More Related Content
Similar to P1 arne holte del 1c - forebygging
Similar to P1 arne holte del 1c - forebygging (19)
More from karibrattegaard
More from karibrattegaard (15)
P1 arne holte del 1c - forebygging
- 1. 2 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 0 20 40 60 80 100 120 1876- 1880 1891- 1895 1906- 1910 1921- 1925 1936- 1940 1951- 1955 1966- 1970 1981- 1985 1996- 2000 Barnedødelighet Døde per 1000 fødte Forventet levealder gjennomsnitt Women Men Children
- 2. 3 Spedbarnsdød i Norge Gutter og jenter, 1967-2008 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 1967 1969 1971 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 År Antalldøde1.leveårper1000levendefødte Kilde: Norgeshelsa/MFR
- 3. 4 Død fra hjerte-kar-lidelser og hjerneslag Norge, menn, 45-64, 65-79 og 80+ år, 1990-2009 0 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500 4000 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 År Dødeper100000personer Iskemisk hjertesykdom (I20-I25) 45-64 år Iskemisk hjertesykdom (I20-I25) 65-79 år Iskemisk hjertesykdom (I20-I25) 80+ år Hjerneslag (I60-I69) 45-64 år Hjerneslag (I60-I69) 65-79 år Hjerneslag (I60-I69) 80+ år Kilde: Norgeshelsa/MFR
- 4. Utvalgte dødsårsaker, begge kjønn, aldersjusterte rater
- 5. 6 Død i veitrafikken i Norge Menn, alle aldersgrupper og etter alder, 1970-2009 Kilde: Norgeshelsa/MFR 2015: 125 dødsfall i veitrafikken Mer enn fire ganger så mange selvmord
- 6. 7 Tobakk-røyking i Norge Voksne, 16 - 74 år, 1972-2009 0 10 20 30 40 50 60 1972 -1974 1974 -1976 1976 -1978 1978 -1980 1980 -1982 1982 -1984 1984 -1986 1986 -1988 1988 -1990 1990 -1992 1992 -1994 1994 -1996 1996 -1998 1998 -2000 2000 -2002 2002 -2004 2004 -2006 2006 -2008 2008 -2009 3-åriggjennomsnitt(prosent) menn dagligrøykere menn av og til-røykere kvinner dagligrøykere kvinner av og til-røykere Kilde: Norgeshelsa/MFR
- 7. Andel jenter og gutter på 6., 8., 10. trinn som har vært full fire ganger eller mer, etter sosioøkonomisk status, 2002-2014 Kilde: Hemil-senteret, UiB Synkende tendens i ungdommens drikkemønster
- 8. 10 Kariesfrie tenner i Norge 5 åringer og 12 åringer 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Prosent 5 år 12 år Kilde: Norgeshelsa/MFR
- 9. Men, Siv, det har jo ikke skjedd noen vesentlig endring i forekomst av psykiske lidelser. Ikke i USA, ikke i Europa, ikke en gang i vårt rike og lykkelige Norge.
- 10. Endring i tapte helsjusterte leveår (DALY) 1990 - 2013 etter sykdomsgrupper, Norge Hjerte-kar Lunge Andre NCD Nyfødt Lever Psykisk Kreft I hvert fall i følge Kessler & Ustun, 2008, Wittchen et al., 2011, og Folkehelseinstituttet,www.fhi.no
- 11. Men, Erna, vi har jo heller ikke noen gang i stor skala, systematisk og befolkningsrettet forsøkt å forebygge dette. Tenk på den enorme sykdomsbyrden! Tenk på kostnadene! Tenk på frafallet i videregående! Tenk på all lidelsen! Og vi har ikke gjort noen ting – ingen ting, Erna! – for å forebygge det. Du må innrømme det, Erna, vi har begge forsømt oss…
- 12. Vi har vel alle forsømt oss, Siv.
- 13. Du vil altså forebygge. Mener du at vi skal finne dem som sliter og sette inn tiltak tidlig for dem, da?
- 14. Nei, Erna! Rett nok kan det være god forebygging for den enkelte å finne dem tidlig. Men jeg tror ikke at det er den smarteste måten å gjøre det på. Langt i fra…..
- 15. Hva skal vi gjøre da, da?
- 16. Jeg tror vi trenger et krasj- kurs i forebygging jeg, Erna!
