Nasjonalromantikken

15,045 views

Published on

Her kommer et slideshow om nasjonalromantikken

Published in: Education
0 Comments
4 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

No Downloads
Views
Total views
15,045
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
95
Actions
Shares
0
Downloads
173
Comments
0
Likes
4
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Nasjonalromantikken

  1. 2. <ul><li>I 1840 og 50-årene kommer det nasjonale gjennombrudd. </li></ul><ul><li>Det vokser det fram en ny bevissthet om Norge som nasjon. </li></ul><ul><li>Landsdeler knyttes sammen med nye veger, jernbane, telegraf og dampskipsruter. </li></ul><ul><li>Stortinget vedtok lover som gjorde det lettere å drive handel. </li></ul>
  2. 5. <ul><li>Vitenskapsmenn og kunstnere ønsket å skape en egen norsk kultur. </li></ul><ul><li>Man oppdaget at det fantes en norsk folkedikting og en rik bondekultur. </li></ul><ul><li>I mange år hadde overklassen trodd at den danske kulturen var enestående. </li></ul><ul><li>Nå oppdaget man eventyr, sagn og folkeviser </li></ul><ul><li>Man trodde at en nasjon hadde en folkesjel. </li></ul><ul><li>Denne folkesjelen fantes i folkediktningen. </li></ul>
  3. 13. <ul><li>Nasjonalromantikkens begeistring for folkedikting kommer fra Tyskland. </li></ul><ul><li>Brødrene Grimm hadde samlet inn tyske folkeeventyr. </li></ul><ul><li>P. A. Munch skriver 8 bind om norsk historie. </li></ul><ul><li>Norrøn litteratur og norrønt språk vekker interesse. </li></ul><ul><li>Kunstnere drar ut på landsbygda for å samle inn eventyr, sagn og folkemusikk. </li></ul><ul><li>Musikere, malere og forfattere lar seg inspirere av folkediktningen. </li></ul>
  4. 18. <ul><li>Adolph Tidemand og Hans Gude reiser rundt i Norge og maler bilder. </li></ul><ul><li>Halfdan Kjerulf og Edvard Grieg reiser rundt og blir kjent med folkemusikken. </li></ul><ul><li>Olea Crøger og Magnus B. Landstad samler inn norske viser og salmer. </li></ul>
  5. 19. <ul><li>P.C. Abjørnsen og Jørgen Moe drar rundt på Østlandet og Vestlandet og samler inn eventyr. </li></ul><ul><li>De treffer på mennesker som kan fortelle eventyr. </li></ul><ul><li>Asbjørnsen og Moe skriver ned disse eventyrene, bearbeider språk og innhold. </li></ul>
  6. 23. <ul><li>Eilert Sundt reiser rundt i Norge for undersøke bønders og arbeideres livsvilkår. </li></ul><ul><li>Sundt forteller om drukkenskap, urenslighet og umoral. </li></ul><ul><li>Han beskriver en rå og hard verden som er langt fra romantisk. </li></ul>
  7. 26. <ul><ul><li>Den største musikeren på denne tiden var Myllarguten. </li></ul></ul><ul><ul><li>Navnet hans var Torgeir Augundson fra Telemark. </li></ul></ul><ul><ul><li>Han var sønn av en møller. </li></ul></ul><ul><ul><li>Han ble kastet ut hjemmefra 10 år gammel. </li></ul></ul><ul><ul><li>Augundson gikk mellom bygdene og spilte til dans. </li></ul></ul><ul><ul><li>I 1835 traff han Ole Bull. </li></ul></ul>
  8. 30. <ul><li>Ole Bull ble født i Bergen i 1810. </li></ul><ul><li>Han begynte å spille fiolin fem år gammel. </li></ul><ul><li>På Valestrand kom han i kontakt med lokale spillemenn og norsk folkemusikk. </li></ul><ul><li>Bull utviklet seg til å bli en glimrende fiolinspiller som trollbandt publikum over hele verden. </li></ul><ul><li>Han holdt utallige konserter i USA og Europa. </li></ul><ul><li>Ole Bull ble en slags popstjerne. </li></ul><ul><li>I 1852 reiste han til Amerika og bygde opp kolonien Oleana. Etter kort tid gikk kolonien over styr. </li></ul><ul><li>Ole Bull inspirerte Edvard Grieg til å komponere norsk musikk. </li></ul>
  9. 39. <ul><li>Edvard Grieg ble født i Bergen i 1843. </li></ul><ul><li>Han begynte å spille piano fem år gammel. </li></ul><ul><li>15 år gammel reiste han til konservatoriet i Leipzig for å studere musikk. </li></ul><ul><li>I 1863 dro han til København for å studere musikk. </li></ul><ul><li>Her oppdaget han norsk folkemusikk. </li></ul><ul><li>I 1866 slo han seg ned i Kristiania. </li></ul><ul><li>Året etter giftet han seg med kusinen Nina Hagerup. </li></ul><ul><li>På denne tiden samarbeidet han med Bjørnstjerne Bjørnson. </li></ul>
