Her kommer en presentasjon av renessansen.

1. RENESSANSEN

2. GAMMEL GRESK OG ROMERSK KULTUR
ORDET RENESSANSE BETYR GJENFØDELSE.
DETTEVAR EN NY INTERESSE FOR GAMMEL GRESK OG ROMERSK
KULTUR.
DENNE KULTUREN HADDEVÆRT DØ I MANGE HUNDRE ÅR.
NÅ FIKK DEN EN NY OPPSVING.
ARABISKEVITENSKAPSMENN HADDE OPPDAGET GAMLE ROMERSKE OG
GRESKETEKSTER.
ARABERNETOKVARE PÅ DISSE SKRIFTENE.
ITALIENSKE KJØPMENN FIKK ETTER HVERT KJENNSKAPTIL DISSE
TEKSTENE.

3. AKROPOLIS

4. EN GOD BLANDING
RENNESANSEN VAR DEN HISTORISKE PERIODEN MELLOM
MIDDELALDEREN OGVÅRTID.
DEN BEGYNTE SÅ SMÅTT RUNDT 1350 OG EBBET UT PÅ SISTE
HALVPARTEN AV 1500-TALLET.
STORHETSTIDENVAR RUNDT 1450.
UNDER RENNESANSEN VOKSTE BYKULTUREN OG KAPITALISMEN FRAM
MED HANDVERK, INDUSTRI, HANDEL OG BORGERSKAP.
I MIDDELALDEREN VAR DET ADELEN OG KIRKEN SOM FØRTE AN I
UTVIKLINGEN.
RENNESANSEN HADDE ELEMENTER I SEG FRA BÅDE MIDDELALDEREN
OG MODERNETID.

5. VENEZIA

6. KUNST
RENESSANSEN VAR ET BYFENOMEN.
DEN OPPSTOD I DE DRIFTIGE OGVELSTÅENDE BYENE I DEN
NORDLIGE DELEN AV ITALIA.
RENESSANSEN VARVIRKSOM I BYER SOM FIRENZE,VENEZIA, PISA,
SIENNA OG GENOVA.
HERVAR DET MANGE RIKE KJØPMANNSFAMILIER SOM BRUKTE
MYE PENGER PÅ Å KJØPE KUNST.
HER BLE DET BYGD SVÆRE PALASSER OG KIRKER.
DET BLE KJØPT INN MALERIER, FRESKER OG STATUER.

7. FIRENZE

8. RENESSANSENSVIKTIGSTE OMRÅDERVAR BYENE I NORD ITALIA,
FLANDERN OG BØHMEN.

9. FLANDEREN

10. MYE PENGER PÅ KUNST
I DE ITALIENSKE HANDELSBYENE HADDE KJØPMENNENETID OG
PENGERTIL Å DYRKE KUNST.
DE BEUNDRET DEN GAMLE GRESKE OG ROMERSKE KULTUREN, DE
LIKTE SKJØNNHET OG UNDERHOLDNING.
DE HADDE PENGER NOKTIL Å GI OPPDRAGTIL KUNSTNERE OG
MALERE.
STORE SUMMER BLE BRUKT PÅ KUNST.
RENESSANSEN VAR UTBREDT BLANT RIKFOLK.
DETTOK LANGTID FØR DEN BLE ALMINNELIG FOR FOLK FLEST.

11. TYRKISKE KJØPMENN. MALERIAV ADRIAENVAN DER KABEL

12. SOFISTENE
SOFISTENE I DET GAMLE HELLAS SATTE MENNESKET I SENTRUM.
DEVAR HISTORIENS FØRSTE HUMANISTER.
HUMANISTENE I RENESSANSEN HADDE DE GAMLE SOFISTENE
SOM FORBILDER.
HUMANISTENE SATTE SPØRSMÅLSTEGN VED KIRKENS NEGATVE
SYN PÅ MENNESKET.
RENESSANSEHUMANISTENE BEGYNTE Å STUDERE DE GAMLE
MESTRENE FRA ROMAS OG HELLAS STORHETSTID.

13. PLATON

14. NY GIV
KJØPMENNENE I ITALIA GAV PENGERTILVITENSKAPSMENN SOM
STUDERTE SKRIFTER FRA DET GAMLE ROMAS OG HELLAS DAGER.
PÅ SKOLER OG UNIVERSITET BLE DE GAMLE ANTIKKE SKRIFTENE
PENSUM.
BORGERSKAPET BEGYNTE NÅ Å LESE BØKER OG KJØPE MALERIER.

15. BOK

16. KRISTENDOMMEN
I MIDDELALDEREN HADDE DEN KATOLSKE KIRKE STOR MAKT.
DEN HADDE STOR INNFLYTELSE PÅ FILOSOFI, KUNST OG
VITENSKAP.
GUDVAR IALT.
INGENTORDE Å SETTE SEG OPP MOT DET SOM KIRKEN MENTE.
MALERE FRAMSTILTE MENNESKENE SOM UNDERDANIGE OG
STILISERTE.
RENNESANSEMALERNE MALTE MENNESKE OG NATUR PÅ EN
NATURLIG MÅTE.

17. PETERSKIRKA

18. HEKSEBRENNING.
VI KAN OGSÅ SI AT RENESSANSEN VAR FORVIRRINGENSTID.
MANGE LÆRDE STUDERTE DET OKKULTE OG OVERNATURLIGE PÅ
DENNETIDEN.
UNDER RENESSANSEN VAR HEKSEBRENNING,TRO PÅ DJEVELEN
OG INKVISISJONEN UTBREDT.
PAVEKIRKA MISTET MYE AV SIN MAKT I DENNE PERIODEN.
SAKTE MEN SIKKERT DUKKET ERFARINGSVITENSKAPENE FRAM.
NOENVITENSKAPSMENN PRØVDE Å LAGE KUNSTIG GULL OG
MEDISIN FOR EVIG LIV FØR DE BEGYNTE Å STUDERE
HIMMELROMMET.

19. GALILEO FORAN INKVISISJONEN

20. MENNESKET I SENTRUM
UNDER RENESSANSEN BLE DET MENNESKENE OG JORDA SOM
KOM I SENTRUM.
VITENSKAPEN FIKK ET NYTT OPPSVING.
MAN BEGYNTE NÅ Å STUDERE MENNESKET, VERDENSROMMET OG
NATUREN.
RENESSANSEN AVFØDTE ET NYTT MENNESKESYN –
HUMANISMEN.
MENNESKET BLE DERFOR SATT I SENTRUM FORTILVÆRELSEN OG
IKKE KRISTENDOMMEN.
MENNESKET SKULLEVÆRE STERKT OG INDIVIDUALISTISK.

21. MENNESKET I SENTRUM

22. SKIKK OG BRUK
MIDDELALDERMENNESKET RAPTE OG FESVED MATBORDET.
DE LA IKKE SKJUL PÅ FØLELSENE SINE.
RENESSANSEMENNESKET LA DERIMOTVEKT PÅTAKT OG ONE.
FØLELSENE SKULLEVÆRE UNDER KONTROLL.
MAT OG DRIKKE SKULLE INNTAS MED STIL.
RIKE MENNESKERTOK I BRUK GAFFEL, NATTDRAKT OG LOMMETØRKLE.
MANGE SKAFFET SEG OGSÅ STORE BOKSAMLINGER.
DENNE LIVSSTILEN SPREDTE SEG ETTER HVERT NEDTIL FOTFOLKET.

