ITB: Integrerte tekniske bygningsinstallasjoner




  Leif Sverre Boland
  Hjellnes Consult as Solstrand 2013
ITB: Integrerte tekniske bygningsinstallasjoner
                         ITB- rollen
Agenda
•  Hvorfor ITB?
   •  Trenger vi en rådgiver til?
   •  Hvilke hjelpemidler har vi?
   •  Erfaring fra prosjekter?
   •  Gode fungerende anlegg
   •  Teknikken blir ikke enklere!!!!!
Hvorfor ITB?
•  Moderne tekniske bygningsinstallasjoner
•  Ulike formål og funksjoner
•  Grensesnitt må ivaretas på en korrekt måte for å få samspill til å
   fungere
         Grensesnitt kan ”feile” av flere årsaker:
    –  inkompatible kommunikasjonsformer - som ulike bussprotokoller
    –  riktig protokoll, men feil adressering av variabler/signaler.
    –  uavklarte leveransegrenser – hvem leverer kabelen mellom
       systemene?
    –  funksjonsfeil: signaler utveksles, men ønsket aksjon uteblir.
    –  sektortenkning, SUB optimalisering, kontraktstyrt adferd
Hva skal en ITB aktør ivareta?
Aktøren skal ivareta:
•  Grensesnitt mellom ulike aktører, prosjektering,
   bygging
•  Fange opp de forhold byggherren har glemt
•  Fange opp det prosjekterende har glemt
•  Fange opp det som utførende har glemt evt. gjort feil
•  Ivareta testing og igangkjøring
•  (I noen tilfeller redningsmann/helbreder – etter å ha stilt
   diagnosen)
Hvilke hjelpemidler finnes??

•    NS 3935:2011
•    RIFs ITB veileder: RITB
•    Veiledning (TEK 10)
•    Integras ITB-rapport
NS 3935:2011
•  Integrerte tekniske bygningsinstallasjoner (ITB)
   •  Prosjektering, utførelse og idriftsettelse
•  Utgitt av Standard Norge i april 2011
   •  Opprinnelig standard fra mai 2005
•  Prosjektering og installasjon av integrert styring, regulering og
   overvåkning av tekniske bygningsinstallasjoner stiller store krav til
   helhetlig tenkning og samarbeid over faggrenser og mellom de ulike
   entreprisene
•  Sikre forpliktende samspill og koordinering mellom de involverte
   aktørene
Hvem og hvorfor?
Prosessen
 Prosjektering av integrerte tekniske bygningsinstallasjoner:
 1.  Sette mål
 2.  Beskrive anleggene (funksjonsbeskrivelse)

 Deretter:
-­‐  identifisere samtlige kommunikasjonsgrensesnitt mellom tekniske
     bygningsinstallasjoner
-­‐  legge overordnede føringer for kommunikasjonsgrensesnittene
-­‐  koordinere arbeidet og legge til rette for avklaringer for de rådgivende
     ingeniørene med ansvar for ulike tekniske anlegg
Mål for prosjektet. Beskrives i et språk som
                 alle forstår.
•  Energi og miljømål
•  Lover og forskrifter – standarder og krav, ikke minst
   oppdragsgivers krav og forventninger
•  Lokale energikilder – f.eks. grunnvann
•  Hvilke muligheter gir bygget - f.eks. betongaktivisering og
   systemer for dette
•  Systemvurderinger (energi/klimatisering) – systemer aktuell for
   denne type bygg
•  Identifisering av standarder for denne type bygg, bestemme mål
   utover generelle standardkrav. Målgrupper for denne type bygg-
   markedspotensial – krav til bærekraftighet og energi og
   miljømål.
•  Funksjonsbeskrivelser med systemskjema – grunnlag som skal
   være levende dokumenter.
Funksjonsbeskrivelse er en nødvendighet for
             tekniske anlegg
Funksjonsbeskrivelse
Aker brygge Energisentral
Kort funksjonsbeskrivelse                       Revidert 12.11.12
•  Tilknyttet Hafslund fjernvarmenett som spisslast
•  Optimalisering av energibruk
    •  Installert varmepumpe/kjølemaskin mellom varme- og
       kjølekursen
•  Kald side på varmepumpe utveksler energi mot sjøvann
   (varmevekslere) og mot isvannskurs (varmeveksler).
•  Tre hoved driftsformer
    •  Vinter
    •  Frikjøling
    •  Sommer(kjølesekvens)
Forenklet funksjonsbeskrivelse
System/Anleggsbetegnelse og navn
Hva er systemets anleggets funksjon og hva betjener det
Oppbygging av systemet, de viktigste produkter
Hvor er anlegget plassert, hvor er anleggets tavle plassert
Driftstider
Reguleringsstrategi (hovedfunksjon)
Styringsstrategi (hovedfunksjon)
Viktige alarmer
Nødprosedyrer
Integrerte funksjoner
Håndtering av grensesnitt
	
