Hvordan implementere psykoedukativtfamiliesamarbeid
som en del av behandlingen for ungdom som er i risiko for
utvikling av alvorlig psykisk lidelse?
Kunnskap for helse 12.-13. juni 2017
Mia Iversen og Irene Norheim, FoU-avd i Klinikk for psykisk helse og rus
1
2.
Tema
• Forskning omfamilie intervensjon for
unge i risiko for alvorlig psykisk lidelse
• Hva er FamilieFokusert Behandling?
• Hvordan skal vi implementere dette i
Klinikk for psykisk helse og rus i Vestre
Viken?
2Norheim & Iversen, FoU avd
3.
Bedrer familieintervensjon utfalletfor
personer med tidlig psykose?
• Review og meta-analyse av Claxton et al (mars 2017)
– Bedret funksjon og reduksjon av tilbakefall etter endt
behandling
– Reduksjon av psykotiske symptomer ved
oppfølgingstidspunkt, men ikke rett etter behandling
– Økte sannsynligheten for at pårørende skiftet fra høyt til lavt
nivå av EE (mindre kritikk og mindre konfliktfylt
kommunikasjon)
– Viste ingen effekt på følelsesmessig overinnvolvering hos
pårørende
– Viste bedring med hensyn til opplevd belastning og velvære
hos pårørende etter endt behandling, men ikke ved
oppfølgingstidspunkt.
Norheim & Iversen, FoU avd 3
4.
Innhold i familiesamarbeidi tidlig fase
• Familien har behov for å komme seg igjennom
en normal prosess i forhold til å forstå og
akseptere endring og tap
• Familiemedlemmer må ha en god og enkel
tilgang til førsteklasses informasjon,
følelsesmessig støtte og umiddelbar praktisk
krisehjelp
• Familiemedlemmer som trenger mer enn dette
på grunn av et høyt stressnivå, skal tilbys en
strukturert familieintervensjon.
Lobban & Barrowclough, 2009
Norheim & Iversen, FoU avd 4
5.
Psykoedukativt familiesamarbeid
• Enmetode for å samarbeide med
ungdommens viktigste omsorgspersoner
• Baseres på et likeverdig samarbeid mellom
ungdom, familie og helsepersonell
• Innhold
– Allianse/tilknytningsarbeid
– Undervisning/formidling av forståelse
– Mestring; kommunikasjonstrening og
problemløsning
– Følelsesmessig støtte
5Norheim & Iversen, FoU avd
6.
Studie om FamiliefokusertBehandling
Mary P. O'Brien, Jamie L. Zinberg, Lorena Ho,Alexandra Rudd, Alex Kopelowicz, Melita Daley, Carrie E.
Bearden, Tyrone D. Cannon. Family problem solving interactions and 6-month symptomatic and
functional outcomes in youth at ultra-high risk for psychosis and with recent onset psychotic
symptoms: A longitudinal study. Schizophr Res. 2009 Feb; 107(2-3): 198–205.
David J. Miklowitz, Mary P. O’Brien, Danielle A. Schlosser, Jean Addington, Kristin A. Candan, Catherine
Marshall, Isabel Domingues, Barbara C. Walsh, Jamie L. Zinberg, Sandra D. De Silva, Michelle Friedman-
Yakoobian, Tyrone D. Cannon. Family-Focused Treatment for Adolescents and Young Adults at High Risk
for Psychosis: Results of a Randomized Trial. J Am Acad Child Adolesc Psychiatry. 2014 Aug; 53(8): 848–
858.
Mary P. O’Brien, David J. Miklowitz, and Tyrone D. Cannon. Decreases in Perceived Maternal Criticism
Predict Improvement in Subthreshold Psychotic Symptoms in a Randomized Trial of Family-Focused
Therapy for Individuals at Clinical High Risk for Psychosis. J Fam Psychol. 2015 Dec; 29(6): 945–951.
Denne studien viser tydelig at deltakelse i strukturert
familiebehandling er assosiert med bedring i opplevelse av
familieklima/stemning. Dette igjen viser bedring av symptomer.
Norheim & Iversen, FoU avd 6
Norheim & Iversen,FoU avd 8
Familiefokusert behandling -
psykoedukativ enkeltfamilie-
intervensjon for ungdom i risiko for
utvikling av alvorlig psykisk lidelse.
FFB består av 18 timer over 6-9
måneder, først ukentlig de 3-5 første
månedene, deretter 6 timer
annenhver uke i de siste 3 månedene.
Fokus i behandlingen er å
forebygge funksjonsproblemer.
Den sekundære målsettingen er å
utsette eller muligvis hindre en
begynnelse/ forverring av
begynnende symptomer.
9.
9
Det er viktigat man
er fleksibel innenfor
denne strukturen
med hensyn til hva
familien trenger.
Det er også vanlig
å bruke mer enn 18
timer på å
gjennomføre
behandlingen.
Norheim & Iversen, FoU avd
10.
Målsetting FamilieFokusert Behandling
•å hjelpe familien til å gjenkjenne
varselssymptomene hos ungdommen
• å få forståelse for ungdommens potensielle
sårbarhet for mulige fremtidige psykotiske
symptomer
– i løpet av behandlingen vil familiene lære å
identifisere stressende faktorer og utvikle en
handlingsplan dersom symptomene øker
• å øke den sosiale og skolemessige
funksjonsevnen
Miklowitz et al, 2010
Norheim & Iversen, FoU avd 10
11.
