SlideShare a Scribd company logo
1 of 20
Navigasjonsinstrumenter
www.gps.gov
http://www.esa.int/Our_Acti
vities/Navigation/About_sate
llite_navigation2
GNSS – Global Navigation Satellite Systems
Hva er et
satelittnavigasjonssystem?
-Litt historikk…
• Navigasjonssystem som baserer seg på
satellitter i bane rundt jorden
• Historisk utvikling fra 1970-tallet
• GPS gjort tilgjengelig for sivil bruk fra 1980-
tallet, fullt operativt fra 1994.
• Nøyaktigheten har blitt gradvis bedre
Siste generasjon GPS-satelit, block IIIA.
Foto: US Air Force CC0
Hvordan fungerer en GPS-mottaker?
• Som en krysspeiling med 3 eller flere
kjente avstander!
• I prinsippet måler satellittmottakeren
hvor lang tid signalet fra de
forskjellige satellittene bruker fra det
sendes ut fra satellitten til det
ankommer mottakeren.
• Hvor fort beveger et radiosignal seg?
• 300 000 km/s – tilnærmet lysets
hastighet
• Mottakeren kan så beregne hvor
langt unna de forskjellige satellittene
er.
• Satellittenes posisjon er kjent via
satellittalmanakken
Hva må til?
• For å få en fullverdig posisjon må minst 4 satellitter
være synlige.
• Jo flere satellitter, desto bedre.
• De fleste mottakere har minst 12 kanaler, det vil si at
de kan følge opp til 12 satellitter samtidig.
• Mange av dagens mottakere tar i mot signaler både
fra GPS og andre systemer
• Vanlig android-telefon har GPS og Glonass-mottaker,
og hadde 20 synlige satelitter i Tromsø en vanlig
tirsdag
Svakheter, feilkilder og begrensinger ved systemet
• Du trenger strøm!
• Selv om systemer er svært robust kan det være utsatt for solstormer
o.l.
• Man trenger å se himmelen for å se satellittene! Hvis store deler av
himmelen er dekket til kan dette skape store problemer. Eksempler på
slike situasjoner kan være inne i en trang fjord med høye fjell, mens
man ligger under riggen o.s.v.
• Dette ser vi litt nærmere på
DOP – Dilution Of Precision
• DOP (kan være hdop,
vdop, pdop, gdop) er en
verdi mottakeren
regner ut som er basert
på antall synlige
satellitter og hvor godt
de er spredt ut. Jo
bedre satellittene er
spredt over den synlige
delen av himmelen,
desto bedre posisjon og
lavere DOP
• Lav DOP = god posisjon!
• Tenk krysspeilinger…
Lav DOP =
God posisjon
Høy DOP =
Dårlig posisjon
Utendørs – god
signalstyrke
Inne på kontoret –
svakere
signalstyrke
GPS språk og forkortelser
• COG - Cource Over Ground = CMG - Cource Made Good = Rettvisende
beholden kurs (over bunnen)
• VMG - Velocity Made Good = resulterende hastighet mot målet (når
du ikke står rett på, for eksempel under kryss).
• CTS - Cource To Steer = Kurs til et gitt punkt, for eksempel neste
Waypoint
• WP – Waypoint = Punkt for kursendring
• CRS = Cource = Kurs
• BRG = Bearing = Peiling
• XTE - Cross Track Error = avvik til styrbord eller babord for kurslinjen.
GPS språk og forkortelser 2
• SOG - Speed Over Ground = beholdt fart (over bunnen)
• DTG - Distance To Go = gjenværende distanse til målet eller neste WP.
• DIST - Distance = distanse.
• RNG – Range = Avstand, gjerne under plotting
• TTG - Time To Go = beregnet seilingstid til et gitt punkt (med den
VMG som holdes i øyeblikket)
• ETA - Estimated Time of Arrival = beregnet ankomsttid.
• UTC - Universal Time Corrected, eller bare UT - Universal Time =
Standardtid (Tidligere GMT.)
Navstar GPS – space segment
• Eies og drives av det amerikanske forsvaret.
• http://www.gps.gov/systems/gps/space/#IIF
• Består av minst 24 operative satellitter i bane
rundt jorda. Per i dag er det 31 operative
satellitter
• Satellittene går i bane ca 20200 km over