23. RENESSANSEINTERIØR

24. ØKONOMI

25. LØNNSOMME KORSTOG
PÅ 1300-TALLETVAR DET ITALIA SOMVAR DEN LEDENDE
ØKONOMIEN I EUROPA.
PENGENE HADDE DETJENT PÅ KORSTOGENE.
NOEN FÅ KJØPMANNSFAMILIER HADDE SKAPT SEG STORE
FORMUER.

26. KORSTOG

27. ITALIA
PÅ SLUTTEN AV MIDDELALDEREN VAR DET DE NORDITALIENSKE
HANDELSBYENE SOM DOMINERTE ØKONOMIEN I EUROPA.
DE HADDE UTVIKLET EN LØNNSOM INDUSTRI, ET BANKVESEN OG
DE HANDLET MED STORE DELER AV EUROPA.
STOREVERDIER BLE SAMLET PÅ FÅ HENDER.
RIKDOMMENTIL DISSE RIKE KJØPMENNENE BLE INVISTERT I NYE
PROSJEKTER.
DET OPPSTOD NÅ ET SKARPT SKILLE MELLOM ARBEIDSTAKER OG
ARBEIDSGIVER.

28. FIRENZE

29. AVANSERT ØKONOMI
DET UTVIKLET SEG EN SKARP KONKURRANSE MELLOM KJØPMENNENE.
DENNE KONKURRANSEN BESTEMTE PRISEN PÅVARER OG STØRRELSEN
PÅ LØNNINGENE TIL ARBEIDSFOLKET.
KJØPMENNENE I DE NORDITALIENSKE BYENE GIKK SAMMEN I
SELSKAPER OG BEDRIFTER.
DET GJORDE DE FOR Å SPRE RISIKOEN PÅ INVISTERINGENE.
DISSE KJØPMENNENE UTVIKLET OGSÅ AVANSERTE
REGNSKAPSSYSTEMER.
DE BESTEMTE OGSÅ GULLINNHOLDET PÅ DUKATER OG FLORINER.
MEDVEKSLER SENDTE DE STORE BELØP MELLOM ULIKE LAND.

30. FLORIN

31. KIRKEN OG KREMMERNE
DE ITALIENSKE HANDELSHUSENE OPPRETTET BANKFILIALER I
ANDRE EUROPEISKE LAND OG STORBYER.
HER LÅNTE DE UT PENGER MOT RENTER.
DETTEVAR ENVIRKSOMHET KIRKEN IKKE LIKTE SÅVELDIG GODT.
KREMMERNE SVARTE MED Å GI STORE PENGEGAVERTIL KIRKEN.
ETTER HVERT FIKK KJØPMENNENE OGSÅ I OPPDRAG MED Å HOLDE
ORDEN PÅ KIRKAS FINANSER.
KJØPMENNENE HADDE OGSÅ EN FINGER MED I SPILLETVEDVALG
AV PAVER.

32. VALG AV PAVE

33. TEORETIKERE
KJØPMENNENE FIKK NÅ BRUK FOR FOLK SOM KUNNE LESE,
SKRIVE OG REGNE.
DET OPPSTOD NÅ NYEYRKESGRUPPER - ADVOKATER,
SEKRETÆRER, REGNSKAPSFØRERE OSV.
DISSEYRKESGRUPPENETRENGTE SKOLEGANG.
DERMED OPPSTOD DET SKOLER, GYMNASER, HØYSKOLER OG
UNIVERSITETER I EUROPA PÅ DENNETIDEN.

34. SKRIVER

35. KULTUR
HANDELSVIRKSOMHETEN FOREGIKK OVER STORE OMRÅDER.
HANDELSMENNENE KOM I KONTAKT MED MANGE NYE KULTURER.
DETOK MED SEG MANGE INNTRYKK OG OPPLEVELSER HJEMTIL
ITALIA.
DETTE SKAPTE EN KULTURELL UTVIKLING I ITALIA.

36. MARCO POLO

37. MEDICIFAMILIEN
FAMILIEN MEDICIVAR EN FAMILIE MED BANKFOLK SOM HOLDTTIL I
FIRENZE.
DE FIKK I OPPDRAG MED Å HOLDE ORDEN PÅ PAVENS ØKONOMI.
SAMTIDIG ETABLERTE DE BANKFILIALER I STORBYER OVER HELE
EUROPA.
DE BRUKTE ENORME SUMMER PÅ Å KJØPE KUNST.
DEVILLE GJØRE FIRENZETIL ET SLAGS ATEN.
DEVILLE GJØRE FIRENZETIL ET SENTRUM FOR
RENESSANSEKULTUREN.

38. FIRENZE

39. COSIMO DE MEDICI
COSIMO DE MEDICIVAR INTERESSERT I LITTERATUR.
HAN BRUKTE STORE SUMMER PÅ Å KJØPE GAMLE ROMERSKE OG
GRESKE MANUSKRIPTER.
FORSKERE FIKK STUDERE MANUSKRIPTENE HANS.
BOKSAMLINGA HANS BLE OMGJORTTIL DET FØRSTE OFFENTLIGE
BIBLIOTEKET I EUROPA.
HAN ANSATTE SKRIVERE SOM KOPIERTE GAMLE MANUSKRIPTER.
COSIMO STARTET OGSÅ ET PLATONAKADEMI I FIRENZE.
HAN BRUKTE OGSÅ BETYDELIGE BELØP PÅ Å KJØPE INN KUNST.

40. COSIMO DE MEDICI

41. COSIMOVAR LEDEREN FOR FAMILIEN MEDICI.
SOM UNGDOM LIKTE HAN KUNST OG KULTUR.
COSIMO DE MEDICI HADDE EN DRØM OM Å REISETIL PALESTINA FOR Å
LETE ETTER GAMLE GRESKE MANUSKRIPT.
I STEDET BEORDRET FAREN COSIMOTIL Å LEDE FAMILIENS BANKFILIAL I
ROMA.
ETTER HVERT BLE HAN FIRENZES MEKTIGSTE MANN.
COSIMO LA UNDER SEG BYENE PISA OG LIVORNO.
HAN FIKK OGSÅ INNGÅTT FREDSAVTALER MED MILANO,VENEZIA OG
VATIKANSTATEN.

42. MEDICIS PALASS

43. COSIMO DE MEDICI GAV BORT MYE PENGERTIL FIRENZE.
DISSE PENGENE BLE BRUKT PÅ Å SETTE OPP PRAKTBYGG OG
SMYKKE UT BYEN.

44. PALAZZOVECCHIO

45. LORENZO DE MEDICI
LORENZO DE MEDICI BRUKTE MYE PENGER PÅ STORSLOTTE BYGNINGER.
HAN BLE SENTRUM FOR EN KRETS AV KUNSTNERE OG LÆRDE.
DE BODDE PÅ LANDSTEDET HANS UTENFOR FIRENZE.
MICHELANGELO OG MIRANDOLAVAR NOEN AV DISSE KUNSTNERNE.
MYE AV KUNSTEN SOM LORENZO FIKKTAK I BLE SENERE SAMLET I ET
GALLERI SOM OFFENTLIGHETEN KUNNE BESØKE.
SØNNENTIL LORENZO BLE PAVE I 1513 UNDER NAVNET LEO 10.
DETVAR HAN SOM STARTET BYGGINGEN AV PETERSKIRKEN.
DETTE BLE ET DYRT PROSJEKT SOM SKAFFET DEN KATOLSKE KIRKEN
STORE ØKONOMISKE PROBLEMER.

