Inngåelse og oppfølging av it kontrakter
•
0 likes•1,161 views
4 timers foredrag om inngåelse og oppfølging av ikt-kontrakter for KS Hedemark og Oppland
Recommended
More Related Content
Similar to Inngåelse og oppfølging av it kontrakter
Similar to Inngåelse og oppfølging av it kontrakter (20)
More from Kjell Steffner
More from Kjell Steffner (20)
Inngåelse og oppfølging av it kontrakter
- 1. oppfølgingav IT-kontrakter Kommunalt innkjøpsforum Hedmark og Oppland Gjøvik 21. april 2015, advokat Kjell Steffner 1
- 2. Tema for dagen 14.00-‐14.50 Risiko og .lgjengelighet -‐ Risikostyring av kontrakter -‐ SLA/tjenestenivå 15.00-‐15.45 Særegenheter ved IT-‐kontrakter -‐ Forhandling -‐ Oppfølging av kontrakt -‐ Intensjonskunngjøring 2 11.30-‐12.15 Hva er en IT-‐ kontrakt? -‐ Begreper og konsepter -‐ Outsourcing -‐ Norske standardavtaler for IT 12.15-‐13.00 Lunsj 13.00-‐13.50 Krav og rePgheter -‐ Kravspesifikasjon -‐ OpphavsreR/IPR
- 3. Budskapet er: gjør det enkelt • Bruk kontrakten som et verktøy – vær pedagogisk ved uVorming – Få kontrakten opp av skuffen • Risikoanalyse – flyR fokus og innsats fremover i prosessen – mindre opprydding • Service level agreements • Lær av andres feil -‐ alle feil er gjort før • Det er vanligvis de enkleste og små hendelsene som velter lasset 3
- 5. Kan være en kombinasjon av Maskinvare Programvare Tjenester 5
- 6. Formålet Gjensidige forpliktelser KonflikVorebyggende Konfliktløsende Fordeling av risiko mellom partene 6
- 7. Hovedkategoriene av Ytelser / avtaler Kjøp (programvare & maskinvare) Utvikling Vedlikehold Drib Tjenester (oppdrag/bistand) 7
- 8. Historikk • Vilkår ble i stor grad uVormet av leverandørene på 1970 og 1980 tallet – Preget av angloamerikansk reR • Standardavtaler uVormet av henholdsvis miljø på kundesiden og leverandørsiden • Ingen balanserte avtaler i ordets reRe forstand, men ikke så aller verst • Alminnelig kontraktsreR – bransjekutymer? 8
- 10. Maskinvare • Prosessor og RAM • Lagring – NAS – Network ARached Storage (filsystem) – SAN – Storage Area Network (blokknivå) • NeRverk 10
- 11. Masterdata Én kilde for mange systemer
- 15. application programming interface (API) 15
- 16. api kan koble mange tjenester 16
- 17. Author: Sam Johnston Salesforce Office365 MS Azure Amazon EC2 SaaS PaaS IaaS 17
- 18. Skytjenester Aktualiserer særlig – Personvern – SLA – Service Level Agreements (tjenestenivå) 18
- 21. tjenestekjøp • Bistand -‐ innsatsforpliktelse • Oppdrag / prosjekt – resultatansvar • Tilpasning 21
- 22. vedlikehold 22
- 23. drift 23
- 24. Utvikling & Tilpasning 24
- 25. prismodeller 25
- 26. Enhet / time 26
- 27. fastpris 27
- 28. målpris 28
- 29. kostpluss 29
- 31. Outsourcing 2
- 32. Outsourcing av it • Overføring av ak.va i form av infrastruktur, informasjonssystemer eller personell fra en bedrib .l en annen • Tilbakekjøp av tjenester • Krav .l tjenestenivå / SLA • Høy grad av avhengighet Formålet: Fokusere på kjernevirksomheten 32
- 33. Hvorfor? • Fokusere • Skalerbarhet • Tilgang på eksperter og kompetanse • Økt redundans / redusert risiko • Prosesseffek.visering • Adgang .l nye tjenester 33
- 34. Infrastrukturtjenester • Applikasjonsstyring • Kommunikasjonsforvaltning • Dataadministrasjon • IT-‐administrasjon • Sikkerhet • Arkitektur og standarder • Kanalstyring • IT-‐forskning og –utvikling • IT-‐utdanning 34
- 35. Forutsetninger for å lykkes • Ikke undervurdere kompleksitet og samarbeidsmiljø • Krever grundig og realis.sk plan • Fleksibilitet i kontrakten – Ta høyde for endrede behov • Kunden må beholde og ha kompetanse på oppfølging av leverandøren 35
- 36. fordeler • Fokusert kjernevirksomhet – leRere å lede • Kostnadsdrevet • Reklamasjonsadgang • Spisskompetanse • Redundans og servicegrad – Men ikke bedre enn ”godt nok”? 36
