Presentasjonen som kollega Anne Cathrine Gotaas og jeg holdt på It's Learnings brukerkonferanse 2012. Den er praksisnær og viser hvordan vi tenker om og gjennomfører formativ vurdering i egen undervisning i norsk og matematikk. Enkelte eksempler er utelatt av hensyn til elevenes personvern.
Spåkløyper - skriving i begynneropplæringa: Ulike tilnærminger til skriving 2.Lesesenteret
Formålet med denne økta er å få kjennskap til tre nye tilnærminger til hvordan en kan iscenesette skrive-situasjoner med de yngste elevene, og å reflektere over fordeler og ulemper ved de ulike tilnærmingene.
Presentasjonen som kollega Anne Cathrine Gotaas og jeg holdt på It's Learnings brukerkonferanse 2012. Den er praksisnær og viser hvordan vi tenker om og gjennomfører formativ vurdering i egen undervisning i norsk og matematikk. Enkelte eksempler er utelatt av hensyn til elevenes personvern.
Spåkløyper - skriving i begynneropplæringa: Ulike tilnærminger til skriving 2.Lesesenteret
Formålet med denne økta er å få kjennskap til tre nye tilnærminger til hvordan en kan iscenesette skrive-situasjoner med de yngste elevene, og å reflektere over fordeler og ulemper ved de ulike tilnærmingene.
Språkløyper - skriving i begynneropplæringen: Veiledet skrivingLesesenteret
Veiledet skriving (guided writing) skjer i ei lita gruppe med elever som er på samme utviklingsnivå. Veiledningen må bestå av både dialog, skriving og lesing.
Om hvordan ganske enkle grep kan øke elevenes engasjement i egen læring, og om hvordan IKT kan støtte slike prosesser. Samarbeid, fokus på oppstart og prosess samt egenvurdering er viktig e stikkord.
Språkløyper - skriving i begynneropplæringa: Skriveutvikling og planlegging a...Lesesenteret
Formålet med denne økta er å få kjennskap til hva som kjennetegner elevenes skriveutvikling og hvilke konsekvenser det får for deg som skrivelærer
Du skal også reflektere over hvordan du kan iscenesette ulike skrivesituasjoner
Språkløyper - skriving i begynneropplæringa: Tenkeskriving og presentasjonssk...Lesesenteret
Flere skriveforskere deler skriving inn i tenkeskriving og presentasjonsskriving. Tenkeskriving er en utforskende og uformell form for skriving, mens presentasjonsskriving er mer formell.
Språkløyper - skriving i begynneropplæringa: Tekstskaping som metodeLesesenteret
Tekstskaping som metode er inspirert av den svenske pedagogen Ulrika Leimar, «Läsning på talets grund» (1974)
Leimar hadde eit ynskje om å at leseopplæringa skulle fokusera på heile tekstar for så å arbeida med delane av språket (eksempelvis lyd og bokstav), for så å gå tilbake til heile teksten.
Språkløyper - skriving i begynneropplæringen: Ulike tilnærminger til skriving 2Lesesenteret
Formålet med denne økta er å få kjennskap til ulike tilnærminger til hvordan en kan iscenesette skrivesituasjoner med de yngste elevene, og å reflektere over fordeler og ulemper ved de ulike tilnærmingene
Et hefte med prinsipper og metoder for vurdering for læring. Heftet er distribuert blant lærere i grunnskolen i Trondheim kommune som del av den store satsingen på formativ vurdering.
Språkløyper - skriving i begynneropplæringen: Veiledet skrivingLesesenteret
Veiledet skriving (guided writing) skjer i ei lita gruppe med elever som er på samme utviklingsnivå. Veiledningen må bestå av både dialog, skriving og lesing.
Om hvordan ganske enkle grep kan øke elevenes engasjement i egen læring, og om hvordan IKT kan støtte slike prosesser. Samarbeid, fokus på oppstart og prosess samt egenvurdering er viktig e stikkord.
Språkløyper - skriving i begynneropplæringa: Skriveutvikling og planlegging a...Lesesenteret
Formålet med denne økta er å få kjennskap til hva som kjennetegner elevenes skriveutvikling og hvilke konsekvenser det får for deg som skrivelærer
Du skal også reflektere over hvordan du kan iscenesette ulike skrivesituasjoner
Språkløyper - skriving i begynneropplæringa: Tenkeskriving og presentasjonssk...Lesesenteret
Flere skriveforskere deler skriving inn i tenkeskriving og presentasjonsskriving. Tenkeskriving er en utforskende og uformell form for skriving, mens presentasjonsskriving er mer formell.