  	
     Type	
  grensesni+	
       Eksempler	
  
1	
        Kommunikasjonsgrenses      -­‐Signal	
  om	
  utløst	
  brannalarm	
  fra	
  
           ni0	
                      brannvarslingssentral	
  4l	
  røykluker	
  og	
  SD-­‐anlegg.	
  
           	
  	
                     	
  	
  
2	
        Forsyningsgrensesni0	
     -­‐Elektrisk	
  kra:forsyning	
  4l	
  ven4lasjonsvi:er	
  
                                      -­‐Belysning	
  for	
  kameraovervåking	
  
                                      -­‐Kjøleanlegg	
  for	
  tele-­‐/datautstyr	
  
                                      	
  	
  
3	
        Leveransegrensesni0	
      Innenfor	
  et	
  system	
  kan	
  ulike	
  rådgivere/
                                      entreprenører	
  kan	
  ha	
  ansvar	
  for	
  leveranse	
  av	
  
                                      ulike	
  tjenester	
  og	
  komponenter.	
  
Kommunikasjonsgrensesnitt
•  Utarbeides en matrise med oversikt over alle
   aktuelle tekniske bygningsinstallasjoner

  –  Identifisere samtlige grensesnitt der to av
     installasjonene skal kommunisere

  –  Videre skal det legges føringer for valg av type
     kommunikasjon
Forsyningsgrensesnitt
•  Kontinuerlig dialog innad i PG.
•  Ekraft-prosjekterende ivaretar:
     effektstørrelser, samtidighet og type forsyning
•  VVS-prosjekterende ivaretar:
     termisk energi
Normalt er det ikke nødvendig for ytterligere
oppfølging eller verktøy fra ITB-ansvarlig.
Leveransegrensesnitt
•  For enkelt komponenter

•  Utarbeide prinsippskjemaer
  –  som omfatter leveranse fra flere fag og entrepriser
  –  Skjemaene berører i hovedsak installasjoner prosjektert av
     RIE og RIV.


•  Eksempler følges for romkontroll og for et
   ventilasjonsanlegg
Romkontroll
Ventilasjonsanlegg
Ventilasjonsanlegg
Integrerte systemtester
Integrerte systemtester:
•  Bekrefter at tekniske anlegg fungerer på tvers
   av leveranser og entrepriser
•  Avdekker feil og mangler
•  Målsettingen er å oppnå et feilfritt anlegg med
   tanke på sameksistens og planlagt virkemåte
System- og funksjonskontroller samt
          innregulering
•  Dette skal utføres før de integrerte systemtester og skal
   inneholde følgende dokumentasjon:
•  Erklæring om at kvalitetssikring er utført
•  Erklæring om at kontraktarbeid fram til integrerte systemtester er
   utført, kontrollertog ferdigstilt
•  Dokumentasjon på gjennomførte system – og
   funksjonskontroller
•  Innreguleringsprotokoller
•  Nødvendig offentlige godkjenninger som den enkelte
   entreprenør er ansvarlig for
Rådgivning RITB
RITB sitt ansvar er å se helheten i en prosess som omhandler
følgende hovedelementer:

•    Overordnet strategi og helhetsløsninger
•    Fastleggelse av ytelseskrav/ansvar for aktuelle fag
•    Oppdragsgiverens organisasjon og kompetanse
•    Oppdragsgiverens forståelse
•    Prosjekteringsgruppens organisasjon og kompetanse
•    Prosjektets størrelse og kompleksitet
•    Omfanget og kompleksiteten i tekniske anlegg
•    Rollefordeling
Integrerte systemtester (krav)
•  Entreprenør plikter å stille med nødvendige ressurser
   (kompetanse og kapasitet)
•  Ved integrerte systemtester vil det bli gjennomført tester på tvers
   av kontrollområder og faggrenser
•  Kontroll av dokumentasjon på gjennomførte system – og
   funksjonskontroller samt innregulering
•  Dersom det ved integrerte systemtester påvises mangler, og at
   utbedring av disse vil hindre den forutsatte prøvedrift, vil
   systemtesten bli avbrutt
•  Referat fra testene med mangel liste vil bli utarbeider (ITB;RI)
•  Ved avsluttet test avtales tidspunkt for utbedringer av feil/
   mangler
Case 1
Totalentrepriseprosjekt Næringsbygg/ idrettsanlegg i Oslo
Opprinnelig RIV, hentet inn som ITB koordinator midt i løpet

Utfordringer:
   •  Bruker tid på å bygge tillit- ingen har gjort feil
   •  Rydde i grensesnitt etterpå
   •  Alle vil levere minst mulig innenfor kontrakten- som tolkes forskjellig av
      partene
   •  BH blir skadelidende
   •  Anlegget fungerer ikke ihht. intensjonen ved overlevering
   •  Bransjen taper ansikt
   •  Det blir en kostbar ryddeprosess- ramme og sluttsum?
Case 2
Totalentrepriseprosjekt Næringsbygg Oslo
Opprinnelig RIV, hentet inn som ITB koordinator etter ett års drift

Utfordringer:
   •  Bruker tid på å bygge tillit- ingen har gjort feil. Tung feilsøkingsprosess
   •  Klargjøre opprinnelige grensesnitt mot kontrakt
   •  BH blir skadelidende
   •  Anlegget fungerer ikke ihht. intensjonen ved overlevering, mange
      misfornøyde brukere
   •  Bransjen taper ansikt
   •  Det blir en kostbar ryddeprosess, og mange må involveres i runder frem
      og tilbake
   •  Mye negativt fokus
Case 3
Totalentrepriseprosjekt i Oslo. Forespørsel fra TE på å levere ITB funksjon før
oppstart. BH stiller krav, og TE ser nytten.
Det er stilt krav til at NS 3935 i tillegg er målet BREEAM outstanding.
Utfordringer ligger i organisering – ITB- rolle og plass i en standard organisasjon
Hvilke myndighet har ITB?
Manglende funksjonsbeskrivelse – uklarheter i byggherrens krav.
Muligheter:
     •  Alle drar i samme retning
     •  Leverer et anlegg uten feil og mangler ved overlevering
     •  Sparer tid og ressurser, samt negativt fokus
     •  Bransjen viser sin beste side
     •  Alle er fornøyd, også de som skal bruke bygget
     •  Kan bruke fokus på de viktige tingene første gang
     •  Følger prosjektet inn i driftsfasen
Generell oppsummering
Rollen som ITB ansvarlig
Rollen	
  som	
  ITB	
   Ansvarlig	
  
	
  	
  
                                                              Arbeidet	
  med	
  standarden	
  NS	
  3935	
  har	
  avdekket	
  behov	
  for	
  en	
  ny	
  rolle	
  (prosess)	
  i 	
  tilknytning	
  
                                                              til	
  rådgivning,	
  prosjektering,	
  anskaffelse,	
  kontroll	
  av	
  utførelse	
  og	
  i driftsettelse.	
  	
