Download as PDF, PPTX
Uploaded byVVS-Foreningen
3 - Roar Johannesen, GK NORGE
Slik forbereder vi som entreprenør oss til igangkjøringen! Hvordan går entreprenøren frem for å forberede seg til igangkjøring. Hva er viktig for at byggingen og ferdigstillelsen går smertefritt? Konsekvenser ved manglende tid til denne prosessen. Foredragsholder: Roar Johannesen, direktør Byggautomasjon, GK Norge AS
3 - Roar Johannesen, GK NORGE
- 1. Entreprenørens forberedelser til oppstart og idriftsettelse pluss litt til……… Solstrandkonferansen 2013 Roar Johannesen, GK Norge AS 301.10.2012 TL
- 2. Miljøhuset GK Norges mestenergieffektive kontorbygg 301.10.2012 TL
- 3. GK Etablert i 1964 100%eiet av familien Karlsen Omsetning ~ 3,2 milliarder ~ 1 850 ansatte GK skal være markedsleder lokalt og totalt GK skal levere alle tilhørende tekniske fag – I nye bygg – I eksisterende bygg Energi- og energieffektivisering sentralt i alt GK gjør!
- 4.
- 5. Konsernets Fag- ogforretningsområder Fag, forretningsområde og leveranseform Kunde/segmenter Forretningsområde Nye bygg og større entreprenør-styrte ROT-prosjekter Bygg- entreprenører og byggherrer med Prosjektledelse: Fagentrepriser og TTE/Teknisk Integrasjon delte entrepriser: Ventilasjon Bygg-automasjon/ Klima- Energi Rør/VVS Innkjøpte tjenester og underleverandører Offentlige og sikkerhet kjøling/VP/ private m/ tilhørende elektro kulde næringsbygg, leiligheter og industri Totaltekniske eller enkeltstående tjenester Eiendoms- Ventilasjon Bygg-automasjon/ Klima- Energi Rør/VVS Elektro Innkjøpte tjenester og besittere, sikkerhet kjøling/VP/ underleverandører forvaltnings-og kulde FM-selskaper: Teknisk service og teknisk forvaltning: Fagservice, TTS og TTE (ROT) Offentlige og private næringsbygg, leiligheter og Forretningsområde Eksisterende bygg og ROT-prosjekter industri
- 6. Miljøhuset GK Ryenstubben 10-12, Oslo Areal ~ 14.300 m2 Byggeperiode: desember 2010 – mai 2012 (innflyttet juni 2012) Totalt beregnet netto energibehov iht. Energimerkeforskriften = 67 kWh/m2 Totalt beregnet behov for tilført energi iht.. ‘Rapport 42’: 52 kWh/m2 BREEAM sertifisert bygg ‘Very good’
- 7. Miljøhuset GK -Forutsetninger Bygget skal fremstå som et signalbygg hvor lavt energibruk og total miljøbelastning settes i naturlig sammenheng med arealeffektivitet, arkitektonisk kvalitet og god totaløkonomi både i investerings og driftsfasen av bygget. Det er et klart mål om at det er tilgjengelige kommersielle produkter og teknologi som skal benyttes, men at dette i aktiv grad skal optimaliseres og videreutvikles både på produkt og metodenivå. Tilleggsinvesteringen for å bygge til passivhusstandard skal være lønnsom. Leietakerne og eiere av bygget skal oppfatte byggets kvaliteter og miljøprofil som verdiskapende.
- 8. Det moderne bygg- passivhuset Et bygg nesten uten behov for aktiv oppvarming. Overordnet definisjon: “Passivhus er en bygning med komfortabelt inneklima, som er mulig å oppnå kun med ettervarming eller etterkjøling av uansett nødvendige ventilasjonsmengder”
- 9. Økonomiske betraktninger Marginalt dyrereå bygge passivhuset vs. minimumskrav i TEK10 (2%) Kan man forvente økte leieinntekter med at leietaker får lavere energikostnader?
- 10. Ventilasjon Overdimensjonerte aggregater (6stk.) sikrer lavt trykktap / lav SFP Gjenvinningsgrad 88% (krav TEK10 = 80%) Luftmengde behovsreguleres avhengig av bruken av bygget
- 11. Ventilasjon - VAV Behovsstyrt– aktive ventiler styrer luft, temperatur og lys Sensorer i ventilene detekterer nærvær, temperatur og CO2
- 12. Oppvarming / kjøling Luft- vann varmepumper / kjølemaskiner – Reversible maskiner med varme og kjølefunksjon – Ett rørsystem med glykol, felles kjøle/varme batteri i ventilasjonsaggregatene – Kjølebehovet dimensjonerende
- 13. Byggautomasjon Praktisk bruk avmoderne teknologi Lokale målinger tilgjengelig på internett Sentral Driftskontroll CO² kWh ̊C l/s Bar
- 14. Teknisk Integrasjon Vannbårne systemer Ventilasjon Samspill og optimalisering Romkontroll Varmepumpe
- 15. Byggebransjens kompetanse knyttettil tekniske installasjoner En-faglig? Flerfaglig? Samhandlingskompetanse? «Ydmyk selvtillit» Ærlighet rundt egne begrensninger
- 16. Avklaringer før oppstart •Designfasen, ble tekniske løsninger spikret? • Har vi detaljprosjektert og produsert det vi ble enige om? • Er FAT-prosesser gjennomført og godkjent?