46. LORENZO DE MEDICI

47. KATARINA DE MEDICI
KATARINA DE MEDICI BLE DRONNING I FRANKRIKE I 1533.
HUNVIKLET SEG INN I EN KONFLIKT MELLOM KATOLIKKER OG
PROTESTANTER.

48. KATARINA DE MEDICI

49. MALERKUNST

50. ANTIKKEN
MANGE KUNSTNERE OGVITENSKAPSMENN FRIGJORDE SEG FRA
KIRKENS SYN PÅ MANGE TING.
DE SØKTE MOT GAMLE ANTIKKE SKRIFTER OG BYGGVERK.
DISSE ANTIKVITETENE BLE STUDERT GRUNDIG.
KUNSTNERE OG INTELEKTUELLE BEGYNTE Å INTERESSERE SEG FOR
VERDSLIGETEMAER.
RELIGIØSETEMA BLE SATT LITT PÅ SIDELINJEN.
KUNST BLE MEREVERDSLIGGJORT.
DE OVERJORDISKE MENNESKENE I RELIGIØSE BILDER BLE NÅ FRAMSTILT
MERE REALISTISKE.

51. GRESKE STATUER

52. GIOTTO
MALEREN GIOTTOVAR EN FORNYER INNEN MALERKUNSTEN.
I MIDDELADERENVAR MALERIENE STILISTISKE.
MALERNE SKILDRET DET OPPHØYDE OG HIMMELSKE, MEN
MALERIENE BLE FORT STIVE , UREALISTISKE OG UTEN LIV.
GIOTTOVAR DEN SOM BEGYNTE Å MALE PESONENE SINE INN I
VIRKELIGE LANDSKAP OG ROM.
HANTOK I BRUK PERSPEKTIV OG DYBDE OG LYS OG SKYGGE.
I MIDDELALDEREN BLE DET MALT BARE RELIGIØSE MOTIV, MEN I
RENESSANSEN BEGYNTE MAN OGSÅÅ MALEVERDSLIGE BILDER.

53. FRANSAV ASSISIAV GIOTTO

54. RENESSANSENS MALERETOK PÅ SEG OPPDRAG FOR BÅDE RIKE
KJØPMENN OG MEKTIGE BISKOPER.
DE MEST KJENTE MALERNEVARTIZIAN, LEONARDO DAVINCI ,
RAFAEL OG MICHELANGELO.
MENNESKENE I DISSE MALERIENEVAR REALISTISKE.
MALERNE HADDE BRUKT LEVENDE MODELLER.
FØR DE BEYNTE Å MALE, SÅ HADDE DE STUDERT MODELLENEVED
ÅTEGNE SKISSER.

55. SKISSERAV LEONARDO DAVINCI

56. LEONARDO DAVINCI
LEONARDO DAVINCI STUDERTE MENNESKEKROPPEN GRUNDIG
FØR HAN BEGYNTE Å MALE.
HANVAR ET UNIVERSALEGENI SOM UTFOLDET SEG PÅ MANGE
ARENAER.
DAVINCIVAR EN EMINENT MALER.
HANVAR KANSJE DEN BESTE MALEREN SOM HAR LEVD.
LEONARDO DAVINCI STUDERTE ANATOMI, FYSIOLOGI, FYSIKK,
BOTANIKK OG GEOLOGI.
HANTEGNET MANGE BYGGVERK, FLY OGVÅPEN.

57. SKISSEAV FOSTER

58. UNIVERSALMENNESKE.
LEONARDOVAR EN AV RENESSANSENS STØRSTE BEGAVELSER.
HANVAR MALER, HANDVERKER OGVITENSKAPSMANN.
LEONARDO DAVINCI KONSTRUERTE BROER, RAMBUKKER,
KANONER OSV.
HANVAR EN DYKTIG MALER OG SKULPTØR.
LEONARDOVAR EN AV DE FØRSTETIL Å STUDERE
MENNESKEKROPPEN.
HANTEGNET BLODÅRER, NERVER, SKJELLETET OG MUSKLER.
DENNE KUNNSKAPEN BRUKTE HAN PÅ BILDENE SINE.

59. SKISSE AV MUSIKKINSTRUMENT

60. LEONARDO DAVINCI STUDERTE FYSIOLOGI,ANATOMI, BOTANKK,
GEOLOGI OG FYSIKK.
LEONARDOVAR IDEALET FOR DET MENNESKET SOM HADDE
KUNNSKAP OM ALT.
HANVAR MALER, BILLEDHOGGER, ARKITEKT, FYSIKER OG
MATEMATIKER.
LEONARDO DAVINCIVAR UNIVERSALMENNESKET.

61. LEONARDO DAVINCI

62. NATTVERDEN
LEONARDOS MEST KJENTE BILDERVAR MONA LISA, KAMPEN OM FANEN
OG NATTVERDEN.
I MIDDELADERENVAR DET IKKE UVANLIG Å MALE JESU NATTVERDEN PÅ
VEGGEN I SPISESALEN I KLOSTRENE.
LEONARDO DAVINCI FÅR I OPPDRAG Å MALE ET SLIKT BILDE I ET
KLOSTER I MILANO.
HANTAR UTGANGSPUNKT I JESU REPLIKK: I KVELD SKAL EN AV DERE
FORRÅDE MEG.
DISIPLENE BLIR GRUPPERT 6 STYKKER PÅ HVER SIDE AV JESUS.
VI FÅR PÅ BILDET SE HVORDAN HVER DISIPEL REAGERER PÅ JESU
KOMMENTAR.

63. NATTVERDEN

64. KAMPEN OM FANEN
LEONARDO DAVINCI MALTE KAMPEN OM FANEN PÅ ENVEGG I
RÅDHUSSALEN I FIRENZE.
BILDET BLE DESSVERRE ALDRI FULLFØRT OG DET BLE OGSÅ
ØDELAGT.
RUBENS MALTE SENERE EN KOPI AV MIDTPARTIET I MALERIET.
I DETTE BILDET SKILDRER LEONARDO KRIGENS RÅSKAP.
HER KJEMPER DYR OG MENNESKER EN KAMP PÅ LIV OG DØD.

65. KAMPEN OM FANEN

66. MONA LISA
BILDET AV MONA LISA ER ET AVVERDENSKUNSTENS MEST KJENTE
PORTRETTER.
HER SKILDRER LEONARDO EN KVINNES GÅTEFULLE SMIL.

67. MONA LISA

68. PETERSKIRKA
TIDEN RUNDT 1500VAR STORHETSTIDEN FOR DEN ITALIENSKE
RENESSANSEN.
DA MALTE MANGE MALERE NOEN AV KUNSTHISTORIENS MEST
BERØMTE KUNSTVERK.
PAVEN HYRTE FLERE AV DE MEST KJENTE KUNSTNERNE.
DE SKULLE SMYKKE UT PETERSKIRKA I ROMA.
MICHELANGELO OG RAFAELVAR BARE NOEN AV DISSE
KUNSTNERNE.
MICHELANGELO MALTETAKET I DET SIXTINSKE KAPELL OG HAN
LAGDE OGSÅ NOEN STATUER SOM STÅR INNE I PETERSKIRKEN.