Eneste norske artikkel
•«Hvordan ungdom som står i fare for å utvikle psykose og
som har deltatt i psykoedukativ familiebehandling
opplever mestring i skole og sosial fungering»
– Sviland, Johannessen og Joa, 2017
Studien bekrefter at foreldrene er viktige støttespillere i forhold til ungdommene.
Studien bekrefter også at fire av fem informanter har vist framgang i forhold til
bedre mestring av skolesituasjonen. Når det gjelder kontakt med venner har fire
av fem informanter opplevd personlig vekst og mestring. Videre viser denne
studien at stress, spesielt i hjemmet, kan påvirke kontakten med venner og
skoleprestasjon. Ser en dette i et praksisperspektiv er det viktig å legge vekt
på hvor stor betydning stress innvirker på ungdommenes følelse av
mestring, og gjennom psykoedukasjon lære foreldrene hvordan de kan bidra
til å få ned stressnivået i familien.
Norheim & Iversen, FoU avd 11
12.
Implementering
• Bygge påvår eksisterende veilednings- og
undervisningskompetanse
• Familiepoliklinikken ved Stavanger Universitetssjukehus
har hatt kurs for oss (Åse Sviland og Anvor Lothe)
• Framover skal vi arrangere egne kurs i FamilieFokusert
Behandling
– Krever ukentlig veiledning av gruppeledere (det vil si
etter hvert familiemøte)
• Videre fagutvikling og forskning
Norheim & Iversen, FoU avd 12
13.
Hva skal tilfor å lykkes?
• Lederforankring, lederforankring, lederfor….
• BUPA forsknings- og fagutviklingsprosjekt,
skaper behov for å tilby behandling
• Tilby kompetanseheving og veiledning
• Tilgjengelighet
• Fleksibilitet
• Ressurser
Norheim & Iversen, FoU avd 13
14.
Vi arrangerer årligundervisningsseminarer for familier til ungdom (15-23 år)
I år også et eget seminar for fagpersoner og samarbeidspartnere
Hovedfokus på tidlig fase, og kan tilpasses familier til ungdom i risiko
for utvikling av alvorlig psykisk lidelse
Norheim & Iversen, FoU avd 14
15.
Psykoedukativt enfamiliesamarbeid
BUPA utredning/sengepost
Altmiljøpersonale og noen
behandlere innehar
kompetansen.
2015: Oppstart av
systematisk veiledning.
2017:Seks ansatte som har
fått godkjenning som
gruppeledere.
BUPA poliklinikker
Ringerike, Asker og
Bærum har enkelte
behandlere som innehar
kompetansen.
Ål: Første gruppe pågår
Bærum: Eget under-
visningsseminar i
september 2017.
Mia Iversen, FoU avd
16.
Hvilke erfaringer medfamiliesamarbeid
trekker gruppeledere frem?
• Alliansesamtaler sparer oss for mye
misforståelser i det videre samarbeidet med
familien. Alle våre pårørende får tilbud om
alliansesamtaler.
• Metoden er virksom fordi den setter
hovedpersonen i sentrum.
16
17.
Veiledning som implementering
•4-6 ukers intervall
• Ledelsesforankring
• Godkjente veiledere
• Veiledningen kvalitetssikres med bruk av struktur,
notater og evaluering
• I Vestre Viken er det fem godkjente veiledere
-Gitte Ravn, Asker DPS, -Lene Jensen, TIPS konsulent
og Asker DPS, -Sølvi Vaage, BUPA, -Irene Norheim og
Mia Iversen, FoU-avd.
• Samarbeid med Bergfløtt Behandlingssenter
-veileder Marit Arnestad
17
18.
Veiledning som implementering
•Refleksjon og teoretisering med
utgangspunkt i konkrete saker som
gruppelederne jobber med
• For å lære strukturen i den psykoedukative
metoden har vi blant annet brukt de
pedagogiske elementene i metoden som
«runden» og «problemløsning» aktivt
• Vi øver med rollespill
18
19.
Veiledning
• Veiledningens hensikter å styrke
mestringskompetansen til fagutøveren til
beste for pasient, brukere og dennes
familie.
Mia Iversen, FoU avd
20.
Veiledningen bidrar til
•Et kontinuerlig fokus på familiesamarbeid
• Å belyse saker fra flere sider
• Trygghet til å starte opp et systematisk
familiesamarbeid
• At jeg blir inspirert av mine kolleger
– Utdrag fra Evalueringsrapport 2015, ved Gitte Ravn og Mia Iversen
20
21.
Har veiledningen bidratttil at du kan bruke
kunnskapen om familiesamarbeid mer enn
tidligere?
• Ja, jeg har startet opp flere enfamiliesamtaler, og
veiledningen har bidratt til at jeg har blitt
tryggere i disse samtalene.
21
22.
Har veiledningen bidratttil at du kan
bruke kunnskapen om familiesamarbeid
mer enn tidligere?
• Ja, tryggere i bruk av
problemløsningsmodellen.
• Ja, blitt mer bevisst. Metodebruk gir en fin
mal å støtte seg til i vanskelige situasjoner.
22
23.
Spesialkonsulent Irene Norheim
VestreViken HF
Klinikk for psykisk helse og rus
FoU-avdelingen
E-post: sbnoir@vestreviken.no
Mobil: 916 12 805
Spesialkonsulent Mia Iversen
Vestre Viken HF
Klinikk for psykisk helse og rus
FoU-avdelingen
E-post: mia.iversen@vestreviken.no
Mobil: 911 89 766
Kontakt oss!
Norheim & Iversen, FoU avd 26