Selvregulering som utgangspunkt
for forståelse og behandling av
selvskading og ustabilitet
Svein Øverland
svein@arkimedes...
"Jeg bare blacket ut"
Gilgamesj
• Vi, Folket i Uruk, vi priser Gilgamesj.
Ingen kan måle seg med han, del gud og del
menneske, han som skal være...
Definisjoner på selvregulering
• Barry Zimmerman definerer Selvregulering
som: "the process we use to activate and
sustain...
Eksempel fra bruker på selvskading.net
• "Nå er jeg helt aleine igjen", også baller det på
seg med tanker om ensomhet, om
...
"Å snakke sammen"
• Innen psykologi og psykiatri har man en lang
og dårlig tradisjon på å ikke snakke sammen
• Begrepet se...
Selvregulering og affektregulering
• Selvregulering defineres vanligvis mer
generelt enn affektregulering
• Der affektregu...
Affekt-bevissthet
• Jon Monsen definerer affekt-bevissthet som
"grad av oppmerksomhet, toleranse,
nonverbale følelsesmessi...
Homeostase
• Homeostase brukes i flere modeller som
forklaringsmodell for selvregulering
• Set-punkt
• Feedbak loops
En praktisk tilnærming
Selvregulering og ustabilitet
• I min privatpraksis kommer manglende
selvregulering til uttrykk som selvskading,
bulimi og...
Ustabilitet er effektivt
• Lovbrudd gir umiddelbar gevinst uten
utdannelse, spesielle ferdigheter eller
forberedelser
• Se...
Innsikt er ferskvare
• Det sier seg selv at selvregulering er noe som
ikke uten videre kan bedres gjennom samtale
• Det kr...
Sinne er en følelse
Aggresjon er en handling
Klinisk inndeling av aggresjon
Reaktiv type Eksplosiv, opplevelse av krenkelse,
"rettferdig harme",
nedsatte sosiale ferdi...
TID
K
O
N
T
R
O
L
L
1
2
3
Beskjed om fest
Andre menn
tilstede
Menn ser på
kjæresten
Kjæreste blir en
annen ut for å ta
en ...
Definisjon av selvskading
• En fellesbetegnelse på atferd som innebærer at
en person påfører seg selv intens fysisk eller
...
Klinisk inndeling av selvskading
Impulsiv
type
Akutt, krenkelse,
"bulemisk",interpersonlig, "drama queen"
Ritualistisk
typ...
TID
K
O
N
T
R
O
L
L
1
2
3
Søvnløs
Surpriseparty
Kaffeselskap
Busstur i mørkeJeg får late
som
Jeg er en
taper
Ingenting
hje...
Behandling av selvregulering
• Å lære regulering handler om å øve på å
observere, øve på å prøve og øve på å gjøre
• Øvels...
All terapi = trening på krenkelser
• All kommunikasjon innebærer mulighet for
misforståelser
• Personer med ustabilitet og...
"Kontrollgrafen"
"Termostatgrafen"
Kasusformuleringer
Situasjon
Krangel med
venninne
Tanker
«Hun
behandler meg
som dritt»
Følelser
Sinne
Tanker
Grubling over...
Selvregulering og identitet
• Personer med manglende selvregulering
opplever ofte "Lært hjelpesløshet"
• De mister tillit ...
Veien inn
• Fokus på at pasienten ikke er dum eller svak
• Fokus på at problemet handler om
affektregulering eller selvreg...
Hjelperens dilemma
• Å bygge en relasjon med en sårbar person
som dypest sett ikke stoler på hverken andre
eller seg selv
...
Vi må spionere på tankene
Vi må være på vakt for feiltolking
Vi må gjenkjenne affekten bak
DIMENSJON MOTIVASJON SELVINSTRUKSJON
Håpløshet Flukt fra umulig
situasjon
”Ingenting nytter”
Selvstraff Skam ”jeg fortjene...
Og snakke forståelig om det
De trenger oss
• Gi meg de kaotiske, selvskadende,
traumatiserte, suicidale, sinte og veldig triste
ungdommene uten venner...
Selvregulering
Selvregulering
Selvregulering
Selvregulering
Selvregulering
Selvregulering
Selvregulering
Upcoming SlideShare
Loading in …5
×

Selvregulering

682 views

Published on

Forelesning om begrepet Selvregulering og hvordan begrepet kan være utgangspunkt for praktisk arbeid med ustabilitet, aggresjon og selvskading.