- 37. ulemper • Lojalitet og mo.vasjon hos outsourcet personell • Taushetsplikt og forretningshemmeligheter • Mindre kontroll • Vanskelig reversere • Risiko for lavere innsparing /måloppnåelse • Tap av kon.nuitet • Omdømme 37
- 38. Utfordringer og Klassiske feiltrinn • Outsourcer ak.viteter som burde bliR værende • IT utnyRes ikke homogent – Inkludert / innarbeidet som del av bedribens ak.viteter – Noen applikasjoner er kri.ske – andre ikke • Valg av feil leverandør – F.eks: Forstår ikke forretningsprosessene i bedriben • Mangelfull og dårlig kontrakt • Undervurdering av personalaspektet • Mister kontroll • IT er i kon.nuerlig utvikling – vanskelig å forutse behov • Får nye / skjulte kostnader -‐ BYTTEKOSTNAD • Glemmer exit-‐strategi 38
- 39. Exit-strategi • Outsourcing avtaler varer evig • Hvordan håndteres transisjon .l ny leverandør, evt. hel eller delvis insourcing • Tenk særlig på – RePgheter .l data – RePgheter .l programvare – RePgheter .l dokumentasjon • Kvalitet på dokumentasjon 39
- 40. Arbeidstakernes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse Kapi2el 16 i arbeidsmiljøloven • Lønns-‐ og arbeidsvilkår • ReservasjonsreR • Vern mot oppsigelse • Informasjon og drøbing med .llitsvalgte • Informasjon .l arbeidstakerne 40
- 42. Standardkontrakter • Statens Standardavtaler – DIFI • PS2000 – Dataforeningen • IKT-‐Norge 42
- 43. Statens standardavtaler - ssa • KonsulenRjenester (SSA-‐O, SSA-‐B) • Kjøpsavtalene (SSA-‐K) • Tilpasningsavtalen (SSA-‐T) • Programutviklingsavtalen (SSA-‐U) • Smidigavtalen (SSA-‐S) • Vedlikeholdsavtalene (SSA-‐V) • Dribsavtalen (SSA-‐D) hRp://anskaffelser.no/ikt/temasider/statens-‐standardavtaler-‐ssa 43
- 45. IKT-Norge 45 • ASP-‐tjenester • Ekomtjenester • IT-‐dribsytelser (outsourcing) • Kjøp av utstyr og disposisjonsreR .l standardprogrammer • Kjøp av utstyr og tjenester samt disposisjonsreR .l standardprogrammer • Konsulentbistand • Rammeavtale • Sobware as a Service • Systemutvikling • Systemutviklingsprosjekt • Vedlikehold og programservice • Vedlikehold av spesialutviklede programmer
- 46. dataforeningen 46 • PS2000 SOL (Smidige Oppdragsbaserte Leveranser) • PS2000 SOL (English version) • PS2000 kontraktsstandard • PS2000 Smidig kontraktsstandard • Dataforeningens Forvaltningsavtale • Kontraktsstandard for IT-‐drib
- 48. Kontraktsstandarden består av 3 deler Del I -‐ Kontraktsdokument Definerer kontraktspartene og kontraktsinnhold og –struktur Del II -‐ Generelle kontraktsbestemmelser Standardtekst som legger alle generelle føringer (kompleR uVylt) Del III -‐ Spesifikke forhold (Bilag) Bilag som regulerer den spesifikke leveranse (delvis uVylt) 48
- 49. Viktigste elementer • Effek.visering av .lbudsprosessen • Erfaringer basert på dokumentert "beste praksis" innebygd • Håndtering av usikkerhet er .lreRelagt • Trinnvis og itera.v systemutvikling legges .l grunn i den beskrevne gjennomføringsmodell • Samarbeid mellom kunde og leverandør er .lreRelagt • Incen.v-‐ og sanksjonsordninger benyRes sammen med målpris • Ru.ner for konfliktløsning ved bruk av uavhengig ekspert inkludert 49
- 50. Kravspesifikasjon og -Forstå problemet og lag en løsning løsningsspesifikasjon 4
- 51. Egentlig ikke en juridisk disiplin …men problemene havner ofte hos juristene, vanligvis etter en lang, lang stund med prøving og feiling. Og opphavet til tvisten er vanligvis banal – ofte med opphav i spesifikasjonen av krav til løsningen. Flytt innsatsen frem i prosessen! 51
- 52. Husk at kontrakten" påvirker og understøtter Strategi Teknologi Økonomi 52
- 54. Oversikt i. Intro – hva/hvordan ii. Spesifikasjonstyper iii. Formulering av krav iv. Formulering av løsning v. Oppsummering
- 55. Hva & hvordan i
- 58. Kontrakten fordeler risiko Konfliktforebyggende! Konfliktløsende! Ikke undervurder verdien av å skrive det selvsagte i kontrakten. Og bruke den.