- 17. Avklaring av «oppstartsprosessen» •Hvem skal kjøre igang hva? • Eksempelvis energimålerne, frekvensomformere, internautomatikk +++ • Gjennomgang av igangkjøringsrutiner og sjekklister • Prosjektspesifike SAT protokoller må avklares med byggherre • Etablere tydelig prosjektledelse rundt «as built» dokumentasjon
- 18. Avklaring av tekniskeintegrasjoner • Status rundt tekniske grensesnitt • Hvilke integrasjoner er testet «i lab»? • Hvilke integrasjoner har vi ikke kontroll på? • Spesiell varsling og planlegging av integrasjoner med «risiko» • Prosjektspesifike SAT protokoller rundt integrasjoner • Hvilken testdokumentasjon skal eksistere ved overtagelse?
- 19. Byggautomasjon – tekniskintegrasjon Teknisk integrasjon en nødvendighet ITB-rollen sikrer helhetlige løsninger
- 20. Planlegging er nokviktigst Oppstart og idriftsettelse må planlegging • Byggets normale hovedfremdriftsplaner mangler igangkjøringsplanlegging • Alle prosjekter trenger egen planleggingsprosess for oppstart, test og idriftsettelse o Hvem har ansvaret? o Eller hvem tar ansvaret og får betalt for det? • En-faglig og flerfaglig igangkjøring og testing må settes i system
- 21. Forberedelser til igangkjøring Planlegging,hva er problemet? • Er MS Project en del av løsningen eller en del av problemet? • Tekniske entreprenører er på en vandring fra programanbud til totalansvar inkl. planlegging • Store forskjeller på planleggingskompetanse blant dagens aktører resulterer i smertefulle prosesser knyttet til oppstart og idriftsettelse
- 22. Forberedelser til igangkjøring Vistarter selvfølgelig med HMS / SHA rutiner • Et tydelig ledelsesansvar • 2013, hvor langt har vi kommet på HMS-fronten? • Kulturendring under veis?
- 23. Hva er detsom skal testes? Behovsstyrt ventilasjon Miljøhuset GK 4 forskjellige driftstilstander • Tid, utetempetur, temperatur inne og tilstedeværelse Oppvarmings- eller nedkjølingsmodus utenom arbeidstid Varmepumpe eller kjølemaskin Styring av kombibatterier Behovsstyrt temperaturregulering Kontroll med trykk og luftmengder Røykautomatikk
- 24. SD anlegg -ventilasjon
- 25. SD anlegg –varme/kjøle system
- 26. SD anlegg -romkontroll
- 27.
- 28. Ja stort settså fungerer vel bygget, men entreprenørene har reist sin vei!!! Hvor ble det av prøvedriftsperioden? Hvem fra byggeprosjekter skal hjelpe oss med driftsstøtte? Hvem får ansvaret for optimaliseringer og driftsjusteringer? Hvordan håndteres reklamasjoner? Hvor går grensen mellom driftsjusteringer og reklamasjoner?
- 29. TTS (TotalTeknisk Service) En fast kontakt som tar ANSVAR • Drift og vedlikehold av ALL teknikken • Koordinering av fagområdene og styring av riktig personell til hver enkelt oppgave • Følger opp / påser at all innsats trekker i riktig retning • Følger med og gir anbefalinger for proaktivt vedlikehold • Analyserer/effektiviserer energibruk i bygget • At myndighetskrav følges
- 30. Optimalisering en nødvendighet Erfaringer fra Miljøhuset Temperaturkrav fra de ansatte ( litt for varmt ) Forbedringer av lysstyring (energi) Optimalisering av varmepumpedriften (start/stopp og temp.) Forbedret bruk av overskuddsvarme (gatevarme) Nattdrift av ventilasjon (oppvarming i vinter)
- 31. EOS – varmepumpe/ kjølemaskin- september 2012 Avslått 18. sep. – ikke behov Ingen effekt på inneklima
- 32. Problem eller kvalitetsstempel? Utvendigdugg – sep. 2012 07:15 – borte ~ 08:00
- 33. Oppstart og idriftsettelsemå ledes helt frem til mål Igangkjøring og test er samhandling, ikke arbeid som overlates til ensomme juniorer