jordoverflata. Satellittene går i polare baner og
skjærer ekvator med en vinkel på 55 grader.
• Satellittene bruker ca 12 timer på en runde
rundt jorda
• Hver av satellittene inneholder en atomklokke
• Man skal til en hver tid og over alt ha minst fire
satellitter over horisonten
Illustrasjon: NASA/Robert Simmon
Navstar GPS – Control
segment
• Hovedkontrollsenteret MCS ligger i
Colorado, USA.
• I tillegg ligger det en rekke
målestasjoner rundt om i verden som
tar ned data fra satellittene og sender
videre til MCS
• MCS overvåker satellittenes posisjon og
helse, og sørger for at oppdaterte data
om satellittenes posisjon distribueres
tilbake til satellittene
Andre systemer - Glonass
• Russisk system med 24 operative satellitter siden
2011
• Satellittene befinner seg i en sirkulær jordbane i 19
100 km høyde med 64,8 graders inklinasjon og
omløpstid på 11 timer og 15 minutter. Banen gjør
systemet spesielt godt egnet for posisjonering ved
høye breddegrader (nord eller sør), der det kan være
vanskelig å få gode GPS-signaler.
• Mange mottakere kan motta signaler fra både GPS og
Glonass.
• Har ellers hatt mindre kommersiell utbredelse enn
GPS tidligere.
• http://glonass-iac.ru/en/
Andre systemer - Galileo
• Sivilt europeisk system utviklet av EU
• Uavhengig av de militært styrte GPS og Glonass-
systemene.
• Skal gi nøyaktighet ned mot en meter!
• 24 operative satellitter, i bane 23 222km over
jorda, skjærer ekvator med 56 grader.
• Operativt fra desember 2016
• http://www.esa.int/Our_Activities/Navigation/T
he_future_-_Galileo/What_is_Galileo
Andre systemer - Beidou
• Kinesisk utviklet system
• Global dekning og delvis operativt fra desember 2018
• Skal være fullt operativt fra 2020
• Skal gi bedre nøyaktighet enn alle andre GNSS
• Skal ha 35 satelitter
Differensiell GPS
• Samlebetegnelse for en rekke systemer som skal korrigere GPS-signalene og gi
bedre posisjonsnøyaktighet.
• Fram til år 2000 hadde sivile brukere av GPS bare en nøyaktighet på ca 100 meter.
Dette fordi signalene ble bevisst gjort dårligere!
• Diff-systemer ble opprettet for å korrigere denne feilen
• Korreksjonene kan bli sendt ut både på radio (dette var vanlig frem til år 2000) og
per satellitt.
• Diff-korreksjoner per radio sendes på frekvenser ca 300 kHz
• Eksempel på satelittbasert diff-GPS er det europeiske EGNOS-systemet.
• EGNOS består av sensorer rundt om i Europa som finner unøyaktigheter i
signalene fra de forskjellige satellittene, utarbeider korreksjoner, og sender de ut
via egne satelitter!
• Gir en nøyaktighet på ca 1,5 meter.
• USA har et tilsvarende system, det kalles WAAS
Feilkilder
• En GPS-mottaker har ingen bevegelige deler, og er i utgangspunktet
tilnærmet vedlikeholdsfri.
• Men, den har flere deler som er utsatt for slitasje
• Antenne
• Antennekabel! Hvis man får lekkasje inn i en antennekabel vil det
kunne svekke signalet kraftig
Helt til slutt – hvor nøyaktig er nå GPS?
• For våre formål – navigasjon langs kysten – er selv den enkleste GPS-
mottaker mer enn nøyaktig nok.
• Forutsatt OK DOP kan man regne med en nøyaktighet på bedre enn
20 meter.
• I sin brosjyre for GP-150 (en ekstremt utbredt GPS fra Furuno) sier de:
Er det nøyaktig nok til alle formål?
• For vanlig navigasjon: Ja.
• Men hva med fly?
• Eller avanserte offshore-operasjoner?
Oppsummering
• Navigasjonssystemer med min 24 satellitter i bane ca 20000 km over
jordoverflaten
• 4 satellitter nødvendig for 3D posisjon
• Mange forkortelser…
• Fantastisk hjelpemiddel, men har sine begrensinger

