2. Hva er innovasjon?
• Nye målrettede måter å gjøre
ting på.
• Skal lede til nye og eller
forbedrede produkter, prosesser
og tjenester.
• Nytt for
bedriften/organisasjonen eller
nye for markedet/samfunnet
tomozina
4. Universiteter Bedrift Marked
Uavhengige produsenter Formidler Brukere
Institutter
Innomhus
FoU
Alkymister
Den lineære modellen, privat sektor
• Forskerne
kommer frem
med ny kunnskap
• Andre gjør om kunnskapen
til noe brukbart
5. FoU-investeringer Forskning Økonomisk vekst
Passer narrativene til:
• Universitetsforskere («alt nytt kommer fra oss»)
• Tradisjonelle samfunnsøkonomer (teknologisk endring er en eksogen størrelse)
• Policy-utviklere (innovasjonspolitikk kan reduseres til forskningspolitikk)
• Modellen kan tilpasses gründere og entreprenørskap
Svartboksing av
innovasjon
6. Universiteter Etat Borgerne
Uavhengige produsenter Formidler Brukere
Institutter
Administratorer
Offentlig sektor: Forskerne er innovatørene
En innovasjonsløs offentlig sekor
8. Den lineære modellen og innovasjonspolitikk
• Sterkt fokus på forskning
• Tilsvarende svartboksing av entreprenørskap og industriell innovasjon
• Argumentasjon ut fra markedssvikt
• Fokus på isolerte programmer og støtteordninger
• Virkemiddelenes effekt måles isolert og settes opp mot de andre
• Sterke silodannelser i forskning, næringsliv og offentlig forvaltning
• Næringsnøytral (ikke velge vinnere)
• Aktivitetene er definert ut fra fortidens behov
• Strategiske valg overlates til forskerne (eller bedriftene)
9. Den svarte boksen inneholder en lang rekke former for læring og
nytenkning. Og den inneholder ulike former for samarbeid og samspill.
“Total faktorproduktivitet?”
Økonomisk vekstFoU-investeringer
Forskning Vitenskap
Utvikling Læring Innovasjon
Mobilitet Maskiner
Teknologi Utdanning
Litteratur Patenter Design
Lisenser Markedsføring
Branding Konferanser Kultur
Reguleringer Globalisering
Konkurranse Erfaring
Kreativitet Kundeforhold...
Den lineære modellen er alltid feil
13. Den systemiske modellen og innovasjonspolitikk
• Sterkt fokus på samspill (samlæring og samskaping)
• Ser på samspill på tvers av siloer, bransjer, disipliner og sektorer
• Virkemiddelenes funksjon og effekt ses i sammenheng
• Argumentasjon ut fra systemsvikt, ikke markedssvikt
• Aktivitetene er fortsatt definert ut fra fortidens behov
• Strategiske valg overlates til innovatørene
17. OECD: Triple Transition Imperative
• Norway is now increasingly facing a “triple transition
imperative”.
• A shift towards a more diversified and robust economy.
• Moving towards a more competitive, effective and efficient
innovation system, with sufficient incentives and checks
and balances for better performance in research and
innovation.
• These structural transformations must be achieved while
supporting research and innovation that can confront an
array of societal challenges.
18. «Current Norwegian
research and innovation
policy belongs to the first
and second generations,
respectively addressing
market failure and
systems failures.»
19. Vi kan ikke regne med at fremtidens
verden blir en forbedret utgave av
dagens
27. Tredje generasjons innovasjonspolitikk
• Innovasjon er systemisk. «Økosystemer» av ulike aktorer bidrar i samspill til innovasjon
og bruk av innovasjoner. Forskere og policy-utviklere er del av disse systemene.
• Omstillingssvikt i stedet for systemsvikt eller markedssvikt. (Ref. sosio-tekniske
revolusjoner)
• Myndigheter og næringsliv kan ikke si fra seg ansvaret for teknologiske, økonomiske og
politiske valg.
• Forsknings- og innovasjonspolitikken må rettes inn mot kritiske sosiale, økonomiske og
miljømessige utfordringer.
• Forskning og innovasjon skal være ansvarlig og bærekraftig.
• Innovasjonspolitikken går på tvers av siloer (geografi, sektorer, bransjer, teknologier,
disipliner).
• Det må utvikles læringsarenaer der mennesker med ulik bakgrunn og erfaring lærer og
skaper sammen (colearning, cocreation).
• Policy-uformere må lære like mye av fremtiden som av fortiden (fremtidskompetanse).
30. Mål og resultatstyring
• Skulle være frigjørende
• I stedet låser systemet oss ofte
fast til resultatmålinger basert på
fortidens utfordringer og
fortidens forståelse av hvordan
ting henger sammen
31. OECD 2017: Lite systematisk policy-
eksperimentering i Norge
32. Noen forslag
• Offentlig sektor skal fortsatt være stabil og
forutsigbar, men skap rom for kreativitet og
fremtidstenking, gjennom etablering av nye
læringsarenaer og ansettelser.
• Myndighetene skal ikke ta eneansvaret for store
utfordringer og fremtiden. Engasjer borgere,
frivillig sektor, næringsliv, forskere og eksperter.
Policyutvikling er samlæring, samskaping og
samproduksjon.
• OECD: Lag brede integrerte programmer som
adresserer samfunnsutfordringer.
• OECD: Få til bedre samspill mellom departementer
i møte med store utfordringer.
• Differensier mellom ulike typer innovasjon og
innovasjonspolitikk, med ulike suksesskriterier
(OPSI-modellen er bedre enn TIPC-modellen!)
• Slutt å se på forskerne som de eneste ekspertene.
Dere er selv eksperter! Gjør bruk av den
kompetansen dere allerede har innomhus.
• Gi økt rom til eksperimentering og piloter.
33.
34. Forskningspolitikk om
tredje generasjon
• Tredje generasjons innovasjonspolitikk – hva er det?
https://www.fpol.no/tredje-generasjons-innovasjonspolitikk-hva-er-det/
• Responsible Innovation in a Messy World: An Interview
with Jack Stilgoe
https://www.fpol.no/stilgoe1/
• Forsknings- og innovasjonspolitikk i en tid med store
utfordringer (intervju med Johan Schot)
https://www.fpol.no/forsknings-og-innovasjonspolitikk-i-en-tid-
med-store-utfordringer/
• En øvelse i å bruke fremtiden i policy-utvikling
https://www.fpol.no/en-ovelse-i-a-bruke-fremtiden-i-policy-utvikling/
• To Think About the Future in a Changing World – An
Interview with Riel Miller
https://www.fpol.no/riel-miller/
• How high do we have to jump? Raising the ambition-level
in Norwegian innovation policy (Erik Arnold, Technopolis)
https://www.fpol.no/how-high-do-we-have-to-jump-raising-the-
ambition-level-in-norwegian-innovation-policy/