Litteraturhistorie, 1900-1940, nyrealisme

1. Ny realisme i
litteraturen
1900-1940

2. Unionen med Sverige oppløses.
 7. juni 1905 vedtar Stortinget at
unionen med Sverige skal
oppløses.
 Svenskene protesterer og det
rustes på begge sider av kjølen.
 Saken løses diplomatisk i Karlstad-forhandlingene
i september 1905.
 Den danske prinsen Carl blir norsk
konge – Håkon 7, ved
folkeavstemning 12.-13. november
1905.

3. Byer og industri vokser.
 På slutten av 1800: folketallet
øker raskt i Norge.
 Mange flytter fra landdistriktene til
byene for å ta seg arbeid.
 Byene vokser og det dukker opp
fabrikker overalt.
 For arbeidsfolk er lønningene
lave og dagene lange.
 Boligene er små og trangbodde.
 Mange barn må også arbeide.

4. Klassekamp.
 På slutten av 1800-tallet: åpen
konflikt mellom arbeidere og
fabrikkeiere.
 Arbeiderne vil ha høyere lønn og
kortere arbeidstid.
 Arbeiderne organiserer seg i
Landsorganisasjonen (LO) (1889) og
Arbeiderpartiet (1887)
 Mange av arbeidernes krav blir
innfridd.
 1919: åttetimersdag og én ukes ferie.
 1907: Arbeiderne får sykepenger

5. Fosser og elektrisitet.
 Frem til første verdenskrig opplever
Norge sterk økonomisk fremgang.
 Mange av fossene våre blir utbygd til
kraftverk.
 Mange hus får etter hvert strøm.
 I fabrikkene blir det montert
elektriske motorer.
 Jernbanen blir bygd ut og de første
bilene ruller på norske veger.

6. Nyrealismen
 Under nyrealismen var forfatterne opptatt
av enkeltmenneskets forhold til samfunn,
slekt og familie i en periode med
industrialisering og økonomisk vekst
 Litteraturen tok ofte opp moralske eller
etiske spørsmål. Derfor kalles retningen
også etisk realisme.
 Nyrealistene skrev gjerne historiske
romaner der handlingen spenner over
flere generasjoner.
 Nyrealistene skrev ofte fra hjemstedet sitt
(heimstaddiknting) og mange brukte
dialekt. Olav Duun skrev for eksempel på
Namsos-dialekt.

7. Sigrid Undset (1892−1949)
 Sigrid Undset ble født i Kalundborg i
Danmark i 1892.
 Foreldrene var den norske arkeologen
Ingvald Undset og danske Anne
Charlotte Gyth.
 Flyttet med familien til Kristiania to år
gammel.
 Farens død (1993) satte familien i
økonomiske vanskeligheter.
 Kontorjobb i 10 år fra hun var 17 år.
 Litteraturen var hennes lidenskap.
 1910: Forfatter på heltid
 1911: Litterært gjennombrudd med
romanen Jenny.

8. Sigrid Undset
 1910: Sigrid Undset flyttet til
Roma.
 Der møtte hun Anders
Svarstad som hun senere
giftet seg med.
 De fikk tre barn sammen.
 Om dagen stelte hun barn og
mann, men om kvelden skrev
hun bøker.
 I 1919 forlot hun fra mannen
og flyttet til Lillehammer.
Sigrid Undsets hjem på Bjerkebæk

9. Kristin Lavransdatter
 På Lillehammer skrev Sigrid Undset de
historiske romanene om Kristin
Lavransdatter.
 Trilogien bestod av:
Kransen (1920)
Husfrue (1921)
Korset (1922)
 Handlingen er lagt til første halvdel av
1300-tallet.
 Vi følger Kristin fra hun er liten jente til
hun dør av pest i 1349.

10. Den etiske konflikten i Kristin Lavransdatter
 Kristins far vil at hun skal gifte
seg med Simon Darre.
 Kristin forelsker seg i Erlend
Nikulaussøn.
 Hun må velge om hun vil følge
eget hjerte eller faren krav.
 Kristin oppdager at hun er med
barn, og gifter seg med Erlend.
 Ekteskapet med Erlend blir ikke
enkelt for Kristin, for Erlend er
en urolig og ansvarsløs sjel.
 Ved Erlends død soner Kristin
sin synd ved å gå i kloster.
 Hun dør av pesten i 1349.

