Presentasjon for UH-nett vest i Haugesund 9. september 2016.

1. SAMLINGSUTVIKLING OG OMLØPSTALL
UH-NETT VEST 9. SEPTEMBER 2016
Jannicke Røgler, rådgiver ved Buskerud fylkesbibliotek

2. Stikkord
› Omløpsbegrepet
› Viktigste faktorer for omløpet
› Omløp i UH
› Normer for omløp
› Hva bruker studentene biblioteket til,
Trafikktelling på UIO
› CREW
› UU

3. Litt om meg
› Master i bibliotekfag, 2008
› Deltager på 1. bibliotekarprogrammet ved HiOA siden
2009
› 26 år som bibliotekar
› Rådgiver på Buskerud fylkesbibliotek siste 9 årene
› Leder Buskerudgeriljaen og SAMSTAT
› Blogg: http://jannicke.webloft.no
› Slideshare: http://www.slideshare.net/janniro
› Vært medlem i hovedstyret i NBF og IFLAs seksjon for
education and training
› Leder av SAMSTAT
› Medlem av programgruppen for økt digital deltagelse
nedsatt av KMD, Digidel 2017

4. Artikkel om omløp i NTIK

6. http://trangtihylla.wordpress.com/2010/06/04/slipp-f%C3%B8ttene-fri-det-er-var/
Kasseringskandidater

8. Buskerudgeriljaen

9. Storbyundersøkelsen 2015

12. Biblioteklovens § 1., formålsparagrafen
Setter krav til folkebibliotekene:
Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne
legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet
(Lov om folkebibliotek)
› En samling som oppfyller disse kravene er det rimelig
å kalle relevant.
› En slik samling tilfredsstiller brukernes ønsker om
adgang til de nye bøkene (aktualitet).
› Den ivaretar interessene til ulike brukere med ulike
behov (allsidighet).
› Den legger samtidig vekt på bøkenes kvalitet.

13. Kassert ca. 14 mill. bøker siste tiåret
År (n) Tilvekst
B (n-1)+ tilvekst
(n) Bestand*
Beregnet
avgang
2003 859 220 20 488 405
2004 888 323 21 376 728 20 311 818 1 064 910
2005 946 710 21 258 528 20 060 340 1 198 188
2006 995 608 21 055 948 19 923 195 1 132 753
2007 935 122 20 858 317 19 738 178 1 120 139
2008 947 393 20 685 571 19 538 744 1 146 827
2009 1 004 473 20 543 217 19 266 727 1 276 490
2010 978 862 20 245 589 19 051 387 1 194 202
2011 1 010 152 20 061 539 18 618 559 1 442 980
2012 999 942 19 618 501 18 256 014 1 362 487
2013 898 709 19 154 723 17 721 712 1 433 011
2014 892 735 18 614 447 17 074 620 1 539 827
2015 908 749 17 983 369 16 595 136 1 388 233

14. Beholdning av bøker 2015 – folkebibliotek

16. Statistikk for 2014 og 2015 - fag og forskning
Fag- og forskingsbibliotek. Hovedtal. Tal og prosent.
2014 2015
Prosentvis
endring
2014 - 2015
Nedlastingar
(millionar) 24,2 26,0 7,8
Utlån på
biblioteket
(millionar) 1,8 1,6 -7,3
Medieutgifter
(1000 kr) 462 421 487 686 5,5
Årsverk for året i
alt 1 637 1 648 0,7
Formalisert
undervisning
deltaking 89 949 101 961 13,4

17. Nedgang i fysiske utlån
› I 2015 vart det lånt ut 1,6 millionar bøker og anna
bibliotekmateriale i fysisk form på fag- og forskingsbiblioteka, ein
nedgang på vel syv prosent frå året før.
› Førstegongslån og fornying av lån utgjorde kvar vel fem prosent
av nedlastingar og utlån.
› Fjernlån stod for vel to prosent.

