Morgendagens digitale muligheter:
        programmet eCampus
Seminar: den digitale tilstand i private høgskoler 2012

    Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT
UNINETT
   Det norske forskningsnettet
   Organisert som AS, heleid av Kunnskapsdept
   Hovedkontor i Trondheim
                                                           2

   Tett samarbeid med IT-avdelingene
   Formål:
       Tilby nett-tjenester på linje med det beste
        internasjonalt til høyere utdanning og forskning
       Utvikle og drive forskningsnett
       Kostnadseffektive kommunikasjonstjenester
       Arbeide for samtrafikk og åpne løsninger
       Standardisering: åpen og framtidsrettet
        elektronisk infrastruktur
eCampus-satsingen
   eCampus skal være et samarbeidsmiljø
    for å arbeide med teknologi og
    infrastruktur for utdanning, formidling og   3
    forskning
       Antall studenter øker
       Krav til samordning av læringsmål
       SAK-prosessene:
        Samarbeid, arbeidsdeling og
        konsentrasjon
   Beste praksis løftes fram i
    spesifikasjoner for teknologibruk
   Program går 2012-2016, oppstart 2011
Å ta i bruk teknologi



                        4
Mål for eCampus

   eCampus er et program som skal tilrettelegge
    for bedre læring og forskning i høgere
    utdanning
       Mobile tjenester: inn i lomma                    5

       Opptak av forelesinger: krysser grenser i tid,
        tilgang og avstand
       Videokonferanser og webmøter:
        avstandsoverbygging og samarbeid over nett
   Koordinert av UNINETT for norske høgskuler og
    universiteter, ramme på 70 millioner over 5 år
   Fokus 2012: Fleksibel utdanning i Nord-Norge
   Bygge ut moderne IKT-infrastruktur for UH-
    sektoren: systematisering og storskala
   Felles løft for forskningsbasert læring:
       arbeidsgrupper
       beste praksis for teknologibruk
6
Organisering av eCampus

   Prioriteringsråd fra sektoren
        Prioritere arbeid med SAK
        Kartlegging, dialog, utprøving
                                                           7
   Samlinger (fysisk og på nett)
   Arbeidsgrupper fra sektoren
        Åpne, diskuterende, utprøvende
        Små undergrupper som går i detaljer
   Sentralt team hos Uninett (5-6 personer) koordinerer
    aktiviteter
   Kontaktpersoner ved institusjonene
   Budsjett i 2011: 3,5 millioner fra KD, 3 årsverk fra
    Uninett, egeninnsats fra sektoren
   Budsjett i 2012: 12 millioner fra KD, egeninnsats,
    innkjøpsavtaler/spleiselag
Nytte for studenter

   Valgfrihet: større fagtilbud, bedre kvalitet
   Tilgang: enklere repetisjon, enklere           8

    tilstedeværelse, enklere kommunikasjon
   Møte IKT-hverdag som ligner hverdagen
    (Digital Natives: sosiale
    medier, web2.0, video)
   Lettere å bruke tid på fagstoff
   Mange som har “spesielle” behov
Nytte for utdanningsinstitusjon
og de faglig ansatte
   Bedre ressursutnyttelse gjennom
    samarbeid, støtte SAK-prosesser
                                              9

   Bygging av gode læringsmiljø
   Tilgang overalt, åpner for rekruttering
    uavhengig av geografi
   Åpner for deling, åpenhet gir synlighet
   Lettere å samarbeid internt og eksternt
   Systematisering av IKT-bruk
Tjenester og arbeidsgrupper (1)

                                       Arbeidsgruppe
   Innkjøpsavtale, AV-utstyr             AV-gruppe
   Webmøter                              Webmøte-gruppa             10

       AdobeConnect
       Anbud ute, ny løsning juni i
        år                                Opptaksgruppa
   Opptak og video
       Matterhorn (åpen kildekode)
       MediaSite (felles server,
        lisens)
                                          Internasjonal konsortium
       CamtasiaRelay (felles
        server)
   CloudStor, dele store filer
Tjenester og arbeidsgrupper (2)