- 60. 60% av alle feil har sitt opphav i krav og spesifikasjon
- 61. 60% av alle feil har sitt opphav i krav og spesifikasjon Ikke forstått
- 63. Typer spesifikasjon Behov eller ytelse Funksjon Standard Detalj 63
- 64. Påvirker • Hvor mange som kan konkurrere • Elementet av leverandørråd i tilbudet • Fremtidig fleksibilitet og kostnader • Risikofordeling 64
- 65. FOA § 17-3 Krav til ytelsen og bruk av tekniske spesifikasjoner (1) Anskaffelsen bør spesifiseres ved en behovspesifikasjon eller angivelse av funksjonskrav. Ved utformingen av kravene skal det legges vekt på livssykluskostnader og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen. Det skal så langt det er mulig stilles konkrete miljøkrav til produktets ytelse eller funksjon. Når det er mulig skal spesifikasjonene utformes slik at det tas hensyn til kriterier for tilgjengelighet for funksjonshemmede og universell utforming. (2) Tekniske spesifikasjoner skal gi leverandørene like muligheter og må ikke medføre unødvendige hindringer for konkurranse om offentlige kontrakter.
- 66. ”eller tilsvarende” ”ikke vise til et bestemt merke, en bestemt opprinnelse, en bestemt prosess, eller til varemerker, patenter, typer eller en bestemt opprinnelse eller produksjon som har som virkning at visse foretak eller produkter favoriseres eller utelukkes” Foa § 17-3 (10)
- 68. Forstå problemet Forstå forretningsbehovet Finne det virkelige problemet Prioriter
- 70. Hvordan finne kravene? • Hva er naturlige avgrensninger? • Noen krav eksisterer enten du finner dem eller ei. • Hvem er interessentene for leveransen? • Finnes gjenbrukbare krav? • Hva skal ikke leveres? • Test med etterpåklokskapsperspektivet • Vekselvirkningen mellom prosess og muligheter 70
- 71. Krav til kravet Formuler • Entydig • Forståelig • Kommuniserbart • Testbart Kontroller for • Fullstendighet • Relevans • Etterprøvbarhet • Sammenheng 71
- 72. For detaljerte krav? Ikke rette egenskaper • Leverandøren får ikke gitt sine beste råd • Kunden kjenner sin egen virksomhet best, men behersker ikke hele mulighetsrommet Unngå overskridelser i tid og penger • Detaljerte krav • Fastpris og dagbøter • Risikoen plassert hos leverandøren
- 73. Litt om forskjellen mellom smidig og fossefall
- 74. Fossefall – utvikling og tilpasning Kravspesifikasjon Overordnet / detaljdesign Utvikling (enhetstest) Integrasjons- og systemtest Akseptansetest
- 76. Fossefall kravspesifikasjon i kontrakt, akseptansetest til slutt, helst ikke endringer Smidig behovsbeskrivelse i kontrakt, delvis godkjennelse underveis, ønsker endringer
- 77. Disposisjon (eksempel) 1. Formål 2. Rammer og begrensninger 3. Funksjonelle krav 4. Ikke-funksjonelle krav 1. Brukervennlighet og universell utforming 2. Ytelse 3. Sikkerhetskrav 4. Miljø, offentligrettslige krav, etc.