11. Nobelprisen i litteratur
 Triologien om Kristin Lavransdatter
blir en suksess.
 Så også tobindsverket Olav
Audunssøn (bind 1 i 1925 , bind 2 i
1927).
 I 1928 får Sigrid Undset Nobels
litteraturpris for sine historiske
romaner.

12. Olav Duun (1876−1939)
 Olav Duun var opptatt av moralske
konflikter, gamle og nye verdier.
 Han ble født på Jøa i Namdalen i
Nord Trøndelag i 1876.
 Han vokste opp på et småbruk, var
gjetergutt og fisker.
 I 1921 begynte han på lærerskolen i
Levanger.
 Han arbeidet som lærer i mange år.
 Det var forfatter han ville bli.
 I 1927 fikk han Statens dikterlønn.
 Han skrev noveller, romaner og
barnebøker.

13. Knut Hamsun (1859−1952)
 Knut Hamsuns forfatterskap har mange
fasetter.
 Sitt gjennombrudd fikk han med Sult i 1890
(modernisme)
 Stor suksess med romaner som Pan (1894)
og Viktoria (1898) (nyromantikk)
 Hamsun var opptatt av «det ubevisste
sjeleliv» og «benpipenes bønn».
 Romanen Markens Grøde (1917) har
imidlertid nyrealistiske trekk, og den fikk han
Nobels litteraturpris for i 1921.
 Med sin samfunns- og sivilisasjonskritikk
særlig rettet mot industrialisering,
urbanisering og verdiforflatning, traff romanen
en nerve i europeisk etterkrigstid.

14. Markens Grøde (1917)
 Markens grøde (1917) er Hamsuns store
jordbruksepos. Romanen forteller om hvordan
gården Sellanraa utvikles fra en enkel
jordgamme til et gårdsbruk.
 Isak er verkets hovedperson, og skildringen av
den ordfattige mannens opplevelse av arbeid,
kjærlighet og alderdom er gjort med innlevelse
og patos.
 Ved Isaks side står Inger, som han får to
sønner med. Det tredje barnet, en datter, har
hareskår som Inger selv, og hun dreper det
ved fødselen. Da Inger vender tilbake til
Sellanraa etter fengselsoppholdet i byen, blir
konflikten mellom by og land tydelig.

15. Juvikfolke
 Juvikfolke blir regnet for å være Olav
Duuns mesterverk.
 Romanserien omfatter seks bind.
 Duun skildrer Juvik-slektens utvikling
gjennom flere generasjoner.
 Romanene handler om konflikten mellom
individ og samfunn i en tid med store
omveltninger.

16. Ondskapen som problem
 I triologien Medmenneske (1929),
Ragnhild (1931) og Siste leveåret
(1933 ) skildrer Duun kampen mellom
det gode og det onde.
Medmenneske
 Romanen handler om Ragnhild, Håkon
og Håkons far, Didrik Dale, som er en
hensynsløs mann.
 Ragnhild er et snilt og godt menneske.
 Didrik motarbeider konsekvent Håkons
planer for gårdsdriften.
 Håkon fortviler, og Ragnhild er redd for
at han en dag kommer til å ta livet av
faren.
 Det ender med at det er hun som slår i
hjel svigerfaren.

17. Johan Falkberget (1879−1967)
 Johan Falkberget arbeidet i gruvene
på Røros i 20 år (fra års alder)
gammel.
 På fritiden begynte unge Falkberget
å skrive.
 Livet på Røros kom til å prege
Falkberget både som menneske og
forfatter.
 Falkberget skildret samholdet
mellom gruvearbeiderne og deres
håp om et bedre liv.
 Fra 1940 til 1959 ga Falkberget ut
firebindsromanen Nattens brød.
 Handlingen foregår i et isolert
gruvesamfunn på 1600-tallet.
Hovedpersonen er An-Magritt.

