Seminar om digital mobbing og uønskede hendelser på nett Hva er digital mobbing og hvordan skal vi håndtere utfordringene på tvers av sektorer?

1. Elisabeth Staksrud (ph.d.)
Førsteamanuensis Institutt for medier og
kommunikasjon, UiO
«Der hvor jeg er mest meg selv»

3. Norske barn som i 2010 hadde en profil på
minst ett sosialt nettverk på Internett
69 69 69
74
96
89
55
23
66
72
0
20
40
60
80
100
Alle
norske
barn
Høy
SØS
Medium
SØS
Lav SØS 15-16 år 13-14 år 11-12 år 9-10 år Gutter Jenter
(Staksrud, 2013)

4. Sosiale medier = selve livet
…En gang leste jeg til og med et sted på Internett at folk
som ikke er på Facebook er ikke levende [ler] (…) for
eksempel en gutt jeg kjente som bor i London fortalte meg
at han hadde fått en kjæreste, og da var jeg på Facebook
også spurte jeg han om hva hun het, også var hun ikke på
Facebook. Han sa hun ikke hadde en profil på Facebook,
men så vise det seg senere at hun ikke var virkelig…
• Jente, 15 år
(sitert i Dreier et al., 2012)

5. Offline vs. online kommunikasjon
% 11+ som sier det er litt sant eller veldig sant
27 27 27
44
34
26
21
33
23
49 47 48
71
53
47 45
52
46
52 51
58
80
55
48
55 53 51
Alle barn Høy SES Medium
SES
Lav SES 15-16 år 13-14 år 11-12 år 9-10 år Gutter Jenter
% Snakke om private ting % Snakke om forskjellige ting % Det er lettere å være meg selv på Internett
(Staksrud, 2013)

6. Det er lett å trå feil
26,7
9,9
24,3
42,7
7,6
34,7
52,8
Total Gutter 9-11 år Gutter 12-14 år Gutter 15-16 år Jenter 9-11 år Jenter 12-14 år Jenter 15-16 år
Norske barn som har sendt eller lagt ut tekst, bilder eller video på mobil
eller internett som de angret på etterpå
(2014, N=1950. Medietilsynets “Barn og medier” undersøkelse)

7. Norske barn som i 2010 hadde en profil på
minst ett sosialt nettverk på Internett
69 69 69
74
96
89
55
23
66
72
0
20
40
60
80
100
Alle
norske
barn
Høy
SØS
Medium
SØS
Lav SØS 15-16 år 13-14 år 11-12 år 9-10 år Gutter Jenter

8. Det er lett å trå feil
26,7
9,9
24,3
42,7
7,6
34,7
52,8
Total Gutter 9-11 år Gutter 12-14 år Gutter 15-16 år Jenter 9-11 år Jenter 12-14 år Jenter 15-16 år
Norske barn som har sendt eller lagt ut tekst, bilder eller video på mobil
eller internett som de angret på etterpå
(2014, N=1950. Medietilsynets “Barn og medier” undersøkelse)

9. DIGITAL MOBBING

10. Definisjon ’mobbing’ (EU Kids Online)
Noen ganger kan barn eller tenåringer si eller gjøre sårende eller
stygge ting til andre og dette kan ofte være ganske mange
ganger på ulike dager over en periode, for eksempel.
Dette kan omfatte:
• erting på en måte personen ikke liker
• slå, sparke eller dytte noen
• ikke la noen få lov til å være med
Når folk er slemme eller ekkel på denne måten, kan det skje:
• ansikt til ansikt (personlig)
• på mobiltelefoner (SMS, samtaler, videoklipp)
• på internett (e-post, direktemeldinger, sosiale nettverk,
chatterom)

11. Måter norske barn har blitt mobbet på
siste 12 mnd (2010, i %)
14
3 2
8
27
15
3
4
8
28
25
6
7 8
35
16
10
17
15
34
18
6
8
10
31
Ansikt til ansikt På Internett Via mobilen -
samtaler,
tekstmeldinger eller
bilder/video
På en annen måte Har blitt mobbet på
nettet eller utenfor
totalt
Gutter 9-12 år Jenter 9-12 år Gutter 13-16 år Jenter 13-16 år Alle
(Staksrud, 2013)