  
                                                              Denne	
  rollen	
  ”Ansvarlig	
  for	
  koordinering,	
  i ntegrasjon	
  og	
  optimalisering”,	
  er	
  i 	
  denne	
  
                                                              standarden	
  kalt	
  ITB	
  -­‐	
  ansvarlig.	
  	
  
                                                              Definisjon	
  ITB-­‐ansvarlig:	
  
	
  	
   	
  	
  	
   	
  	
  	
   	
  	
  	
  	
   	
  	
  	
   	
  Person	
  som	
  har	
  fullmakt	
  til	
  å	
  sørge	
  for	
  at	
  prosessene	
  beskrevet	
  i	
  denne	
  standarden	
  
gjennomføres	
  og	
  dokumenteres.	
  	
  
                                                              ITB-­‐ansvarlig	
  	
  	
  
                                                                        – skal	
  påse	
  at	
  rådgivere	
  og	
  entreprenører	
  "gjør	
  jobben	
  sin"	
  
                                                                        – skal	
  ikke	
  gjøre	
  jobben	
  for	
  dem	
  
	
  	
  
VI	
  snakket	
  om	
  økonomi.	
  En	
  ITB-­‐ansvarlig	
  burde	
  oppfattes	
  som	
  en	
  i nvestering	
  –	
  i kke	
  som	
  en	
  kostnad.	
  
Rollen som ITB ansvarlig
•  Rollen må prioriteres i prosjektene
•  Det er i grensesnittene det svikter!
•  Skal ikke være en sovepute for fagene
  –  RITBs oppgaver er i prinsippet ansvarlig for rådgivning/
     fordeling av oppgaver og den trinnvise prosessen.
•  Økt omfang/kompleksitet på tekniske anlegg og
   stadig kortere prosjekterings- og byggetid krever
   økt fokus på koordinering.
ITB –er framtiden
•    Bruk ITB og unngå at lav pris blir høy kostnad
•    ITB er en gevinst ikke en kostnad
•    Krav fra leietakere
•    Krav fra myndigheter
•    Byggherrens krav til tekniske installasjoner
•    Lønnsomt samspill mellom tekniske installasjoner
•    ITB - veien til et godt teknisk anlegg
•    ITB-ansvarlig - en meget lønnsom investering
•    Sett av tid og penger, det lønner seg!
•    Det er rett og slett fremtiden- Breeam er fremtiden, ITB likeså
Takk for oppmerksomheten

