3. Lesingens rolle Kravene til lesekompetanse blir stadig høyere og mer mangfoldige «Øvelse gjør mester» Redskap for læring Alle læreres ansvar!
4. Hva påvirker leseforståelsen? Begrepet- leseforståelse Tidligere kunnskaper og erfaringer Motivasjon Engasjement Tolke og trekke slutninger Metakognisjon
6. Hvorfor og hvordan vurdere? Hvorfor vurdere lesekompetanse? Hvordan vurdere lesekompetanse: Høytlesning Observasjon og samtale Spørsmål til teksten Prestasjonsvurdering Vurdering av metakognisjon og bruk av lesestrategier Høyttenking, spørreskjema og loggskriving Vurdering av motivasjon og holdninger til lesing Dokumentasjon og kriterier for vurdering Elevene vurderer seg selv Mappevurdering i lesing Lærerens vurdering av egen praksis.
Editor's Notes
-Ja da skal jeg gi dere et lite innblikk –Lesedidaktikk- etter den første leseopplæringen. Dette blir et veldig kort innblikk, kunne gjerne hatt lenger tid, for det er myyye i denne boka som er verdt å få med seg. Dere har fått utdelt støtteark med manus til fremlegget mitt under hver side. Jeg vil anbefale dere å lese hele boka, den er veldig relevant og spennende.
Her er da de punktene jeg håper å rekke innom i løpet av disse minuttene jeg har til rådighet. Først vil jeg se kort på lesingens rolle idag, så vil jeg gå inn på ulike faktorer som påvirker elevenes leseforståelse, deretter vil jeg kort liste opp endel lesestrategier. Jeg hadde veldig lyst til å snakke litt ulike måter å skape engasjement og leselyst hos elevene, men det fikk jeg ikke tid til, så det måtte jeg velge bort dessverre. Og tilslutt nevner jeg litt om hvordan man kan vurdere elevens lesekompetanse.
«Gjennom lesing kan vi oppdage sammenhengen mellom egen og andres erfaringer, få mulighet til å trenge grundig og systematisk inn i viktige saker, få tilgang til informasjon og argumenter slik at vi kan analysere og vurdere innholdet i det vi leser. Lesekompetanse er en viktig nøkkel for å lykkes både på skolen og senere i livet»(18)Kravene til lesekompetanse: endret seg pga av samfunnsmessige og teknologiske endringer. Begrepet livslang læring, har endret og utvidet synet på hvilke krav som stilles til en kompetent lærer. Lesing er ikke lenger en ferdighet som elvene lærer en gang for alle de første årene på skolen. Det er vist at mennesker som ikke bruker lesing og skriving noe særlig etter at de er ferdige på skolen og «må», blir på sikt dårligere lesers/skrivere. Et annen endring er at de yrkesfagene som før ble anbefalt de «svake» elevene, er idag blitt mer teoribaserte-og lærebok og informasjonstekstene innen de tidligere praktiske yrkesretningene er vel så kompliserte som i de tradisjonelt teoretiske fagene. Så det ikke lurt å uten videre anbefale praktiske yrker til lesesvake elever. Tekstmengden er generelt økende i samfunnet. I forhold til internett, kreves det evne til å finne frem til relevante opplysninger, og til å bruke, tolke og vurdere den informasjonen som er tilgjengelig, så digitale utfordringer henger i stor grad sammen med lesing(11-12).Det er viktig å lese mye for å bli god til å lese! Og ikke bare mengden spiller inn, men også at det er tekster av ulike sjangere.Det er fastslått at de elevene som får systematisk leseopplæring også etter at de har knekt lesekoden, utvikler seg til gode lesere. Da kan lesingen går fra noe elevene bare gjør for å bli bedre til å lese til å være et redskap for læring(12-14).Uavhengig av hvilket fag det er snakk om, er det lærerens oppgave å sørge for at elevene forstår det de leser! Ulike fagtekster trenger fagspesifikk tekstkompetanse. Feks. er matematikklæreren som har best innsikt i matematiske tekster form og innhold. Alle lærere bør være klar over hvilke utfordringer som ligger i de ulike tekstene elevene skal lese i deres fag, og de bør tenke over hvilke strategier som elevene kan bruke. Og ikke minst betyr lærerens evne til å motivere og få dem til å forstå at det har en hensikt med å lese, at det har en nytteverdi (14-18).
