1. Om argumentasjon
Norsk 7. trinn
Produsere og bearbeide

2. Det finnes mange typer argumentasjon
Angripe person i stedet for argument.
Eksempler:
hvordan kan du argumentere for å spise vegetarmat, du som har skinnsko på?
Siden debatten skal være saklig vil jeg ikke kommentere motpartens drikkeproblemer
Når jeg var på din alder trodde jeg også at…
Hvis du ikke var så dum ville du forstått at…
Logisk omvendt.
Eksempler:
Steiner kan ikke fly. Mor Åse kan ikke fly. Mor Åse er en stein.
Forbløffende innlevelse.
Taleren sier ting han umulig kan vite, noe man ikke kan ha kunnskap om.
Eksempel:
Når det gjelder det mystiske forliset etter denne skuta hvor man senere ikke har
funnet noe spor av skipet eller noen overlevende var kapteinen den siste som stod på
dekk, og han uttalte disse ord mens skuta gikk ned: "….."
Konflikt.
Å bruke det at forskere ikke er enige som bevis for at noe ikke har skjedd i det hele
tatt, selv om forskjellen mellom forskerne er marginal.

3. Det finnes mange typer argumentasjon
Argumentere mot uønskede konsekvenser.
Si at motparten må ta feil ellers ville forferdelige ting ha skjedd.
Spesielt bedende.
Bruke argumenter som støtter en selv, men ignorerer eller ikke tillater
motargumenter.
Eksempel:
Jeg kunne ha vist mine overnaturlige evner, men det er mørke makter
til stede blant tilskuerne som hindrer meg.
Utelate alternativer.
Anta at det bare er to alternativer når det finnes flere.
Eksempel:
Vi må ta av vedlikeholdsbudsjettet dersom vi skal kjøpe flere
skolebøker.
Bevisbyrde:
Påstå at når det ikke er bevist at det er falskt så må det være sant.

4. Det finnes mange typer argumentasjon
Argumentere med spørsmål.
Stille spørsmål til motparten som gjør at han enten ser svak ut eller må være
omstendelig.
Eksempel:
Hvordan kan forskere forvente at vi skal tro at noe så komplisert og komplekst som
levende celler har oppstått ved en rekke tilfeldige naturlige prosesser?
I varianten ladet retorisk: har de sluttet å slå deres kone nå?
Overforenkling.
Alt skal gjøres så enkelt som mulig. Typisk politiske slagord.
Eksempel:
Beskatning er tyveri.
Feilslutninger pga opprinnelse.
Hvis et argument har en spesiell opprinnelse må det være rett/galt. De faktiske
detaljene kan derfor bli oversett.
Argument ut fra alder.
Også en feilslutning, men har appell i form av ansiennitet og tradisjon - eller eventuelt
innovasjon.
Eksempel:
Nytt og forbedret!
Gode, gammeldagse ……/Etter gammel oppskrift

5. Det finnes mange typer argumentasjon
Ikke herifra.
Ideer utenfra er ikke velkomne.
Eksempel:
Vi har alltid gjort det slik.
Avvisning.
Forkaste en ide uten å forklare/si hvorfor.
Eksempel:
Hvis du ikke liker dette kan du forlate rommet.
Framtidsargumentasjon.
Hevde at bevis som støtter din teori vil bli oppdaget i framtiden.
Galileo-argumentet.
Appell til medlidenhet.
Eksempel:
De trodde ikke Galileo heller, men ettertiden har vist at han hadde rett.

6. Det finnes mange typer argumentasjon
Forgifte kildene.
Diskreditere kildene som brukes av motparten.
Eksempel: professoren som du snakker om her har jo tidligere
vist seg å fare med usannheter
Personlige følelser.
Nekte å svare på spørsmål fordi de blir personlige.
Appellere til frykt.
Eksempel:
Om du ikke gjør som vi sier får du bank.
Sirkulær.
Snakke i sirkler, argumentere på bakgrunn av et antatt svar.
Eksempel:
Vi må innføre dødsstraff for å få ned voldskriminalitet
(impliserer at dødsstraff reduserer voldskriminalitet)