18. Plan for samlingsutvikling
› Svært få norske folkebibliotek har en plan for samlingsutvikling

19. Tønsbergs arbeid med samlingsutvikling
https://sites.google.com/a/tnb.no/plan-for-samlingsutvikling/
Samling tilpasset mediebudsjettet

20. Trygve Kikuts presentasjon på Bibliotekmøtet
http://tinyurl.com/zdk4gdp

21. Faglitteratur for voksne i Tønsberg

22. Omløpsbegrepet
› Omløpstallet er utlånet delt på bestanden
› Omløpstallet er et mål for den faktiske bruken av en
samling
› Et omløpstall på 2,0 betyr at bøkene i gjennomsnitt lånes
ut to ganger i året
› Omløpstallet bør bygge på antall førstegangsutlån. En
fornyelse må betraktes som en forlenget utlånsperiode
› Omløpstallet kan betraktes som et operativt signal for
kvaliteten på drift og samlingsutvikling i det enkelte
bibliotek
› Lave omløpstall er et varsel om at tiltak bør settes inn

23. Hovedårsaker til variasjonen
› Kommunestørrelse er klart den viktigste faktoren.
Halvparten av variasjonen kan knyttes til antall
innbyggere
› Bestemmer en rekke ulike faktorer:
• Åpningstider
• Mediebudsjett og mediestamme
• Årsverk
• Besøk
• Lokaler
• Utlån
• Tid og mulighet for aktiv formidling

24. Kassering er det enkleste tiltaket for å øke omløpet

25. Omløpstall i ulike land
Victoria, New Zealand og Danmark har de klart høyeste
omløpstallene. Selv de minste bibliotekene har omløpstall rundt
to-tallet.
Finland ligger lavere og Sverige enda lavere.
Norge ligger igjen godt under Sverige.

26. Omløp Sverige og Norge
Omløpstall Sverige Norge Sverige Norge
2014 2014 2014 2014
Befolkning
(000)
Bøker brutto Bøker brutto Bøker netto
1. gangsutlån
Bøker netto
1. gangsutlån
100+ 1.97 1.77 1.43 1.16
50-100 1.73 1.45 1.33 1.02
20-50 1.62 1.27 1.27 0.94
10-20 1.23 1.04 0.88 0.79
5-10 1.01 0.69 0.76 0.53
under 5 0.88 0.38 0.64 0.33

27. Nasjonale og fylkesvise tall

28. Historisk utvikling av omløpstallet
• Omløpstallet toppet seg tidlig på 30-tallet og har siden fulgt en synkende trend
• Sterkest tilvekst på 70-tallet med k-fond som hovedforklaring
• På 90-tallet ble gjennomsnittsboka knapt lånt ut 1 gang i året

29. Omløp fordelt på brutto- og nettoutlån
• Fornyelsene utgjør en stigende andel av det samlede utlånet
• I 15 bibliotek rundt Oslofjorden økte fornyelsesprosenten for bøker fra
18% i 2008 til 28% i 2013

30. Faglitteraturens utfordringer

31. Faglitteraturens lave omløp
Innbyggere
1. gangsutlån
2009
Voksen fag
1. gangsutlån
2013
Voksen fag
1. gangsutlån
2009
Barn fag
1. gangsutlån
2013
Barn fag
50 tusen + 0,70 0,62 0,95 1,03
20-50 tusen 0,66 0,52 0,92 0,81
10-20 tusen 0,53 0,43 0,77 0,72
5-10 tusen 0,38 0,32 0,65 0,58
Under 5 tusen 0,24 0,20 0,51 0,51

32. Undersøkelse om sakprosa
Slaattaas undersøkelse om innkjøpsordningen for sakprosa fra 2008

33. Trafikktellinger
› Bruken av medier i biblioteket

34. Referansesamling

35. Trafikktelling på HUMSAM

36. Meråpent

37. Meråpent – krav til samlingene
› Anbefalte tiltak for danske folkebibliotek:
› Strategier for å forebygge uro, sjikane og hærverk for å
fremme trygghet
› Strategier som medvirker til å gøre biblioteket til et
inndbydende og attraktivt sted å være
› Strategier som øker bibliotekets brukervennlighet
› Strategier som fremmer bruk av biblioteket som lokalt
møtested

38. Formidling i bibliotekrommet
Bøker i øyenhøyde lånes mest

39. Strategier som øker bibliotekets brukervennlighet
› Lave reoler
› Ingen tettpakkede reoler – unngå
antikvarbokhandlerstemning – kassasjon ofte et must
› Hensiktsmessig møblering (lenestoler, arbeidsbord etter
behov)
› Økt sensitivitet med hensyn til ganglinjer og strategisk
plasering av materialer
› Serendipitetsfremmende indretning
› Varierte utstillinger