- 81. VAREMERKE Dis.nk.vt i vareklasse Registrering og innarbeidelse 81
- 82. DESIGN 82
- 84. Opphavsrett Til kildekode 84
- 85. Åndsverkloven - eksemplarfremstilling § 2. OpphavsreRen gir innen de grenser som er angiR i denne lov, enereR .l å råde over åndsverket ved å frems.lle varig eller midler.dig eksemplar av det og ved å gjøre det .lgjengelig for almenheten, i opprinnelig eller endret skikkelse, i overseRelse eller bearbeidelse, i annen liReratur-‐ eller kunstart eller i annen teknikk. 85
- 86. Viktige lisensvilkår • BruksreR • Evigvarende eller element av lisens i vedlikeholdsavtalen? • Eksklusiv / ikke-‐eksklusiv? • Geografisk begrensning / verdensomspennende? • ”Sitelisens” • Hvor omfaRende er egentlig den? • Overdragelse .llaR? • Salg av virksomhet / aksjer / outsourcing • Hvilke rePgheter har kunden .l spesial.lpasninger? Gjenbrukbart? Eksklusivt? 86
- 87. Spesialitetsprinsippet i åvl. § 39a.Har opphavsmannen overdraR reR .l å bruke verket på en bestemt måte eller ved bestemte midler, har erververen ikke reR .l å gjøre det på andre måter eller ved andre midler. 87
- 88. spesialitetsprinsippet • Avtaler skal tolkes i opphavsmannens favør • Kan ikke utnyRe verket på andre måter enn avtalt • F.eks. ikke endre kildekoden selv, ikke oppreRholde et historisk arkiv (read only) uten .llatelse 88
- 90. bruksrett Evigvarende / verdensomfaRende / ikke-‐ eksklusiv / kun for virksomheten / ikke-‐overførbar 90
- 91. Risikoanalyse Bedre føre var enn etter snar av ikt-kontrakter Umulig /6
- 92. Noen observasjoner • Risikoene det er vanskelig å håndtere rapporteres ikke • ”Glemt”: Noen har identifisert risikoen lenge før den uønskede situasjonen oppstår • Det er svært enkle feil som velter prosjekter
- 93. Tema i. Hva er risiko? ii. Kontrakten som verktøy iii. Prosessrisiko
- 94. Kontrakten fordeler risiko mellom partene …naturlig å vurdere risiko både i forkant og underveis
- 95. Bruk risikoanalyse og målrettet innsats i innledende faser, fremfor kostbar opprydding når det skjærer seg. Essensen! 95
- 96. Unngå uønskede situasjoner." Iverksett risikoreduserende tiltak." Vær forberedt når det uønskede inntreffer. Poenget er! 96
- 97. Hva er risiko? i
- 98. Virkningen av usikkerhet på organisasjonens mål på en positiv eller negativ måte Virkningen er en kombinasjon av sannsynlighet for at hendelsen inntreffer og konsekvensen dersom den gjør det. Risikostyring er aktiviteter for å avdekke og kontrollere risiko i organisasjonen. ISO 31000 Risiko
- 99. Sannsynlighet x Konsekvens = RISIKO 99
- 101. Kontrakten fordeler risiko Konfliktforebyggende! Konfliktløsende! Ikke undervurder verdien av å skrive det selvsagte i kontrakten. Og bruke den.
- 102. For leverandører • Vurdering av forespørsel • Tilbudsfasen • Forhandling • Kontraktsinngåelse • Leveranse (kjøp/tilpasning) • Drift • Terminering
- 103. For kunder • Behovsverifikasjon – Hva trenger du /skal du egentlig ha? • Kravspesifisering • Konkurransegrunnlag m/kontrakt • Forhandling • Kontraktsinngåelse • Leveranse & aksept • Terminering og overgang til nytt system (transisjonsaktiviteter / bevaring av data som ikke konverteres)
- 104. Prosessrisiko iii
- 105. Forskjell på å ha rett og få rett
- 106. Midlertidig forføyning Må ha krav & sikringsgrunn for å stanse kontrakts- inngåelse
- 107. Risikoen for å tape saken Erstatning, saksomkostninger, ressurskrevende, ikke kjernevirksomhet, omdømme
- 108. Tvisteloven § 20-2." Sakskostnader til en part som har vunnet (1) En part som har vunnet saken, har krav på full erstatning for sine sakskostnader fra motparten. (2) Saken er vunnet hvis parten har fått medhold fullt ut eller i det vesentlige, eller hvis motpartens sak er avvist eller hevet fordi den er frafalt eller ikke hører under domstolene. Gjelder saken flere krav mellom samme parter, er det samlede utfallet avgjørende. (3) Motparten kan helt eller delvis fritas for erstatningsansvar hvis tungtveiende grunner gjør det rimelig. Det legges særlig vekt på a) om det var god grunn til å få saken prøvd fordi den var tvilsom eller først ble bevismessig avklart etter saksanlegget, b) om den vinnende part kan bebreides at det kom til sak eller har avslått et rimelig forlikstilbud, eller c) om saken er av velferdsmessig betydning og styrkeforholdet partene imellom tilsier slikt fritak.