69. PETERSKIRKA

70. MICHELANGELO MALTE SOM SAGTTAKET I DET SIXTISKE KAPELL I
VATIKANET.
HAN MALTE NAKNE FIGURER.
SENERE FIKK DISSE SKIKKELSER MALT PÅ UNDERBUKSER.
MEN MICHELANGELOVAR OGSÅARKITEKT OG BYPLANLEGGER.
HAN LEDET OGSÅ BYGGINGENAV PETERSKIRKA I ROMA.

71. DET SIXTINSKE KAPELL

72. PAVENS GRAVMÆLE
13 ÅR GAMMEL BEGYNTE MICHELANGELO I LÆRE SOM MALER I FIRENZE.
HAN BLE UNDERVIST IALLE SIDERAV FAGET.
UNGE MICHELANGELO STUDERTEOGSÅ SKULPTURER FRA DET GAMLE ROMA
OG HELLAS SOM MEDICIFAMILIEN HADDE FÅTTTAK I.
HAN STUDERTE MENNESKEKROPPENOG HAN DISSIKERTEOGSÅ LIK.
MICHELANGELO FIKK RASKT ET RYKTE SOM EN STOR KUNSTNER.
PAVE JULIUS 2 GAV HAN I OPPDRAG Å BYGGE PAVENS GRAVMÆLE I ROMA.
MEN MICHELANGELO MÅTTE AVBRYTE BYGGINGENAV DETTEGRAVMÆLET.
ENAV STATUENE ER AV MOSES DER HAN SER ISRAELERNE FAREVILL.
MOSES KNUSER EN AVTAVLENE MED DETI BUD.

73. PAVENSGRAVMÆLE

74. DET SIXTINSKE KAPELL
MICHELANGELO REISTETILBAKETIL FIRENZE.
ETTER EN STUND I FIRENZE REISTE HANTILBAKETIL DEN EVIGE STAD.
DER FIKK HAN OPPDRAGET MED Å MALETAKET I DET SIXTINSKE KAPELL.
I FIRE ÅR LÅ HAN PÅ RYGGEN PÅ ET STILAS MENS HAN MALTE.
HER FRAMSTILLER HAN SKAPELSEN, SYNDEFALLET OG SYNDFLODEN.
VI SER SKAPEREN FARE GJENNOM VERDENSROMMET DER HAN ANVISER
BANER FOR PLANETER OG STJERNE.
VI SER OGSÅ AT HAN BLÅSER LIV I ADAM.

75. DET SIXTINSKE KAPELL

76. ETTER DETTE OPPDRAGET KONSTRUERTE HAN EN KUPPEL FOR
PETERSKIRKA.
HER FUNGERTE HAN OGSÅ SOM BYGGELEDER.
I PETERSKIRKA STÅR PIETA SOM ER EN AV MICHELANGELOS MEST
KJENTE STATUER.
MICHELANGELO LAGDE OGSÅ ET GRAVMÆLE FOR MEDICEERNE.
MENNESKEFIGURER SYMBOLISERER DØGNETSTIDER.
NATTEN ER EN KVINNESKIKKELSE SOM SERTRIST UT.
SOM MENNESKEVAR MICHELANGELO EN INNESLUTTETTYPE, BITTER OG
LIDENSKAPELIG.

77. PIETA

78. RAFAEL
RAFAEL MALTE BILDER OGTEGNET BYGNINGER.
RAFAEL FIKK I OPPDRAG Å MALEVEGGENE IVATIKANET.
HANVAR EN EMINENT PORTRETTMALER.
RAFAEL MALTE ET MEGET GODT BILDE AV PAVE LEO 10. DER HAN FANGER
INN PAVENS PERSONLIGHET.
ET ANNET KJENT MALERI ER DEN SIXTINSKE MADONNA.
RAFAEL UTSMYKKET FLERE ROM IVATIKANET MED FRESKOMALERIER.
EN AV DE MEST KJENTE FRESKOMALERIENE HETER SKOLEN I ATEN HVOR
HAN SKILDRER DE MEST KJENTE SKIKKELSENE FRA DET GRESKE
ÅNDSLIV.

79. PAVE JULIUS 2 AV RAFAEL

80. TIZIANVAR DEN BESTE PORTRETTMALEREN UNDER
RENESSANSEN.
TIZIAN MALTE OGSÅ MANGEVENUSBILDER.
HAN MALTE MANGE PORTRETTER AV KONGELIGE OG GEISTLIGE
DER HANTAR DEN SOM BLIR PORTRETTERT PÅ KORNET.
TIZIAN FRAMSTILLER PAVE PAUL 3. SOM EN SLU REV.

81. MALERIAVTIZIAN

82. ROMA
PAVENS BYGGEVIRKSOMHET HADDE NÅ GJORT ROMATIL
RENESSANSENS HOVEDSTAD.
MEN FRENZE SPILTE OGSÅ ENVIKTIG ROLLE UNDER
RENESSANSEN.
RENESSANSEARKITEKTUREN UTVIKLES RUNDT 1500.
VANNRETTE GESIMSER MARKERER ETASJENE.
VEGGENE DELES OPP I PILASTRER, SØYLER, RUNDBUER OG NISJER.
TAKENE BLE UTFORMET SOMTØNNEHVELV.

83. ROMA

84. ALBRECHT DÜRER
TYSKEREN ALBRECHT DÜRERVAR OGSÅ EN KJENT
RENESSANSEKUNSTNER.
HANVAR GRAFIKER.
DÜRER KOM FRA EN STRENGT RELIGIØS HANDTVERKERFAMILIE.
OPPVEKSTEN HANSVAR FYLT AV RELIGIØSE GRUBLERIER OG HAN
VAR OPPTATT AV DOMMENS DAG, DJEVELEN OG DØDEN.
DISSE RELIGIØSE GRUBLERIENE PREGER OGSÅ BILDENETIL DÜRER.
HAN MALTE BILDER, MEN DREV OGSÅ MED KOBBER OGTRESNITT.

85. ALBRECHT DÜRER

86. I MALERIET MELANKOLIEN FINNERVI EN DYSTER STEMNING.
KVINNEN PÅ BILDET SITTER OG GRUBLER OVER LIVETS GÅTE.
BOKA, KULA, PASSEREN, LINJALEN ,VEKTA OGTIMEGLASSET
HJELPER HENNE IKKETIL Å LØSE DISSE PROBLEMENE.
RIDDEREN, DØDEN OG DJEVELEN HYLLER RELIGIONEN.
RIDDEREN RIR GJENNOM LANDSKAPETTRYGG PÅ SIN KRISTNE
TRO.
HAN ERVERKEN REDD FOR DØDEN ELLER DJEVELEN.

87. MELANKOLIAV DÜRER

88. HANS HOLBEIN
HOLBEINVARTYSKER OG HANVAR FØDT I AUGSBURG.
HAN BODDE I FLERE LAND I EUROPA.
HOLBEIN JOBBET I FLERE ÅR SOM PORTRETTMALER FOR KONG
HENRIK 8. I ENGLAND.
HANVAR EN DYKTIG PORTRETTMALER OG HAN LYKTES I Å FÅ FRAM
PERSONLIGHETENTIL PERSONENE HAN MALTE.