More Related Content

What's hot (13)

F1.1.8 gjennomforing av seilas
F1.1.8 gjennomforing av seilasF1.1.8 gjennomforing av seilas
F1.1.8 gjennomforing av seilas
 
2.2.2 elektroniske sjokart
2.2.2 elektroniske sjokart2.2.2 elektroniske sjokart
2.2.2 elektroniske sjokart
 
2.2.1 kompass autopilot
2.2.1 kompass autopilot2.2.1 kompass autopilot
2.2.1 kompass autopilot
 
F1.3.6 kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, ins
F1.3.6   kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, insF1.3.6   kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, ins
F1.3.6 kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, ins
 
F1.1.8 2 posisjoner og peilinger
F1.1.8 2 posisjoner og peilingerF1.1.8 2 posisjoner og peilinger
F1.1.8 2 posisjoner og peilinger
 
F1.3.2 radar
F1.3.2   radarF1.3.2   radar
F1.3.2 radar
 
F1.1.2 retninger
F1.1.2 retningerF1.1.2 retninger
F1.1.2 retninger
 
1 intro kort
1 intro kort1 intro kort
1 intro kort
 
2 middelbreddeseilas kort
2 middelbreddeseilas kort2 middelbreddeseilas kort
2 middelbreddeseilas kort
 
F1.1.1 klode til kart
F1.1.1 klode til kartF1.1.1 klode til kart
F1.1.1 klode til kart
 
F1.3.5 ecdis
F1.3.5   ecdisF1.3.5   ecdis
F1.3.5 ecdis
 
F1.1.2 retninger
F1.1.2 retningerF1.1.2 retninger
F1.1.2 retninger
 
2.2.2 logg ekkolodd
2.2.2 logg ekkolodd2.2.2 logg ekkolodd
2.2.2 logg ekkolodd
 

More from Halvor Hanssen

More from Halvor Hanssen (20)

F3.1 tverrskips stabilitet 2
F3.1   tverrskips stabilitet 2F3.1   tverrskips stabilitet 2
F3.1 tverrskips stabilitet 2
 
F3.1 tverrskips stabilitet 1
F3.1   tverrskips stabilitet 1F3.1   tverrskips stabilitet 1
F3.1 tverrskips stabilitet 1
 
F1.1.9 meteorologi
F1.1.9 meteorologiF1.1.9 meteorologi
F1.1.9 meteorologi
 
2.2.1 kompass autopilot
2.2.1 kompass autopilot2.2.1 kompass autopilot
2.2.1 kompass autopilot
 
F1.1.3 sjokartet
F1.1.3 sjokartetF1.1.3 sjokartet
F1.1.3 sjokartet
 
F1.2.1 sjoveisreglene 2
F1.2.1   sjoveisreglene 2F1.2.1   sjoveisreglene 2
F1.2.1 sjoveisreglene 2
 
F1.2.1 sjoveisreglene 1
F1.2.1   sjoveisreglene 1F1.2.1   sjoveisreglene 1
F1.2.1 sjoveisreglene 1
 
F1.1.12 stromkoblinger
F1.1.12 stromkoblingerF1.1.12 stromkoblinger
F1.1.12 stromkoblinger
 
F1.1.7 tid fart distanse
F1.1.7 tid fart distanseF1.1.7 tid fart distanse
F1.1.7 tid fart distanse
 
F1.1.4 valg av kart
F1.1.4 valg av kartF1.1.4 valg av kart
F1.1.4 valg av kart
 
F1.1.14 manovrering
F1.1.14 manovreringF1.1.14 manovrering
F1.1.14 manovrering
 
F1.1.7 distansetabeller
F1.1.7 distansetabellerF1.1.7 distansetabeller
F1.1.7 distansetabeller
 
F1.1.6 kartrettelser
F1.1.6 kartrettelserF1.1.6 kartrettelser
F1.1.6 kartrettelser
 
F1.1.13 fortoyning ankring sleping interaksjon
F1.1.13 fortoyning ankring sleping interaksjonF1.1.13 fortoyning ankring sleping interaksjon
F1.1.13 fortoyning ankring sleping interaksjon
 
F1.1.12 stromkoblinger
F1.1.12 stromkoblingerF1.1.12 stromkoblinger
F1.1.12 stromkoblinger
 
F1.1.12 kursrettelser 2
F1.1.12 kursrettelser 2F1.1.12 kursrettelser 2
F1.1.12 kursrettelser 2
 