Published in: Health & Medicine
1 Comment
0 Likes
Statistics
Notes
  • Dette er en utmerket presentasjon som vekker min tanke hvordan mennesker behandles og får støtte i samfunnet.
       Reply 
    Are you sure you want to  Yes  No
    Your message goes here
  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
682
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
2
Actions
Shares
0
Downloads
2
Comments
1
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide
  • Freeman og Jackson 1998: Cogn btreatm of PD
  • Freeman og Jackson 1998: Cogn btreatm of PD
  • Selvregulering

    1. 1. Selvregulering som utgangspunkt for forståelse og behandling av selvskading og ustabilitet Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com @sveinoeverland
    2. 2. "Jeg bare blacket ut"
    3. 3. Gilgamesj • Vi, Folket i Uruk, vi priser Gilgamesj. Ingen kan måle seg med han, del gud og del menneske, han som skal være vår hjelper og gi oss loven. • Men seg selv kan han ikke styre. Dag og natt er han vill og våken, han røver hver jomfrus dyd…..
    4. 4. Definisjoner på selvregulering • Barry Zimmerman definerer Selvregulering som: "the process we use to activate and sustain our thoughts, behaviors, and emotions in order to reach our goals (2002)
    5. 5. Eksempel fra bruker på selvskading.net • "Nå er jeg helt aleine igjen", også baller det på seg med tanker om ensomhet, om mislykkethet, og følelse av å aldri komme noen vei. Og når det først er sånn, hvorfor kan jeg ikke selvskade, det bryr jo ingen andre (selv om det gjør det, jeg har mange rundt meg som bryr seg, og de fleste er en telefon unna, men jeg klarer ikke tenke slik når de negative tankene kommer).
    6. 6. "Å snakke sammen" • Innen psykologi og psykiatri har man en lang og dårlig tradisjon på å ikke snakke sammen • Begrepet selvregulering har en verdi gjennom å virke transteoretisk (f.eks: affektbevissthet og homeostase) • og ved å lett kunne omsettes i klinisk praksis
    7. 7. Selvregulering og affektregulering • Selvregulering defineres vanligvis mer generelt enn affektregulering • Der affektregulering viser evne til å justere intensitet på og type av affekt, viser selvregulering til evnen til å tenke og handle slik at man holder fokus på og når sine mål (f.eks Carver 2004)
    8. 8. Affekt-bevissthet • Jon Monsen definerer affekt-bevissthet som "grad av oppmerksomhet, toleranse, nonverbale følelsesmessige uttrykk og begrepsmessige uttrykk for affekter" (1995) Oppmerksomhet Toleranse Emosjonell ekspressivitet Begrepsmessig ekspressivitet
    9. 9. Homeostase • Homeostase brukes i flere modeller som forklaringsmodell for selvregulering • Set-punkt • Feedbak loops
    10. 10. En praktisk tilnærming
    11. 11. Selvregulering og ustabilitet • I min privatpraksis kommer manglende selvregulering til uttrykk som selvskading, bulimi og hyperseksualitet • I min praksis i sikkerhetspsykiatri og fengsel kommer manglende selvregulering til uttrykk som kriminalitet, aggresjon og seksuell vold • I begge tilfellene krever psykoterapi en praktisk tilnærming
    12. 12. Ustabilitet er effektivt • Lovbrudd gir umiddelbar gevinst uten utdannelse, spesielle ferdigheter eller forberedelser • Selvskading hjelper på kort sikt når man ellers ikke vet om eller klarer å bruke andre metoder for affektregulering
    13. 13. Innsikt er ferskvare • Det sier seg selv at selvregulering er noe som ikke uten videre kan bedres gjennom samtale • Det krever BÅDE relasjon og praksis
    14. 14. Sinne er en følelse
    15. 15. Aggresjon er en handling
    16. 16. Klinisk inndeling av aggresjon Reaktiv type Eksplosiv, opplevelse av krenkelse, "rettferdig harme", nedsatte sosiale ferdigheter Proaktiv type Bevisst og manipulativ, koblet til bruk av trusler, dyssosial, egoistisk eller egosentrisk Kombinasjon "nothing left to loose", "lært hjelpesløshet", knyttet til identitet