                                 Arbeidsgruppe
   Videokonferanse:                tilknytta: SIP-gruppe
       MCU                          @campus                     11

       Videokonferansekatalog
   Beste praksis-erfaringer,       Pilotprosjekter i Nord-
    dokumentasjon                    Norge er under oppstart:
                                     eCampus-Nord

   Fagspesifikasjoner med          AV-gruppa, Webmøter,
    tekniske krav                    eCampus-Nord
                                     Under oppstart: Teknologi
                                     for digital eksamen
Teknologibruk, trender

   Egoets tidsalder
       Jeg vil ha mine 15 minutters berømmelse
       Personalisering av tjenester              12

       Web2.0: øyeblikkelig tilfredsstillelse
   Delingens tidsalder
       Dele innhold over nett (lovlig eller
        tvilsomt eller ulovlig)
       Sosiale nettverk
   Hyperbyråkrati og sikkerhet
       Risikovurderinger, formelle krav
       Portaler forenkler verdenssyn
       Rapporteringskrav
Hva er endret på Internett?

   Studentenes forventinger er endret
   Vi har båndbredde tilgjengelig, nett
    overalt                                         13

   Tjenesteleveranser endrer seg
       Sky-tjenester
       IKT-arkitektur: Feide-innlogging og andre
        felles grensesnitt
   Vi må støtte bedre opp under
    læringsmiljø på nett
       Samarbeid er nøkkel til suksess
       Hverdagsteknologi er viktig: opptak av
        forelesninger, webmøter, mobile tjenester
       Bredere utvalg av læringsmiljø
Hva har vi lært så langt?

   Teknologibruk er viktigere enn teknologi
        Men riktig utstyr er praktisk (AV-gruppa)
   Studenter og andre “digital natives” forventer mer,
                                                          14
    og har mindre tålmodighet
   Allmenngjøring: Tjenester må være lette å bruke
    og bo nær brukeren
        Webmøter vs videokonferanse
        Deling må nå fram til riktig målgruppe
   IKT-arkitektur og felles løsninger åpner muligheter
        Integrasjonsmuligheter øker med Feide
   Ildsjeler og utforskere er ikke “de fleste”
   Læring over avstand (og tid) er i rask vekst
   Samarbeid over organisasjonsgrenser øker
Medieopptak, ofte video

   Varierende bruk i sektoren av opptak
       Opptak/streaming i auditorier
       Opptak av fjernundervisning              15


       Studentaktive opptak
       Lydopptak, også i
        forskningssammenheng
       Opptak støtter forelesning, øker
        deltagelse
   Opptak i stor skala krever
       Tilslutning fra forelesere
       Utstyr til undervisningsrom
       En plass å legge opptaket, forvaltning
       Bruksbeslutning: hvordan, hvem, når
Opptak, feks forelesninger



                             16
eCampus planer

   eCampus skal være et               Planer for 2012:
    samarbeidsmiljø for å                  Nord-Norge først!
    arbeide med teknologi og               Webmøter for alle    17

    infrastruktur for                      Videokonferanser
    utdanning, formidling og
                                           Opptak/video
    forskning
                                                Forelesninger
   Beste praksis løftes fram i                 Podcast
    spesifikasjoner for                    Deling av data og
    teknologibruk                           innhold
   Bygge på felles infrastruktur          Beste praksis-
    som feks Feide                          dokumenter
   Program går 2012-2016                  Integrasjon og
                                            arkitektur
Helt til slutt

   http://blog.ecampus.no
       Informasjon om hva som skjer
                                                    18
       Tjenester og tilgjengelige ressurser
       Intervjuer med høgskoler og universiteter
        om erfaringer og prosjekter
   Kontakt oss
       kontakt@ecampus.no
   Delta i diskusjoner og arbeid
       diskusjon@ecampus.no