18. Nattens brød (1940−1959)
 Handlingen i Nattens brød foregår i et
isolert gruvesamfunn på 1600-tallet.
Hovedpersonen er An-Magritt.
 I all slags vær frakter hun malm fra
gruvene på vidda til smeltehytta på
Røros. Frakten foregår med okser.
 Hun er en kvinne som må kjempe for
levebrødet i et tøft mannssamfunn.
 An-Magritt blir født etter at mora ble
voldtatt av en beruset soldat.
 Mora begår selvmord etter å ha stått i
gapestokk.
 An-Magritt vokser opp sammen med
bestefaren Kiempen.

19. Oskar Braaten (1881−1939)
 Oskar Braaten ble født på Sagene i
Kristiania.
 Han skildret livet til arbeiderne på
Kristianias østkant.
 Faren reiste til Amerika slik at moren
måtte ta seg av de to barna.
 Moren arbeidet på fabrikk så Hanna
og Oskar måtte stort sett klare seg
selv.

20. Østkantdialekt
 Oskar Braaten startet opp med å
skrive på landsmål. Senere sterke
innslag av østkantdialekt.
 Han debuterte med novellen
«Dømd» i 1903.
 1910: Kring fabrikken (roman)
 1911 Ungen (skuespill)
 1919 Ulvehiet (hovedverk). Her
skildrer Braaten hvordan barna til
industriarbeiderne har det.

21. Østkantens dikter
 Oskar Braaten er kjent som
østkantens dikter.
 Han var først ute med å skildre
livet til arbeiderne langs
Akerselva.
 Han følte sterk sympati med
arbeidsfolk.
 Han skildret fyll, vold, slit og
fattigdom.
 Det var likevel mye humor og
nestekjærlighet i bøkene hans.

22. Herman Wildenvey (1886−1959)
 På begynnelsen av 1900-tallet var
Herman Wildenvey (egentlig Portaas)
Norges mest populære lyriker.
 Født i Nedre Eiker ved Drammen.
 Han var sommerens dikter.
 Gjennom diktene sine ville han dyrke livet
og kjærligheten.
 1902: debuterte med diktsamlingen
Campanula.
 Han hadde ulike jobber.
 I 1904 dro han til Amerika.

23. : Disse vers er ville vekster i en sommer drysset hen …
 Etter oppholdet i USA fikk
Wildenvey jobb på et hotell på Otta.
 Her skrev han diktsamlingen
Nyinger i 1907, som ble en stor
suksess.
 I 1920 hadde han gitt ut ti
diktsamlinger, mange med opplag
på over 10 000.
 Wildenvey skrev dikt også på
femtitallet og leverte ikke inn
pennen før i 1959.

24. Dikt av Wildenvey: Disse vers er ville vekster i en sommer drysset hen …
I TANKER
I haven vandrer en prestemann.
Han tenker alvorlig på Gud.
Da lister lett over gangens sand
en søt liten sommerens brud.
Og presten slår øynene opp og ser
at piken er såre skjønn.
Barn, sier presten, se presten ber
og du forstyrrer hans bønn.
Jeg var på vei til min elskede, jeg,
sier piken med senkede blikke.
Jeg tenkte på ham og jeg så deg
ikke.
Og da var det underlig rart av deg
som tenkte på Gud, at du så meg!
Wildenveys hjem Hergisheim i Stavern

25. NOCTURNE
En lampe på bordet brenner
og lyser blekt over år.
Jeg skriver dikt mine venner,
og dikt etter dikt forgår
stumt under mine hender.
Endelig litt å sitere…
for dem som må skrive selv:
Jeg vil ikke skrive mere.
Jeg skriver allikevel,
Herren velsigne dere!
Ensomhet er fornøden,
stumhet er på sin plass.
Natten er morgenrøden
om noen timeglass…
Er der et dikt efter døden?

26. Olaf Bull
 Olaf Bulls dikt var alvorlige og
preget av dype tanker.
 I ettertid blir han betraktet som en
av Norges største lyrikere.
 Olaf Bull var født i Kristiania i 1883.
 Han var sønn av forfatteren Jakop
Breda Bull.
 Han arbeidet i en rekke år som
journalist i Dagbladet.
 I 1909 debuterte han med
diktsamlingen Digte, som ble godt
mottatt.

