Foredrag på sosped 2008

1. Medias påvirkning i det postmoderne samfunn

2. Hvem er jeg? http://www.slideshare.net/jaoverla http://jao.typepad.com [email_address]

3. Hva vi skal igjennom Innledende skriveoppgave Samfunnsutviklingen Det medievridde samfunn Det informasjonsfattige samfunn Det informasjonsrike samfunn Dagens mediesamfunn Vår digitale hverdag De unges digitale hverdag - nettsamfunnet Mediene fyller mange behov Massemediene som sosialiseringsfaktor Modeller for påvirkning Vold i billedmediene

4. Skriveoppgave 1 ” Har en oppgave på skolen, så jeg vil gjerne høre med dere der ute hva dere mener om i hvilken grad media påvirker barn og unge til ulike grader. - I hvilken grad er media med på å påvirke barn og unges oppvekst ? - Er det en spesiell gruppe mennesker som er lettere påvirkelig enn andre ? - Hva er det som gjør at media har så stor påvirkning på nettopp denne gruppen mennesker ?” Skriv et kort svar til denne eleven. – 5 minutter

5. Det informasjonsfattige samfunn INFORMASJONSFATTIG HANDLINGSRIKT VERDISELEKTIVT

6. DET INFORMASJONSRIKE SAMFUNN HANDLINGSFATTIG INFORMASJONSRIKT VERDIPLURALISTISK

7. SAMFUNNSUTVIKLINGEN Fra kollektivistisk til individsentrert samfunnstype Oppsplitting av livsområder Samspillet mellom arenaene reduseres Gir rom for massemedienes påvirkning Utvikler jeg-svakhet Isolasjon og ensomhet

8. Refleksjon 1 Gå sammen parvis og ta utgangspunkt i punktene under Samfunnsutvikling Er du enig i disse betraktningene? Kom med eksempler ut fra egne betraktninger under de ulike punktene 5 minutter – så plenum

9. DAGENS MEDIESAMFUNN Større del av hverdagen vår Utvidet tilbud Økt spesialisering Økende privatisering Økende internasjonalisering Økt kommersialisering Informasjonsoverflod Digitalisering Epokeskifte

10. Større del av hverdagen vår Bruker hverdagen på stadig mer kommunikasjonsteknologi Økt bruk av Internett, chat, mobiltelefoni etc. 99% av ungdommen har mobiltelefon Hver dag en SMS pr. innbygger i Norge Verdens beste på bruk av ny teknologi Nedgang i TV-titting Økt radiolytting Nedgang i lesing – jenter mest – gutter PC

11. Utvidet tilbud En TV-kanal fram til 1992 I dag ubegrenset via satellitt og Internett Økt bruk av kommersielle kanaler TV 2 og TV Norge P4 og kanal 24 Kilder: http://www.ssb.no/barnogunge/2004/tabeller/fritid/fritid1100.html http://medienorge.uib.no / http://www.ssb.no/ikthus /

12. Skriveoppgave 2 Gjør deg kjent med Internettkildene for medievaner Hva kan du finne om medievanene for barn og unge? Hvilke endringer har skjedd de siste årene?

13. Økende internasjonalisering Den globale landsbyen ( Marshall McLuhan ) Kulturelle likheter Flere identiteter Like forbruksmønstre og vaner Kommunisere med verden utenfor (blogger, podcasting) Nasjonalstatens makt svekkes Det globale marked

14. Økt kommersialisme Det gode liv er ikke gratis, men må kjøpes Barn som konsumenter Økt medieforbruk blant unge gjør de attraktive som målgruppe for markedskreftene Også økt kommersialisering av allmennkringkastingene

15. Økt informasjonsflom Halvparten av alle verdens bøker er kommet ut etter annen verdenskrig. For bare noen generasjoner siden tok det 30 år å doble mengden av lagret informasjon i verden. Nå skjer fordoblingen i løpet av 18 måneder. Det fosser informasjon inn gjennom lysbølger, lydbølger, datakabler, TV-kabler, telefonkabler, satellitter og trykkpresser verden over. Hva skal vi med all denne informasjonen?