Begrepet leseforståelse: handler om å skape mening ut av det vi leser og er dermed verktøyet til å få kunnskap, informasjon eller opplevelser i møte med ulike tekster. (24-25)Krever konsentrasjon om selve inholdet, men vi skal også tolke, resonnere og trekke slutninger mens vi leser. Det foregår hele tida et SAMSPILL mellom leseren og teksten(24). Det står endel om lesevansker i boka, men det vil jeg anbefale dere å kikke på for dere selv, jeg har valgt å ikke si noe om dette idag.Apropos det jeg sa om samhandling mellom leser og tekst. Da betyr jo det at en tekst kan bety ulike ting for ulike mennesker, det er avhengig av hvilke sosiale og kulturelle rammer vi har. Det vil spille inn på måten vi tolker og forstår en tekst på. Eksempelvis vil nok kanskje en 17 år gammel motorinteressert gutt fra Andebu forstå mye mer av en artikkel om ulike typer ... enn en professor i kost og ernæring fra Frogner vil og vice versa. Dette handler om alt fra ord og begreper til tekstens form og innhold. (Og selvsagt interesse spiller inn her). Dermed er det viktig for leseforståelsen å ha forkunnskaper om et emne... Det er flere ulike teorier og tilnærmingsmåter, resepsjonsteori, kognitiv skjemateori og de sosiokulturelle rammene. Gå i boka og les!(30-35).Motivasjon og engasjement er avgjørende for både evnen og viljen til å lese, å skape leselyst. Et av hovedmålene med alle leseopplæring er å få elevene motivert og engasjert i lesing – og at de faktisk kan velge å lese en tekst uten at de MÅ! Motivasjonsarbeid henger sammen med undervisning i lesestrategier.- for hvis ikke elevene er motivert for å lese, vil slikt arbeid sees på som øvelser med ingen nytteverdi og hvis elevene ikke ser nytten, blir det vanskelig å konsentrere seg om innholdet. Forskning viser en klar sammenheng mellom lesepresentasjoner og positive holdninger til lesing. (38-45)En annen faktor er hvor gode elevene er til å trekke slutninger og se sammenhenger. Og jo flere elementer som er avhengige av hverandre, jo mer kompliserte relasjonene mellom dem er- jo større krav stilles til leserens evne til å trekke de rette slutningene (36-37).Nå kommer jeg til et viktig begrep. Metakognisjon. Metakognintiv bevissthet handler i denne sammenheng om at vi hele tiden overvåker og vurderer vår egen lesing. Har et stort repertoar av lesestrategier og hvilke som passer best når. Altså en leser har da oversikt og kontroll på sine egne tankeprosesser.(45 og mange andre steder i boka.)
Kort oppsummert: - En god leser er oppmerksom, er klar over om de leser for å lære eller for å bli underholdt, bruker tekstkunnskap til å organisere lesingen effektivt, tenker over hvordan innholdet henger sammen med ting de har vært borti før, bruker tidligere kunnskaper for å forstå det nye, stiller kritiske spørsmål og finner løsninger på egen hånd(45-46)Nå vil jeg kort liste opp ulike lesestrategier Forberede lesingen- ha klart for seg hva som er målet og hva slags tekst det er.Foregripe- ha forventinger om hva en kommer til å møte teksten, med utgangspunkt i tidligere kunnskaper.Overvåke lesningen sin- Metakognisjon, være bevisst hva som skjer under lesingen.Stille seg selv ulike typer spm.-informasjonsspm., refl. spm: med utgangspunkt i teksten, som utfordrer teksten, for å vurdere teksten.Finne sammenhenger- relatere innholdet i teksten til egne kunnskaper, erfaringer eller leseopplevelser.Trekke slutninger- som jeg snakka om ista.Oppklare-løse de problemene en støter på under lesingen.Visualisere og organisere-se teksten for seg, tydeliggjøre den, organisere den feks med tabeller, kakediagram el.Tenke høyt- alene, grupper, hele klassen.Lese selektivt- ta avgjørelser på hva som må leses nøye og hva som kan skummes.Skille ut viktig informasjon-kunne plukke ut essensen i en tekst, da er det en fordel å være en rask leser. Kunne skumme igjennom en tekst og fort fange hvor viktige ord og begreper er- da kommer vi inn på neste strategi:Fokusere på språkFokusere på tekststruktur- det å ha kunnskap til hvordan tekster er bygget opp, gjør at den huskes bedre og man finner lettere frem i den.Oppsummere - trekke ut det viktigste innholdet eller budskapet.Vurdere – kritisk og analytisk.Ikke bare en av gangen, man kan kombinere flere strategier under lesingen sin.Uansett hvilken strategi man velger å lære eleven, det må læreren uttrykke klart hva som er målet og læreren må modellere, vise elevene hvordan strategien gjennomføres og elevene må ikke slippes løs på egen hånd før læreren er sikker på at elevene kan det. Være en veileder.
