Opplysningstiden

3,039 views

Published on

Published in: Education
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
3,039
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
22
Actions
Shares
0
Downloads
41
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Opplysningstiden

  1. 1. OPPLYSNINGSTIDEN Click to add subtitle
  2. 2. Kunnskap mot tro. <ul><li>I høymiddelalderen hadde kirken stor makt. </li></ul><ul><li>Bøker på latin ble skrevet i stort antall. </li></ul><ul><li>Kirkene ble rikt utsmykket med kostbare kunstverk. </li></ul><ul><li>Kristendommen var en viktig del av folks liv. </li></ul><ul><li>De som tenkte anderledes ble forfulgt av kirkens menn. </li></ul><ul><li>Tankegangen var preget av gammel overtro og fordommer. </li></ul>
  3. 3. Bruk fornuften <ul><li>På begynnelsen av 1700-tallet startet opplysningstiden. </li></ul><ul><li>Idealet var å dyrke den menneskelige fornuft. </li></ul><ul><li>Kunnskap og opplysning skulle gjøre alle mennesker lykkelige. </li></ul><ul><li>Disse ideene får stor betydning i England og Frankrike. </li></ul>
  4. 4. Folkeopplysning <ul><li>I Frankrike ble leksikonet Encyklopedien gitt ut. </li></ul><ul><li>Dette leksikonet inneholdt all datidens kunnskap. </li></ul><ul><li>Voltaire var en av opplysningstidens største forfattere. </li></ul><ul><li>Han mente at kirken var en fiende av den frie tekning. </li></ul><ul><li>Voltaire mente at kongen skulle være folkets tjener. </li></ul><ul><li>Hans tanker skulle utløse Den franske revolusjon. </li></ul>
  5. 6. Ludvig van Beethoven ( 1770 – 1827).
  6. 7. Frihet, likhet og brorskap. <ul><li>Den tyske komponisten Ludvig van Beethoven var opptatt av likhet, frihet og brorskap. </li></ul><ul><li>Han mente at menneskene må kjempe sammen om friheten. </li></ul>
  7. 8. Beethovens 9. symfoni <ul><li>Beethoven var helt døv de siste årene han levde. </li></ul><ul><li>Han ble tungsindig, humørsyk og isolert. </li></ul><ul><li>Beethoven fortsatte likevel å komponere musikk selv om han på slutten ikke hørte noe. </li></ul><ul><li>I 1824 står Symfoni nr. 9 ferdig – korsymfonien. </li></ul><ul><li>Teksten er tatt fra Ode til gleden av Schiller. </li></ul>
  8. 10. Applausen Beethoven aldri hørte. <ul><li>Beethoven står ved dirigenten da symfonien blir fremført i Wien i 1824. </li></ul><ul><li>Han hører ikke noe av den musikken han har komponert. </li></ul><ul><li>Musikken vekker stor applaus. </li></ul><ul><li>En av musikerne snur Beethoven mot salen slik at han kan se applausen. </li></ul>
  9. 14. En spire av nasjonal bevissthet <ul><li>I 1660 ble det innført eneveldig kongemakt i Norge Danmark. </li></ul><ul><li>Mange av kongene var uskikket til å styre landet. </li></ul><ul><li>I virkeligheten var det embetsmennene som styrte riket. </li></ul><ul><li>I norske byer vokste det fram et rikt borgerskap. </li></ul><ul><li>Vanlig folk er misfornøyde med pliktarbeid og høye skatter. </li></ul>
  10. 15. <ul><li>All handel går gjennom København. </li></ul><ul><li>Borgerskapet i Norge krever en egen norsk bank og eget universitet. </li></ul><ul><li>En egen norsk bevissthet har begynt å vokse. </li></ul>
  11. 17. Christian Jensen Lofthus. <ul><li>På slutten av 1700-tallet kjemper Christian Lofthus mot norske embetsmenn. </li></ul><ul><li>I tillegg til å være bonde driver han med handel og skipsfart. </li></ul><ul><li>Embetsmennene mener at Loftshus sin handelsvirksomhet er ulovlig og de vil ha han arrestert. </li></ul><ul><li>Christian Lofthus nekter å gå i fengsel . </li></ul><ul><li>Han blir likevel arrestert og han må sitte i fengsel helt til han dør. </li></ul>
  12. 18. Hans Nielsen Hauge <ul><li>Hans Nielsen Hauge samlet tusenvis av tilhengere rundt om i Norge. </li></ul><ul><li>De ble kalt for haugianere. </li></ul><ul><li>Hans Nielsen Hauge drar rundt på gårdene og holder vekkelsesmøter. </li></ul><ul><li>Hauge er ikke utdannet prest. </li></ul><ul><li>Kongen har bestemt at det er bare prester som har lov til å forkynne Guds ord. </li></ul><ul><li>Hauge forteller også hvordan bøndene skal dyrke jorda si bedre. </li></ul><ul><li>Også Hans Nielsen Hauge må sitte mange år i fengsel. </li></ul>