12. Hvem norske elever har blitt digitalt mobbet av og
hvor ofte (alle klassetrinn, i %, 2012,
elevundersøkelsen)
1,4
1
0,8 0,7
1,2
1,8 1,9
1,5 1,5 1,61,7 1,7
1,4
1,2
1,8
7,4
5,9
2
1,7
6,2
…elever i
gruppa/klassen
…andre elever
på skolen?
…en eller flere
lærere?
…andre voksne
på skolen?
…ukjent person
Flere ganger i uken ca 1 gang i uken 2-3 ganger pr mnd. En sjelden gang
(Wendelborg et al., 2012)

13. Hva skjedde? (EU Kids Online, 2010)
1 0,5 1 0,5
12 2 2 2
3
1 1 2
4 3
11
1 1 2 2 2
5
0
2
4
6
8
10
12
Jeg ble holdt
utenfor en
gruppe eller
aktivitet på
nettet
Andre
sårende/ekle
ting hendte
Noe annet
skjedde
Jeg ble truet på
Internett
Noen la ut
sårende/ekle
meldinger (ord,
bilder eller
videoer)på
Internett så
andre kunne se
det, eller
sendte det til
andre
Noen sendte
meg
sårende/ekle
meldinger på
Internett (ord,
bilder eller
videoer)
11-12 år 13-14 år 15-16 år Alle barn (11-16 år)

14. Det spesielle med digital mobbing
1. Man slipper aldri unna
2. Audiovisuelt materiale kan
brukes i mobbingen
3. Mobbingen kan lettere
dokumenteres
4. Det er lettere for den som
mobber å være anonym
5. Nye former for sosial
ekskludering i form av digital
isolering
6. Mobbingen kan være mer
sosialt synlig
og – paradoksalt
7. Mobbingen kan være mindre
synlig for foreldre, lærere og
andre voksne

15. Foreldrenes kunnskap om at barna bli mobbet på nettet
(bare foreldre av barn som har blitt mobbet på nettet), etter land
56
29
36 36 38
46 49 50 50 51
55
59
63 65 67 67 68 68 70 71 74
79 79 81
89 91
29
67 56
27
43 28
35
45
36 35 28
32 22
4
24
5
20
29
13 11 7
7
12
19 4
6
15
4
8
36
19
26
15
6
14 14 17
9
15
30
9
28
12
3
17 18 19
14
9 7
3
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
ALL FI NL AT UK SI SE DK FR BE DE NO PL PT ES BG EE IE CZ TR LT RO EL IT HU CY
% Parent NO % Parent YES % Parent Don't know
((Livingstone, Haddon, Görzig, & Ólafsson, 2011))

16. Norske foreldres bekymring
(Staksrud, 2013)

17. Hva gjør en mobber til en nettmobber?
De barna som mobber andre via Internett og/eller en
mobil teknologi er annerdeles enn de som kun
mobber ansikt til ansikt. Spesielt gjelder dette:
• Digitale mobbere har (når alt annet er likt) minst fire ganger
større sannsynlighet for å delta i risikorelaterte aktiviteter på
nett (OR=4.24, p<.001),
• Har dobbelt så stor sannsynlighet for¨å bruke tid på nettet og
synes det er lettere å være “seg selv” på nettet (OR=2.05, p<.001),
online persona (OR=2.05, p<.005)
• Har nesten 1.9 ganger større sannsynlighet for å har høye
tanker om sin egen IKT kompetanse(OR=1.88, p<.005),
• Har 1.6 ganger større sannsynlighet for å være en jente enn en
gutt (OR=1.57, p<.001)
(Görzig & Ólafsson, 2012)

18. Hvordan forklarer de barna som mobber det de gjør?
(Europa, 2010 i %)
Sosial
eksperimentering og
testing vanlig
1 av 3 som mobber
andre på nettet sier
de ville ta igjen med
den andre personen.
Hevn er ofte motiv for
nettmobbing, og
mobbe/bli mobbet på
nett er ofte en
utveksling mellom de
samme barna.
41
10
7
31
15
19
28
17
32
Forsøkte fikse problemet Følte seg skyldig over det
som gikk galt
Forsøkte hevne seg på
den andre personen
Mobber ikke andre Mobber (kun offline) Mobber (digitalt)
(Görzig & Ólafsson, 2012)

19. Hvem er utsatt?
• De som sliter "i virkeligheten" (hjem/skole/venner)
 Psykiske vansker er assosiert med både å bli mobbet og det å
mobbe
 De som mobber er oftere sensasjonssøkende
 De som blir mobbet føler seg ofte generelt “usynlige”
• De som har liten erfaring med Internett (ikke tilgang hjemme)
• De som starter sent å bruke nettet