89. HANS HOLBEIN

90. BRØDRENE EYCK
PÅ 1400-TALLETVAR DET EN GOD PERIODE FOR MALERKUNSTEN I
NEDERLANDENE.
DETO DYKTISTE MALERNE VAR HUBERT OG JANVAN EICK.
JANVAN EYCKVAR NEDERLENDER.
DETVAR HAN SOM OPPFANT OLJEMALERIET OG DETVAR HAN SOM
INNLEDET RENESSANSEN I DEN NORDLIGE DELEN AV EUROPA.
FØRVAR DETVANLIG Å BRUKE EGG SOM BINDEMIDDEL I MALINGEN.
MAN MALTE BILDENE MEDVANNFARGE PÅVÅT MUR.
VAN EYCKTOK NÅ I BRUK OLJE.

91. HUBERT OG JANVAN EYCK

92. DETO BRØDRENE ER MEST KJENT FOR Å HA MALT EN ALTERTAVLE I
EN KIRKE I GENT.
HER BLE MENNESKER OG LANDSKAP MALT REALISTISK.
BRØDRENE EYCK MALTE PERSONLIGHETENTIL HVERT ENKELT
MENNESKE PÅ BILDET.

93. ALTERTAVLEN I GENT

94. BRUNELLESCHIVAR RENESSANSENS MEST FRAMTREDENDE
ARKITEKT.
HAN BYGDE SAN LORENZOKIRKEN I FIRENZE.
BRUNELLESCHITEGNET OGSÅ KUPPELEN PÅ DOMKIRKEN I
FIRENZE.
DEN HADDE EN DIAMETER PÅ 42 METER OG EN HØYDE PÅ 90
METER.

95. BRUNELLESCHI

96. SANTA MARIA DEL FIORE

97. DONATELLOVAR DEN SOM UTVIKLET SKULPTURKUNSTEN UNDER
RENESSANSEN.
HAN LAGET EN NATURTRO STATUE AV HELGENEN ST. GEORG.

98. STATUE AV DONATELLO

99. LITTERATUR

100. FRANCESCO PETRACA OG GIOVANNI BOCCACCIO
HUMANISTENE VAR INTERESSERT I GRESK SPRÅK OG LITTERATUR.
FRANCESCO PETRARCA OG GIOVANNI BOCCACCIO LEVDE PÅ 1300-
TALLET.
PETRARCA SKREV MYE LYRIKK OM HJEMSTEDET SITT OG SIN ELSKEDE
LAURA SOM DØDE UNDER SVARTEDAUDEN.
BOKA FIKKTITTELEN SONETTERTIL LAURA.
PETRARCA SKREV BÅDE PÅ LATIN OG ITALIENSK.
GIOVANNI BOCCACCIO ER MEST KJENT FOR NOVELLESAMLINGEN
DEMARKERONEN.
INNHOLDET ERTIL DELS EROTISK.

101. PETRARCA

102. BOCCACCIO

103. DEMARKERONEN
DEMARKERONEN FOREGÅR UNDER SVARTEDAUDEN.
NOEN UNGE MENNESKER ER SAMLET I ET HUS I ETTYNT BEFOLKET
OMRÅDE.
HER SLÅR DE I HJELTIDEN MED Å FORTELLE HISTORIER.
DEMARKERONEN ER SKREVET FOR Å UNDERHOLDE LESEREN.
NOVELLESAMLINGEN HADDE IKKE NOE FILOSOFISK ELLER
RELIGIØST FORMÅL.
BOCCACCIO LESTE MYE GRESK LITTERATUR.

104. DEMARKERONEN

105. I 1348 RØMMERTI UNGE MENNESKER UNNA PESTEN SOM HERJER I
FIRENZE.
DET ER 7 UNGE DAMER OG 3 UNGE MENN FRA RIKE FAMILIER SOM
SAMLES.
DETARTILFLUKT I EN GAMMELVILLA.
OM KVELDENE SLÅR DE I HJELTIDEN MED Å FORTELLE EROTISKE
HISTORIER.
I LØPET AVTI DAGER FORTELLER DE 100 HISTORIER.
HISTORIENE HANDLER OM LETTLURTE EKTEMENN, KÅTE NONNER
OG PRESTER OG USKYLDIGE JOMFRUER.

106. DEKAMERONENAV JOHNWILLIAMWATERHOUSE

107. MANGE AV HISTORIENE HAR BOCCACCIOTATT FRA ELDRE
FRANSKE OG ITALIENSKE FORTELINGER.
MYE AV STOFFET ERTATT FRA EVENTYR OG SAGN.
SELV OM MYE AV INNHOLDET ER EROTISK SÅ GJØR HAN DETTIL
STOR LITTERATUR.
NOVELLENE INNHOLDERTREFFENDE PERSOMSKILDRINGER, GODE
BESKRIVELSER AV KULTUREN I DATIDENS ITALIA OG GIR OGSÅ
LESEREN GOD INNSIKT I DATIDENSTENKESETT.
BOCCACCIO SKREV OGSÅ BIOGRAFIEN OM DANTE.
ITILLEGG FORELESTE HAN OM DEMARKERONEN.

108. MOTIV FRA DEMARKERONEN

109. DANTE
DETVAR DANTE SOM SKREV DET FØRSTE LITTERÆREVERKET
INNEN HUMANISMEN.
DANTEVOKSTE OPP I FIRENZE.
I UNGDOMMEN DELTOK HAN I DEN POLITISKE MAKTKAMPEN SOM
HERJET I BYEN.
MOTSTANDERNE VANT OG DANTE MÅTTE FORLATE FIRENZE FOR
RESTEN AV LIVET.
RESTEN AV SITT LIV DRO HAN RUNDT OMKRING I ITALIA.
DANTEVAR EN ROTLØS MANN.

110. BEATRICE
DANTES FØRSTE ROMANVAR DEN PSYKOLOGISKE ROMANEN
NYTT LIV.
HER SKRIVER HAN OM SIN KJÆRLIGHETTIL KJÆRESTEN SIN –
BEATRICE.
I BOKATAR HAN I BRUK BÅDE PROSA OG LYRIKK.

111. DANTE ALIGHIERI

112. DEN GUDDOMMELIGE KOMMEDIE.
DEN GUDDOMMELIGE KOMEDIE AV DANTE KREVER MERE AV
LESEREN.
DENNE BOKA BESTÅR AV 100 SANGER.
BOKA ER EN OMVISNING I HELVETE, SKJÆRSILDEN OG HIMMELEN.
HVER AV DISSETRE DELENE BESTÅR AV 33 SANGER.
DET ER DEN GAMLE ROMERSKE DIKTERENVERGIL SOM ER
OMVISER.
I BOKA BLIRVI KJENT MED DATIDENS SYN PÅVERDEN OG DERES
TRO.

113. MOTIV FRA DEN GUDOMMELIGE KOMEDIE

114. MANGE AV DANTES FIENDER FRA FIRENZE HAVNER I HELVETE.
DANTE SKREV PÅTOSKANSK.
I DAG HAR DENNE DIALEKTEN UTVIKLET SEGTIL DET ITALIENSKE
SKRIFTSPRÅKET.