27. En rastløs kunstner.
 Olaf Bull var en rastløs sjel som aldri
kunne slå seg til ro.
 Han var en egenrådig kunstner og
bohem og bodde i Italia, Frankrike og
Italia.
 Han hadde to mislykte ekteskap bak
seg, og ofte slet han med økonomien.
 Av og til havnet han på fylla.
 Mange av diktene hans handler om
kjærlighet.

28. Stenen
Jeg var i den yderste evighed,
bagom de synlige fjerners brand -
da var det, at nogen imod mig skred
frem paa en ukjendt stjernes rand.
Nogen, som bøiet sig frem og lo
bag slør, som hyllet dens hoved til,
og holdt en sten i sin ene klo
og hviskede kold og mild:
«Jeg slipper en sten i himmelrunden,
den golde sten, jeg her dig tér;
i næste sekund er den forsvunden;
den aflader aldrig at falde mer.
Begriber du, usle, hvad jeg gjør?
Jeg drypper en faldende sten i dit sind;
jeg saar i dit væsen en uro ind,
en uro, som aldrig dør.
Hvorhelst du forbrænder i lysets haller,
i elskov hos kvinder, blandt vaarhvide buske -
Stenen, som samtidig falder, falder
i ødets mulm, skal du huske»
- – -
Og billedet brast, og jeg sænkedes ned,
ned paa min seng – jeg vaagnet i sved;
i bølger av iskold stjernedugg
hamret mit hjerte, hug i hug -
Men drømmen forblev i mit hjertes nat;
fra ungdom til moden alder
søgte mit sind forgjæves at gribe
den sten, som bestandig falder -
- – -
fra Digte, 1909

29. Arnulf Øverland (1889−1968)
 Arnulf Øverland debuterte med
dikt om ensomhet og
kjærlighet.
 I 1911 kom diktsamlingen Den
ensomme fest.
 I 1912 kom De hundrede
fioliner.
 Disse diktsamlingene ble aldri
noen suksess.

30. Sosialist
 Øverland kritiserte jobbetida under
første verdenskrig og utsultingen av
det tyske folket.
 Disse tankene preget diktsamlingen
Brød og vin som kom ut i 1919.
 Fra 1922 skrev Øverland dikt og
noveller i tidsskriftet Mot dag.
 Øverland ble formann i Det norske
studenterforbund (1923) og i Den
norske forfatterforening
(1923−1928).
 Store deler av livet var han politisk
aktiv, og han var svært radikal i
mellomkrigstiden. Da han ble kjent
med forholdene i Sovjet, mistet han
imidlertid troen på sosialismen.
Mot Dag – også kalt det
firehodete troll – Erling
Falk, Trond Hegna, Arne
Ording og Arnulf Øverland.

31. Andre verdenskrig
 Ærlighet, sannhet og frihet var svært viktige
begreper for Arnulf Øverland.
 På 1930-tallet så han den framvoksende
nazismen i Tyskland som en stor trussel.
 Diktsamlingen Den røde front kom ut i
1937. Her advarte Øverland mot nazismen.
Du må ikke sove er det mest kjente diktet.
 Da tyskerne kom til Norge i 1940, fortsatte
Øverland med å skrive dikt. Disse diktene
kom til å bety mye for det okkuperte Norge.
 I 1941 ble Øverland arrestert og i 1942 ble
han sendt til konsentrasjonsleiren
Sachsenhausen hvor han satt til krigens
slutt. Også her skrev han dikt.
 Vi overlever alt kom ut etter krigen.
 Da han kom hjem, ble han hyllet som en
stor dikter.
 Han fikk bo i statens bolig Grotten helt til sin
død i 1968.

32. Du må ikke sove
Jeg våknet en natt av en underlig drøm,
det var som en stemme talte til mig,
fjern som en underjordisk strøm -
og jeg reiste mig op: Hvad er det du vil mig?
- Du må ikke sove! Du må ikke sove!
Du må ikke tro, at du bare har drømt!
I går blev jeg dømt.
I natt har de reist skafottet i gården.
De henter mig klokken fem i morgen!
Hele kjelleren her er full,
og alle kaserner har kjeller ved kjeller.
Vi ligger og venter i stenkolde celler,
vi ligger og råtner i mørke hull!
Vi vet ikke selv, hvad vi ligger og venter,
og hvem der kan bli den neste, de henter.
Vi stønner, vi skriker - men kan dere høre?
Kan dere absolutt ingenting gjøre?
Ingen får se oss.
Ingen får vite, hvad der skal skje oss.
Ennu mer:
Ingen kan tro, hvad her daglig skjer!