20. Barns erfaring med skadelig brukergenerert
innhold, etter land
21
14
15 16 16
18 18 19 19 20 20
23 23 24
25 26 27 28 29 29
33
36 36 36
42 43
0
5
10
15
20
25
30
35
40
45
50
ALL FR PT BE HU IT DE ES EL CY UK TR FI PL IE NL RO AT LT DK BG SI EE SE NO CZ
Adapted from Livingstone, S., Haddon, L., Görzig, A., & Ólafsson, K. (2011). Risk and
safety on the internet. The perspective of European children. Full findings from the EU
Kids Online survey of 9-16 year olds and their parents EU Kids Online. London: LSE.,
page 99

21. Norske barns erfaringer med ulike typer skadelig
brukergenerert innhold
10
12
8
4 4
11
21
9
3
7
20
47
14
18
11
23
42
37
14 13
16
31
17
9 9
Måter man kan
skade seg selv
fysisk
Hat-sider som
angriper enkelte
mennesker eller
menneskegrupper
Måter man kan bli
veldig tynn (pro-ana)
Sider hvor man
snakker om
erfaringer med å ta
narkotika
Måter man kan begå
selvmord
11-13 år Gutter 11-13 år Jenter 14-16 år Gutter 14-16 år Jenter Alle

22. Overvekt av mobbeofre og mobbere
12
8 8
10 11
2
19 20
10
13
18
1
19 19
16 16 15
4
24
30
26
23
26
4
Måter de kan
skade seg selv
fysisk
Måter man kan
begå selvmord
Hvordan man
kan bli veldig
tynn/slanke
seg (slik som å
bli anorektisk
eller få bulemi)
Hatefulle
meldinger som
angriper visse
grupper eller
individer
tjenester hvor
man deler
erfaringer med
å ta narkotika
Ingen av
delene
Har mobbet andre via Internett (Europa) Har mobbet andre via Internett (Norge)
Har blitt mobbet via Internett (Europa) Har blitt mobbet via Internett (Norge)

23. Håndteringskompetanse
1. Fatalistisk/passiv håndtering - man håper problemet vil gå
over eller forsvinne av seg selv, uten at man gjør noe. Denne
strategien inkluderer også de barna som slutter å bruke
Internett fullstendig («gir opp»).
2. Kommunikativ håndtering – man snakker med noen om
problemet
3. Proaktiv håndtering/problemløsning – man forsøker selv
løse problemet ved aktiv handling, slik som for eksempel å
slette meldinger, blokkere avsendere og endre
personverninnstillinger.
• Barn som er sårbare offline er også sårbare online
• Hvilken strategi barna bruker for å håndtere dårlige erfaringer
på nettet avhenger av hvordan barna har det utenfor nettet
(d’Haenens, Vandoninck, & Donoso, 2013)

24. Hva norske barn gjorde etter at de ble
mobbet på Internett (2010, i%)
74
31
25
45
27
3
21
Snakket med
noen
Blokkerte
avsenderen
Slettet
meldingen
Forsøkte fikse
problemet
Håpet problemet
vil gå bort av seg
selv
Sluttet bruke
Internett
Følte meg litt
skyldig over det
som gikk galt

25. Er vi relevante?
49
16
86
16 16
45
53
26
67
17
9
16
5
85
Mamma
eller
pappa
Søsken En venn En lærer Noen som
har det
som jobb
å hjelpe
barn
En annen
voksen jeg
stoler på
Noen
andre
Snakket
med noen
- totalt av
de som
har blitt
mobbet
Gutter Jenter
Hvem norske barn som har blitt mobbet siste 12 mnd.
snakket med etterpå etter kjønn (2010, i %)

26. • Digital mobbing er ofte også en krenkelse av
personvernet
• Trivialisering av erfaringene er vanlig
• Det er vanskelig å be om hjelp. Når man ber
om hjelp er det som regel særlig ille.