- 109. Mangelsvurdering
- 111. Program- og maskinvarekjøp • E.kk og respekt for leverandørens forretningsmodell • ”Det finnes ingen faste priser” • Prising og forhandling – Trenering av prisforhandlingen – Hierarkisk godkjenningssystem – Ketchupeffekt • Mulig å oppnå .lsynelatende gode rabaRnivåer – Kvartalsavslutninger – Bli kviR konkurrenter 111
- 112. 112 Vedlikeholdsavgift for gammel programvare ”utenfor support” • Leverandør – Kostbart å bevare kompetanse på gamle løsninger – Elementet av lisens/bruksreR • Kunde – Får lite igjen for supportavgiben – Leverandør har reelt seR lavere kostnader knyRet .l det spesifikke vedlikehold nå
- 114. Endringsordrer
- 115. reklamasjon
- 116. Obligasjonsrettslige prinsipperLes kjøpsloven! 116
- 117. Mangler og forsinkelse avtalt -‐levert =mangel • Kontraktsbrudd • Forsinkelse • Vesentlig kontraktsbrudd RePng / omlevering / prisavslag / .lbakehold av kjøpesum / erstatning / dagbot / heving 117
- 118. reklamasjon 118
- 119. § 32.Reklamasjon. (1) Kjøperen taper sin reR .l å gjøre en mangel gjeldende dersom han ikke innen rimelig .d eRer at han oppdaget eller burde ha oppdaget den, gir selgeren melding som angir hva slags mangel det gjelder. (2) Reklamerer kjøperen ikke innen to år eRer den dag da han overtok .ngen, kan han ikke seinere gjøre mangelen gjeldende. DeRe gjelder ikke dersom selgeren ved garan. eller annen avtale har påtaR seg ansvar for mangler i lengre .d. 119
- 120. Når / på hvilken måte? • Står i kontrakten, men uanseR fordel med så snart som mulig • Ikke vær redd for å være upopulær • Skriblig reklamasjon – må kunne dokumenteres • Kan tape din reR ved manglende reklamasjon 120
- 121. mangel 121
- 122. Mangler • Urik.ge opplysninger om produktet • Tilbakeholdt vesentlig informasjon om produktet • Produktet avviker fra krav i avtalen 122
- 123. Ikke reklamasjonsadgang • Nega.ve egenskaper kjøper kjente .l • Kjøper ikke hadde rimelig grunn .l å være uvitende • Grovt uaktsomt å ikke avdekke mangel før avtaleinngåelse • Uten rimelig grunn har unnlaR å undersøke produktet eRer risikoovergang 123
- 124. Rettsmangler § 41. Re,smangler. Andre tredjemannskrav. (1) Har tredjemann eiendomsreR, pantereR eller annen reR i .ngen (reRsmangel), gjelder reglene om mangler .lsvarende dersom det ikke følger av avtalen at kjøperen skal overta .ngen med den begrensning tredjemanns reR medfører. Toårsfristen for reklamasjon i § 32 (2) gjelder likevel ikke. (2) Kjøperen kan i alle høve kreve erstatning for tap som følge av reRsmangel som forelå ved kjøpet og som han verken kjente eller burde ha kjent .l. (3) Gjør tredjemann krav på å ha reR i .ngen og deRe bestrides, gjelder reglene i første og andre ledd .lsvarende når kravet ikke er klart ugrunnet. (4) For tredjemannskrav som bygger på immaterialreR (jf § 96) gjelder reglene i første ledd .lsvarende. 124
- 125. Vesentlig mangel 125
- 126. forsinkelse Prisavslag / dagbot / erstatning 126
- 127. Detensjonsrett § 42.Kjøperens 7lbakeholdsre,. Har kjøperen krav som følger av selgerens kontraktbrudd, kan kjøperen holde .lbake så mye av kjøpesummen som vil sikre at han får kravet dekket. 127
- 129. § 34.Krav på re;ng og omlevering (avhjelp). (1) Kjøperen kan kreve at selgeren for egen rekning reRer mangel dersom deRe kan skje uten å volde selgeren urimelig kostnad eller ulempe. Selgeren kan isteden foreta omlevering eRer § 36. (2) Kjøperen kan kreve omlevering når mangelen er vesentlig. DeRe gjelder ikke dersom det foreligger hindring eller misforhold som nevnt i § 23. Omlevering kan heller ikke kreves når kjøpet gjelder en .ng som foreligger ved kjøpet og har slike egenskaper at den ut fra partenes forutsetninger ikke med rimelighet kan erstaRes med en annen. (3) Oppfyller ikke selgeren sin plikt .l å reRe eller omlevere, kan kjøperen kreve erstatning for sine forsvarlige utgiber ved å få mangelen reRet. 129