  10. 47. <ul><li>I 1866 traff Grieg Henrik Ibsen under et opphold i Roma. </li></ul><ul><li>Året etter skrev Ibsen Peer Gynt. </li></ul><ul><li>I 1874 bad han Grieg sette musikk til stykket. </li></ul><ul><li>Stykket ble en suksess og gikk sin seiersgang over hele verden. </li></ul>
  11. 54. <ul><li>De nasjonalromantiske malerne var svært opptatt av norsk natur og norsk folkeliv. </li></ul><ul><li>Vill og uberørt natur er yndlingsmotiver. </li></ul><ul><li>Bondens liv og hverdag ble også skildret. </li></ul><ul><li>Malerne mente at bonden levde i pakt med naturen. </li></ul><ul><li>Bonden representerte også Norges stolte fortid. </li></ul>
  12. 55. <ul><li>23 år gammel dro han til København for å studere ved kunstakademiet. </li></ul><ul><li>Han likte best å male landskaper. </li></ul><ul><li>J. C. Dahl mente at en maler måtte lære naturvitenskap for å male godt. </li></ul><ul><li>I 1824 ble han professor i Dresden. </li></ul><ul><li>Like før hadde han vært i Italia . </li></ul><ul><li>I 1826 dro han til den norske fjellheimen for å male. Han reiste til fots og til hest. </li></ul><ul><li>Han reiste gjennom Telemark, over Hardangervidda og til Bergen. </li></ul><ul><li>J. C. Dahl foretok fem reiser til Norge. </li></ul>
  13. 65. <ul><li>Adolph Tidemand likte å male det norske folkelivet. </li></ul><ul><li>Tidemands hovedmotiver var bryllup, begravelser og vekkelsesmøter. </li></ul><ul><li>Adolph Tidemand studerte i København. </li></ul><ul><li>Deretter studerte han i Düsseldorf. Her bodde han resten av livet. </li></ul><ul><li>Tidemand foretok jevnlige reiser til Norge. Her gjorde han skisser og foretok studier. </li></ul><ul><li>Hans mest kjente bilder er Haugianerne og Brudeferd i Hardanger. </li></ul>
  14. 70. <ul><li>Wergeland mente at norsk språk og litteratur måtte skapes av nordmennene selv. Det var viktig å bruke norske ord og uttrykk når man skrev. </li></ul><ul><li>Welhaven mente at Norge hadde godt av utenlandske impulser og måtte bygge videre på den danske kulturarven. </li></ul><ul><li>Asbjørnsen og Moe brukte norske ord i eventyrene sine selv om utgangspunktet var dansk. </li></ul>
  15. 71. <ul><li>Kunstnere og vitenskapsmenn var interessert i norsk folkediktning. </li></ul><ul><li>Mange var redde for at den norske kulturarven skulle dø ut. </li></ul><ul><li>Derfor begynte Asbjørnsen og Moe å samle inn eventyr. </li></ul><ul><li>Jørgen Moe ble født på Ringerike i 1813. Han var flink på skolen. </li></ul><ul><li>Peter Christen Asbjørnsen var sønn av en handverker i Kristiania. </li></ul><ul><li>Han gjorde det dårlig på skolen, og faren sendte han på artiumkurs på Ringerike. </li></ul><ul><li>Her ble Asbjørnsen og Moe venner. </li></ul><ul><li>De var interesserte i folkediktning og i 1837 bestemte de seg for å utgi en samling folkeeventyr. </li></ul><ul><li>Deretter reiste de rundt i Sør Norge og samlet inn folkeeventyr. </li></ul><ul><li>I 1841 kom Norske Folkeventyr ut. </li></ul><ul><li>Jørgen Moe ble prest og biskop. </li></ul><ul><li>I 1845 gav Asbjørnsen ut Norske Huldreventyr og Folkesagn. Asbjørnsen og Moe skrev eventyrene sin på dansk, mens de brukte norske ord og uttrykk. </li></ul>
  16. 75. <ul><li>Folkeviser, eventyr og sagn ble skapt hele tiden fra norrøn tid og fram til 1800-tallet. </li></ul><ul><li>Mange av eventyrene kom fra andre land. </li></ul><ul><li>Eventyrene har et grunnmønster som fortelleren kan bruke. </li></ul><ul><li>Innledningsformel : ” Det var en gang…” </li></ul><ul><li>Avslutningsformel: ” Snipp, snapp, snute …” </li></ul><ul><li>Det blir ofte brukt gjentakelser i eventyr. </li></ul><ul><li>Likevel var det åpent for at fortelleren kunne fortelle eventyret på sin måte. </li></ul><ul><li>Mye av folkediktningen ble til i norrøn tid. </li></ul>