27. Finnes det digital tilgivelse?
• Å ikke følge gruppens “etablerte” sosiale
regler for atferd online kan få store
konsekvenser
• Sophie (10 år) forklarer:
– Hvis han noen gang skriver negative
kommentarer på bilder, selv om det er
bestevennen din I klassen, som kommer han til å
merke at han ikke har en eneste venn igjen. Han
vil aldri være vår beste venn mer.
– Men det vil være hans egen feil.
Kilde: Mostmans et al. 2014

29. Anger
“Asså. Jeg vet det er mye på nettet om meg som jeg har
gjort og som ikke er så bra. Folk kan se det, ikke sant?
Om de googler meg. Men, når jeg skulle søke på den
jobben så la jeg ut en masse ålreite ting om meg også –
på forskjellige steder og tjenester, så de skulle komme
opp når de googler meg. De bra tingene kommer og
dekker over de dårlige. De kommer på toppen av lista.
Det gode burde i det miste nøytralisere det dårlige. Fordi
jeg vil gjerne ha denne jobben (…) Jeg synes egentlig
ikke at arbeidsgivere skulle ha lov til å google deg når du
søker på jobb. For det som ligger ute er lissom private
ting. Ikke sant? “
Jente, 19 år
(sitert i Staksrud, 2013b)

30. Aksept for mobbing og hatefulle ytringer av
ulike grupper etter ytringsarena
4%
0%
1%
1%
1%
2%
90%
2%
26%
10%
10%
9%
10%
11%
59%
9%
5%
1%
2%
2%
2%
3%
87%
4%
Blant nærmeste familie og venner
På arbeids-plassen
I nyhets-mediene
I nettavisenes kommentar-felt
I sosiale medier
I kunst, musikk og litteratur
Bør ikke tolereres på noen av disse arenaene
Vet ikke
Aksept for hatefulle ytringer om folk med nedsatt funksjonsevne Total (n=1534)
Aksept for hatefulle ytringer om enkeltpersoner som er i en makposisjon Total (n=1534)
Mobbing/Trakassering av enkeltpersoner Total (n=1534)

31. Aksept for hatefulle ytringer om innvandrere
14%
4%
5%
5%
5%
6%
76%
4%
17%
6%
7%
7%
7%
8%
68%
6%
11%
1%
3%
3%
3%
3%
83%
2%
Blant nærmeste familie og venner
På arbeids-plassen
I nyhets-mediene
I nettavisenes kommentar-felt
I sosiale medier
I kunst, musikk og litteratur
Bør ikke tolereres på noen av disse arenaene
Vet ikke
Kvinne (n=783) Mann (n=751) Total (n=1534)

32. Aksept for rasistiske ytringer
17%
5%
7%
5%
5%
7%
68%
6%
21%
8%
10%
8%
8%
11%
60%
8%
14%
3%
4%
2%
3%
4%
76%
4%
Blant nærmeste familie og venner
På arbeids-plassen
I nyhets-mediene
I nettavisenes kommentar-felt
I sosiale medier
I kunst, musikk og litteratur
Bør ikke tolereres på noen av disse arenaene
Vet ikke
Kvinne (n=783) Mann (n=751) Total (n=1534)

33. Huskeliste til voksne
(side 152-154 i boken «Digital mobbing», Staksrud 2013)
1. Snakk med barna dine! Spør «Hvordan har du det på nettet i dag?»
2. Det er barnets egen opplevelse som bestemmer hva som er mobbing. Hvis et barn
opplever at de ofte blir plaget da er denne opplevelsen riktig. For det er selve opplevelsen som
leder til potensiell skade. Det er derfor viktig å ta alle barns opplevelser på alvor, selv om de
ikke oppfattes som «særlig problematiske» for andre barn og voksne. Husk også at selv om
den enkelte melding isolert sett kan virke «uskyldig» eller som en spøk, kan også summen av
opplevelsen bli svært brutal
3. Det er viktig at alle voksne tar alle situasjoner og meldinger om mobbing alvorlig.
Både når man får vite om noen som blir mobbet. Og når man får vite om noen som mobber
andre. Selv om det er ditt eget englebarn.
4. Det er svært viktig at man skaper en forståelse hos barn og ungdom at man som
voksen er en relevant ressurs og at det å be om hjelp vil bli oppfattet som positivt – selv om de
har «vært med på» å skape konflikten og situasjonen. Å be om hjelp til å komme seg ut av en
konflikt er bra, og vil ikke føre til represalier slik som mobilnekt og internettforbud. Det finnes et
«varslingsvern», og når man ber om hjelp så vil man få hjelp.

