3. De 3 hovedkategoriene 1. Talemålsvariasjon i et geografisk avgrensa språksamfunn 2. Talemålsvariasjon når talemålsbrukeren er på flyttefot 3. Talemålsvariasjon når talemålet er på geografisk flyttefot
4. Studiene Studiene er kvalitative Har likhetstrekk med de eldre norske dialektologiske studiene Ser på talespråklig variasjon Høyere og lavere talemål
5. 1.Talemålsvariasjon i et geografisk avgrensa språksamfunn Den språklige variasjonen mellom enkeltindivid og mellom sosiale grupper i samme område Oslo: TAUS-undersøkelsen (Talemålsundersøkelsen i Oslo) -mennene snakker mer syntaktisk rett og har lengre setninger -kvinnene snakker mer morfologisk og fonologisk rett
6. Forts. Bergen: TUB- talemål hos ungdom i Bergen («kj» og «sj» lydene) Høyere og lavere talemål
7. Forts. Øst/vest Øst Det tradisjonelle talemålet er på retur Antagelig et resultat av regionalisering Dialektene er i ferd med å dø ut
9. Forts. Variablene: Mange måter å klassifisere på Ulike variabler Geografisk, kjønn, sosialt, økonomisk, utdanning, yrke, partitilknytning, alder osv. Morfologisk og fonologisk – Leksikalske variabler Eldre versus yngre (Leksikalsk undersøkelse) Kjenningstap (om de har hørt ordene) Betydningstap (om de vet hva ordene betyr) Brukstap (om de bruker ordet)
10. 2. Talemålsvariasjon når talemålsbrukeren er på flyttefot Hvordan brukeren tilpasser seg andre varieteter (akkomoderer) når han er utenfor sitt vanlige språksamfunn, og hva slags variasjonsmekanismer som da trer i kraft. Konvergerer: vi gjør talespråket mer likt samtalepartneren. Divergerer: vi markerer avstand til samtalepartnerens talespråk ved å opprettholde eller forsterke vårt eget talespråk.
11. Forts. Denne sosiolingvistiske retninga har hentet impulser og inspirasjon fra kontaktlingvistikken- som studerer hva som skjer når to ulike varieteter møter hverandre. Undersøker og analyserer hvilke konsekvenser flytting har på den opprinnelige dialekten til brukeren. De fleste undersøkelsene gjelder innflyttere til Oslo, for eksempel fra Nordmøre, Oppland, Sunnmøre. Granskningsfeltet som studerer når brukeren er på flyttefot, har åpnet for språkkontaktstudier og kvalitative tilnærminger. Har også styrket den videre forskninga på dette området.
12. 3. Talemålsvariasjonen når talemålet er på flyttefot Den ytre påvirkningen på et språklig lokalsamfunn og variasjonsmekanismer. Sentrumshopping – bølgeteori. Nivellering: dialektene får flere felles trekk Forenkling: det grammatiske blir enklere Markerthet: enkelte språklige trekk markerer særtrekk ved dialektene som møtes.
13. Tips LK06: «finne språklige særtrekk i sitt eget miljø og sammenligne med noen andre dialekter» Gjøre elevene oppmerksomme på sitt eget og andres talemål og hvordan språket kan endres ved for eksempel: Samtaler Lytteprøver Rollespill
14. Læreplanmål for GLU 5-10 Studenten: «har god innsikt i språklige endringsprosesser i fortid og samtid» «har god innsikt i talemålssituasjonen i moderne norsk på historisk og dialektologisk grunnlag»