F1.1.11 tidevann og strom
F1.1.11 tidevann og stromF1.1.11 tidevann og strom
F1.1.11 tidevann og strom
 
F1.1.10 kursrettelser 1
F1.1.10 kursrettelser 1F1.1.10 kursrettelser 1
F1.1.10 kursrettelser 1
 
F1.1.9 meteorologi
F1.1.9 meteorologiF1.1.9 meteorologi
F1.1.9 meteorologi
 
F1.1.8 planlegging av seilas
F1.1.8 planlegging av seilasF1.1.8 planlegging av seilas
F1.1.8 planlegging av seilas
 

F1.3.3 gnss

  • 2. Hva er et satelittnavigasjonssystem? -Litt historikk… • Navigasjonssystem som baserer seg på satellitter i bane rundt jorden • Historisk utvikling fra 1970-tallet • GPS gjort tilgjengelig for sivil bruk fra 1980- tallet, fullt operativt fra 1994. • Nøyaktigheten har blitt gradvis bedre Siste generasjon GPS-satelit, block IIIA. Foto: US Air Force CC0
  • 3. Hvordan fungerer en GPS-mottaker? • Som en krysspeiling med 3 eller flere kjente avstander! • I prinsippet måler satellittmottakeren hvor lang tid signalet fra de forskjellige satellittene bruker fra det sendes ut fra satellitten til det ankommer mottakeren. • Hvor fort beveger et radiosignal seg? • 300 000 km/s – tilnærmet lysets hastighet • Mottakeren kan så beregne hvor langt unna de forskjellige satellittene er. • Satellittenes posisjon er kjent via satellittalmanakken
  • 4. Hva må til? • For å få en fullverdig posisjon må minst 4 satellitter være synlige. • Jo flere satellitter, desto bedre. • De fleste mottakere har minst 12 kanaler, det vil si at de kan følge opp til 12 satellitter samtidig. • Mange av dagens mottakere tar i mot signaler både fra GPS og andre systemer • Vanlig android-telefon har GPS og Glonass-mottaker, og hadde 20 synlige satelitter i Tromsø en vanlig tirsdag
  • 5. Svakheter, feilkilder og begrensinger ved systemet • Du trenger strøm! • Selv om systemer er svært robust kan det være utsatt for solstormer o.l. • Man trenger å se himmelen for å se satellittene! Hvis store deler av himmelen er dekket til kan dette skape store problemer. Eksempler på slike situasjoner kan være inne i en trang fjord med høye fjell, mens man ligger under riggen o.s.v. • Dette ser vi litt nærmere på
  • 6. DOP – Dilution Of Precision • DOP (kan være hdop, vdop, pdop, gdop) er en verdi mottakeren regner ut som er basert på antall synlige satellitter og hvor godt de er spredt ut. Jo bedre satellittene er spredt over den synlige delen av himmelen, desto bedre posisjon og lavere DOP • Lav DOP = god posisjon! • Tenk krysspeilinger… Lav DOP = God posisjon Høy DOP = Dårlig posisjon
  • 8. Inne på kontoret – svakere signalstyrke
  • 9. GPS språk og forkortelser • COG - Cource Over Ground = CMG - Cource Made Good = Rettvisende beholden kurs (over bunnen) • VMG - Velocity Made Good = resulterende hastighet mot målet (når du ikke står rett på, for eksempel under kryss). • CTS - Cource To Steer = Kurs til et gitt punkt, for eksempel neste Waypoint • WP – Waypoint = Punkt for kursendring • CRS = Cource = Kurs • BRG = Bearing = Peiling • XTE - Cross Track Error = avvik til styrbord eller babord for kurslinjen.
  • 10. GPS språk og forkortelser 2 • SOG - Speed Over Ground = beholdt fart (over bunnen) • DTG - Distance To Go = gjenværende distanse til målet eller neste WP. • DIST - Distance = distanse. • RNG – Range = Avstand, gjerne under plotting • TTG - Time To Go = beregnet seilingstid til et gitt punkt (med den VMG som holdes i øyeblikket) • ETA - Estimated Time of Arrival = beregnet ankomsttid. • UTC - Universal Time Corrected, eller bare UT - Universal Time = Standardtid (Tidligere GMT.)