34. Huskeliste til voksne, forts.
5. Erkjenner og vær forberedt på at digital mobbing kan være svært ille og at det kan være av en art som gjør
det ekstra vanskelig, for ikke å si umulig, å fortelle det til en voksen. Det er derfor ikke tilstrekkelig å be dem «si
fra om noen plager deg».
6. Erkjenn at det er ingen vinnere – og at de som mobber også må få hjelp. I større grad enn andre barn har
digitale mobbere sårbarhetstrekk som gjør det utsatt for potensiell fysisk og psykisk skade.
7. Fortell barn og unge at de må dokumentere og lagre materiale når man blir utsatt for mobbing og
trakassering via Internett og mobiltelefonen. Lær selv hvordan dette kan gjøres.
8. Kunnskap om digital mobbing handler både om kunnskap om hva det er og hvordan det skjer – men også
kunnskap om når det skjer og med hvem – og hvordan man skal forhindre at det skjer og hvordan man skal
hjelpe dem det har skjedd med. Det er derfor viktig at vi kjenner til hva vi skal se etter, men også at man aktivt
deler erfaringer, konkrete eksempler, tips og råd i foreldre- og lærergruppen. Elevrådet er også en viktig
ressurs.
9. Man bør i særlig grad være oppmerksom på de som mobber andre ansikt til ansikt, ikke bare for at de ikke
skal også mobbe andre via nettet, men også fordi de i står i særlig fare for å bli mobbet av andre på nettet
10. Som et ledd i utviklingen av håndteringskompetansen hos barna er det viktig at man har et opplegg i skolen
og hjemme hvor man jevnlig repeterer og minner om både forventninger til hvordan man skal oppføre seg på
Internett mot andre, og hva man kan gjøre om noen oppfører seg dårlig mot deg.

35. Huskeliste til voksne, forts.
11. Det er det å bli tilsendt sårende og ekle meldinger på Internett som er det største digitale mobbeproblemet
om man tar selve mobbemetoden som utgangspunkt. Dette er det mulig å gjøre noe med, både når det gjelder
de som sender slike meldinger – og når det gjelder de som mottar dem.
12. Lær barna om konflikthåndtering og enkle grep som å bli enige om «ikke å være venner mer på Facebook».
Da vil de kunne komme seg unna situasjoner mens den ennå er på konfliktnivå, og før det blir «mobbing».
13. Tren barna i mulige digitale mobbescenarioer og hvordan man skal reagere på dette. Skap en mental
portefølje av konstruktive handlingsalternativer.
14. Forskernes anbefalinger for å øke barns håndteringskompetanse og hindre skade: Lær barn hvordan de
kan bruke proaktive håndteringsstrategier på nettet (som å slette meldinger, blokkere folk som plager dem og å
be om hjelp) da dette har en positiv effekt og er med på å hindre skade.
15. Barn med psykiske vanskeligheter som ensomhet, depresjon og atferdsproblemer har en tendens til å bli
passive — de håper problemet vil gå over av seg selv, men klarer ikke å gjøre noe konkret for å hjelpe seg selv
eller be om hjelp fra andre. Fordi dette er psykiske vanskeligheter som også kan komme som følge av å bli
utsatt for mobbing er det derfor svært viktig at voksne – foreldre, lærere og andre – tar et konkret, særlig og
eksplisitt ansvar for å lære disse barna hva de kan gjøre - håndteringskompetanse. Man må i stor grad
tydeliggjøre – på forhånd – hvordan og hvem det er mulig å be om hjelp. Det er viktig å vektlegge at man kan
be om hjelp selv når man har (som kan være tilfelle med digital mobbing og trakassering) «vært med på det
selv» eller gjort noe dumt i prosessen.

36. Huskeliste til voksne – forts.
16. Hjelp barn med å håndtere psykiske problemer og å bygge (digital) selvtillit.
17. Mange barn og unge vet ikke at det ikke er lov (etter LOVEN) å mobbe og trakassere andre på Internett og
er villige til å endre atferd om de får dette eksplisitt forklart. Slik sett blir helt konkrete beskjeder et viktig
verktøy. Det er ikke lov å mobbe eller trakassere andre på Internett eller via mobiltelefonen. Ikke fordi du er for
liten, men fordi det ikke er lov etter norsk lov.
18. Det å snakke med barn om personvern, personlige grenser og å gi dem kritisk kompetanse er et viktig tiltak
mot digital mobbing. Gitt den viktige roller kommunikasjon med andre jevnaldrende har i barn og unges liv, og
gitt hvordan nettet er blitt en viktig arena for denne kommunikasjonen, er det vanskelig å si et kategorisk nei til
deling av personlig informasjon på nettet. Det gjør de uansett. Men de kan dele klokt.
19. Vær selv en aktiv og ansvarlig nettbruker: foreldre og andre voksne som selv er gode nettbrukere har også
større selvtillit når det gjelder å hjelpe og veilede (egne) barn.
20. Være en god digital rollemodell.
Lykke til!