6 - Sverre Boland, Hjellnes Consult AS

  • 1.
    ITB: Integrerte tekniskebygningsinstallasjoner Leif Sverre Boland Hjellnes Consult as Solstrand 2013
  • 2.
    ITB: Integrerte tekniskebygningsinstallasjoner ITB- rollen Agenda •  Hvorfor ITB? •  Trenger vi en rådgiver til? •  Hvilke hjelpemidler har vi? •  Erfaring fra prosjekter? •  Gode fungerende anlegg •  Teknikken blir ikke enklere!!!!!
  • 3.
    Hvorfor ITB? •  Modernetekniske bygningsinstallasjoner •  Ulike formål og funksjoner •  Grensesnitt må ivaretas på en korrekt måte for å få samspill til å fungere Grensesnitt kan ”feile” av flere årsaker: –  inkompatible kommunikasjonsformer - som ulike bussprotokoller –  riktig protokoll, men feil adressering av variabler/signaler. –  uavklarte leveransegrenser – hvem leverer kabelen mellom systemene? –  funksjonsfeil: signaler utveksles, men ønsket aksjon uteblir. –  sektortenkning, SUB optimalisering, kontraktstyrt adferd
  • 4.
    Hva skal enITB aktør ivareta? Aktøren skal ivareta: •  Grensesnitt mellom ulike aktører, prosjektering, bygging •  Fange opp de forhold byggherren har glemt •  Fange opp det prosjekterende har glemt •  Fange opp det som utførende har glemt evt. gjort feil •  Ivareta testing og igangkjøring •  (I noen tilfeller redningsmann/helbreder – etter å ha stilt diagnosen)
  • 5.
    Hvilke hjelpemidler finnes?? •  NS 3935:2011 •  RIFs ITB veileder: RITB •  Veiledning (TEK 10) •  Integras ITB-rapport
  • 6.
    NS 3935:2011 •  Integrertetekniske bygningsinstallasjoner (ITB) •  Prosjektering, utførelse og idriftsettelse •  Utgitt av Standard Norge i april 2011 •  Opprinnelig standard fra mai 2005 •  Prosjektering og installasjon av integrert styring, regulering og overvåkning av tekniske bygningsinstallasjoner stiller store krav til helhetlig tenkning og samarbeid over faggrenser og mellom de ulike entreprisene •  Sikre forpliktende samspill og koordinering mellom de involverte aktørene
  • 8.
  • 9.
    Prosessen Prosjektering avintegrerte tekniske bygningsinstallasjoner: 1.  Sette mål 2.  Beskrive anleggene (funksjonsbeskrivelse) Deretter: -­‐  identifisere samtlige kommunikasjonsgrensesnitt mellom tekniske bygningsinstallasjoner -­‐  legge overordnede føringer for kommunikasjonsgrensesnittene -­‐  koordinere arbeidet og legge til rette for avklaringer for de rådgivende ingeniørene med ansvar for ulike tekniske anlegg
  • 10.
    Mål for prosjektet.Beskrives i et språk som alle forstår. •  Energi og miljømål •  Lover og forskrifter – standarder og krav, ikke minst oppdragsgivers krav og forventninger •  Lokale energikilder – f.eks. grunnvann •  Hvilke muligheter gir bygget - f.eks. betongaktivisering og systemer for dette •  Systemvurderinger (energi/klimatisering) – systemer aktuell for denne type bygg •  Identifisering av standarder for denne type bygg, bestemme mål utover generelle standardkrav. Målgrupper for denne type bygg- markedspotensial – krav til bærekraftighet og energi og miljømål. •  Funksjonsbeskrivelser med systemskjema – grunnlag som skal være levende dokumenter.
  • 11.
    Funksjonsbeskrivelse er ennødvendighet for tekniske anlegg
  • 13.
    Funksjonsbeskrivelse Aker brygge Energisentral Kortfunksjonsbeskrivelse Revidert 12.11.12 •  Tilknyttet Hafslund fjernvarmenett som spisslast •  Optimalisering av energibruk •  Installert varmepumpe/kjølemaskin mellom varme- og kjølekursen •  Kald side på varmepumpe utveksler energi mot sjøvann (varmevekslere) og mot isvannskurs (varmeveksler). •  Tre hoved driftsformer •  Vinter •  Frikjøling •  Sommer(kjølesekvens)
