Rekkverksnormen, Vegdirektoratet Vegsikringskonferansen 2018
•Download as PPTX, PDF•
0 likes•250 views
Presentasjon av rekkverksnormen ved Matteo Pezzucchi, Vegdirektoratet Statens Vegvesen.
Recommended
Recommended
More Related Content
More from TSF - Trafikksikkerhetsforeningen
More from TSF - Trafikksikkerhetsforeningen (20)
Rekkverksnormen, Vegdirektoratet Vegsikringskonferansen 2018
- 1. Rekkverksnormen Matteo Pezzucchi Vegdirektoratet 15.09.2018 Den Nasjonale Vegsikringskonferanse 05.09.18
- 6. 1. Tydeliggjøre krav 2. Forenkle krav 15.09.2018 Formål
- 7. 1. Tydeliggjøre krav 2. Forenkle krav 3. Harmonisere krav 15.09.2018 Formål
- 8. 1. Tydeliggjøre krav 2. Forenkle krav 3. Harmonisere krav 4. Fjerne veiledningsstoff 15.09.2018 N101 Formål V160 V161
- 10. Gyldighet: N101 gjelder for all planlegging og bygging av veger og gater på det offentlige vegnettet. 15.09.2018 Gyldighets område
- 11. Fravik: Statens vegvesen har fraviksmyndighet til alle krav i denne vegnormalen for: ● riksveger ● bruer og brurekkverk på fylkesveger 15.09.2018 Verb Betydning Myndighet til å fravike krav Skal Krav Kravene fravikes av Vegdirektoratet. Bør Krav Kravene fravikes av Regionvegkontoret. Kan Anbefaling Fravikes etter faglig vurdering uten krav til godkjenning. Gyldighets område
- 13. Sikkerhetssonen er et areal utenfor kjørebanekanten som skal være uten faremonter 15.09.2018 Omfang
- 17. 2. behov for vegsikringsutstyr Behov for vegsikringsutstyr er klassifisert i fire hovedkategorier: 15.09.2018 Tiltak Farlig Sidehindre Spesielle anlegg oppholdsarealer Farlig sideterreng Øvrige trafikanter
- 19. Generelle krav til vegsikringsutstyr Dette vegutstyret faller inn under regler og forskrifter som gis i den europeiske byggevareforordningen (EU) 305/2011 (Construction Product Regulation, CPR). Direktoratet for byggkvalitet er norsk tilsynsmyndighet for disse produktene. 15.09.2018 av tiltak Spesifisering
- 21. Spesifisering av tiltak for vegsikringsutstyr 15.09.2018 av tiltak Spesifisering
- 22. Valg av produkter og konstruksjoner 1. Rekkverk langs veg 2. Rekkverk på bru og støttemur 3. Rekkverk i midtdeler 4. Rekkverk for gang- og sykkelveg 5. Rekkverksender 6. Støtputer 7. Vegsikringsutstyr i midlertidige situasjoner 15.09.2018 • Funksjonskrav • Plassering i tverrprofilet • Innfesting • Geometriske krav • Lengde • Overgang • Avslutninger • Tilleggsutstyr av tiltak Spesifisering
- 23. 15.09.2018 N101
- 24. 15.09.2018
Editor's Notes
- Status dagens krav i N101 – V166 –N101 2003 / 2011 / 2013 Veiledning V160 – V161 Håndbok V160 gir veiledning og anbefalinger om utforming av trafikksikkert sideterreng. Det gis det veiledning og anbefalinger om valg, prosjektering, montering, inspeksjoner, vedlikehold og reparasjoner. Håndboka viser også noen eksempler på løsninger som ikke oppfyller kravene, og som derfor ikke skal benyttes videre. Håndbok V161 gir veiledning for valg og oppsetting av brurekkverk og overganger fra brurekkverk til vegrekkverk. Håndboka viser også krav til geometri, styrke, materialer, overflatebehandling og løsninger for innfesting for brurekkverk samt gir veiledning for utskifting av brurekkverk etter skade eller ved ombygging.