33. Du må ikke sove
Du mener, det kan ikke være sant,
så onde kan ikke mennesker være.
Der fins da vel skikkelig folk iblandt?
Bror, du har ennu meget å lære!
Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves.
Og nu har vi gitt det - forgjeves, forgjeves!
Verden har glemt oss! Vi er bedratt!
Du må ikke sove mer i natt!
Du må ikke gå til ditt kjøpmannskap
og tenke på hvad der gir vinning og tap!
Du må ikke skylde på aker og fe
og at du har mer enn nok med det!
Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der og glemme!

34. Du må ikke sove
Tilgi dem ikke; de vet hvad de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!
De liker å drepe, de frydes ved jammer,
de ønsker å se vår verden i flammer!
De ønsker å drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo!
Du vet jo, at skolebarn er soldater,
som stimer med sang over torv og gater,
og opglødd av mødrenes fromme svig,
vil verge sitt land og vil gå i krig!
Du kjenner det nedrige folkebedrag
med heltemot og med tro og ære -
du vet, at en helt, det vil barnet være,
du vet, han vil vifte med sabel og flag!
Og så skal han ut i en skur av stål
og henge igjen i en piggtrådsvase
og råtne for Hitlers ariske rase!
Du vet, det er menneskets mening og mål!
Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent.
Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent.
jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred,
på arbeid, på samhold, på kjærlighet!
Men den som ikke vil dø i en flokk
får prøve alene, på bøddelens blokk!

35. Jeg roper i mørket - å, kunde du høre!
Der er en eneste ting å gjøre:
Verg dig, mens du har frie hender!
Frels dine barn! Europa brenner!
Jeg skaket av frost. Jeg fikk på mig klær.
Ute var glitrende stjernevær.
Bare en ulmende stripe i øst
varslet det samme som drømmens røst:
Dagen bakenom jordens rand
steg med et skjær av blod og brand,
steg med en angst så åndeløs,
at det var som om selve stjernene frøs!
Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. -
Vår tid er forbi - Europa brenner!
Arnulf Øverland
Fra Den røde front, 1937
Du må ikke sove
"Europa brenner».
Ragnar Almén (1992)

36. Ateist og riksmålsmann.
 Hele sitt liv var han imidlertid
motstander av kristendommen.
 I 1933 gav han ut boka Tre
foredrag til offentlig forargelse.
 I foredraget «Kristendommen,
den tiende landeplage»
kritiserte han kirke og
borgerskap. For dette ble
anmeldt for blasfemi.
 Språklig var Øverland
konservativ, og lyrikken hans
tradisjonell. Etter krigen ble
formann i Riksmålsforbundet.
«Selv den allmektige Gud har en gang vært
liten. I begynnelsen var Jehova en naturgud,
en fruktbarhetsgud som var garantist for
grøden. Men sint var han allerede da.»

37. Rudolf Nilsen (1901−1929) Liv
 Rudolf Nilsen var opptatt av
arbeidernes kår, klassekamp og
solidaritet.
 Han skildret den ranke og kampvillige
arbeiderklassen.
 Rudolf Nilsen kjempet for revolusjon
og et klasseløst samfunn.
 Han vokste opp på Kristianias østkant.
 Rudolf Nilsen tok gymnaset, deltok i
organisasjonsarbeid og han var
journalist i Norges Kommunistblad.
 Det var Kristiania som var Rudolf
Nilsens verden.
 28 år gammel døde han av
tuberkulose.
Rudolf Nilsen, også
kalt «Rulle», ruver
som Oslos store by-og
arbeiderdikter .
Bildet: Byarkivet

38. Rudolf Nilsen (1901−1929) Verk
Rudolf Nilsen ga selv ut to diktsamlinger:
 På stengrunn (1925 )
 På gjensyn (1926 )
Etter hans død foreligger:
 Hverdagen (1929). Diktsamling
 Samlede dikt (1935, 1973 og 1999)
 Rulle forteller (1974) Prosasamling
 Hilsen og håndslag (1974) Avis- og
tidsskriftbidrag
 Dikt i utvalg (1975)