16. Refleksjon 2 Tenk et øyeblikk på hvor mye informasjon du forholder deg til i løpet av en dag. Hvor mye får du egentlig med deg? Skriv kort ned hvilken informasjon du har fått i løpet av dagen i dag

17. Økt fragmentering ” Jeg liker Internett, men overskudd av informasjon fører til fragmentering og svekker evnen til å tenke selv. Uten intelligente filtre til å sile bort uvesentlig informasjon, drukner vi i datahavet” ( Thomas Hylland Eriksen)

18. Fragmentering Punktbelysning Strukturbelysning

19. Et epokeskifte Medier flyter sammen (konvergens) Mennesket kan i langt større grad enn tidligere samtidig eller vekselvis operere som sender og mottaker, produsent og publikum, redaktør og leser. Demokratisering av mediene

20. Vår digitale hverdag Digitalisering av hverdagen Internett Kopiene lik originalen Distribusjon Uten kostnader Flytte, lagre Og manipulere Ett grensesnitt = PC Mobilitet Digitale skiller Utfordring for skolen

21. Den nye teknologien

22. De unges digitale hverdag 1 PC og Internett 50% til studieformal 60% til spill og hobby 80% har tilgang til hjemme PC 92% har tilgang til Internett Dataspill 50 % i alderen 8-15 år daglig Sosial aktivitet Påvirker volden i spillene Dataspill er en gutteaktivitet

23. De unges digitale hverdag 2 MSN Blogging Communities Facebook og MySpace Mobiltelefonen 99% av 16- 19 år har mobiltelefon Nettgenerasjonen

24. Fra massemedier til personlige medier =>

25. Tidsbruk alle aktiviteter N=695 *) Aldersgruppe 6-13 år (N=560) TNS-Gallup MedieBarn 2007

26. Nettsamfunnsvaner i Norge 30 % av Norges befolkning, eller 1 million bruker et nettsamfunn daglig eller flere ganger i uken ( Brandtzæg & Heim, Mars 2007 ) … ..og dette var før Fjesbok- boomen…

27. Populære nettsamfunn i Norge Facebook: 31.01.08: 1,045,140 medl. Nettby: 24.01.08: 605, 964 medl , Biip: 25.01.08: 308, 850 medl , Deiligst: 25.01.08: 660, 000 medl, Blink? Penest?

28. Aldersfordeling: Nettsamfunnsbrukere i Norge Kilde: SINTEF, mars 2007

29. Hva er utfordringen? Vedvarenhet/Lagring Søkbarhet Reproduserbarhet Usynlige tilskuere (kilde danah boyd, 2007)

31. La oss se nærmere på hva barn og unge bruker tiden på…

32. Medieteknologibruken øker med alderen og nettet får større betydning…. Internett: 12-13 åringer bruker 87,4 min per dag (6-9 år = 24 min) Medietotalen for 12-13 åringer er 4 timer og 37 minutter! 16-19 åringer bruker 4 og 3 kvarter (Gjennomsnitt for befokningen er 3 ½ time) Kilde: 1) Mediebarn, TNS-gallup, 2007 2) SSB, Samfunnsspeilet nr. 4- 2007

33. Jeg bruker deiligst.no mindre enn før (…) det er mange ekle/pervo gutter der, som er uhyggelige, og det er mange som spør etter msn, og hvis man gir msn til de, så er det eneste de spør om er om man har cam (jente 16 år) deiligst og penest osv.. koster masse penger og dritt (gutt, 17) Deiligst.no, et pengesluker nettsamfunn.. Tragisk (gutt 17)

34. Men, hvordan kan unge legge seg ut på denne måten?

35. Hva foregår på gutterommet?

36. Generation Xtrovert "This generation wants to be known, they want to be famous," Chris DeWolfe, er en av grunnleggerne av MySpace.com (Vanity Fair 2006) Ta en tur på MySpace.com, (med over 100 millioner bruker på verdensbasis). Du vil se at mange ikke finner rart i å publisere intime og sjokkerende bilder av seg selv.

37. Hva så med foreldrene? Henger de med? Nei

38. Noen sentrale spørsmål! Hvordan skal vi lære barn og unge opp til å bli ansvarlige samfunnsborgere i mediesamfunnet? Hva slags kompetanse trenger de? Hva blir utdanningens rolle?