- Ny tittel: Rekkverk og vgens sideområder til… I dag kommer jeg ikke å detaljere kravendringer – dette vil ta mer en den tiden vi har i dag. I dag jeg ønsker å presentere HB-en, grunnlag /fundament og arbeidsmetodologi som ligger bak endringene Dette er viktig for å forstå hvordan man bør lese denne vegnormalen Vi har dedikert mye tid til å identifisere…
- Det handler om hva noe er godt for. Hvorfor HB ekistere? Hva er det vi gjør? Hvilket problem forsøker vi å løse? Hvorfor gjør vi det? Hvem er det vi gjør det for? N101 Formål er knyttet til denne figuren. Denne håndboken fokuserer på reduksjon av alvorlige konsekvenser i utforkjøringsulykker og møteulykker. Og derfor er Denne håndboka forankret i nullvisjonen om ingen drepte og hardt skadde i vegtrafikken. N101 er ikke den eneste måten vi driver for å nå det målet men N101 blir så viktig når en ulykke er uunngåelig. Alle som er involvert i utviklingen og bruk av Hben ønsker å utrette dette målet. motiverende og inspirerende Jeg mener at denne nye håndboken er viktig for samfunnet. NTP – Nullvisjon Hvordan å utrette formålet i revisjonsarbeid av Hb? vi har tenkt om fire enkle steg:
- Identifisere og tideliggjøre krav tydelig og godt formulert krav Når krav er vanskelig å identifisere kan misforstås eller, enda verre, ikke benyttes Mest tenk for prosjekterende – denne endringen vil også hjelpe andre brukerne (f.eks. TS-revisor)
- Fornye og forenkle – da blir forbedre Åpner nye muligheter I fortiden er vi prøvd å beskrive alt mulig, nå ønsker vi å klarjøre krav Sparer tid ved prosjektering – kontroll
- Tiltak valg og Krav til utforming skal ivareta flere hensyn: Sikkerhet i forbindelse med utforkjøring Sikkerhet for fotgjengere og syklister Trafikantene Siktforhold Vegbygg (Drenering av vegen) Miljø Enkelt og rimelig vedlikehold Arealbruk Økonomi Krav til Veg- og gateutforming og bruk av kantstein, ledegjerde og viltgjerde samt ÅDT-grenser ved bruk av midtrekkverk er gitt i håndbok N100 Veg- og gateutforming Krav til bruk av vegsikringsutstyr ved arbeidsområde på veg er gitt i håndbok N301 Arbeid på og ved veg Krav til lysmaster, ettergivende master, portaler, stolper og master for skilt og signaler er gitt i håndbok R310 Trafikksikkerhetsutstyr Krav til utforming av bruer er gitt i håndbok N400 Bruprosjektering. Krav til drift og vedlikehold er beskrevet i håndbok R610 Standard for drift og vedlikehold av riksveger. Beskrivelse av vegsikringsutstyr er gitt i håndbøkene R761 Prosesskode 1 Standard beskrivelsestekster for vegkontrakter og R762 Prosesskode 2 Standard beskrivelsestekster for bruer og kaier.
- N101 Har også vært et lærebok – nå ønsker vi å fjerne veiledningsstoff Alt som fjernes og er relevant vil flyttes i veilederne V160-V161 -> ny HB 2019/2020 Vi ønsker ikke å redusere læringspotensial.
- Denne håndboka er en vegnormal hjemlet i vegloven. I henhold til forskrift etter veglovens § 13, skal vegnormalene gjelde for all planlegging og bygging av veger og gater på det offentlige vegnettet (benyttes i alle typer veg- og gateprosjekter).