39. Storby-nat
Fra: "På stengrunn" (1925)
Jeg går og drømmer i den lange gate
på bunden av den milevide by.
Så langt jeg øiner løper denne flate
som skinner med en glans lik valset bly
i skjæret fra de høie buelamper.
For det er natt. Og det er lyst og godt
her nede på de asfalterte dybder.
Forlengst er dagen og dens mørke gått.
Nu er tiden da de gode sover.
En klokke slår den annen time inn.
Det runger langsomt fra et sted høit over
de mange buelampers hvite skinn.
Som i en veldig tunnel klinger lyden
av mine skritt imellom vegg og vegg.
En kvinne smyger hånden i min lomme,
og henger ved mig som en sulten klegg.
En prikk av lys blir synlig langt derhenne
hvor gaten ender i en loddrett sprekk.
Der dirrer av en lyd jeg skulle kjenne...
Og prikken blev en bil. Men den er vekk.
Jeg hører motorsurret langsomt svinne
langt inne mellem disse tause hus.
Men fjernt, som fra en kjempestor konkylje
slår byen ut sitt monotone sus.
Og varm av lykke går jeg og kjenner
i dette dyp har jeg mitt hjem, min rot.
For her er alltind skapt av menneskehender -
fra lyset ned til stenen ved min fot.
Her blinker ingen stjerner gjennem natten
som stumme trusler om en evighet,
her hvisker ikke mulmet mot mitt øre
sin uforståelige hemlighet.

40. Løfte
Vi som intet eier
men som skapte alt,
bygget skip og veier
og grov gull og salt -
Vi som møtte nøden
i den svarte by
med et håp om døden
hvert et morgengry -
Vi som intet lærte
uten biblens bud,
hvor det hat vi nærte
kaltes synd mot gud -
Vi som avlet unger unger
for å se dem dø,
dø i krig og hunger,
for ære eller brød -
Engang skal vi hevne.
Ennu gir vi tål.
Herd din unge evne,
så den blir som stål.
Rudolf Nilsen
Fra: På Stengrunn (1925)

41. Mellom to verdenskriger
 Redslene under første verdenskrig
påvirket diktingen til mange
forfattere i mellomkrigstiden.

42. Sigmund Freud
 Sigmund Freuds psykoanalyse
satte sterkt preg på litteraturen i
mellomkrigstiden.
 Freud hevdet at mennesket er et
resultat av bevisste og ubevisste
krefter.
 Seksualiteten påvirker
menneskets sjelsliv i høy grad.
 Fortrenging av seksualiteten kan
føre til aggresjon og galskap.
 Opplevelser i barndommen har
stor betydning for menneskets
utvikling.
 På 1930-tallet blir norske forfattere
opptatt av årsakene til nazismens
framvekst.

43. Sigurd Hoel (1890−1960)
 Sigurd Hoel var god venn av Arnulf Øverland.
 Han var svært kunnskapsrik og han leste mye.
 Hoel brukte psykologiske innfallsvinkler i
diktningen sin.
 I mange av bøkene hans tar hovedpersonen
oppgjør med seg selv og livet sitt.
 Sigurd Hoel skrev i Mot Dag, Arbeiderbladet
og i Dagbladet.
 Han var også konsulent i Gyldendal Norsk
Forlag.
 I 1943 flyktet han til Sverige.
 Krigstiden skulle prege mye av det han skrev
etter krigen.
 Hoel var formann i Riksmålsforbundet og i Den
norske forfatterforening.

44. Mangel på kjærlighet
 Mange av Sigurd Hoels bøker handler om
kjærlighetssvik og selvbedrag.
 Dette er temaene i Syndere i sommersol
som kom ut i 1927.
 Fjorten dager før frostnettene kom ut i 1935.
 Doktor Holmen har ytre suksess. Men han er
ulykkelig.
 Han kommer fram til at det har vært mangel
på kjærlighet i barndommen.

45. Vi er alle skyldige
 I 1947 kom Møte ved milepelen ut.
 Her stiller Hoel spørsmål om
hvorfor mange nordmenn gikk
over på tysk side.
 Hovedpersonen er «Den plettfrie».
 Konklusjonen er vi alle er skyldige
og må dele ansvaret.