39. Hva vil fremtiden bringe? Økt kapasitet og lavere priser Økt nettkapasitet og fallende overføringspriser Medier smelter sammen Økt bruk av Virtual reality – kunstig virkelighet

40. Oppsummering Skriv en kort oppsummering av det vi har vært igjennom så langt i dag: Hva var hovedpoengene? Hva var nytt for deg? Hvilke spørsmål sitter du igjen med?

41. MEDIENE FYLLER MANGE BEHOV Behov for informasjon Behov for underholdning Sosiale behov Identitet og selvfølelse

42. MASSEMEDIENE SOM SOSIALISERINGSFAKTOR Psykologiske faktorer Vi gjør det som er lettest for oss Tiltrekningskraft Bekreftelse Samfunnsfaktorer Økende geografisk mobilitet Økende urbanisering Endringer i barns oppvekstvilkår Oppsplittet livsmiljø Sterk spesialisering

44. ALLMEKTIGE MEDIER Mediene hadde stor gjennomslagskraft Stimulus-responsmodellen – injeksjonsmodellen Målte effekten av mediebudskapet Møtt med mye kritikk

45. AVMEKTIGE MEDIER Selektiv eksponering Selektiv persepsjon Selektiv erindring Tostegshypotesen

46. BRUKS OG EFFEKTSTUDIER Hva gjør mediene med menneskene? Hva gjør menneskene med mediene? Valg av medier og innhold Graden av engasjement Samtale Aktivitet i form av atferd

47. Konklusjon Medienes virkning er avhengig av bruken Mediene virker sammen med og er knyttet til andre viktige sosiale faktorer Personlig kommunikasjon har større påvirkningskraft enn massekommunikasjon Menneskelige behov ligger til grunn for mediebruken og vil slå ut i ulike virkinger Mediene trenger ikke nødvendigvis å være den primære årsaken til bestemte problemer Ekstrem mediebruk kan være et symptom og ikke en årsak.

48. VOLD I MEDIA

49. Ta utgangspunkt i spørsmålene og diskuter parvis Hva mener dere er skadelig medievold? Hvorfor virker voldsskildringer så tiltrekkende på barn og unge? Bidrar underholdningsvold i mediene til å alminneliggjøre vold? Er medievold en av de viktigste årsakene til vold i samfunnet? Hvilke erfaringer har du selv og i forhold til egne barn?

50. Dataspill – vært der? Hva assosierer du med dataspill? Skriv ned dine assosiasjoner – 5 minutter Parvis - plenum

51. Huff, hva gjør jeg nå? ” Med et hest skrik synker romvesenet sammen foran deg, og det surkler i innvoller som presser seg ut av den spjærede kroppen. Du sukker lettet, men i samme sekund dukker en av fiendens soldater fram bak et hjørne. Motorsag er nytteløst som forsvar nå, og snarrådig river du til deg maskingeværet. ”

52. 4 teorier om virkningen av vold i mediene Stimulansteorien Stimulerer medfødte tendenser til vold Imitasjonsteorien Lærer av mediene Forsterkningsteorien Forsterker allerede eksiterende atferd Katarsisteorien Virker spenningsutløsende

53. Hva sier medieforskningen 1? Barn som i utgangspunktet har en tilbøyelighet til voldelig atferd, legger mer merke til og tar lettere etter vold på skjermen, samtidig som de i sterkere grad blir stimulert til voldelig atferd. Forsterkning, læring og stimulering samvirker

54. Hva sier medieforskningen 2? Vold i billedmediene kan påvirke til voldelig atferd Påvirkning i retning av voldelig atferd gjelder et mindretall av seerne, vanligvis de mest utsatte barna, f.eks. barn i utilfredsstillende oppvekstmiljøer Virkninger av å se voldsprogrammer varierer etter egenskaper ved innholdet og egenskaper ved seerne

55. Hva sier medieforskningen 3? Vold i mediene virker i et komplekst samspill med andre forhold i samfunnet Hovedårsaken til voldelig atferd ligger i andre forhold i samfunnet enn i mediene, men mediene er en bidragende årsak. Barn lærer langt på veg medieatferd av sine foreldre

56. Oppgave Les igjennom sitatene om vold i mediene. Plukk ut to sitater som du reagerer på Parvis -plenum

57. Takk for meg