115. DANTE

116. MACHIAVELLI
NICCOLO MACHIAVELLI GRUNNLA POLITIKK SOMVITENSKAP.
DETVAR HAN SOM GRUNNLA STATSVITENSKAPEN SOM FAG.
PÅ MACHIAVELLIS TIDVAR DET MANGE POLITISKE KONFLIKTER I ITALIA.
TYSKE OG FRANSKE SOLDATER GJORDE LANDETTIL EN SLAGMARK.
BYSTATENES EKSISTENSVARTRUET.
MACHIAVELLI VILLE HA EN STERK KONGE SOM SAMLET DISSE BYSTATENE.
HAN GAV UT BOKA FYRSTEN DER HAN BESKIVER HVORDAN EN LEDER SKALVÆRE.
EN LEDER MÅTTEVÆRE HARD OG HENSYNSLØS.
EN KONGE SKALTA I BRUKALLE MIDLER NÅR HAN STYRER EN STAT SAMTIDIG SOM
HAN OGSÅ ER ET MORALSK FORBILDE.

117. NICCOLO MACHIAVELLI

118. WILLIAM SHAKESPEARE
SHAKESPEARE LEVDE SITT LIV I ENGLAND.
HAN ER DEN MEST KJENTE AV FORFATTERNE I RENESSANSEN.
WILLIAM SHAKESPEARE SKREV BÅDE DIKT OG SKUESPILL.
DET ER ENKELTMENNESKET SOM ERTEMAET ITEATERSTYKKENE HANS.
SHAKESPEARE SKILDRER ALLE SIDER AV MENNESKESINNET.
DETVÆRE SEG KJÆRLIGHET OG HAT, ÆRGJERRIGHET OG FORBRYTELSE
OG LYKKE OG FORTVILELSE.
HAN ER MEGET GODTIL Å SKILDRE MENNESKER – DRONNING OG
TJENESTEPIKE, KONGEN OG NARREN , ADELSMANNEN OG BONDEN.
ALLE BLIRTATT PÅ KORNET.

119. WILLIAM SHAKESPEARE

120. SHAKESPEARE SKREV BÅDE KOMEDIER OGTRAGEDIER.
DE MEST KJENTETRAGEDIENE HANSVAR ROMEO OG JULIE, JULIUS
CÆSAR, HAMLET, OTHELLO, MACBETH OG KONG LEAR.
NOEN AV HANS MEST KJENTE KOMEDIER ER EN
SOMMERNATTSDRØM, HELLIGTREKONGERSAFTEN OG DE LYSTIGE
KONER IWINDSOR.

121. GLOBETEATERET

122. CHAUSER
GEOFFRY CHAUSERVAR DEN FØRSTE RENESSANSEDIKTEREN PÅ DE
BRITISKE ØYER.
PÅ EN REISE I ITALIA KOM HAN I KONTAKT MED DE HUMANISTISKE
DIKTERNE.
CANTERBURYTALES ER HANS MEST KJENTE DIKTVERK.
BOKA ER SATT SAMMEN AV FLERE NOVELLER.
BOKA HANDLER OM EN PILEGRIMSFERD TILTHOMAS BECKETS GRAV I
CANTERBURY.
UNDERVEIS FORTELLER DELTAKERNE HVER SIN HISTORIE FOR Å KORTE
NED REISETIDEN.
FORFATTEREN FORTELLER LITT OM HVER PERSON.
DE KOMMER FRA ALLE LAG AV DET BRITISKE SAMFUNNET OG EMNENE
DE FORTELLER OM ER MANGE.

124. THOMAS MORE
THOMAS MORE BLIR BETRAKTET SOM DEN STØRSTE HUMANISTEN
AV DE BRITISKE RENESSANSEFORFATTERNE.
UTOPIA ER HANS MEST KJENTE BOK.
I BOKA SKILDRER HAN ET SLAGS IDEALSAMFUNN.
HER FINNERVI GODHET, RETTFERD, LIKHET, FRIHET, ÅNDSFRIHET
OGTOLERANSE.
LYKKE OGTILFREDSHET ER LIVETS MÅL.
GLEDE I SINNET ER DETVIKTIGSTE AV ALT.
KRIG BLIR DERIMOT MØTT MED FORAKT.

125. THOMAS MORE

126. KRITISKTIL KILDENE.
DE GAMLE GRESKE OG ROMERSKETEKSTENEVAR SOM REGEL
GAMLE AVSKRIFTER.
MAN MÅTTE BEHERSKE GRESK OG LATIN FOR ÅTILEGNE SEG
INNHOLDET I DISSE GAMLETEKSTENE.
LESEREN MÅTTE OGSÅVÆRE KRITISKTIL INNHOLDET.
NOEN STILTE SEG OGSÅ KRITISKETIL DEN LATINSKE
BIBELOVERSETTELSEN.

127. GAMMELT GRESK MANUSKRIPT

128. VITENSKAP

129. BOKTRYKKERKUNSTEN
UNDER RENESSANSEN VOKSTEVITENSKAPENE FRAM.
ROMERSKE OG GRESKEVITENSKAPELIGE ARBEIDER BLE IGJEN
TATT FRAM OG LEST.
DISSE GAMLETEKSTENE BLE GITT UT I BOKFORM.
PÅ SLUTTEN AV 1400-TALET FANT JOHAN GUTENBERG OPP
BOKTRYKKERKUNSTEN.

130. BOKTRYKKERPRESSE

131. NYE RESULTATER
NATURVITENSKAPENE BLE DANNET UNDER RENESSANSEN.
VITENSKAPSMENNENE GIKK UT I NATUREN OG BEGYNTE Å
FORSKE.
DE OBSERVERTE, MÅLTE OG EKSPERIMENTERTE.
DISSEVITENSKAPSMENNENE KOM FRAMTIL NYE RESULTATER.
DE GODTOK IKKE LENGER KIRKENS SYN PÅ HVORDAN NATUREN
VAR BYGD OPP.

132. ANATOMITIMEN MED DR NICOLAESTULP AV REMBRANDT

133. ERASMUS AV ROTTERDAM
ERASMUS AV ROTTERDAM OPPDAGET FEIL I INNHOLDET I DEN LATINSKE
VERSJONEN AV BIBELEN.
HAN LESTE BIBELEN PÅ GRESK FORDI DE BIBELSKETEKSTENEVAR
SKREVET PÅ DETTE SPRÅKET.
I 1516 GAV HAN UT DET NYETESTAMENTET PÅ GRESK I EN NYVERSJON.
DETTETOK KIRKEN ILLE OPP.
DEVILLE HA SEG FRABEDT ALL KRITIKK.
KIRKENVAR REDD FOR Å MISTE AUTORITETEN.
DERMED BLE ERASMUS AV ROTTERDAM SINE BØKER FORBUDT.

134. ERASMUSAV ROTTERDAM

135. ERASMUS AV ROTTERDAM BLE FØDT I 1466 UTENFOR EKTESKAP.
HANVOKSTE OPP I ET AUGUSTINERKLOSTER DER HAN FIKKTEOLOGISK
OPPLÆRING.
ERASMUSTRIVDES IKKE NOE SÆRLIG I KLOSTERET.
LIKEVEL BLE HAN PREST.
ERASMUS BLE OSÅ SEKRETÆR FOR EN BISKOP.
DENNE BISKOPEN SKAFFET ERASMUS ET LEGAT SLIK AT HAN KUNNE REISE RUNDT I
EUROPA OG STUDERE HUMANISME.
ERASMUS OPPHOLDT SEG ENTIDVED UNIVERSTETENE I OXFORD OG PARIS.
DETVAR HER HAN OPPDAGET FEILVED DEN LATISKE BIBELEN.
DERMED BEGYNTE HAN Å STUDERE GRESK.