46. Barndommens rike
 I 1933 kom Veien til verdens ende ut.
 Vi følger Anders fra han er fire år til han
er konfirmant.
 Verden blir sett gjennom et barns øyne.

47. Aksel Sandemose (1899−1965)
 Aksel Sandemose ble født i
Nykøbing Mors i Danmark, og
vokste opp i fattigdom i en
håndtverkerfamilie.
 Faren var smed.
 Moren var norsk.
 Han hadde en vanskelig barndom,
og ble tyrannisert av faren.
 22 år gammel tok han morens
etternavn.
Sandemose sa selv at Jante og hans
hjemby Nykøbing på mange måter er
én og samme by.

48. Sjømann
 Aksel Sandemose var en følsom og
begavet gutt som følte seg annerledes.
 Han reagerte sterkt hvis han ble
undertrykket og mobbet.
 Lei av livet i Nykøbing dro han til sjøs,
og han var sjømann i mange år.
 I en periode bodde han på New
Foundland der han livnærte seg som
gårdsgutt og lærer. Dette var en tøff tid
 Etter noen år kom han tilbake til
Danmark. Her giftet han seg og fikk
familie.
 Han skrev i avisene og hadde stadig
pengeproblemer.
 Sandemoses drøm var å bli forfatter.

49. Norge
 I 1930 kom Aksel Sandemose til Norge.
 Han kom inn i Mot dag-miljøet og ble
kjent med Sigurd Hoel og Arnulf
Øverland.
 193: En sjømann går i land
 Boka handler om Espen Arnakke fra
Jante som går til sjøs og blir mobbet av
kapteinen.
 I sin fortvilelse går han i land i Misery
Harbour. Her dreper han John
Wakefield.
«Hvis ulykken vil at jantegutten en dag når han er sterk nok og har dolk ved beltet, står overfor
noe som samler alle strålene fra barndommen i et spektrum, da har han funnet sitt Misery
Harbor».

50. Kjærlighetstap
 1933: En flyktning krysser sitt spor
 Den handler om en morders
barndom.
 Espen er nå blitt 34 år gammel og
ser tilbake på oppveksten i Jante.
 Her beskriver han hvordan brødrene
tyranniserte ham og hvordan miljøet i
byen prøvde å knekke ham.
 Det er de stadige ydmykelsene som
gjør Espen til morder.

51. Janteloven.

52. Litterær suksess
 I følge Sandemose er det Janteloven som
hersker i samfunnet.
 Den underkuer og tyranniserer
menneskene og ødelegger forholdet
mellom dem
 Sandemose fikk stor internasjonal
anerkjennelse for En flyktning krysser sitt
spor.
 Han hadde dermed etablert seg som norsk
forfatter.
 I avisene skrev han om psykoanalysen og
om nazismens framvekst.
 I 1941 flyktet han til Sverige.
 1944: Det svundne er en drøm

53. Kjørkelvik
 I 1944 giftet Aksel Sandemose
seg med Eva Borgen.
 De flyttet til Kjørkelvik ved Risør,
og fikk 10 gode år sammen.
 Kona og den ene tvillingsønnen
døde i løpet av kort tid.
 I 1960 kom selvbiografien Murene
rundt Jeriko ut.
 Sandemose ga også ut
novellesamlingen Dans, dans,
Roselill i 1965.

54. Cora Sandel
 Cora Sandel ble født i 1880.
 I utgangspunktet ville hun bli
kunstmaler, men endte opp som
forfatter.
 46 år gammel debuterte hun med
boka Alberte og Jakob som hun
utga under pseudonymet Cora
Sandel.
 Cora Sandel er pseudonym for
Sara Cecilia Görvell Fabricius

55. Tøffe tider
 Sara Fabricius bodde i Kristiania til hun
var 12 år gammel.
 Da flyttet familien hennes til Tromsø.
 I 1905 reiste hun til Paris for å bli
kunstmaler.
 I de neste årene levde hun i fattigdom og
hun ble ikke noen stor maler.
 For å få inn noen kroner, skrev artikler for
avisene hjemme.
 33 år gammel giftet hun seg med
billedhoggeren Anders Jønsson, og paret
fikk en sønn sammen.
 De flyttet til Skåne, og selv om
ekteskapet ble oppløst etter noen år,
fortsatte hun å bo i Skåne helt til sin død.