7. Det finnes mange typer argumentasjon
Autoritet.
Antakelse om at taleren er en ekspert og derfor er troverdig, selv om området man er
ekspert kan være spesielt. Falsk troverdighet: jeg er ikke advokat, men jeg spiller
advokat i en TV-serie. Anonym autoritet: Eksperter sier, forskere uttaler - gjør
informasjon umulig å verifisere.
Dårlige analogier.
Hevde at to situasjoner er svært like når de ikke er det.
Eksempel:
Solsystemet minner meg om et atom, med planeter i bane rundt solen - som
elektroner i bane rundt kjernen. Vi vet at elektroner kan hoppe fra bane til bane, så
det kan sannsynligvis planeter gjøre også.
Utvidet analogi.
Hevde at to ting, som begge er analoge til en tredje ting, da også må være analoge til
hverandre.
Eksempel:
Jeg tror det alltid er galt å motsette seg loven ved å bryte den.
Siden NRK og TV2 begge er TV-kanaler har de akkurat samme rammevilkår

8. Skjult argumentasjon
Kilde: http://www.vgskole.no/teachers/norsk/ressurser/skjultarg.htm
Skjult argumentasjon appellerer til følelser og holdninger, og kan ofte utgjøre en helt sentral
del av argumentasjonen.
1. "Det parallelle tilfelle" (analogi)
"Husk hva som skjedde med Petter da han kjørte for fort! Det gikk ikke bra..."
Her ligger det uutalt påstand om at dette kan skje deg dersom du er like uforsiktig. Denne
formen for argumentasjon er svært vanlig i alle former for argumentasjon.
"Husk 1940!" betyr at vi må ha et sterkt forsvar, ellers kan det ende som 9. april, 1940.
2. Sunn fornuft
Avsenderen appellerer til mottakerens sunne fornuft. Det er lett å akseptere påstander som
man tror er de eneste fornuftige.
"Det er helt innlysende at...", "det sier seg selv at...", osv.
3. Autoriteter og idoler
Man bruker en (kjent) person med autoritet innen et bestemt område i argumentasjonen.
"Overlege Dyregod ved Rikshospitalet, Statsministeren, Professor Tanke ved universitetet,
osv. osv. mener også at ...."
Dette argumentasjonsknepet brukes i ulike sammenhenger:
"Dr. Greves Barnesepe" - selger sepe basert på folks tiltro til en Dr. Greves anbefaling.
Spesielt innen reklamebransjen er autoritets- og idolknepet mye brukt. Du kan sikkert selv
vise til mange slike eksempler.

9. Skjult argumentasjon
Kilde: http://www.vgskole.no/teachers/norsk/ressurser/skjultarg.htm
4. Fellesskapet
Dersom avsender antar at han/hun og mottakerne har felles interesser, kan avsender ofte
understreke fellesskapet innledningsvis. Avsender slipper da å begrunne mye av argumentasjonen
sin. Dersom mottaker godtar dette, slipper avsender å begrunne mye av argumentasjonen.
"Vi i Arbeiderpariet mener ....", "Vi kristne kan ikke godta abort/homofili/seksuell aktivitet utenfor
ektaskapet/osv."
En Høyre og AKP(ml) politiker vil f.eks. uttrykke seg svært forskjellige i ulike media.
Høyrepolitikeren som skriver i Aftenposten, kan ta det adskillig mer for gitt at mottakerne
(leserne) aksepterer de enkelte argumentene enn om han skriver i Klassekampen. Det samme vil
være tilfelle med AKP(ml) politikeren, med da omvendt fortegn.
5. Flertallet
Mennesket er et sosialt dyr. Det gir oss trygghet å tilhøre flertallet, samtidig som vi ikke ønsker å
skille oss ut. Dette blir utnyttet i argumentasjonen.
"Langt de fleste vil være enig i...", "Alle er enige om at....", "Fler og fler velger...", osv.
6. Eksklusivitet
Dette er det motsatte av 'flertallsknepet' beskrevet ovenfor. Her appellerer man til de som på en
eller flere måter vil skille seg ut fra massen. Dette ser vi klart i endel reklameinnslag:
"En ferie for den kresne...", "Klær for den som våger"
Også i politisk språkbruk benyttes 'eksklusivitetsknepet'. Det gjelder da gjerne politikere som "tør
si noe der andre tier", og med det ønsker å gi seg selv en særegen profil. Man viser at man ikke er
bundet av tidligere vedtak, etc., men tvert i mot er villig til å ta den politiske belastningen ved 'å
skyte politiske kameler' der dette helt klart er fornuftig at….