136. ERASMUS I ARBEID

137. NYEVERDIER

138. NYEVERDIER
OPPFATNINGER OM HVA SOM ER RIKTIG OG GALT STYRER
MENNESKETS LIV OG SYN PÅTILVÆRELSEN.
UNDER RENESSANSEN BLE RÅDENDE NORMER SATT SPØRSMÅL
VED.
KIRKEN FORBØD Å LÅNE UT PENGER MOT RENTER.
ET SLIKT SYN PÅ PENGER FUNGERTE GODT UNDER
MIDDELALDERENS JORDBRUKSSAMFUNN.
I RENESSANSENS PENGEØKONOMIVAR DETVIKTIG MED BANKER,
KREDITT, RENTER OSV.
KRITIKKEN MOT KIRKENS SYN PÅ ULIKETING ØKTE.

139. BANK EID AV FAMILIEN MEDICI

140. KUNNSKAPSTØRST
UNDER RENESSANSEN BEGYNTE MAN Å LETE ETTER FAKTISK
KUNNSKAP.
KUNNSKAPENVAR BASERT PÅ ERFARING, DEN BLE UNDERSØKT
OG PRØVD.
I MALERKUNSTENTAR MAN I BRUK ANATOMI, SKYGGER,
PERSPEKTIV OSV.
MAN BLIR NÅ INTERESSERT I NATURVITENSKAP OGTEKNIKK.
NÅ BLE UNIVERSITET DANNET OVER HELE EUROPA.
FORSKNING BLE SATT I SYSTEM.

141. UNIVERSITETET I BOLOGNA

142. ET NYTTVERDENSBILDE

143. DET GEOSENTRISKEVERDENSBILDET
DE FLESTE MENNESKER PÅ 1500-TALLET MENTE AT JORDAVAR
RUND.
DETVAR DET GEOSENTRISKEVERDENSBILDE SOM RÅDDE
GRUNNEN PÅ DENNETIDEN.
DETVIL SI AT JORDAVAR SENTRUM AV UNIVERSET.
DE ANDRE HIMMELLEGEMENE GIKK RUNDT JORDA.
DETVAR DETTEVERDENSBILDET SOM KIRKEN STOD FOR.
DETTE SYNET HADDE DETATT FRA ARISTOTELES SINE SKRIFTER.

144. DET GEOSENTRISKEVERDENSBILDE.

145. DET HELOSENTRISKEVERDENSBILDE
MENVITENSKAPSMENNENE HADDE GJORT OBSERVASJONER AV
FLERE PLANETER.
DE KOMTIL AT JORDA OG DE ANDRE PLANETENE GIKK RUNDT
SOLA.
DETVAR NICOLAUS COPERNICUS SOM PRESENTERTE DET
HELIOSENTRISKEVERDENSBILDE FOR FØRSTE GANG I 1543.
DANSKETYCHO BRAHE OG JOHANNES KEPLER FORTSATTE MED
COPERNICUS SITTVITENSKAPELIGE ARBEID.
JOHANNES KEPLER REGNET SEG FRAMTIL AT PLANETENES BANER
VAR ELLIPTISKE.

146. DET HELIOSENTRISKEVERDENSBILDE

147. UNIVERSET SOM MASKINERI
FOLK BLEVELDIG INTERESSERT ITEKNIKK OG MEKANIKK I
RENESSANSEN.
DE SÅ PÅ UNIVERSET SOM EN STOR KLOKKE OG
MENNESKEKROPPEN VAR EN MASKIN.
GUD BLE SETT PÅ SOM EN URMAKER – EN SOM STYRTE DET HELE.

148. VETRUVIANMANNEN

149. GALILEI GALILEO
ITALIENEREN GALILEO GALILEIVAR DEN FØRSTETIL Å BEGYNNE
MED NATURVITENSKAPELIGE STUDIER.
DET GJORDE HANVED ÅTA I BRUK OBSERVASJONER, MÅLINGER,
MATEMATSKE BEREGNINGER OG EKSPERIMENTER.
VED HJELP AV ETTELESKOP STUDERTE HAN MELKEVEGEN ,
JUPITER OG MÅNEN.
HAN MENTE AT KIRKEN OGVITENSKAPEN IKKE KUNNE FORENES.
KIRKEN BESTRED FUNNENE SOM GALILEO GALILEI HADDE FUNNET
OMVERDENSROMMET.
KIRKEN MENTE AT JORDAVAR UNIVERSETS SENTRUM.

150. GALILEOGALILEI

151. KJETTER
KIRKEN BESKYLDTE GALILEI FOR ÅVÆRE EN KJETTER OGAT HAN
MÅTTETREKKETILBAKE SYNSPUNKTENE SINE.
BØKENE HANS BLE FORBUDT.
FØRST I 1822 FIKK MANTILLATELSETIL ÅTRYKKE BØKENE HANS I
KATOLSKE LAND.
I 1616 SA PAVENS KIRKERÅD AT GALILEIS SYN PÅ
HEMMELLEGEMENEVAR FEIL OG KJETTERSK.
DETTE SYNET BLE STØTTET AV INKVISISJONEN.
HAN GAV UT BOKA DIALOG OVER DETO STØRSTE
VERDENSSYSTEMER.

152. GALILEOSTELESKOP

153. GALILEI BLE INNKALTTIL INKVISISJONEN I ROMA DER HAN BLE
TATT UNDER BEHANDLING I ET DØGN.
DEN 69 ÅR GAMLEVITENSKAPSMANNEN MÅTTE KNELE FOR EN
FORSAMLING AV GEISTLIGE OGTILBAKEKALLETEORIENE SINE OM
PLANETENES BEVEGELSER.
HAN FIKK LIVSVARIG FENGSEL, MEN HAN SLAPP Å SONE DOMMEN.

154. GALILEI FREMFOR INKVISISJONEN

155. GALILEI ARBEIDET OGSÅ MEDTREGHET OGAKSELRASJON.
HAN EKSPERIMENTERTE MED DETTEVED DET SKJEVETÅRN I PISA.
GALILEO GALILEI FANT UT ATTUNGE GJENSTANDER FALLER IKKE
FORTERE ENN LETTE GJENSTANDER.
GALILEI REGNES SOM GRUNNLEGGEREN AV DEN MODERNE
NATURVITENSKAPEN.

156. DET SKJEVETÅRN I PISA

157. FRANCIS BACON
BACON ER MANNEN BAK DEN INDUKTIVE METODEN.
HAN HEVDET AT NY KUNNSKAP BLE SKAPTVED Å GENERALISERE
UT FRA Å OBSERVERE ENKELTHENDELSER.
EN GOD FORSKER SKAL INNHENTE KUNNSKAP OG BEARBEIDE
DEN.