56. Alberte og friheten
 Historien om Alberte handler om en kvinnes utvikling
mot å bli forfatter.
 Triologien om Alberte er en utviklingsroman.
 Handlingen i Alberte og Jakob er lagt til en nordnorsk
embetsfamilie på slutten av 1800-tallet.
 Ekteskapet mellom foreldrene er dårlig. Faren drikker
og mora gråter i det skjulte.
 Datteren Albertine føler seg utrygg og stygg. Hun må
slutte skolen, og målet er å få henne godt gift.
 Broren Jakob har det bedre. Foreldrene satser på at
han skal få en god skolegang.
 Hverdagen er grå og ubehagelig for Albertine. Men hun
drømmer om et bedre liv.
 I de neste bøkene reiser hun til Paris for å bli forfatter.
 Hun blir gravid med en norsk kunstner, men forholdet
er uten følelser.
 Senere treffer hun en mann som gir henne den
kjærligheten hun trenger.

57. Nordahl Grieg
 Nordahl Grieg ble født i Bergen i 1902.
 Etter artium dro han til sjøs.
 Han reiste mye både i Norge og ellers i
verden.
 Han studerte ved universitetet i Oxford.
 Grieg skrev for aviser og han gav ut flere
bøker.
 Det han opplevde på reisene sine,
formidlet han gjennom dikt, skuespill,
essay og romaner.

58. Kommunist
 I 1932 dro Nordahl Grieg til Moskva,
hvor han ble i 2 år.
 Han fikk etter hvert stor sans for
kommunismen.
 Fram til andre verdenskrig advarte han
mot nazismen og kommunismen i
skriftene sine.
 Han brukte forfatterskapet sitt som et
våpen i kampen for frihet,
menneskeverd og solidaritet.

59. Vår ære og vår makt
 I 1935 ble skuespillet Vår ære og vår
makt oppført ved Den Nationale Scene
i Bergen.
 I stykket kritiserte han norske redere
som gamblet med livet til norske
sjøfolk under 1. verdenskrig.
 Stykket vekket harme, og ble forsøkt
stoppet.

60. Krigskorrespondent
 I 1936 brøt det ut en blodig
borgerkrig i Spania.
 Demokratiske krefter kjempet mot
Franco og fascismen.
 Nordahl Grieg dekket
borgerkrigen i Spania som
journalist.
 Mye av dette stoffet brukte han i
skuespillet Nederlaget ( 1937 ).
Nederlaget handler om Pariser-kommunen,
det revolusjonære
styret i Paris i mars-mai 1871.

61. Flytokt.
 Nordahl Grieg meldte seg straks til
tjeneste da tyskerne okkuperte Norge.
 Han var med på redde Norges Banks
gullbeholdning ut av Norge.
 Han dro over til England og begynte
som krigskorrespondent der.
 2. desember 1941 ble han skutt ned i
et britisk bombefly over Berlin.
 Nordahl Grieg ble 41 år gammel.

62. De beste
 Døden kan flamme som kornmo;
klarere ser vi enn før
hvert liv i dens hvite smerte:
det er de beste som dør.
 De sterke, de rene av hjertet
som ville og våget mest;
rolige tok de avskjed,
en etter en gikk de vest.
 De levende styrer verden,
en flokk blir alltid igjen,
de uunværlige flinke,
livets nestbeste menn.
 De beste blir myrdet i fengslet,
sopt vekk av kuler og sjø.
De beste blir aldri vår fremtid.
De beste har nok med å dø.
 Slik hedrer vi dem, med avmakt,
med all den tomhet vi vet,
men da har vi sveket de beste,
forrådt dem med bitterhet.
 De vil ikke sørges til døde,
men leve i mot og tro.
Bare i dristige hjerter
strømmer de falnes blod.
 Er ikke hver som har kjent dem
mer rik enn de døde var --
for menn har hatt dem som venner
og barn har hatt dem til far.
 De øket det livet de gikk fra.
De spøker i nye menn.
På deres grav skal skrives:
De beste blir alltid igjen.
Utgitt i 1942, på Island