- Fravik: For fylkesveger for øvrig og for kommunale veger er fraviksmyndighet tillagt henholdsvis fylkeskommunen og kommunen. Søknad om fravik skal begrunnes. Bør krav - Vegdirektoratet skal ha melding med mulighet for å endre fraviksvedtaket innen 3 uker
- Håndbok N101 Rekkverk og vegens sideområder inneholder generelle krav for sikkerhetssone Safe space – feil er tillatt
- Dette kapitlet setter krav til beregning av sikkerhetssonens bredde (S) som er summen av sikkerhetsavstanden (A) og eventuelle tillegg (T) knyttet til kurvatur, sideterrengets utforming og spesielle anlegg langs vegen, se Figur 2.1. Sikkerhetssonens bredde varierer langs en vegstrekning avhengig av stedlige forhold. Sikkererhetavstanden er den faste delen av sikkerhetssonens bredde (S). Sikkerhetsavstanden er definert ved alvorlighetsgrad ved påkjørsel (vegens fartsgrense) og sannsynlighet for påkjørsel (trafikkmengde). + uforutsigbar Redusert tillegg fra 5 til 3 Forenkret krav til stiggende terreng Sikkerhetssone ved gater
- utforming av trafikksikkert sideterreng behov for vegsikringsutstyr Håndbok N101 inneholder generelle krav for utforming av trafikksikkert sideterreng. Denne håndboken setter deretter krav til behov for vegsikringsutstyr når sideterrenget ikke kan ufarliggjøres. Dette gjøres gjennom utforming av sideterrenget (trafikksikkert sideterreng) og ved bruk av vegsikringsutstyr (rekkverk og/eller støtputer).
- TS tilltak i en tidlig fase Formålet med trafikksikkert sideterreng er å gi føreren mulighet til å gjenvinne kontrollen over kjøretøyet ved utforkjøring og minimere skadeomfanget på mennesker og materiell ved utforkjøring. Innenfor sikkerhetssonen skal Kjøretøy som havner utenfor kjørebanen vil ikke kan treffe farlige sidehindre kan unngå å velte kan stanse gradvis kan vende tilbake til kjørebanen på en kontrollert måte, uten at det oppstår fare for å treffe andre kjøretøy ikke kan treffe andre trafikanter eller kjøre inn på oppholdsarealer for mennesker ikke kan treffe spesielle anlegg som kan gi store følgeskader Generelt representerer skråninger med fall på 1:4 - 1:5 ikke en fare ved utforkjøring og kan derfor benyttes. Skråninger med fall brattere enn 1:4 gjør at kjøretøyet tvinges nedover skråningen. Risiko for personskader vanligvis øker ved brattere skråningshelning. Harmonisere krav mellom N200/N101 Generelle krav til grøftutforming og valg av dreneringssystemet (åpen eller lukket drenering) er gitt i N200 Vegbygging. Trafikksikerhetstilatk i N101 Brattere grøfteskråning og dypere grøfter enn definert i N200 og beskrevet over er tillatt bak rekkverk.
- I tilfeller der vegens sideområde ikke kan sikres skal vegsikringsutstyr benyttes. Det primære formålet med vegsikringsutstyr er å unngå møte- eller utforkjøringsulykker og å redusere skadeomfanget på mennesker og materiell mest mulig, når en møte- eller utforkjøringsulykke ikke kan unngås. Sidehindre innenfor sikkerhetssonen skal unngås. Behov for vegsikringsutstyr vegsikringsutstyr ved elver og vann på bruer og støttemurer i midtdeler mot gang- og sykkelveger ( Andre trafikanter kan være gående og syklende som befinner seg i vegens nærområde, og som vil være utsatt for alvorlig skaderisiko ved en utforkjøring.) å beskytte MC-trafikanter for gang- og sykkelveg Behov for vegsikringsutstyr mot gang- og sykkelveger Andre trafikanter kan være gående og syklende som befinner seg i vegens nærområde, og som vil være utsatt for alvorlig skaderisiko ved en utforkjøring. Behov for tiltak for å beskytte MC-trafikanter Ekstra tiltak for beskyttelse av myke trafikanter skal vurderes lokalt som for eksempel underskinne for beskyttelse av motorsyklister og/eller sikringsgjerde bak rekkverk.