  • 11. Navstar GPS – space segment • Eies og drives av det amerikanske forsvaret. • http://www.gps.gov/systems/gps/space/#IIF • Består av minst 24 operative satellitter i bane rundt jorda. Per i dag er det 31 operative satellitter • Satellittene går i bane ca 20200 km over jordoverflata. Satellittene går i polare baner og skjærer ekvator med en vinkel på 55 grader. • Satellittene bruker ca 12 timer på en runde rundt jorda • Hver av satellittene inneholder en atomklokke • Man skal til en hver tid og over alt ha minst fire satellitter over horisonten Illustrasjon: NASA/Robert Simmon
  • 12. Navstar GPS – Control segment • Hovedkontrollsenteret MCS ligger i Colorado, USA. • I tillegg ligger det en rekke målestasjoner rundt om i verden som tar ned data fra satellittene og sender videre til MCS • MCS overvåker satellittenes posisjon og helse, og sørger for at oppdaterte data om satellittenes posisjon distribueres tilbake til satellittene
  • 13. Andre systemer - Glonass • Russisk system med 24 operative satellitter siden 2011 • Satellittene befinner seg i en sirkulær jordbane i 19 100 km høyde med 64,8 graders inklinasjon og omløpstid på 11 timer og 15 minutter. Banen gjør systemet spesielt godt egnet for posisjonering ved høye breddegrader (nord eller sør), der det kan være vanskelig å få gode GPS-signaler. • Mange mottakere kan motta signaler fra både GPS og Glonass. • Har ellers hatt mindre kommersiell utbredelse enn GPS tidligere. • http://glonass-iac.ru/en/
  • 14. Andre systemer - Galileo • Sivilt europeisk system utviklet av EU • Uavhengig av de militært styrte GPS og Glonass- systemene. • Skal gi nøyaktighet ned mot en meter! • 24 operative satellitter, i bane 23 222km over jorda, skjærer ekvator med 56 grader. • Operativt fra desember 2016 • http://www.esa.int/Our_Activities/Navigation/T he_future_-_Galileo/What_is_Galileo
  • 15. Andre systemer - Beidou • Kinesisk utviklet system • Global dekning og delvis operativt fra desember 2018 • Skal være fullt operativt fra 2020 • Skal gi bedre nøyaktighet enn alle andre GNSS • Skal ha 35 satelitter
  • 16. Differensiell GPS • Samlebetegnelse for en rekke systemer som skal korrigere GPS-signalene og gi bedre posisjonsnøyaktighet. • Fram til år 2000 hadde sivile brukere av GPS bare en nøyaktighet på ca 100 meter. Dette fordi signalene ble bevisst gjort dårligere! • Diff-systemer ble opprettet for å korrigere denne feilen • Korreksjonene kan bli sendt ut både på radio (dette var vanlig frem til år 2000) og per satellitt. • Diff-korreksjoner per radio sendes på frekvenser ca 300 kHz • Eksempel på satelittbasert diff-GPS er det europeiske EGNOS-systemet. • EGNOS består av sensorer rundt om i Europa som finner unøyaktigheter i signalene fra de forskjellige satellittene, utarbeider korreksjoner, og sender de ut via egne satelitter! • Gir en nøyaktighet på ca 1,5 meter. • USA har et tilsvarende system, det kalles WAAS
  • 17. Feilkilder • En GPS-mottaker har ingen bevegelige deler, og er i utgangspunktet tilnærmet vedlikeholdsfri. • Men, den har flere deler som er utsatt for slitasje • Antenne • Antennekabel! Hvis man får lekkasje inn i en antennekabel vil det kunne svekke signalet kraftig
  • 18. Helt til slutt – hvor nøyaktig er nå GPS? • For våre formål – navigasjon langs kysten – er selv den enkleste GPS- mottaker mer enn nøyaktig nok. • Forutsatt OK DOP kan man regne med en nøyaktighet på bedre enn 20 meter. • I sin brosjyre for GP-150 (en ekstremt utbredt GPS fra Furuno) sier de:
  • 19. Er det nøyaktig nok til alle formål? • For vanlig navigasjon: Ja. • Men hva med fly? • Eller avanserte offshore-operasjoner?
  • 20. Oppsummering • Navigasjonssystemer med min 24 satellitter i bane ca 20000 km over jordoverflaten • 4 satellitter nødvendig for 3D posisjon • Mange forkortelser… • Fantastisk hjelpemiddel, men har sine begrensinger