Nettverk for private høgskoler: eCampus

  • 1.
    Morgendagens digitale muligheter: programmet eCampus Seminar: den digitale tilstand i private høgskoler 2012 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT
  • 2.
    UNINETT  Det norske forskningsnettet  Organisert som AS, heleid av Kunnskapsdept  Hovedkontor i Trondheim 2  Tett samarbeid med IT-avdelingene  Formål:  Tilby nett-tjenester på linje med det beste internasjonalt til høyere utdanning og forskning  Utvikle og drive forskningsnett  Kostnadseffektive kommunikasjonstjenester  Arbeide for samtrafikk og åpne løsninger  Standardisering: åpen og framtidsrettet elektronisk infrastruktur
  • 3.
    eCampus-satsingen  eCampus skal være et samarbeidsmiljø for å arbeide med teknologi og infrastruktur for utdanning, formidling og 3 forskning  Antall studenter øker  Krav til samordning av læringsmål  SAK-prosessene: Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon  Beste praksis løftes fram i spesifikasjoner for teknologibruk  Program går 2012-2016, oppstart 2011
  • 4.
    Å ta ibruk teknologi 4
  • 5.
    Mål for eCampus  eCampus er et program som skal tilrettelegge for bedre læring og forskning i høgere utdanning  Mobile tjenester: inn i lomma 5  Opptak av forelesinger: krysser grenser i tid, tilgang og avstand  Videokonferanser og webmøter: avstandsoverbygging og samarbeid over nett  Koordinert av UNINETT for norske høgskuler og universiteter, ramme på 70 millioner over 5 år  Fokus 2012: Fleksibel utdanning i Nord-Norge  Bygge ut moderne IKT-infrastruktur for UH- sektoren: systematisering og storskala  Felles løft for forskningsbasert læring:  arbeidsgrupper  beste praksis for teknologibruk
  • 6.
  • 7.
    Organisering av eCampus  Prioriteringsråd fra sektoren  Prioritere arbeid med SAK  Kartlegging, dialog, utprøving 7  Samlinger (fysisk og på nett)  Arbeidsgrupper fra sektoren  Åpne, diskuterende, utprøvende  Små undergrupper som går i detaljer  Sentralt team hos Uninett (5-6 personer) koordinerer aktiviteter  Kontaktpersoner ved institusjonene  Budsjett i 2011: 3,5 millioner fra KD, 3 årsverk fra Uninett, egeninnsats fra sektoren  Budsjett i 2012: 12 millioner fra KD, egeninnsats, innkjøpsavtaler/spleiselag
  • 8.
    Nytte for studenter  Valgfrihet: større fagtilbud, bedre kvalitet  Tilgang: enklere repetisjon, enklere 8 tilstedeværelse, enklere kommunikasjon  Møte IKT-hverdag som ligner hverdagen (Digital Natives: sosiale medier, web2.0, video)  Lettere å bruke tid på fagstoff  Mange som har “spesielle” behov
  • 9.
    Nytte for utdanningsinstitusjon ogde faglig ansatte  Bedre ressursutnyttelse gjennom samarbeid, støtte SAK-prosesser 9  Bygging av gode læringsmiljø  Tilgang overalt, åpner for rekruttering uavhengig av geografi  Åpner for deling, åpenhet gir synlighet  Lettere å samarbeid internt og eksternt  Systematisering av IKT-bruk
  • 10.
    Tjenester og arbeidsgrupper(1) Arbeidsgruppe  Innkjøpsavtale, AV-utstyr  AV-gruppe  Webmøter  Webmøte-gruppa 10  AdobeConnect  Anbud ute, ny løsning juni i år  Opptaksgruppa  Opptak og video  Matterhorn (åpen kildekode)  MediaSite (felles server, lisens)  Internasjonal konsortium  CamtasiaRelay (felles server)  CloudStor, dele store filer