  17. 78. <ul><li>Ivar Aasen ble født i 1813. </li></ul><ul><li>Han vokste opp i enkle kår på Ørsta. </li></ul><ul><li>Han mistet foreldrene tidlig. </li></ul><ul><li>Ivar Aasen måtte delta i gardsdriften. Noe han ikke likte. </li></ul><ul><li>Han var glad i å lese. </li></ul><ul><li>Ivar Aasen begynte å arbeide som huslærer hos prost Thoresen på Hærøy på Sunnmøre. </li></ul><ul><li>Prosten lærte Aasen grammatikk og latin. </li></ul><ul><li>Han begynte å studere på egen hand. Han oppdaget likheten mellom gammelnorsk og sin egen dialekt. </li></ul><ul><li>Nå begynte han å sysle med planene om å lage et eget norsk skriftspråk. </li></ul>
  18. 82. <ul><li>I 1841 reiste Ivar Aasen til Bergen. </li></ul><ul><li>Han hadde med seg en grammatikk og en ordbok over sunnmørsdialekten som han hadde laget. </li></ul><ul><li>Biskop Neuman ble begeistret over arbeidet og sørget for at han fikk et årlig stipend fra Vitenskapsselskapet i Trondheim på 600 kr. </li></ul><ul><li>Nå kunne Aasen reise rundt i Norge og samle inn ord og uttrykk. Fra 1842 til 1847 reiste han til Vestlandet, Agder, Trøndelag, Østlandet, Nordland og Troms. </li></ul><ul><li>Resultatet av arbeidet ble: Det norske Folkesprogs Grammatikk (1848) og Ordbog over Det norske Folkesprog ( 1850). </li></ul><ul><li>I 1847 flyttet han til Kristiania og leide to små rom. Han hadde ikke nok ved å fyre med om vinteren. Når han arbeidet, så brukte han stearinlys. </li></ul><ul><li>Aasen arbeidet hardt fra morgen til kveld. De eneste avbruddene var da han dro på kafe for å lese aviser. </li></ul><ul><li>Han forble ugift hele livet. </li></ul><ul><li>Ivar Aasen gav en god del penger til veldedige formål. </li></ul><ul><li>I 1885 ble nynorsk sidestilt med bokmål </li></ul>
  19. 83. <ul><li>Ivar Aasen var også dikter. </li></ul><ul><li>I 1855 gav han ut stykket Ervingen. Det handler om en mann som kom heim fra Amerika for å overta farsgarden. Stykket ble satt opp i Kristiania og Bergen. </li></ul><ul><li>I 1863 gav han ut diktsamlingen Symra. </li></ul><ul><li>Kjente dikt som Aasen har skrevet er : Nordmannen, Mellom Bakkar og berg ut med havet og de gamle fjelli. </li></ul>
  20. 87. <ul><li>Aasen ville bygge et norsk språk basert på de norske bygdedialektene. </li></ul><ul><li>Skriftspråket måtte være basert på norske ord og uttrykk. </li></ul><ul><li>Språket vårt hadde utviklet seg fra gammelnorsken. </li></ul><ul><li>Oppgaven var å gjenreise dette gamle språket. </li></ul>
  21. 90. <ul><li>Læreren og språkforskeren Knud Knudsen mente at et norsk skriftspråk måtte baseres på talemålet. </li></ul><ul><li>Han ville bygge det nye talemålet på overklassens språk. </li></ul><ul><li>Han ville erstatte danske ord med norske. </li></ul><ul><li>Knudsen ville også kvitte seg med en del danske stavemåter. </li></ul>
  22. 92. <ul><li>Aasmund Olavsson Vinje ble født i Vinje i Telemark i 1818. </li></ul><ul><li>Fra han var gutt likte Vinje å ferdes i naturen og være sammen med dyr ( gjeter). </li></ul><ul><li>I flere år var Vinje omgangslærer i Vinje. Han var også en tid lærer i Mandal. </li></ul><ul><li>Vinje var en dyktig lærer. </li></ul><ul><li>Han følte seg utenfor det gode selskap. </li></ul><ul><li>Han reiste til Kristiania for å ta artium ved Heltbergs studentfabrik. Her gikk han sammen med Ibsen, Bjørnson og Lie. </li></ul><ul><li>Vinje tok til slutt juridisk embetseksamen. </li></ul>
  23. 95. <ul><li>Vinje begynte som journalist i Drammens Tidende. </li></ul><ul><li>På 8 år skrev han til sammen 700 artikler. </li></ul><ul><li>Han var svært opptatt av målsaken og han sympatiserte sterkt med Ivar Aasen. </li></ul><ul><li>I 1858 gav han ut bladet Dølen. Han kommenterte alle politiske og kulturelle forhold i tiden. </li></ul><ul><li>I 1860 reiste Vinje fra Kristiania til Trondheim. </li></ul><ul><li>Han gav ut reiseskildringen Ferdaminni fraa Summaren 1860. </li></ul>

×