Prosjekt til fordypning erfaringer gjort i BKK Nett AS
Upcoming SlideShare
Loading in...5
×
 

Prosjekt til fordypning erfaringer gjort i BKK Nett AS

on

  • 782 views

Prosjekt til fordypning erfaringer gjort i BKK Nett AS. Presentasjon ved "Jobb med energi".

Prosjekt til fordypning erfaringer gjort i BKK Nett AS. Presentasjon ved "Jobb med energi".

Statistics

Views

Total Views
782
Slideshare-icon Views on SlideShare
782
Embed Views
0

Actions

Likes
0
Downloads
2
Comments
0

0 Embeds 0

No embeds

Accessibility

Categories

Upload Details

Uploaded via as Adobe PDF

Usage Rights

© All Rights Reserved

Report content

Flagged as inappropriate Flag as inappropriate
Flag as inappropriate

Select your reason for flagging this presentation as inappropriate.

Cancel
  • Full Name Full Name Comment goes here.
    Are you sure you want to
    Your message goes here
    Processing…
Post Comment
Edit your comment

    Prosjekt til fordypning erfaringer gjort i BKK Nett AS Prosjekt til fordypning erfaringer gjort i BKK Nett AS Presentation Transcript

    • Prosjekt til fordypning Erfaringar gjort i BKK Nett AS
    • Virksomheten i tall.» Totalbalanse på 18 mrd. kroner» 180 000 nettkunder» Eier og drifter 31 vannkraftverk» 2 kraftvarmeverk» 20 000 km med luftledninger og kabler» 2500 km med fiber» 138 km fjernvarmerør» 5350 nettstasjoner» 1100 ansatte
    • Investeringer i 2010Kraftverksanlegg 154 mill. krNettanlegg 377 mill. krFjernvarmeanlegg 51 mill. krTele- /bredbåndsanlegg 88 mill. krAndre driftsmidler 21 mill. krSum investeringer 691 mill. krHerav reinvesteringer 276 mill. kr
    • Menneskene» 1084 medarbeidere» 23 prosent kvinner» 43 lærlinger» Gjennomsnittsalder, kvinner: 44 år» Gjennomsnittsalder, menn: 47 år» Turnover: 1,9 %
    • Prosjekt til fordypning» BKK har totalt 43 lærlinger i tre fag: » Energimontør » Betongfag » Industrimekanikerfaget» Christian har personalansvar for 37 lærlinger i energimontørfaget, og ansvar for faglig oppfølging. .
    • Prosjekt til fordypning BKK treng energimontører for å utføre alt vi har av montasjearbeid, men korleis får vi tak i dei?
    • Prosjekt til fordypning»Først litt historie » Fra slutten av 70-åra og fram til begynnelsen av 90-tallet var det E-verks linjer innenfor elektroutdanningen. » Så kom reform 94 » Kunnskapsløftet
    • Prosjekt til fordypning»Kva er valget for elevane i dag?» VG1 (grunnkurs elektro)» VG2 med valg av El-energi for å kunne bli energimontørlærling» Men kven vil bli energimontør når ikkje det er på timeplanen?
    • Prosjekt til fordypning»Kva gjer vi i BKK for å dekka behovet for lærlinger og montører? » Vi reiser rundt på dei fleste skulane som har elektrolinjer (VG2 El-energi) eller inviterer elevane til oss for å presentere BKK, lærlingordningen og montøryrket. » Lagar brosjyrer og anna materiell som vi deler ut. » Deltar på utdanningsmesser. » Vi tar inn elevar i faget prosjekt til fordjuping - ofte kjem dette på plass etter at vi har vore ute og presentert oss.
    • Prosjekt til fordypning» Vi har og inngått ein 5 års avtale med NHO om fagdager for 9 klassinger påungdomskulen.» Då kjem elevane som er interessert i å høyra meir om elektro opp til BKK forå få info.» Vi deler dagen i to, der halve dagen går til teori, fagprat informasjon omelektrofaga, utdanningsvalg etc.» Resten av dagen har vi praksis, med stolpeklatring og monteringsarbeid(kabler).
    • Prosjekt til fordypning» Ungdomsskolene i Bergen sender 9.-klassingene ut i sitt første møte med yrkeslivet.» - Det virker ganske interessant. Jeg kjenner en som går andre året som frisørlærling, og hun syns det er kjempeinteressant, sier Oda Sletten fraRothaugen skole. Hun sitter modell i frisørstolen mens venninnen Sarah Mathiesen fletter håret hennes.» Mathiesen selv har årelang erfaring fra frisørsalong, helt fra hun satt på gulvet og lekte.» - Begge tantene mine er frisører, jeg har alltid vært i salongen, sier hun.» Sletten og Mathiesen er hos Foreningen Frisøfagets Opplæringskontor, håndplukket av flere søkere. Daglig leder Anneli Egesund er begeistret