Helsefremmende veiledning gjennom motiverende samtaleNina Sletteland
Helsefremmende satsningsområder er blant annet å reorientere helsetjenesten til større fokus mot helsefremming og forebygging. Motiverende samtale er en metodisk tilnærming til helsefremmende veiledningssamtaler med pasienter og andre som har behov for endring i sine livsvaner. Her presenteres Motiverende samtale i lys av Folkehelsesatsningen.
Helsefremmende veiledning gjennom motiverende samtaleNina Sletteland
Helsefremmende satsningsområder er blant annet å reorientere helsetjenesten til større fokus mot helsefremming og forebygging. Motiverende samtale er en metodisk tilnærming til helsefremmende veiledningssamtaler med pasienter og andre som har behov for endring i sine livsvaner. Her presenteres Motiverende samtale i lys av Folkehelsesatsningen.
Eksterne blikk på skolekommunen, hva betyr det for oss? Støtte eller utidig innblanding?Om bruk av ekstern kompetanse for å komme lenger.
Foredrag på nasjonal skoleutviklingskonferanse i april 2013.
Sammen om mestring - sett i lys av recovery. Gretha Helen Evensen, faglig rådgiver i NAPHA. Læringsnettverk 1. Samling Oslo 17.-18. september 2014, dag 2.
Eksterne blikk på skolekommunen, hva betyr det for oss? Støtte eller utidig innblanding?Om bruk av ekstern kompetanse for å komme lenger.
Foredrag på nasjonal skoleutviklingskonferanse i april 2013.
Sammen om mestring - sett i lys av recovery. Gretha Helen Evensen, faglig rådgiver i NAPHA. Læringsnettverk 1. Samling Oslo 17.-18. september 2014, dag 2.
P2 nina mjøsund hvordan forstå psykisk helse-12 6 2017
2 jensen-selvhjelp
1. Selvhjelpsgrupper etter Bipolarkurs
Erfaring og evaluering fra igangsetting
av selvhjelpsgrupper startet opp etter
Bipolarkurs i Klinikk for psykisk helse
og rus, FoU-avdelingen i Vestre Viken HF
3. Bakgrunn
• Bipolarskolen er anbefalt behandling ved bipolar lidelse.
• Formål: Gi deltagerne kunnskap om lidelsen og hjelp til å utvikle
mestringsstratgerier.
• Deltagere etterspør et videre nettverk etter fullført kurs på 11
ganger. (Skjelstad, 2015).
• Vestre viken har gode erfaringer med å starte opp selvdrevne
grupper i etterkant av psykoedukative flerfamiliegrupper.
• To erfaringsformidlere har fått i oppdrag å bidra praktisk til
oppstart av selvhjelpsgrupper i etterkant av Bipolarskolen.
• Koordinatorer ved Fou-avdelingen utarbeidet et spørreskjema
sammen med igangsetterne for å kartlegge verdien av
Selvhjelspgruppe i etterkant av Bipolarskolen
4. Systematisk gjennomføring av igangsetterrollen
• Igangsetter formidler følgende til deltagere på bipolarskolens siste
gang:
– Tid og dato for oppstart av selvhjelpsgruppe
– Samler inn en interesseliste med navn og telefonnummer
– Oppfordrer til å forplikte seg til å delta i minst 6 måneder i
selvhjelpsgruppen
– Rammer og form i en selvhjelpsgruppe
– Eksempler på temaer
– Hva som kan være utfordrende med en selvhjelpsgruppe
– Informasjon om evaluering
• Igangsetter hjelper med å finne egnet lokale i samarbeid med lokalt
sykehus/LMS
– deltar på det første møtet og tar ansvar for koordinering av hvem som kommer
5. Oppstartmøte selvhjelp
• Forventinger til gruppen
• Hvordan en selvhjelpsgruppe kan fungere
• Takhøyde for hverandre og eget ansvar
• Praktisk ansvarsfordeling (kaffe, te, nøkler,
tidspunkt parkering)
• Hva innebærer taushetsplikten?
• Hvordan bli bedre kjent
• Ta opp tanker etter Bipolarskolen
6. Møte nr 2 i selvhjelpsgruppen
• Tanker om første møtet
• Problemer som kan oppstå (se hefte fra
Selvhjelp Norge)
• Meldeplikt
• Forplikte seg til seks måneders deltagelse
• Avtale dato for evaluering
7. Etter 6 måneder
• Igangsetter deltar på et selvhjelpsmøte for å
evaluere.
• Informasjon om evaluering av
selvhjelpsgruppe.
• Elektronisk evaluering (questback) gjøres
på møtet ved bruk av smarttelefon, PC eller
nettbrett
• Videresending av link til evaluering til de
som ikke er tilstede.
8. Erfaringer med igangsetterrollen
• Tiden fra bipolarskolens slutt til oppstart av selvhjelpsgruppen viktig.
– Viktig å komme i gang med selvhjelpsgruppen før jul og før sommerferie for å unngå
frafall.
– En måte å systematisere selvhjelpsgruppen på kan være å se på oppstarten av
selvhjelpsgruppen som en 12e gang i bipolarskolen.
• Det er verdifullt å dele ut brosjyrer fra Selvhjelp Norge.
• Dele egne erfaringer med bipolarskolen og selvhjelp.
• Avklare hvilken rolle igangsetter har og hvordan selvhjelpsgruppearbeidet er finansiert.
• Temaer i selvhjelpsgruppen kan være å ta opp tråden fra bipolarskolen. Det er fint å
bruke temaene fra summegruppene hvor de diskuterte egne opplevelser i forhold til
bipolar lidelse for eksempel varselsignaler, årsaker og mestringsstrategier.
• Begge igangsettere har fått henvendelser fra grupper som har utfordringer fordi de er for
få.