- Valg av vegsikringsutsryr
- Direktoratet fører tilsyn med at produkter til byggverk som omsettes i Norge, oppfyller kravene i denne forskriften. Produkter er vegsikringsutstyr som tilfredsstille krav i CPR. I dette tilfelle skal produkter CE-merkes i henhold til den relevante harmoniserte produktstandarden. Vegutstyr (rekkverk, støtputer, master) definert som produkt skal vurderes og sertifiseres av et utpekt akkreditert teknisk kontrollorgan (TKO). Det teknisk kontrollorganet vil utstede et produktsertifikat som benyttes av produsenten. CE-merkingen omfatter alle komponentene som kreves for å fullføre en sammensetting av et produkt. Produkter kan enten monteres på forhånd (ferdigmonterte elementer i fabrikk), monteres på byggeplassen (for eksempel rekkverkskomponentene skinner, stolper og bolter), eller glidestøpes (betongrekkverk). Endringer og modifikasjoner på CE-merket vegsikringsutstyr skal vurderes og evt. sertifiseres av et akkreditert teknisk kontrollorgan. Endringer knyttet til installasjoner, for å tilpasse dem til lokale forhold, kan vurderes av Vegdirektoratet. flyttes til kap.5 utforelse av rekkverk Merkingen kan ikke påføres dersom det er montert med komponenter som ikke er beskrevet eller med komponenter av samme type produsert i en fabrikk som ikke står i produktsertifikatet Konstruksjoner er vegsikringsutstyr som ikke faller under produktgruppen. Konstruksjoner godkjennes av Vegdirektoratet. Vegdirektoratet bestemmer hvilke testprosedyrer kan aksepteres. Vegsikringsutstyr definert som en konstruksjon skal i prinsippet være like sikkert som et produkt, men det kan benyttes annen dokumentasjon enn fullskalatester, for eksempel datasimuleringstester. I dette tilfellet skal det benyttes anerkjente programmer som erfaringsmessig gir gode resultater sett i forhold til fullskalatester. Datasimuleringer dokumenteres i henhold til NS-EN 1317 og NS-EN 16303. De som utfører simuleringene, skal dokumentere tilstrekkelig erfaring i bruk av programvaren. Dokumentasjonen skal så langt mulig følge de reglene som de enkelte standardene beskriver. Dokumentasjonen skal godkjennes av Vegdirektoratet.
- Når det gjerder dokumentasjonskrav Samarbeid
- Hva er Vegsikringsutstyr? Det omfatter skadereduserende utstyr som monteres langs eller på offentlig veg i Norge Spesifisering av tiltak nye standarder NS-EN 1317-5 NS-EN 1317-2 + prEN 1317-7 G/S rekkverk CEN/TR 16949 MC beskyttelse NS-EN 1317-8 Datasimulering CEN/TS 16303 TMA CEN CEN/TS 16786 Drifts- og katastrofeåpninger NS-EN 1317-4 Overganger Valg av rekkverkstype skal bestemmes ut i fra rekkverkets ytelsesklasser. Krav til rekkverkets styrke, deformasjon, inntrengning, skaderisiko og snøklasse er gitt i dette kapittelet. Rekkverk og drifts- og katastrofeåpninger Ytelsesklasser for rekkverk og drifts- og katastrofeåpninger er: Styrkeklasse (T1, T2, T3, N1, N2, H2, H3, H4a, H4b, L2, L3, L4a og L4b) Arbeidsbreddeklasse (fra W1 til W8) og deformasjonsbredde (D) Inntrengningsklasse (fra VI1 til VI9) Skaderisikoklasse (A, B og C) Snøklasse (fra 0 til 4)
- Høring i høst – publisering blir avhengig av kommentarer
- Denne håndboka vil bidra til et sikrere vegtrafikksystem, der en enkelt feilhandling ikke skal føre til død eller alvorlig skade. Trafikksikkerhet skal legges til grunn for alle valg som tas gjennom hele prosessen med planlegging og utførelse. Vårt jobb og engasjement er for en tryggere veg