forordningen, som erstatter den gamle arbeidsuken i ungdomsskolen. Veldig varierende tilrettelegging og utbytte, kombinert med at elvene bare fikk prøve seg påett sted, gjør at arbeidsuken er på full fart ut.» Motiverte elever» Nå er det flere såkalte fagdager på mange arbeidsplasser, der elevene søker om å få delta, som gjelder.» - Jeg merker forskjell på disse elvene og de vi har hatt før, disse er faktisk motivert, sier Egesund.» Etter ungdomsskolen tar det fire år før du er faglært frisør. Det mest vanlige er to år på videregående skole (design og håndverklinjen første året ogfrisørlinjen andre året) og to år i lære. De andre alternativene er ett skoleår og tre læreår, eller til og med fire år som lærling, kombinert med skole en dag iuken. Ikke alle frisører starter rett fra ungdomsskolen heller.» - En del av våre lærlinger hopper av fra allmennfag, sier Egesund.» Frisøryrket er blant ti på topp i popularitet hos Sletten og Mathiesen jevnaldrende, viser en undersøkelse gjort på Norges Handelshøyskole i vår. Rundtseks prosent av elevene oppgir frisør som et yrke de kan tenke seg, og populariteten er på linje med jobben som arkitekt og sykepleier.» 600.000 i året» Gjennomsnittsinntekten til en frisør er 305.000 kroner i året, ifølge Statistisk sentralbyrå. Men er du dyktig og heldig kan du komme opp i det doble etternoen år, sier frisør Melissa Strand, en av instruktørene på fagdagen. Mange frisører har en kombinasjon av fast lønn og provisjon, der inntekten er knyttet tilhvor store inntekter frisørene får inn.» Leder for frisørenes fagforening, Ingunn R. Jacobsen bekrefter Strands vurdering, men understreker at de høyeste inntektene er forbeholdt et fåtall.Provisjonssystemet er med på å skape usikkerhet om hva frisørene faktisk tjener. Derfor er arbeidsgiverne og arbeidstakerne i gang med en undersøkelse forå få en bedre inntektsstatistikk, ifølge Jacobsen.» Men frisøryrket har ett stort minus, slitasjeskader.» - Det er ikke så mange som blir gamle i dette yrket, sier Egesund.» Bevisstgjøring om betydningen av riktig og variert arbeidsstilling, og om betydningen av trening er noe hun legger stor vekt på.» Trent har en av veteranene hos Bergens frisører, Elin Næss Nysæther gjort hele livet. Men hun legger enda mer vekt på arbeidsgleden.» - Når du skaper noe nytt hver eneste dag, så blir du frisk, sier hun.
    • Prosjekt til fordypning»Samarbeid med skulane » Vi har gjort oss synlige i skulen » Vi har fått kontakter i skulen - det har ikkje alltid vore like lett å få tak i rett person » Lærere har fått ein kontakt i BKK
    • Prosjekt til fordypning Har dette virka?» Interessen for BKK har økt blant elevane» Vi har inne 20-25 elevar kvart år i faget prosjekt til fordjuping.» Mange av desse søkjer læreplass etter utplasseringen.» Vi hadde 80 søkere til lærlingeplassane i 2011
    • Prosjekt til fordypningARBEIDET KREVER SITT - UTFORDRINGER » Å ha nok tid til å drive med dette i ein travel kvardag. Vi brukar mykje tid på å vere med på utdanningsmesser, skulebesøk, ta imot elever på utplassering og ikkje minst ha nok montører som kan ta imot elevar og ha plass i biler etc. » Ha kvalifiserte montører som kan gi elevane eit ”kunnskapsløft”.
    • Prosjekt til fordypningHVA KOSTER DET OSS? » Har ikkje noko tallfesta - vi er ei stor bedrift med eit stort behov for nye medarbeidere og må ha råd til å gjennomføre dette. » Men produktiviteten til montøren som har med seg eleven går ned. » Utgifter til brosjyrer og anna materiell. » Tidsbruken til dei som er involvert i messer og stands. » + vi kler opp elevane med arbeidstøy og nødvendig verneutstyr.
    • Prosjekt til fordypningKVA MED FRAMTIDA?» Vi treng lærere med fagkunnskap - hospitering eit alternativ?» Vi treng opplæring av montører - om det skal vera eit kunnskapsløft må dei som skal driva med opplæring og ha påfyll
    • Prosjekt til fordypningKVA MED FRAMTIDA?» Gjere energimontørfaget til ein del av fagplanen på VG2 igjen.» Vi treng skulebøker som dekkjer faget både på VG2 og VG3.
    • Vi jobber med morgendagens løsninger. I dag.BKK – Morgendagen er her