  • 14.
    Forenklet funksjonsbeskrivelse System/Anleggsbetegnelse ognavn Hva er systemets anleggets funksjon og hva betjener det Oppbygging av systemet, de viktigste produkter Hvor er anlegget plassert, hvor er anleggets tavle plassert Driftstider Reguleringsstrategi (hovedfunksjon) Styringsstrategi (hovedfunksjon) Viktige alarmer Nødprosedyrer Integrerte funksjoner
  • 15.
    Håndtering av grensesnitt     Type  grensesni+   Eksempler   1   Kommunikasjonsgrenses -­‐Signal  om  utløst  brannalarm  fra   ni0   brannvarslingssentral  4l  røykluker  og  SD-­‐anlegg.           2   Forsyningsgrensesni0   -­‐Elektrisk  kra:forsyning  4l  ven4lasjonsvi:er   -­‐Belysning  for  kameraovervåking   -­‐Kjøleanlegg  for  tele-­‐/datautstyr       3   Leveransegrensesni0   Innenfor  et  system  kan  ulike  rådgivere/ entreprenører  kan  ha  ansvar  for  leveranse  av   ulike  tjenester  og  komponenter.  
  • 16.
    Kommunikasjonsgrensesnitt •  Utarbeides enmatrise med oversikt over alle aktuelle tekniske bygningsinstallasjoner –  Identifisere samtlige grensesnitt der to av installasjonene skal kommunisere –  Videre skal det legges føringer for valg av type kommunikasjon
  • 19.
    Forsyningsgrensesnitt •  Kontinuerlig dialoginnad i PG. •  Ekraft-prosjekterende ivaretar: effektstørrelser, samtidighet og type forsyning •  VVS-prosjekterende ivaretar: termisk energi Normalt er det ikke nødvendig for ytterligere oppfølging eller verktøy fra ITB-ansvarlig.
  • 20.
    Leveransegrensesnitt •  For enkeltkomponenter •  Utarbeide prinsippskjemaer –  som omfatter leveranse fra flere fag og entrepriser –  Skjemaene berører i hovedsak installasjoner prosjektert av RIE og RIV. •  Eksempler følges for romkontroll og for et ventilasjonsanlegg
  • 21.
  • 22.
  • 23.
  • 24.
    Integrerte systemtester Integrerte systemtester: • Bekrefter at tekniske anlegg fungerer på tvers av leveranser og entrepriser •  Avdekker feil og mangler •  Målsettingen er å oppnå et feilfritt anlegg med tanke på sameksistens og planlagt virkemåte
  • 25.
    System- og funksjonskontrollersamt innregulering •  Dette skal utføres før de integrerte systemtester og skal inneholde følgende dokumentasjon: •  Erklæring om at kvalitetssikring er utført •  Erklæring om at kontraktarbeid fram til integrerte systemtester er utført, kontrollertog ferdigstilt •  Dokumentasjon på gjennomførte system – og funksjonskontroller •  Innreguleringsprotokoller •  Nødvendig offentlige godkjenninger som den enkelte entreprenør er ansvarlig for
  • 26.
    Rådgivning RITB RITB sittansvar er å se helheten i en prosess som omhandler følgende hovedelementer: •  Overordnet strategi og helhetsløsninger •  Fastleggelse av ytelseskrav/ansvar for aktuelle fag •  Oppdragsgiverens organisasjon og kompetanse •  Oppdragsgiverens forståelse •  Prosjekteringsgruppens organisasjon og kompetanse •  Prosjektets størrelse og kompleksitet •  Omfanget og kompleksiteten i tekniske anlegg •  Rollefordeling
  • 27.
    Integrerte systemtester (krav) • Entreprenør plikter å stille med nødvendige ressurser (kompetanse og kapasitet) •  Ved integrerte systemtester vil det bli gjennomført tester på tvers av kontrollområder og faggrenser •  Kontroll av dokumentasjon på gjennomførte system – og funksjonskontroller samt innregulering •  Dersom det ved integrerte systemtester påvises mangler, og at utbedring av disse vil hindre den forutsatte prøvedrift, vil systemtesten bli avbrutt •  Referat fra testene med mangel liste vil bli utarbeider (ITB;RI) •  Ved avsluttet test avtales tidspunkt for utbedringer av feil/ mangler