Språkløyper - skriving i begynneropplæringa: Tekstskaping som metodeLesesenteret
Tekstskaping som metode er inspirert av den svenske pedagogen Ulrika Leimar, «Läsning på talets grund» (1974)
Leimar hadde eit ynskje om å at leseopplæringa skulle fokusera på heile tekstar for så å arbeida med delane av språket (eksempelvis lyd og bokstav), for så å gå tilbake til heile teksten.
Språkløyper - skriving i begynneropplæringen: Ulike tilnærminger til skriving 2Lesesenteret
Formålet med denne økta er å få kjennskap til ulike tilnærminger til hvordan en kan iscenesette skrivesituasjoner med de yngste elevene, og å reflektere over fordeler og ulemper ved de ulike tilnærmingene
Et hefte med prinsipper og metoder for vurdering for læring. Heftet er distribuert blant lærere i grunnskolen i Trondheim kommune som del av den store satsingen på formativ vurdering.
Konferansen: Vurdering for læring og utvikling- mange sannheter?
Farris Bad i Larvik 26-27 april, 2010
Bærerkraftig vurdering. Erfaringer fra en barneskole og en videregående skole
av
Stephen Dobson, Anne-Beate Reinertsen, Lars Monsen, Roar Engh og Halvor Bjørnsrud
Eksterne blikk på skolekommunen, hva betyr det for oss? Støtte eller utidig innblanding?Om bruk av ekstern kompetanse for å komme lenger.
Foredrag på nasjonal skoleutviklingskonferanse i april 2013.
6. Å planlegge baklengs har forandret mye. Før
satt jeg på søndag og lurte på hva jeg skulle
undervise i. Nå lurer jeg på hva jeg skal teste, og
hvordan jeg kan undervise sånn at elevene
lykkes.
7. Minitester i LMS
• minitest hver uke uten karakter
• flervalg med automatisk retting og
tilbakemelding i Fronter
• ca. 10 min. tid til minitest i siste time hver uke
• designet for å teste forståelse i faget
• ikke grunnlag for halvårskarakter
12. «Self-efficacy» – selvregulert læring
• metakognisjon (tenking om egen tenking)
• strategiske handlinger (planlegging, overvåking, bevisste
strategier, fremskritt mot et mål
• motivasjon for å lære
• bevissthet om egne akademiske styrker og svakheter
• repertoar av problemløsningsstrategier
• syn på intelligens: kan læres (ikke fiksert)
• begrunne mestring/manglende mestring med
kontrollerbare faktorer (innsats, valg av strategier)
• akademisk suksess bygger på utfordrende oppgaver,
muligheter for å praktisere, dyp faglig forståelse, innsats
(http://en.wikipedia.org/wiki/Self-
regulated_learning)
13. Elever med lav «self-efficacy»:
• kan tro at oppgaver er vanskeligere enn de
faktisk er
• velger uheldige løsningsstrategier
• økt stressnivå (som igjen reduserer evnen til
problemløsning)
• tar «underlige» eller uforutsigbare
beslutninger
• attribuerer nederlag til indre faktorer
(manglende talenter og kompetanse)
14. «self-efficacy»
Vårt «akademiske selvbilde» påvirker prestasjoner i
nesten alle sammenhenger.
Ordvalg i feedback kan har stor effekt på følelser:
• «Du er en typisk treer-elev»
• «Dette er en typisk treer-prestasjon»
• «Du nevner mange fagbegreper, men viser ikke at
du forstår dem. Hvordan bør vi bruke begrepet
molaritet i denne sammenhengen?»
16. Norske læreres «self-efficacy»:
In Norway, teacher self-efficacy and job satisfaction
are […] above all other countries.
Unsatisfied demand for more development is well
above the average for Norway: 70% teachers
wanted more development than they received.
19. Feedback=
“information provided by an agent (e.g., teacher,
peer, book, parent, self, experience) regarding
aspects of one’s performance or understanding”
• støtte og oppmuntring
• korrigerende informasjon
• alternative strategier
• klargjøring av faglige ideer og begreper
• fasit eller løsningsforslag
http://rer.sagepub.com/content/77/1/81.short
22. Gradual release of responsibility
Jeg gjør det Læreren modellerer
direkte
Vi gjør det Veiledning, interaktiv
undervisning
Dere gjør det alene Selvstendig øvelse
Dere gjør det sammen Samarbeidslæring
23.
24. Hvor går vi nå?
• bedre forståelse for sammenhengen mellom
undervisning, læring og vurdering
• mangfold av praksiser og verktøy
• grunnleggende ferdigheter/literacy i alle fag
• mer fokus på lærerens vurderingskompetanse
• sterkere fortolkningsfelleskap i klasserommet
• validitet i vurdering