10. Skjult argumentasjon
Kilde: http://www.vgskole.no/teachers/norsk/ressurser/skjultarg.htm
7. Lykken og det søte liv
Dette knepet brukes svært ofte i appellerende tekster. Dersom du bruker en bestemt bleie, bind,
parfyme eller deodorant, spiser en spesiell pizza, kjøper en spesiell bil, stemmer et bestemt politisk
parti, osv. osv., vil det gå det vel og du vil leve et lykkeligere liv. For en nordlending i mørketiden kan
det virke uimotstålig fristende å tilegne seg det lykkelige, sorgløse og søte liv som ung, vakker og
vellykket surfer langs Californias solfylte strender bare ved å drikke et par flasker Coca Cola eller
Pepsi. En engelskspråklig reklametekst spør enkelt og greit: "Do you feel Seven UP today?"
8. Nyhetsknepet
Dette knepet brukes også svært mye i reklame. De fleste vil gjerne ha siste nytt, nær sagt uansett hva
det gjelder. Vi vil være med der det skjer, være aktive, og delta i framskrittet.
"Endelig i Norge!", "Nå diskuterer alle boka av...."
9. Konsekvensknepet
Man prøver å binde mottaker til et sett med meninger.
"Du som er Venstremann, du mener vel da også ..."
Det er viktig å skille dette fra åpent resonnement, da 'konsekvensknepet' bygger på konvensjoner og
fordommer.
Konsekvensknepet er ofte utgangspunktet for håpløse generaliseringer.
"Du som er iraner (og dermed muslim) må jo være gal som kan støtte dødsdommen mot Rushdie."
Denne 'argumentasjonen' virker selvsagt blodig urettferdig for et menneske som selv har flyktet for
å redde sitt eget liv.

11. Skjult argumentasjon
Kilde: http://www.vgskole.no/teachers/norsk/ressurser/skjultarg.htm
10. Ordvalget
Avsender kan 'farge' en begivenhet på ulike måter etter hvilket ordvalg han/hun benytter. Det er stor forskjell på
""Forsvarsministeren opplyser om at marinen har for dårlig utstyr« og "Forsvarsministeren påstår at marinen har for dårlig
utstyr"
Om ungdomskriminalitet:
- De unge lovbryterne
- De som i ung alder kom på skråplanet
- Ungdomsforbryterne
- Ungdomspøbel
11. Allusjon
En allusjon er en henvisning til noe som må være kjent hos mottakeren. Kjenner ikke mottakeren til bakgrunnen for allusjonen,
er argumentasjonen mislykket.
"Nå må det norske folk slutte med dansen rundt gullkalven!"
Her viser 'dansen rundt gullkalven' tilbake til bibelhistorien. Avsenderen tar det for gitt at mottakerne kjenner til historien
omkring Moses og steintavlene med De Ti Bud. Vedkommende ønsker kanskje å argumentere for nødvendigheten av at folk
skal legge større vekt på andre verdier enn de rent materielle.
12. Ironi og satire
Dette er virkemidler som svært ofte brukes i ulike former for debatter og meningsutveksling. Hensikten er vanligvis å
latterliggjøre en motstander. Man scorer gjerne mange poeng på å få latteren på sin side i en debatt. I mange tilfelle utgjør
'konsekvensknepet' en del av mekanismen bak dette. Dersom motstanderen er latterlig i en sammenheng, behøver man ikke å
ta noe av det han sier alvorlig.
Husk at ironi innebærer at avsender skiver/sier det motsatte av det vedkommende egentlig mener. Dersom man ikke
oppfatter/skjønner ironien, er man ille ute. En stilbesvarelse om et leserinnlegg, e.l. der stilskriveren ikke har skjønt ironien,
kan svært ofte virke direkte latterlig. Oppfatter man ikke ironien i en tekst vil det virke direkte ødeleggende på et prøve- eller
eksamensresultat.