgende hovedelementer:
• Overordnet strategi og helhetsløsninger
• Fastleggelse av ytelseskrav/ansvar for aktuelle fag
• Oppdragsgiverens organisasjon og kompetanse
• Oppdragsgiverens forståelse
• Prosjekteringsgruppens organisasjon og kompetanse
• Prosjektets størrelse og kompleksitet
• Omfanget og kompleksiteten i tekniske anlegg
• Rollefordeling
27. Integrerte systemtester (krav)
• Entreprenør plikter å stille med nødvendige ressurser
(kompetanse og kapasitet)
• Ved integrerte systemtester vil det bli gjennomført tester på tvers
av kontrollområder og faggrenser
• Kontroll av dokumentasjon på gjennomførte system – og
funksjonskontroller samt innregulering
• Dersom det ved integrerte systemtester påvises mangler, og at
utbedring av disse vil hindre den forutsatte prøvedrift, vil
systemtesten bli avbrutt
• Referat fra testene med mangel liste vil bli utarbeider (ITB;RI)
• Ved avsluttet test avtales tidspunkt for utbedringer av feil/
mangler
28. Case 1
Totalentrepriseprosjekt Næringsbygg/ idrettsanlegg i Oslo
Opprinnelig RIV, hentet inn som ITB koordinator midt i løpet
Utfordringer:
• Bruker tid på å bygge tillit- ingen har gjort feil
• Rydde i grensesnitt etterpå
• Alle vil levere minst mulig innenfor kontrakten- som tolkes forskjellig av
partene
• BH blir skadelidende
• Anlegget fungerer ikke ihht. intensjonen ved overlevering
• Bransjen taper ansikt
• Det blir en kostbar ryddeprosess- ramme og sluttsum?
29. Case 2
Totalentrepriseprosjekt Næringsbygg Oslo
Opprinnelig RIV, hentet inn som ITB koordinator etter ett års drift
Utfordringer:
• Bruker tid på å bygge tillit- ingen har gjort feil. Tung feilsøkingsprosess
• Klargjøre opprinnelige grensesnitt mot kontrakt
• BH blir skadelidende
• Anlegget fungerer ikke ihht. intensjonen ved overlevering, mange
misfornøyde brukere
• Bransjen taper ansikt
• Det blir en kostbar ryddeprosess, og mange må involveres i runder frem
og tilbake
• Mye negativt fokus
30. Case 3
Totalentrepriseprosjekt i Oslo. Forespørsel fra TE på å levere ITB funksjon før
oppstart. BH stiller krav, og TE ser nytten.
Det er stilt krav til at NS 3935 i tillegg er målet BREEAM outstanding.
Utfordringer ligger i organisering – ITB- rolle og plass i en standard organisasjon
Hvilke myndighet har ITB?
Manglende funksjonsbeskrivelse – uklarheter i byggherrens krav.
Muligheter:
• Alle drar i samme retning
• Leverer et anlegg uten feil og mangler ved overlevering
• Sparer tid og ressurser, samt negativt fokus
• Bransjen viser sin beste side
• Alle er fornøyd, også de som skal bruke bygget
• Kan bruke fokus på de viktige tingene første gang
• Følger prosjektet inn i driftsfasen
32. Rollen som ITB ansvarlig
Rollen
som
ITB
Ansvarlig
Arbeidet
med
standarden
NS
3935
har
avdekket
behov
for
en
ny
rolle
(prosess)
i
tilknytning
til
rådgivning,
prosjektering,
anskaffelse,
kontroll
av
utførelse
og
i driftsettelse.
Denne
rollen
”Ansvarlig
for
koordinering,
i ntegrasjon
og
optimalisering”,
er
i
denne
standarden
kalt
ITB
-‐
ansvarlig.
Definisjon
ITB-‐ansvarlig:
Person
som
har
fullmakt
til
å
sørge
for
at
prosessene
beskrevet
i
denne
standarden
gjennomføres
og
dokumenteres.
ITB-‐ansvarlig
– skal
påse
at
rådgivere
og
entreprenører
"gjør
jobben
sin"
– skal
ikke
gjøre
jobben
for
dem
VI
snakket
om
økonomi.
En
ITB-‐ansvarlig
burde
oppfattes
som
en
i nvestering
–
i kke
som
en
kostnad.
33. Rollen som ITB ansvarlig
• Rollen må prioriteres i prosjektene
• Det er i grensesnittene det svikter!
• Skal ikke være en sovepute for fagene
– RITBs oppgaver er i prinsippet ansvarlig for rådgivning/
fordeling av oppgaver og den trinnvise prosessen.
• Økt omfang/kompleksitet på tekniske anlegg og
stadig kortere prosjekterings- og byggetid krever
økt fokus på koordinering.
34. ITB –er framtiden
• Bruk ITB og unngå at lav pris blir høy kostnad
• ITB er en gevinst ikke en kostnad
• Krav fra leietakere
• Krav fra myndigheter
• Byggherrens krav til tekniske installasjoner
• Lønnsomt samspill mellom tekniske installasjoner
• ITB - veien til et godt teknisk anlegg
• ITB-ansvarlig - en meget lønnsom investering
• Sett av tid og penger, det lønner seg!
• Det er rett og slett fremtiden- Breeam er fremtiden, ITB likeså