158. FRANCIS BACON

159. RENE DESCARTES
DESCARTESVAR MANNEN BAK DEN DEDUKTIVE
FORSKNINGSMETODEN.
HAN SATTE MATEMATISKE OG LOGISKE KRAVTIL EN DEDUKSJON.
DESCARTES MENTE AT MATEMATIKKVAR DEN MEST NØYAKTIGE
VITENSKAPEN.
DESCARTES MENTE OGSÅAT OBSERVASJONER MÅTTE
UNDERSØKES KRITISK.

160. RENE DESCARTES

161. TEKNOLOGI

162. LEONARDO DAVINCI ERVIDEN KJENT SOM INGENIØR OG
OPPFINNER.
HAN HARTEGNET UTALLIGE SKISSER AV FORSKJELLIGE
OPPFINNELSER.
DEN MEST KJENTE ER FLYVEMASKINEN.

163. DAVINCIS FLYVEMASKIN

164. NYTEKNOLOGI
LØNNINGENE BEGYNTE Å BLI HØYE I MIDDELALDEREN.
BEDRIFTSEIERE BEGYNTE NÅ ÅTENKE PÅ Å FÅ UTFØRT NOE AV
ARBEIDET MEKANISK OG ØKE PRODUKSJONEN.
DE SÅ ETTER NYETEKNISKE LØSNINGER PÅ PROBLEMER.
I EUROPA BLE DET NÅ UTVIKLET NY PRODUKSJONSTEKNOLOGI,
NYEVÅPEN, NYETRANSPORTMIDLER OG IKKE MINST
BOKTRYKKERKUNSTEN.

165. BOKTRYKKERKUNSTEN
BOKTRYKKERKUNSTEN BLE FUNNET OPP I SENMIDDELALDEREN.
JOHAN GUTENBERG BEGYNTE ÅTRYKKE BØKER MED LØSE
METALLTYPER.
IDEEN HADDE HANTATT FRA NEDERLAND DER MAN BRUKTE
BOKSTAVER AVTRE.
NÅ KUNNE ALLMENNHETEN KJØPE BØKER.
FØRVAR DET BAR DE RIKE SOM HADDE RÅDTIL Å KJØPE DE
HÅNDSKREVNE BØKENE.
MANGE EUROPEERE HADDE NÅ LÆRT SEG Å LESE OG SKRIVE.
DERMED ØKTE ETTERSPØRSELEN AV ALL SLAGS BØKER – BIBELEN,
FAG OG SKJØNNLITTERATUR.

166. GUTENBERGS BIBEL

167. PÅ 1300-TALLETVAR DETVANLIG Å SKJÆRE UTTEKSTEN PÅ
TREPLATER.
SÅ BLE DE PÅFØRTTRYKKSVERTE ELLER FARGER FØR MAN KUNNE
BEGYNNETRYKKINGEN.
KINESERNETOK I BRUK DENNETEKNIKKEN ALLEREDE PÅ 800 –
TALLET.
ETTER AT GUTENBERG BEGYNTE ÅTRYKKE BØKER MED
METALLBOKSTAVER, SÅ SPREDTE BOKTRYKKERKUNSTEN SEG.
PÅ 1500-TALLET FANTES DET OVER 1000 BOKTRYKKERE I ITALIA OG
TYSKLAND.

169. MØLLER
UNDER MIDDELALDEREN MÅTTE MAN SNU ENVINDMØLLE ETTER
VINDEN.
PÅ 1300-TALLET DUKKETTÅRNMØLLA OPP.
HER KUNNETOPPEN AV MØLLEN DREIES ETTERVINDEN.
DEN NYE MØLLETYPEN BLE BRUKTTIL Å MALE KORN OG DRIVE
MASKINER.

170. TÅRNMØLLE

171. VÅPEN
PÅ 1300-TALLET BLE EUROPEISKVÅPENINDUSTRI UTVIKLET RASKT.
MAN HADDE LÆRT SEG Å STØPE METALL PÅ EN NY MÅTE.
PÅ 1330-TALET HADDE MAN BEGYNT ÅTA I BRUK KANONER PÅ SKIP.
PÅ 1400-TALLET KOM DET SKYTEVÅPEN SOM MAN KUNNE BRUKE
MOT BEFESTNINGER OG ARMERT KAVALERI.
DERMED MISTET MANGE AV RIDDERBORGENE SIN FUNKSJON OG
FØYDALSYSTEMET KOM ITILBAKEGANG.

172. KANON

173. FINMEKANIKK
PÅ 1300 DUKKET DE FØRSTE MEKANISKE KLOKKENE OPP.
KLOKKENE HADDE FINMEKANIKK I SEG.
DENNE FINMEKANIKKEN BLE ETTER HVERT OVERFØRTTIL ANNET
PRODUKSJONSUTSTYR.

174. KJENT KLOKKE I PRAHA

175. NYE SEIL
PÅ 1400-TALLET KOM FULLRIGGEREN.
DETTE SKIPET HADDETRE MASTER OG BRUKTETREKANTEDE
LATINERSEIL OG FIRKANTEDE SEIL.
MED LATINERSEIL KUNNE MAN SEILE OPP MOTVINDEN.
SKIPENE KUNNEVEIE FRA 300 – 600TONN.
DERMED KUNNE DETA MED MERE LAST.
MANTOK OGSÅ I BRUK BEDRE NAVIGASJONSMIDLER.

176. SKIP MED LATINERSEIL

177. DAGLIGLIV

178. BOLIGFORHOLD
HUSENE UNDER RENESSANSEN BLE FORBEDRET.
ITILLEGGTIL PEISENTOK MAN I BRUK KAKKELOVNEN FOR Å FÅ
VARME I HUSET.
DET BLEVANLIG ÅTA I BRUKVINDUSGLASS FOR Å MERE LYS INN I
HUSENE.
MAN BRUKTE OLJELAMPER MED BLIKKSKJERM OM KVELDENE
UTEN AT DISSE LAMPENE GAV SÅ MYE LYS.
DERFOR LA MAN SEG NÅR SOLA GIKK NED OG STOD OPP NÅR
SOLA STOD OPP.

179. HUS FRA RENESSANSEN

180. FØDE
FOLK SPISTE MAT MED MYE KRYDDER.
DE LIKTE OGSÅÅ SPISE SØTE DESSERTER, MEN SUKKERETVAR
DYRT OGVANSKELIG Å FÅTAK I.
MAN BEGYNTE Å SPISE AVTALLERKENER AVTINN, SØLV ELLER
GLASS.
DRIKKEKRUSENEVAR FRAMSTILT AVTINN ELLER FAJANSE.
ITALIENERNE BEGYNTE Å SPISE MED GAFFEL, MEN DENNE SKIKKEN
BRUKTE LANGTID PÅ Å SPRE SEGTIL RESTENAV EUROPA.

181. KOSTHOLDET I RENESSANSEN

182. HYGIENE
RENSLIGHETEN HADDEVANSKELIGETIDER UNDER RENESSANSEN.
ÅRSAKENVAR AT DETVAR FORBUDT Å BRUKE BADSTU FORDI MAN
MENTE AT MAN BLE SMITTET AV SYFILIS DER.
DESSUTEN BLE DET BEGÅTT EN DEL USEDELIGHET I BADSTUENE.

183. GAMMEL SAUNA

184. DENNE PRESENTASJONEN ER LAGET FOR SKOLEELEVER OG
HISTORIEINTERESSERTE.
PRESENTASJONEN BLE LAGET I 2018.