- 17. Ok, det skal dere få! Mr. Holte Crash course leader
- 18. Forebygging • Tiltak som settes inn før folk blir «syke» • Reduserer antall nye tilfeller av sykdom 21
- 19. To hovedstrategier Sykdomsforebyggende: reduserer: • Antall nye tilfeller («insidens») av sykdom ...snarere enn å styrke helse og trivsel. Helsefremmende styrker: • Robusthet («Resilience») • Trivsel og velvære • Positiv psykisk helse – Regulere følelser – Tenke fornuftig – Koordinere sin adferd med andre – Mestring sosiale utfordringer …snarere enn å redusere symptomer og sykdom
- 21. Geoffrey Rose’s forebyggingsparadigme Hvis sykdomsrisikoen er utbredt (f. eks. depresjon eller muskelskjelett), er virkemidler som reduserer risiko for hele befolkningen mer effektive i å redusere sykdomsbyrde enn det høy-risiko-tilnærminger er - der virkemidlene er siktet inn mot bare de individene som har en betydelig forhøyet risiko for å få sykdommen (Rose, 1992). Geoffrey Rose 1926-1993
- 22. Geoffrey Rose’s forebyggingsparadigme Fordi: Jo mer sykdomsratene øker fortløpende med økende grad av å bli utsatt for risikofaktoren, desto mer vil de med bare litt hevet risiko bidra med sykdomstilfeller til den samlete sykdomsbyrde, sammenlignet med det mindre antallet individer som er utsatt for høy risiko vil gjøre. (Rose, 1992) Geoffrey Rose 1926-1993
- 23. Forskyvning av hele befolkningen til en lavere risikokategori når flere enn å forskyve individer med høy risiko til en lavere risikokategori Rose’s forebyggingsparadigme Effektstørrelse Effektstørrelse
- 24. Forebyggingsparadokset (Rose, 1992) • En liten endring av risikofordelingen i befolkningen som helhet kan gi større fordeler for befolkningen som helhet, men kan gi lite til de mange enkeltmenneskene i midten av fordelingen, og kan derfor komme til å virke mindre attraktivt for dem • … og for politikere.
- 25. Nå må vi bruke det vi har lært, Siv, og legge frem en plan, du og jeg.
- 26. Jeg har en plan!
- 27. Hm! Hm!
- 28. «Jensen – Solberg- planen for å fremme psykisk helse, forebygge psykiske lidelser og få en mer fornuftig samfunnsøkonomi» www.regjeringen.no www.partiet.no
- 29. Siv Jensen Finansminister (Frp) 1. Invester i å styrke positiv psykisk helse, robusthet og trivsel fremfor å prøve å forebygge psykiske lidelser! Holte, 2017
- 30. Du mener å bygge opp befolkningens mentale evner; evnen til å regulere følelser, tenke fornuftig, koordinere sin adferd med andre og møte sosiale utfordringer. Sånn som de anbefalte i Foresight-rapporten som Jenkins og andre toppforskere skrev for den britiske regjeringen allerede i 2008? Anniken Hauglie (H) Arbeids- og sosialminister
- 31. … og at vi bør lære av suksessen vi hadde med å forebygge hjerte- karlidelser, hjerneslag og andre fysiske sykdommer? Å satse på helsefremmende tiltak fremfor å forsøke å forebygge spesifikke psykiske lidelser? Anniken Hauglie (H) Arbeids- og sosialminister
- 32. Ja. 0 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500 4000 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 År Dødeper100000personer Iskemisk hjertesykdom (I20-I25) 45-64 år Iskemisk hjertesykdom (I20-I25) 65-79 år Iskemisk hjertesykdom (I20-I25) 80+ år Hjerneslag (I60-I69) 45-64 år Hjerneslag (I60-I69) 65-79 år Hjerneslag (I60-I69) 80+ år
- 33. “Matmor” og TV-kokk Ingrid Espelid Hovig
- 34. 2. Prioriter tiltak rettet mot den store del av befolkningen som har lav og middels risiko, fremfor den lille delen med høy risiko! Holte, 2017
- 35. Du tenker på det som Geoffrey Rose sa, at hvis sykdommen er utbredt, bør vi satse på tiltak rettet mot alle, uavhengig av risiko? Anniken Hauglie (H) Arbeids- og sosialminister
- 36. … og på den nederlandske forebyggingsguruen, Johan Mackenbach, som etter å ha gjennomgått alle vellykkete forebyggende tiltak i Nederland fra 1970-2010, konkluderte at ¾ av effektene kunne tilskrives universelle tiltak? Anniken Hauglie (H) Arbeids- og sosialminister
- 37. Ja.
- 38. 3. Prioriter det vi kan gjøre noe med fremfor det vi skulle ønske vi kunne gjøre noe med! Holte, 2017
- 39. Du mener vi skal konsentrere oss om de vanlige psykiske lidelsene som depresjon, angstlidelser og alkohol- misbruk, som er det som skaper mest lidelse og er dyrest for kommunen og som vi faktisk kan hindre at oppstår, fremfor de alvorligste lidelsene som psykoser, alvorlige personlighets- og utviklingsforstyrrelser som vi faktisk ikke vet hvordan vi skal forebygge? Muños et al, 2013; Cuijpers et al., 2009
- 40. Ja.
- 41. Heckman, 2006; Holte, 2017 4. Invester i små barn før alle andre – inkludert de eldste!
- 42. Du har lest artikkelen til nobelprisvinneren i økonomi, James Heckman i Science (2006), der han viser at jo tidligere i livet vi investerer i psykisk helse, desto mere får vi igjen for pengene? Anniken Hauglie (H) Arbeids- og sosialminister
- 43. Ja.
- 44. 47 Barn er bedre enn bank og børs! , Nobelprisvinner i økonomi, James J. Heckman
- 45. Heckman, James J. (2006). " Skill Formation and the Economics of Investing in Disadvantaged Children, Science, 312(5782): 1900-1902.
- 47. Du sikter til professor David Marks (2000) sine beregninger fra University of London, som viser at i høyinntektsland som vårt med god utbredelse av helsetjenester, har enda bedre helsetjenester knapt noen virkning på folkehelsen? Marks et al., 2000 Anniken Hauglie (H) Arbeids- og sosialminister