- 130. § 36.Selgerens re, 7l re;ng eller omlevering (avhjelp). (1) Selv om kjøperen ikke krever det, kan selgeren for egen kostnad reRe mangel eller foreta omlevering, når deRe kan skje uten vesentlig ulempe for kjøperen og uten risiko for at kjøperen ikke får dekket sine utlegg av selgeren. (2) Dersom selgeren spør om kjøperen vil godta rePng eller omlevering, eller underreRer kjøperen om at han vil reRe eller omlevere innen en angiR .d, men kjøperen ikke svarer innen rimelig .d eRer at han har fåR meldingen, kan selgeren foreta det nødvendige innen den .d som er angiR. (3) Selgeren kan ikke gjøre gjeldende at han ikke har fåR høve .l å reRe eller omlevere, dersom kjøperen har sørget for å få reRet mangelen og det eRer forholdene ville være urimelig å kreve at han ventet på selgerens rePng eller omlevering. 130
- 131. prisavslag 131
- 132. erstatning Direkte tap Indirekte tap 132
- 133. heving Vesentlig kontraktsbrudd Vesentlig mangel Vesentlig forsinkelse Flere mangler eller forsinkelser samlet 133
- 134. Intensjons- kunngjøringadvokat Kjell Steffner 9
- 136. NOU 2010:2 ”intensjonskunngjøring for å avskjære muligheten for sanksjoner, hvis anskaffelsen likevel skulle vise seg å være en ulovlig direkte anskaffelse”
- 137. Leverandører får mulighet .l å stoppe anskaffelsen transparens
- 138. Oppdragsgiver unngår1. Gebyr 2. Uten virkning 3. Avkortning
- 139. karens”.dsrommet mellom meddelelsen om kontrakts.ldeling og det .dspunktet oppdragsgiver .dligst kan inngå kontrakten” FOA § 4-‐1
- 140. suspensjonav oppdragsgivers adgang .l å inngå kontrakt
- 141. § 22-3a.Suspensjon av oppdragsgivers adgang til å inngå kontrakt 1. Ved begjæring om midler.dig forføyning eRer oppdragsgivers beslutning om kontrakts.ldeling, suspenderes oppdragsgivers adgang .l å inngå kontrakt når: a. oppdragsgiver har fastsaR en karensperiode eRer § 22-‐3 (meddelelse om kontrakts.ldeling og karens.d før inngåelse av kontrakt) tredje ledd, og begjæringen er fremsaR innen utløpet av karensperioden, eller b. oppdragsgiver har kunngjort i tråd med § 18-‐3a (intensjonskunngjøring), og begjæringen er fremsaR innen . dager regnet fra dagen eRer datoen for kunngjøringen. 2. Suspensjon inntrer når begjæringen er forkynt for saksøkte. Saksøkte informeres om suspensjonsvirkningen ved forkynnelsen. 3. TingreRen skal sam.dig som begjæringen sendes .l forkynnelse beramme muntlig forhandling .l behandling av begjæringen. Partene kan samtykke i at behandlingen i stedet skal være skriblig. 4. Suspensjonen varer inn.l .ngreRen har taR s.lling .l begjæringen. Suspensjonen opphører likevel .dligst ved utløpet av karensperioden eller . dager regnet fra dagen eRer datoen for intensjonskunngjøringen. 5. Det inntrer ikke suspensjon ved anke over .ngreRens avgjørelse. FORS § 11-‐4a
- 142. §13A-1 ulovligdirekteanskaffelse ”idømme oppdragsgiver et overtredelsesgebyr” foa Tilsvarende FOA § 22A-‐2 FORS § 12a-‐1
- 143. Uten virkning ulovligdirekteanskaffelse FOA §§ 13A-‐1/22A-‐1 FORS § 12a-‐1
- 144. Avkortning § 13A-‐1 ReRen skal avkorte kontraktens løpe.d (…) når oppdragsgiver har foretaR en ulovlig direkte anskaffelse. ulovligdirekteanskaffelse FORS § 12a-‐1
- 145. § 18-3a Intensjonskunngjøring Oppdragsgiver som anser at det foreligger hjemmel for å .ldele en kontrakt uten å kunngjøre konkurransen i samsvar med § 18-‐3 (kunngjøring av konkurranse), kan eRer at .ldeling er besluRet, kunngjøre at kontrakt vil bli inngåR. Tilsvarende i FOA § 9-‐1a FORS § 8-‐5a
- 146. Ikke krav til aktsomhet NOU 2010:2 “ERer utvalgets oppfatning må direk.vet forstås slik at det ikke gjelder et aktsomhetskrav.”