40. Anbefalte normer for omløpet

41. Anbefaling for hele boksamlingen
Minimum Tilfredsstillende Utmerket
Storbyer 1,0 1,5 2,0
Over 20 tusen 0,8 1,3 1,8
10-20 tusen 0,6 1,1 1,6
• Terskelverdiene er basert på skjønn
• Beregnet av dagens netto omløpstall
• Faste verdier som kan være oppnåelige for alle bibliotek i løpet av fire-fem år
• Forslaget er basert på faste avstander mellom kommunegrupper
og mellom ambisjonsnivåer

42. Anbefaling barn/voksen fag/skjønn
Innbyggere Barn skjønn
M-T-U
Voksen skjønn
M-T-U
Barn fag
M-T-U
Voksen fag
M-T-U
Storbyer 1,5 - 2,0 - 2,5 1,0 - 1,5 - 2,0 0,8 - 1,3 - 1,8 0,6 - 1,1 - 1,6
Over 20 tusen 1,3 - 1,8 - 2,3 0,9 - 1,4 - 1,9 0,7 - 1,2 - 1,7 0,4 - 0,9 - 1,4
10-20 tusen 1,2 - 1,7 - 2,2 0,8 - 1,3 - 1,8 0,7 - 1,2 - 1,7 0,4 - 0,9 - 1,4
M – Minimum T – Tilfredstillende U - Utmerket

43. Fordeling av kommuner etter terskelverdier
2013-tall Under
minimum
Minimum Tilfredsstillende Utmerket
Storbyer Stavanger Oslo, Bergen Trondheim -
Over 20
tusen
16 kommuner 23 kommuner 8 kommuner -
10-20 tusen 10 kommuner 38 kommuner 10 kommuner Os kommune

44. Oppsummering
› De norske omløpstallene er for lave
› Omløpstallet er et mål for den faktiske bruken
av en samling
› Kassering er det enkleste tiltaket for å øke
omløpet
› Innbyggertallet har størst betydning på
omløpet
› Normer for omløpstallet for kommuner med
over 10tusen innb.

45. Bibliotek, ikke arkiv
I hvilken grad
skal vi ha bøker
på hyllene som
ingen etterspør?

46. http://crewinorge.org/
Bidrag til kunnskapsbasert praksis

47. Hvorfor kassering og hvorfor CREW
› Seks fordeler med kassering:
› Du sparer plass.
› Du sparer alle for tid.
› Du får en mer tiltalende samling.
› Du er med på å bedre ditt biblioteks rennomé.
› Du vil holde deg oppdatert på samlingens behov.
› Du får hele tiden informasjon om samlingens styrker og
svakheter.

48. MUSTIE – hentet fra CREW-manualen
M = Misleading. Misvisende. Her inngår også faktafeil
U = Ugly. Utslitte, stygge bøker som ikke lenger kan repareres
S = Superseded. Avløst eller erstattet av annet utgave
T = Trivial. Triviell litteratur som ikke lenger er populær
I = Irrelevant. Ikke lenger relevant for brukerne
E = Elsewhere. Materialet er enkelt å få tak i andre steder f. eks
gjennom fjernån eller i elektronisk form

49. Norskbibliotekindeks.no/

50. Norsk bibliotekindeks
› Pilotprosjekt på oppdrag fra Nasjonalbiblioteket for å
måle nettrafikken på bibliotekenes hjemmesider.
› Nord universitetet er med i piloten.
› Modell etter en dansk løsning
› Piwik + indeksen

51. Spørsmål?
Jannicke.rogler@bfk.no slideshare.net/janniro

52. Referanser:
› http://kulturradet.no/litteratur/vis-publikasjon/-
/asset_publisher/jID5/content/publikasjon-innkj%C3%B8psordningen-for-
sakprosa
› Røgler og Høiviks artikkel i NTIK http://ntik.dk/2015/Nr3/Hoeivik.pdf
› Bilder fra kasseringer:
https://www.flickr.com/photos/buskfyb/collections/72157623334641144/
› SAMSTAT http://samstat.wordpress.com/
› Jakten på det unike – statistikk
https://sites.google.com/site/bibliotekindeksoslofjord/
› https://trangtihylla.wordpress.com/
› http://bergenbibliotek.no/om-biblioteket/dokumenter-og-
rapporter/illustrert-brukeradferdundersoekelsen-2015