  • 28.
    Case 1 Totalentrepriseprosjekt Næringsbygg/idrettsanlegg i Oslo Opprinnelig RIV, hentet inn som ITB koordinator midt i løpet Utfordringer: •  Bruker tid på å bygge tillit- ingen har gjort feil •  Rydde i grensesnitt etterpå •  Alle vil levere minst mulig innenfor kontrakten- som tolkes forskjellig av partene •  BH blir skadelidende •  Anlegget fungerer ikke ihht. intensjonen ved overlevering •  Bransjen taper ansikt •  Det blir en kostbar ryddeprosess- ramme og sluttsum?
  • 29.
    Case 2 Totalentrepriseprosjekt NæringsbyggOslo Opprinnelig RIV, hentet inn som ITB koordinator etter ett års drift Utfordringer: •  Bruker tid på å bygge tillit- ingen har gjort feil. Tung feilsøkingsprosess •  Klargjøre opprinnelige grensesnitt mot kontrakt •  BH blir skadelidende •  Anlegget fungerer ikke ihht. intensjonen ved overlevering, mange misfornøyde brukere •  Bransjen taper ansikt •  Det blir en kostbar ryddeprosess, og mange må involveres i runder frem og tilbake •  Mye negativt fokus
  • 30.
    Case 3 Totalentrepriseprosjekt iOslo. Forespørsel fra TE på å levere ITB funksjon før oppstart. BH stiller krav, og TE ser nytten. Det er stilt krav til at NS 3935 i tillegg er målet BREEAM outstanding. Utfordringer ligger i organisering – ITB- rolle og plass i en standard organisasjon Hvilke myndighet har ITB? Manglende funksjonsbeskrivelse – uklarheter i byggherrens krav. Muligheter: •  Alle drar i samme retning •  Leverer et anlegg uten feil og mangler ved overlevering •  Sparer tid og ressurser, samt negativt fokus •  Bransjen viser sin beste side •  Alle er fornøyd, også de som skal bruke bygget •  Kan bruke fokus på de viktige tingene første gang •  Følger prosjektet inn i driftsfasen
  • 31.
  • 32.
    Rollen som ITBansvarlig Rollen  som  ITB   Ansvarlig       Arbeidet  med  standarden  NS  3935  har  avdekket  behov  for  en  ny  rolle  (prosess)  i  tilknytning   til  rådgivning,  prosjektering,  anskaffelse,  kontroll  av  utførelse  og  i driftsettelse.     Denne  rollen  ”Ansvarlig  for  koordinering,  i ntegrasjon  og  optimalisering”,  er  i  denne   standarden  kalt  ITB  -­‐  ansvarlig.     Definisjon  ITB-­‐ansvarlig:                                  Person  som  har  fullmakt  til  å  sørge  for  at  prosessene  beskrevet  i  denne  standarden   gjennomføres  og  dokumenteres.     ITB-­‐ansvarlig       – skal  påse  at  rådgivere  og  entreprenører  "gjør  jobben  sin"   – skal  ikke  gjøre  jobben  for  dem       VI  snakket  om  økonomi.  En  ITB-­‐ansvarlig  burde  oppfattes  som  en  i nvestering  –  i kke  som  en  kostnad.  
  • 33.
    Rollen som ITBansvarlig •  Rollen må prioriteres i prosjektene •  Det er i grensesnittene det svikter! •  Skal ikke være en sovepute for fagene –  RITBs oppgaver er i prinsippet ansvarlig for rådgivning/ fordeling av oppgaver og den trinnvise prosessen. •  Økt omfang/kompleksitet på tekniske anlegg og stadig kortere prosjekterings- og byggetid krever økt fokus på koordinering.
  • 34.
    ITB –er framtiden •  Bruk ITB og unngå at lav pris blir høy kostnad •  ITB er en gevinst ikke en kostnad •  Krav fra leietakere •  Krav fra myndigheter •  Byggherrens krav til tekniske installasjoner •  Lønnsomt samspill mellom tekniske installasjoner •  ITB - veien til et godt teknisk anlegg •  ITB-ansvarlig - en meget lønnsom investering •  Sett av tid og penger, det lønner seg! •  Det er rett og slett fremtiden- Breeam er fremtiden, ITB likeså
  • 35.