- 147. Prinsippene i LOA § 5 er både føringer for prosedyren og tolkningsmomenter for reglene i LOA/FOA
- 148. Løsningen? Tidsfrister? Alle vilkår? Anskaffelsesprotokoll? Hva skal være klart når ”Tildeling er besluttet”
- 149. Utforming
- 150. Min anbefaling til utforming • Forklar formålet og foranledningen for anskaffelsen • Angi hjemmel for anskaffelsen, gjerne med enkel subsumsjon • Gjør det enkelt for potensielle leverandører å vurdere om intensjonskunngjøringen er korrekt gjennomført eller ei
- 151. Når passer det med en Intensjonskunngjøring?
- 152. • Vanskelig å få .l reell konkurranse? • Eneleverandørsituasjon? – Forlenge varighet av avtale? – Integrasjon? – Mer av samme vare/tjeneste? • Ny tjeneste? • Teste markedet? • Tilknytning på eksisterende rammeavtale? Jf. § 6-‐1(3) • Høy byRekostnad? Diskusjon Bare Unntaksbestemmelsene?
- 153. kjøp av flere programvarelisenser bistand .l endring i kildekode forlengelse av vedlikeholdsavtale
- 154. eneleverandørsituasjonene Ulovlig ✖ Lovlig ✔ Intensjonskunngjøring Anbudskonkurranse
- 155. Oppsummering
- 156. Oppsummering – når/situasjoner • Unntaksbestemmelsene, f.eks. FOA § 14-‐4 • Typisk de liR usikre eneleverandørsituasjonene • Forlengelse av vedlikeholdsavtaler • Kjøp av flere lisenser .l eksisterende programvare • Bistand .l å endre kildekode, jf åvl §§ 2 og 39a
- 157. Oppsummering - hjemmel • Ikke aktsomhetskrav, men det må foreligge en hjemmel • Prinsippene i LOA § 5 gjelder alle anskaffelser – Husk særlig på både god forretningsskikk og høy forretningse.sk standard i den interne saksbehandlingen – En anskaffelse skal så langt det er mulig være basert på konkurranse – Sikre at det ikke finner sted forskjellsbehandling mellom leverandører
- 158. Oppsummering – anbefaling til utforming • Forklar formålet og foranledningen for anskaffelsen • Angi hjemmel for anskaffelsen, gjerne med enkel subsumsjon • Gjør det enkelt for potensielle leverandører å vurdere om intensjonskunngjøringen er korrekt gjennomført eller ei
- 159. Oppsummering - Forberedelser • Vær forberedt på krav om innsyn i saksdokumenter på svært kort varsel • Ferdigs.ll kontrakt med alle vilkår og anskaffelsesprotokoll • I komplekse saker; lag et internt notat med drøbelse av hjemmel, prosessrisiko og omdømmerisiko • Lag en liten plan for hva dere skal gjøre ved innsigelser eller begjæring om midler.dig forføyning
- 160. LYNX advokatfirma DA Hieronymus Heyerdahls gate 1 N-0160 Oslo Flere presentasjoner på http://www.slideshare.net/kjellsteffner/ Kjell Steffner ks@lynxlaw.no Tlf. 905 11 901 Twitter: @Ksteffner Blogg: steffner.no