• Ved sammenslåing eller inntak av nye medlemmer så anbefaler igangsettere å være
minimum to nye.
– I praksis oppstart av ny selvhjelpsgruppe
9. Erfaringer fra gruppeprosessen
• Ikke et kurstilbud, men en mulighet for motiverte
– Selvhjelp er ikke et kurs der du tilføres kunnskap
utenfra men et forpliktende arbeidsfellesskap der du
bruker din nye kunnskap og dine erfaringer til å mestre
livet bedre.
• Det handler om hvordan du har det nå – ikke om hvorfor
det er sånn eller hvem som har skylden.
• Ved å søke støtte og hjelp hos mennesker som har lignende
opplevelser kan det bidra til at du finner frem til kunnskap,
erfaringer, mot og ork hos deg selv.
• “Å se at andre har det bra og at de mestrer, glede seg
sammen med de”.
10. Nytteverdi av Selvhjelpsgruppe
• I prosjektperioden (2016): Startet opp 7
selvhjelpsgrupper
• 37 deltakere er involvert
• Det er pr 08.12.16 kommet inn 25 besvarelser
på evalueringen
• Oppstart av nye selvhjelpsgrupper og
evalureing fortsetter i 2017
• I påfølgende slides er oppsummert spørsmål og
svar fra spørreundersøkelsen (Questback)
11. 1.Hva er din alder?
• 5 stk er 18-30 år
• 3 stk er 31-40 år
• 8 stk er 41-50 år
• 4 stk er 51-60 år
• 3 stk er 61 eller eldre
13. 3. Hva motiverte deg til å begynne i
selvhjelpsgruppe denne gangen?
14. 4.Hvilken påstand passer best for deg?
• Selvhjelpsgruppa er et naturlig supplement
til behandling/oppfølging jeg får fra
offentlige hjelpeinstanser (eks DPS, Fastlege
osv.)
– Omtrent like viktig: 71%
– Mindre viktig 13%
– Mer viktig 8%
– Vet ikke 8%
15. 5. I hvilken grad har du hatt nytte av
selvhjelpsgruppen på en skala fra 1-5?
19. 9.Hvor mange ganger har du deltatt på møtene
i selvhjelpsgruppa de siste 6 måneder?
20. 10. I hvilken grad har selvhjelpsgruppen bidratt
til at du er i jobb/utdanning eller annen
planlagt aktivitet?
21. 11.Kommentarer om nytteverdien ved å delta i
selvhjelpsgruppa og/eller gi råd til fremtidig
gjennomføring av selvhjelpsgrupper.
• Nytteverdien ved å delta i selvhjelpsgruppen har vært stor, det er veldig fint å ha muligheten til å snakke åpent og fritt
med andre personer som har vært igjennom det samme som en selv. Vi kjenner oss igjen i hverandres historier.
• Vår selvhjelpsgruppe er sårbar fordi det nesten alltid er flere som ikke kan. De fleste er flinke til å gi beskjed, men
resultatet kan bli at bare 2-3 møter. Kunne ønsket flere medlemmer i gruppa. Kunne deltagere fra neste kurs
rekrutteres? Hvordan?
• Bør tilbys flere pasientgrupper i psykiatrien. Var selv feildiagnostisert i mange år.
• Det er fint å ha noe fast å gå til, på et fast sted. Der det er trygge rammer. Får være seg selv.
• Viktig hjelpemiddel å få støtte og forståelse fra likesinnede som forstår de utfordringer man har og kan gi råd tilbake.
• Er blitt bare 4 igjen, det er litt lite...
• Fint å få forståelse dette vil fremkomme tydeligere etter ett år
• Selvhjelp er veldig viktig å takle hverdagen - vi hjelper hverandre
22. Konklusjon/diskusjon
• Igangsetterrollen er betydningsfull
88 % av deltagerne ble inspirert av igangsetter til å delta i
selvhjelpsgruppe.
“ Ved info om gruppa, syntes jeg det var fint å slippe å bli overlatt helt
til meg selv ved kursets slutt”.
• Betydningen av støtte over tid
Høy tilstedeværelse og ønske om å være en del av en gruppe over
flere år. Dette betyr at investering av å få til en oppstart av
selvhjelpsgruppe kan gi ringvirkninger i mange år.
• Hva som oppleves virksomt
”Viktig hjelpemiddel å få støtte og forståelse fra likesinnede som
forstår de utfordringer man har og kan gi råd tilbake”.
23. Oppsummering og veien videre
• Evalueringsarbeidet har bidratt til å styrke betydningen av selvhjelp som en
videreføring av bipolarkurset.
• Utvikle evalueringsskjemaet, og fortsette å innhente data etter 6 måneder
også i 2017.
• Vi foreslår at selvhjelp kan inngå som en 12. gang på bipolarskolen i Vestre
Viken.
• Betydningen av selvhjelp kan integreres i undervisningen i Bipolarskolen.
• Flere av deltagerne i Bipolarskolen ønsker mer tid til summegrupper, noe som
kan videreføres i selvhjelpsgruppene.
• Det er etter Bipolarskolen den virkelige jobben begynner, selvhjelp er viktig for
mange.
• Med utgangspunkt i den økonomiske rammen som gis til psykoedukativ
behandling i regi av FoU i 2017, er det satt av midler til to igangsettermøter
etter hvert kurs. Vi anbefaler at det gis mulighet for å samle inn evalueringen
ved et besøk i gruppen etter seks måneder.
• Selvhjelpsarbeid over tid kan bidra til stabilitet og økt livskvalitet for den
enkelte deltager og kanskje også forhindre nye innleggelser.
24. Takk for oss i arbeidsgruppen
Merete K. Carlsson
Irene Norheim
Mia Iversen
Cathrine Johansen
Sven Liang Jensen