  • 11.
    Tjenester og arbeidsgrupper(2) Arbeidsgruppe  Videokonferanse:  tilknytta: SIP-gruppe  MCU @campus 11  Videokonferansekatalog  Beste praksis-erfaringer,  Pilotprosjekter i Nord- dokumentasjon Norge er under oppstart: eCampus-Nord  Fagspesifikasjoner med  AV-gruppa, Webmøter, tekniske krav eCampus-Nord Under oppstart: Teknologi for digital eksamen
  • 12.
    Teknologibruk, trender  Egoets tidsalder  Jeg vil ha mine 15 minutters berømmelse  Personalisering av tjenester 12  Web2.0: øyeblikkelig tilfredsstillelse  Delingens tidsalder  Dele innhold over nett (lovlig eller tvilsomt eller ulovlig)  Sosiale nettverk  Hyperbyråkrati og sikkerhet  Risikovurderinger, formelle krav  Portaler forenkler verdenssyn  Rapporteringskrav
  • 13.
    Hva er endretpå Internett?  Studentenes forventinger er endret  Vi har båndbredde tilgjengelig, nett overalt 13  Tjenesteleveranser endrer seg  Sky-tjenester  IKT-arkitektur: Feide-innlogging og andre felles grensesnitt  Vi må støtte bedre opp under læringsmiljø på nett  Samarbeid er nøkkel til suksess  Hverdagsteknologi er viktig: opptak av forelesninger, webmøter, mobile tjenester  Bredere utvalg av læringsmiljø
  • 14.
    Hva har vilært så langt?  Teknologibruk er viktigere enn teknologi  Men riktig utstyr er praktisk (AV-gruppa)  Studenter og andre “digital natives” forventer mer, 14 og har mindre tålmodighet  Allmenngjøring: Tjenester må være lette å bruke og bo nær brukeren  Webmøter vs videokonferanse  Deling må nå fram til riktig målgruppe  IKT-arkitektur og felles løsninger åpner muligheter  Integrasjonsmuligheter øker med Feide  Ildsjeler og utforskere er ikke “de fleste”  Læring over avstand (og tid) er i rask vekst  Samarbeid over organisasjonsgrenser øker
  • 15.
    Medieopptak, ofte video  Varierende bruk i sektoren av opptak  Opptak/streaming i auditorier  Opptak av fjernundervisning 15  Studentaktive opptak  Lydopptak, også i forskningssammenheng  Opptak støtter forelesning, øker deltagelse  Opptak i stor skala krever  Tilslutning fra forelesere  Utstyr til undervisningsrom  En plass å legge opptaket, forvaltning  Bruksbeslutning: hvordan, hvem, når
  • 16.
  • 17.
    eCampus planer  eCampus skal være et  Planer for 2012: samarbeidsmiljø for å  Nord-Norge først! arbeide med teknologi og  Webmøter for alle 17 infrastruktur for  Videokonferanser utdanning, formidling og  Opptak/video forskning  Forelesninger  Beste praksis løftes fram i  Podcast spesifikasjoner for  Deling av data og teknologibruk innhold  Bygge på felles infrastruktur  Beste praksis- som feks Feide dokumenter  Program går 2012-2016  Integrasjon og arkitektur
  • 18.
    Helt til slutt  http://blog.ecampus.no  Informasjon om hva som skjer 18  Tjenester og tilgjengelige ressurser  Intervjuer med høgskoler og universiteter om erfaringer og prosjekter  Kontakt oss  kontakt@ecampus.no  Delta i diskusjoner og arbeid  diskusjon@ecampus.no

Editor's Notes

  • #5 Detgrøne er eCampus, deiraude har vi gitt opp. Erfaring frå dei gule er fint, men dei klarer seg sjølv
  • #7 Studentane sin ønskje
  • #11 Kvagjer vi faktisk, kva er leveransar
  • #13 Kva er konteksten vi står i?
  • #16 Eksempel frå medieopptak