Download as PDF, PPTX
More Related Content
Digital mobbing
- 1.
- 2. Skjult mobbing • Denbestår gjerne av indirekte former som kan gjøre den vanskelig å oppdage. Eksempler er utestenging, blikk, baksnakking, ryktespredning, bruke kroppsspråk og lignende ting og meldinger på telefonen og mobbing via sosiale medier
- 3. Hvordan skjer digitalmobbing? • Sende tekstmeldinger og bildemeldinger via mobil (krenkende innhold) • Sende lynmeldinger (IM) på f.eks MSN (krenkende, plaging) • Hatsider på blogg/hjemmeside • Hatgrupper i sosiale nettverk • Stjele brukernavn/passord og utgi seg for å være den man mobber og gjennom dette lage problemer • Opprette nye konti i offerets navn og gjennom dette skape problemer • Lage offentlige avstemminger om hvem som er penest/styggest osv. • Falsk RT i f.eks Twitter
- 4.
- 5.
- 6.
- 7. Mobbing eller baretøff? • Nei, vi mobbet ikke – vi bare kranglet. • Skriver rett ut hva man mener i øyeblikket. • Håndtering av mobbing; de fleste vet ikke hva de skal gjøre, prøver å fikse det selv uten å ha verktøyene eller håper det går over av seg selv. Lite hjelp å hente hos nett- og tjenesteleverandører. • Hva synes barna hjelper; blokkere person, slette meldinger, slutte å bruke Internett for en stund osv. • Barn føler seg veldig opprørt, og de gjør det lenge sammenlignet med andre typer trakassering (f.eks. seksuell). • De viktigste indikatorene for at man blir mobbet er at man mobber selv. • Hva gjør en mobber til nettmobber? – 4 ganger større sannsynlighet for å delta i risikorelaterte aktiviteter på nett – nesten 1,9 ganger større sannsynlighet for å ha høye tanker om egen IKT-ferdighet – 1,6 ganger mer sannsynlig at de er jente enn gutt. – ofte sensasjonssøkende – sier de vil ta igjen, hevn det vanligste motivet – er ofte en utveksling mellom de samme barna. Det er en konflikt, men de vet ikke hvordan de skal komme ut av den – ingen voksne for å korrigere.
- 8. Hvor bruker barnInternett; de fleste hjemme, Før og nå på skolen, hjemme hos en venn. I snitt 4,4 tilgangspunkter. De har sin egen laptop, iPad, mobil. «Gamle» medier «Nye» medier • Tv og radio plasseres • PC plasseres på et sentralt i fellesrommene avskjermet område hjemme • Isolert individuell • TV: en familie- og medieaktivitet fellesaktivitet (soveromskultur) • Presseetikk, normer og • Bærbar regler • Ikke samme lover og regler som resten av • Samfunnet, venner og medieutbudet familie som korrigerende • Ingen korrigerende faktor faktorer?
- 9. Hva vet vi? •Vi vet mye om barn og nettbruk (gjennomsnittsalderen synker, nå 8 år, og den vil synke videre. Har dere sett hvor mange babyapp’er som finnes? ) • Det går stort sett bra • Dess tidligere barn bruker Internett og dess mer de kan, dess bedre går det • Risiko er ikke farlig. Skade er farlig • Mye av risiko – og skade – på nett kommer fra andre barn
- 10. Hva vet vi? •Mer enn halvparten av alle norske barn sier at de er mer seg selv på nett enn i virkeligheten, samtidig som de ikke vet hvordan de beskytter seg selv. • Mobbing og trakassering. Norge ligger på 3.plass i Europa – stygg statistikk. Vi har jobbet med dette i mange år, hvorfor er det fortsatt et så stort problem? • En økende trend er å ta over personopplysningene til andre, f.eks. hvis man glemmer å logge av -> andre går inn og endrer passord og bruker så denne profilen til å mobbe en tredjeperson. • Jenter mellom 13-16 år er gruppen hvor mobbingen er mest utbredt.
- 11. Hva vet vi? •Det spesielle med digital mobbing er at man bruker audio- visuelt materiale. • Det er lettere for den som mobber å være anonym. • Mobbingen kan lettere dokumenteres. • Nye former for sosial ekskludering i form av digital isolering (ikke hjelp å være på FB hvis ingen vil være vennen din). • Mobbingen kan være mer sosialt synlig. – Paradoksalt nok; mobbingen blir mindre synlig for foreldre, lærere og andre – vi er ikke på de samme arenaene. I en undersøkelse hvor man har intervjuet foreldre til barn som har blitt mobbet er det mange foreldre som ikke har forstått at barnet blir mobbet.
- 12. Brukergenerert innhold • Hatsidersom angriper enkelte mennesker eller grupper • Sider som promoterer selvskading (måter man kan skade seg selv på) • Skadelig slanking (pro-ana, nærmest hjernevasking) • Sider hvor man snakker om erfaringer med å ta narkotika • Sider som viser måter man kan begå selvmord på.
- 13. Hva kan vigjøre? • Være positiv til nye medier • Være der for de som faller utenfor • Ha det morsomt/digital lek er også kreativ lek • Akseptere en viss grad av risiko • Lære personvern og kildekritikk • Tydelige regler for personvern på skolen, være tydelig med regler på skolen..
- 14. Hva vet vi? •Aktiv mediering. Snakke om hva man gjør på nettet, være i nærheten, oppfordre til å utforske og lære, sitte sammen med barna, gjøre ting sammen. • Restriktiv mediering; gi regler og begresninger for bruk -> gis ikke muligheter, får “dårlige” kort. Det er ingen andre i Europa som er så gode på aktiv mediering som norske foreldre. Norske barn hører også stort sett på hva foreldrene sier, bare 3% sier de ignorerer foreldre. Også på lærerfronten er Norge på topp når det gjelder aktiv mediering. • Risiko. Ulike typer; kommersiell, aggresjonsrelatert, seksuelt relatert, holdninger og verdier. Vi er litt opptatt av å sperre nett “så ikke pornoen kommer og tar barnet mitt” – ser på barna som passive mottakere, men de er egentlig aktive deltakere og da er dette feil strategi.