    17. 17. TID K O N T R O L L 1 2 3 Beskjed om fest Andre menn tilstede Menn ser på kjæresten Kjæreste blir en annen ut for å ta en røyk Er jeg bra nok? De har lyst på henne Hun er kåt og tror hun lurer meg AGGRESJON
    18. 18. Definisjon av selvskading • En fellesbetegnelse på atferd som innebærer at en person påfører seg selv intens fysisk eller psykisk smerte for å endre en intens negativ tanke, følelse eller en vanskelig relasjon (Øverland 2008)
    19. 19. Klinisk inndeling av selvskading Impulsiv type Akutt, krenkelse, "bulemisk",interpersonlig, "drama queen" Ritualistisk type Tilsynelatende adaptiv, skjult, "anorektisk", "perfekt" Dissosiativ type Traumerelatert, svingende, psykosenær, "hukommelsestom"
    20. 20. TID K O N T R O L L 1 2 3 Søvnløs Surpriseparty Kaffeselskap Busstur i mørkeJeg får late som Jeg er en taper Ingenting hjelper uansett Alvorlig selvskading
    21. 21. Behandling av selvregulering • Å lære regulering handler om å øve på å observere, øve på å prøve og øve på å gjøre • Øvelse gjør tryggere på at man kan tåle kontrolltap • Fokus på øve og prøve reduserer risiko for self-handicaping, og skamreaksjon ovenfor terapeut • Terapeuten blir en funksjon like mye som en person
    22. 22. All terapi = trening på krenkelser • All kommunikasjon innebærer mulighet for misforståelser • Personer med ustabilitet og selvskading har ofte opplevd flere krenkelser enn andre • Målet bør ikke være å unngå misforståelser, men å bruke dem og løse dem • Terapi blir slik en treningsarena, og erfaringer kan overføres til ”virkeligheten”
    23. 23. "Kontrollgrafen"
    24. 24. "Termostatgrafen"
    25. 25. Kasusformuleringer Situasjon Krangel med venninne Tanker «Hun behandler meg som dritt» Følelser Sinne Tanker Grubling over lignede tidligere opplevelser Følelser Økt sinne, redsel for å miste kontroll Atferd Selvskading Følelser Redusert sinne/lettelse
    26. 26. Selvregulering og identitet • Personer med manglende selvregulering opplever ofte "Lært hjelpesløshet" • De mister tillit både til andre og seg selv • Konsekvensen er ofte at de identifiserer seg med problemet heller enn løsningen • "Jeg ER en selvskader", anorektiker, player, gangster etc
    27. 27. Veien inn • Fokus på at pasienten ikke er dum eller svak • Fokus på at problemet handler om affektregulering eller selvregulering • Fokus er på å identifisere og redusere affekten som kommer forut for selvskading/ustabilitet • Fokus på å avdekke og forbedre ferdigheter som er like effektive som eller bedre enn selvskading/ustabilitet • Fokus på å bruke deg selv som funksjon
    28. 28. Hjelperens dilemma • Å bygge en relasjon med en sårbar person som dypest sett ikke stoler på hverken andre eller seg selv • Å gi hjelp med innhold og struktur til en person som opplever gjentatte og akutte kriser • Å oppmuntre til at denne personen skal legge fra seg det eneste middelet til endring han/hun opplever som effektivt
    29. 29. Vi må spionere på tankene
    30. 30. Vi må være på vakt for feiltolking
    31. 31. Vi må gjenkjenne affekten bak
    32. 32. DIMENSJON MOTIVASJON SELVINSTRUKSJON Håpløshet Flukt fra umulig situasjon ”Ingenting nytter” Selvstraff Skam ”jeg fortjener å ha det vondt” Affektregulering Lindre/dempe psykisk smerte ”Jeg har ikke kontroll” Kommunikasjon Informasjon om psykisk tilstand ”De forstår meg ikke” Effekt på andre Ønske om endring hos andre ”hjelp meg” Vi må observere affekt og motivasjon
    33. 33. Og snakke forståelig om det
    34. 34. De trenger oss • Gi meg de kaotiske, selvskadende, traumatiserte, suicidale, sinte og veldig triste ungdommene uten venner og med dårlig forhold til foreldrene sine som skremmer sine saksbehandlere, terapeuter, lærere og alle andre med å kutte seg, true, gråte, trikse og slå,- og som dessuten ikke vil ha hjelp • Men som samtidig er sjarmerende blomster i en firkantet verden

    ×