1. SKOG 22
Innspill Bygg
Som seksjonsleder for seksjon treteknologi ved Norsk institutt for skog
og landskap, ønsker jeg å sende inn noen synspunkter for SKOG22
arbeidet.
Forskning på trevirke har gått fra mer generell kunnskapsoppbygging
om trematerialet til en mer produktrettet forskning for å frembringe
materialer med spesielle og forbedrede egenskaper.
Grunnforståelsen av trematerialet dekker alle egenskapene til de
norske treslagene slik som de mekaniske egenskapene,
holdbarhetsegenskaper og mange mange flere. Videre har forskningen
på tre utviklet seg til å omfatte kartlegging av variasjoner innen
egenskaper, forskning på ekstraktivstoffer, brennverdier og
vedanatomi. I de senere år har forskningen dreid seg fra tradisjonell
materialtesting til optimert sagbruksuttak, og mot utvikling av
kjemikalier og teknologier som kan forbedre trevirket egenskaper.
Disse løsningene, som for eksempel metoder for trebeskyttelse mot
råtesopp, har gjort det mulig å bruke kortreiste norske treslag i
applikasjoner der importerte naturlig holdbare treslag fra
udokumentert opphav tidligere ble benyttet.
I de senere tiår har det vært et økende fokus på miljø og klima, fra
både interesseorganisasjoner, statlige instanser og allmennheten.
Dette fokuset har motivert forskningen til utvikle metoder og midler
som kan erstatte miljøskadelige tilsetningsstoffer til tre, samt til å
utvikle ny teknologi som kan forbedre treets konkuranseevne.
Dato:
10.04.14
Deres ref:
Vår ref:

2. 2
Forskningfokuset fremover bør rettes mot å utvikle og
dokumenter tre- og trebaserte produkter med egenskaper
som gjør de konkurransedyktige i brukssituasjoner der tre
tidlige ikke har vært benyttet. Forskningen, næringen og
samfunnet ellers må jobbe sammen for å finne videre nye
gode måter å bruke tre på.
For at forskningen skal kunne overleve og fortsett å gi objektiv og
nøyaktige resultater som beslutningstagere kan støtte seg på i viktige
avgjørelser er det nødvendig med forskningsfinansiering. Slik det er nå
er basisfinansiering på sikker kurs nedover. Det har vært slik de siste i
årene og det ingen tegn til at dette skal endre seg.
Store deler av den konkurranseutsatte forskningen innen BYGG er
avhengig av medfinansiering fra industri. Dette er i utgangspunktet en
god ide, men fungerer kun i tider med oppadgående økonomisk
skogkonjunktur. Slik situasjonen er i dag, er det vanskelig for en ellers
motivert næring å allokere midler til FOU. Det er derfor viktig med en
god dialog mellom forskningen og næringen for sammen å utvikle
produkter og løsninger som kan bidra til økte markedsandeler og
dermed bedre den økonomiske situasjonen til skog- og trenæringen.
Da må de riktige virkemidlene være på plass på finansieringssiden.
Trenden har i det siste vært store prosjekter. Vi mener at det også er
viktig å presisere at målrettet grunnforskning i dialog med næringen er
en viktig brikke som driver for ny innovasjon. Da er mindre, fokuserte
smale forskerprosjekter et viktig virkemiddel. På den andre siden er
mindre brukerstyrte prosjekter hvor enkeltbedrifter samarbeider med
forskningsmiljø om en enkelt oppgave også viktig. Arenaer for
kontinuerlig dialog mellom forskningsmiljøene og industri kan med
fordel også utvikles videre. Forskere må også fremover være aktive i
utviklingen av innovative løsninger for næringen og bli mer proaktive
innen patentering sammen med industri.
Forskere og forskningsmiljøer bør også i fremtiden engasjere seg mer i
samfunnsdebatten med objektiv og dokumentert informasjon.
Med vennlig hilsen
Erik Larnøy
Seksjonsleder treteknologi
Norsk institutt for Skog og landskap