Hege Hofstad er forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR). Her er presentasjonen hennes fra konferansen Grønn byvekst 6. juni 2013.

1. Fortetting – en
godværsstrategi?
Grønn byvekst, parallellsesjon B
6. Juni 2013
Hege Hofstad

2. Kompakt byutvikling:
Arealpolitikkens svar på
klimautfordringen
Endringer i arealbruk og utslipp av klimagasser er de
to viktigste faktorene som regulerer klimaet på kloden
(Miljøstatus.no).
• Kompakt byutvikling svarer på begge:
Målet er å redusere klimagassutslipp og
nedbygging av areal.
• Ingen ny agenda, men økt fokus de siste
årene

3. • Hva er kompakt byutvikling?
• Hva kan forklare det kompakte
byidealets popularitet?
• Har det nedfelt seg i praksis?
• Hvilke utfordringer gir kompakt byutvikling?

4. Kompakt byutvikling
• Økonomisk vitalisering av bysentra og høyere
utnyttelse (urbane kvaliteter)
• Klima- og miljøvennlige løsninger gjennom
polysentrisk knutepunktsutvikling (10-
minuttersbyen)
• Økt sosial interaksjon og fellesskap som følge av
at flere mennesker virker og bor samme sted
Forener flere hensyn i én og samme
modell

5. Har dette nedfelt seg i
planleggingen?
• Ferske tall:
 71 % av kommunene i vårt materiale (N=
166) har gitt fortetting en sentral plass i sine
planer og strategier.

6. Er populariteten synlig i
arealdisponeringen?
• Sentrumsarealet i tettstedene er nær uendret
de siste fem årene = byspredningen har
bremset opp
• Antall bosatte i tettstedene har økt i samme
perioden (7 % økning hele landet, 22 % i
tettstedene) = tetthetsgraden har økt
• Antall ansatte i tettstedene viser en svakt
negativ tendens de siste fire årene.
(Basert på SSBs statistikk fra 2012)

7. ”Oslo har klart å øke tettheten gjennom en
kombinasjon av sterk befolkningsvekst, bevisst
prioritering av kompakt byutvikling, streng
beskyttelse av omkringliggende Marka-arealer og stor
markedsmessig etterspørsel etter sentrale boliger og
næringsarealer ”
(Næss et al 2009, Næss et al 2010: Oslos farewell to urban
sprawl… )

8. Kommunenes begrunnelse for fortetting
Bedre utnyttelse av eksisterende infrastruktur.
Redusert behov for nye utbyggingsareal. Mer liv og
aktivitet i tettbebygde områder. Bedre utnyttelse av
byggeklare sentrumsareal. Redusert behov for
transport. God tilgjengelighet til private og offentlige
tilbud (planlegger i norsk kommune, fra survey
høst 2012).

9. Miljøkonsekvenser
Redusert tilgang til rekreasjonsarealer
– særlig i de største tettstedene (SSB 2009)

10. Kilde: Kartdata
Geodatasenteret AS
Arendal og Kine H. Thorén
Mer grønt
Mindre
grønt
Fortetting tar grønne områder i byen
Endringer fra 1994 til 2006 innenfor Oslos byggesone
Netto frafall
4470 dekar
grønne
arealer
10

11. Konsekvenser for bokvaliteten:
Mindre, trangere, mørkere…

12. Private er viktige aktører i
byutviklingen
• Boligmarkedet skal selv framskaffe de
ønskede kvalitetene til en lavest mulig
kostnad for samfunnet (Boligmeldingen fra
2003).
• Reguleringsplanleggingen foretas i all
hovedsak av private. Avhengig av deres
initiativ og prioriteringer.
• Ofte vil en byutviklingsprosess involvere
mange ulike grunneiere

13. Fortetting (så langt) - en
godværsstrategi?

14. Betingelser for utvikling
• Plan for utvikling av området
• Økonomiske incitamenter (vei/transport)
• Utdypende detaljering og visjonsutvikling
• Tett samarbeid med, og samordning av,
grunneierne: Kommunen som katalysator
(Nordahl et al 2011)

15. Foreløpige resultater fra pågående
forskningsprosjekt (SUSPLAN)
Grønnstruktur og biomangfold i liten grad på
agendaen i fortettingsprosesser
Men:
Tiltagende grønnstrukturkartlegging og –
planlegging
Blå-grønn struktur som byutviklingstiltak
(trivsel/folkehelse)

16. Medvirkning og involvering av grunneiere,
næringsdrivende, beboere, organisasjoner,
politiker og administrasjon som
effektivitetstiltak.

17. Takk for meg!!