37. Kilder:
• d’Haenens, L., Vandoninck, S., & Donoso, V. (2013). How to cope and build online resilience? EU Kids Online, .
http://eprints.lse.ac.uk/48115/1/How%20to%20cope%20and%20build%20online%20resilience%20%28lsero%29.pdf: London School of Economics and
Political Science.
• Dreier, Tzavela, Wolfling, Mavromati, Duven, Karakitsou, . . . Tsitsika. (2012). The development of adaptive and maladaptive patterns of Internet use
among European adolescents at risk for internet addictive behaviours: A Grounded theory inquiry. EU NET ADB. Athens: National and Kaopdistrian
University of Athens (N.K.U.A).
• Görzig, A., & Ólafsson, K. (2012). What Makes a Bully a Cyberbully? Unravelling the Characteristics of Cyberbullies across Twenty-Five European
Countries. Journal of Children and Media, 7(1), s. 9-27. doi: 10.1080/17482798.2012.739756
• Livingstone, S., Haddon, L., Görzig, A., & Ólafsson, K. (2011). Risks and safety on the internet: The perspective of European children. Full findings and
policy implications from the EU Kids Online survey of 9–16 year olds and their parents in 25 countries (Vol. null).
• Livingstone, S., Kirwil, L., Ponte, C., & Staksrud, E. (2014). In their own words : What bothers children online? European Journal of Communication. doi:
10.1177/0267323114521045
• Livingstone, S., Ólafsson, K., & Staksrud, E. (2013). Risky Social Networking Practices Among “Underage” Users: Lessons for Evidence-Based Policy.
Journal of Computer-Mediated Communication, 18, s. 303-320. doi: 10.1111/jcc4.12012
• Livingstone, S., & Helsper, E. (2010). Balancing opportunities and risks in teenagers’ use of the internet: the role of online skills and internet self-efficacy.
New Media & Society, 12(2), s. 309-329. doi: 10.1177/1461444809342697
• Medietilsynet. (2014). Barn og medier 2014. Fredrikstad: Medietilsynet.
• Mostmans, Bauwens, & Pierson. (2014). “I would never post that”: Children, moral sensitivity and online disclosure. Communications, 39(3), 347-367.
• Smahel, D., & Wright, M. F. (Red.). (2014). The meaning of online problematic situations for children. Results of qualitative cross-cultural investigation in
nine European countries. London: EU Kids Online, London School of Economics and Political Science.
• Sonck, N., Livingstone, S., Kuiper, E., & de Haan, J. (2011). Digital literacy and safety skills EU Kids Online. London: LSE.
• Staksrud, E. (2013). Digital mobbing: Hvem Hvor, Hvordan, Hvorfor – og hva kan voksne gjøre? Oslo: Kommuneforlaget.
• Staksrud, E. (2013b). Children in the Online World: Risk, Regulation and Rights. Surrey: Ashgate.
• Staksrud, E., Ólafsson, K., & Livingstone, S. (2012). Does the use of social networking sites increase children’s risk of harm? Computers in Human
Behavior(0). doi: 10.1016/j.chb.2012.05.026
• Staksrud, E., Steen-Johnsen, K., Bernard, E., Gustafsson, M. H., Ihlebæk, K. A., Sætrang, S., . . . Utheim, M. (2014). Ytringsfrihet i Norge: Holdninger og
erfaringer i befolkningen. Resultater fra befolkningsundersøkelsen 2014 (s. 132). Oslo ISF, IMK, FAFO.
• Wendelborg, C., Paulsen, V., Røe, M., Valenta, M., & Skaalvik, E. (2012). Elevundersøkelsen 2012. NTNU Samfunnsforskning AS.
• Bilder: Fotograf Guro Skjelderup (fra boka «Digital Mobbing», Staksrud 2013) og Colourbox (lisens fra UiO).

38. elisabeth.staksrud@media.uio.no
Twitter: @Estaksrud
Boken «Digital mobbing» Kan bestilles hos
Kommuneforlaget.