  13. 20. Ludvig Holberg
  14. 22. Barndom og ungdom <ul><li>Ludvig Holberg ble født 3. desember 1684 i Bergen. </li></ul><ul><li>Holberg mistet begge foreldrene sine tidlig. </li></ul><ul><li>Han flyttet til København for å studere der. </li></ul><ul><li>Holberg trivdes så godt at han bosatte seg i København. </li></ul><ul><li>Senere ble han professor ved universitetet i København. </li></ul>
  15. 24. På vandring. <ul><li>Ludvig Holberg var opptatt av opplysningstidas tro på kunnskap og fornuft. </li></ul><ul><li>Han reiste rundt om i Europa for å samle kunnskap. </li></ul><ul><li>Ludvig Holberg besøkte mange europeiske land. </li></ul>
  16. 26. Kunnskap <ul><li>Holberg ville erobre verden med sine kunnskaper. </li></ul><ul><li>Han skulle bli professor i historie, latin og metafysikk. </li></ul><ul><li>Han skrev bøker om land og folk. </li></ul><ul><li>Ludvig Holberg skulle bli viden kjent som vitenskapsmann. </li></ul>
  17. 27. Latter <ul><li>Det ble opprettet et nytt teater i Grønnegate i København i 1722. </li></ul><ul><li>Holberg fikk i oppdrag å skrive for dette teateret. </li></ul><ul><li>Han ville underholde og belære sine lesere. </li></ul><ul><li>Holberg ville avsløre hykleri og få folk til å le. </li></ul><ul><li>I løpet av fem år skrev han 26 komedier. </li></ul>
  18. 28. Peder Paars <ul><li>Det første store verket som Holberg fikk utgitt, var Peder Paars. </li></ul><ul><li>Her latterliggjør Holberg enkeltmennesker og det danske samfunn i samtiden. </li></ul><ul><li>Verket ble forsøkt stoppet flere ganger. </li></ul><ul><li>Peder Paars gjorde Ludvig Holberg berømt. </li></ul>
  19. 30. Karakterkomedien <ul><li>Holberg ble kjent for sine komedier. </li></ul><ul><li>Han skildrer mennesker fra hele samfunnet. </li></ul><ul><li>I karakterkomedien beskriver han mennesker som er besatt av en fiks ide eller en latterlig egenskap. </li></ul><ul><li>Hovedpersonen fikk ofte problemer p.g.a denne svakheten. </li></ul><ul><li>Misforståelser og intriger viklet personen inn i nye pinlige situasjoner. </li></ul><ul><li>Teaterpublikumet syntes dette var svært morsomt. </li></ul><ul><li>Folk kjente seg igjen. </li></ul>
  20. 33. Det norske selskap <ul><li>På slutten av 1700-tallet var Norge i sterk økonomisk vekst. </li></ul><ul><li>Norge fikk en større betydning i unionen. </li></ul><ul><li>En norsk nasjonalfølelse begynte å vokse fram. </li></ul><ul><li>Nordmenn som bodde i Danmark var ikke fornøyde med Norges svake posisjon i unionen. </li></ul>
  21. 35. Festglade studenter. <ul><li>Norske studenter i København opprettet Det norske selskap. </li></ul><ul><li>En av kampsakene var å få lagt et universitet til Norge. </li></ul><ul><li>Studentene samlet seg på Madam Juels kaffehus i Læderstrede. </li></ul><ul><li>Her festet de eller hyllet Norge med taler, viser og sanger. </li></ul><ul><li>Det norske selskab hadde på det meste 100 medlemmer. </li></ul><ul><li>Johan Nordahl Brun og Hermann Wessel var de mest kjente medlemmene. </li></ul>
  22. 36. Johann Hermann Wessel
  23. 38. Biografi <ul><li>Johann Hermann Wessel var prestesønn og ble født i Vestby i Akershus i 1742. </li></ul><ul><li>Han tok artium i 1761. </li></ul><ul><li>Deretter dro han til København for å studere. </li></ul><ul><li>Wessel var en lat og drikkeglad student. </li></ul><ul><li>Han ble medlem av Det norske selskab. </li></ul><ul><li>Her ble han et midtpunkt. </li></ul>
  24. 39. <ul><li>Hans mest kjente verk er Smeden og bakeren. </li></ul><ul><li>Et annet kjent verk av Wessel er Kjærlighet uten strømper. </li></ul>
  25. 40. Slutten for Wessel <ul><li>Johan Hermann Wessel døde i 1785 etter et liv i sykdom og fattigdom. </li></ul><ul><li>Han hadde ikke så store tanker om seg selv. </li></ul><ul><li>Likevel vil han bli husket for sin friske humor. </li></ul>

×