1. Prosjekt helhetlig barnevern i Vestfold
Mandat informasjonsutveksling/samhandling: Arbeidsgruppa skal, med utgangspunkt i
prosjektbeskrivelsen, komme med forslag til tiltak ifht informasjonsutveksling og samhandling
internt i barnevernet i Vestfold og ifht befolkningen generelt (omdømmebygging)
Prosjektgruppe: Ingun Sanna Grønset, Sigrid Kleven, Veslemøy Virik Norheim, Elin Ekeid,
Tor Ivar Andersen (ikke møtt: Renathe Arevoll, Morten Sanne Melvold, Hege Klavenes, Anja
Deraas Brichmann)
Prosjektgruppen har hatt 4 samarbeidsmøter siden 02.12.11.
Visjon/mål:
•
”Barnevernet i Vestfold”, en dør inn til barnevernet, felles sentralbord. Samme
nummer hele døgnet/året. Det (for brukeren) kunstige skillet mellom kommunalt og
statlig barnevern eksisterer ikke. Rett hjelp til rett tid.
•
Brukermedvirkning fullt ut. Brukerne definerer selv sine hjelpebehov, og tiltakene
gjenspeiler dette. Brukerne har fullt innsyn i sak/saksbehandling – elektronisk – kan
gå inn på egen sak via Altinn (el. lign).
Informasjonsutveksling og samhandling internt i barnevernet i Vestfold:
•
Felles opplæring i lov/forskirft Q-06/2007 Oppgave- og ansvarsfordeling mellom
kommuner og statlige barnevernmyndigheter – herunder om betalingsordninger i
barnevernet om samarbeid og ansvarsforhold mellom kommune og stat. Gruppa
mener at dette vil skape større forståelse og forebygge tvister/konflikter. Spesielt
gjelder dette saker med barn/familier som har rettigheter etter flere lovverk.
•
Veiledningsgrupper på tvers. Kan være med på å øke forståelse og fremme
samarbeid. Relasjon er viktig for å kunne samarbeide godt.
•
Fokus på samhandling internt i Bufetat – særlig fokus på forholdet/forventninger til
regionkontoret. På hvilken måte kan regionskontoret ”serve” opptaksområdene?
•
Samarbeid med Fylkesmannen, forventninger/avklaringer.
•
Generell forventning om at øverste ledelse (statsråd, direktør Bufetat) viser lojalitet
nedover i barnevernkjeden, og snakker barnevernet opp ved uttalelser i media
•
Tilgjengelighet. Konsulenter i kommunebarnevernet oppleves lite tilgjengelige for
brukere og samarbeidsparter. Alle bør ha mobiltelefoner. Henge med på teknologisk
utvikling, bruk av telefon- og kalendersystemer som gir god informasjon og øker
tilgjengeligheten. Utstyr for og bruk av videokonferanser.
•
Beslutningsprosesser. Kommunene og Bufetat kan ha ulike forventinger til hva som
skal skje i møter. Det bør utarbeides et ”system” hvor hvilke forventninger man har til
møtedeltakerene og hva som skal diskuteres kommer klart fram, f.eks i innkalling til
møter.

2. Omdømmebygging:
•
Barnevernet må ut i skolene. Både i informasjonsøyemed og med tanke på
fosterhjemsrekruttering. Alle kommuner bør ha en strategi på opplysning/opplæring
for barn. F.eks lage et prosjekt for skoleopplæring for alle skolene i fylket (også
videregående skoler). ’Folkeopplysning’. Utarbeide gode brosjyrer.
•
Samarbeid med media. Arrangere konferanse med tema barnevern. Tilby journalister
hospitering. Håndtere oppslag/pressemeldinger. Svare på utspill, følge opp eller ta
initiativ til faglige diskusjoner. Gruppa mener at både kommunikasjonsenheten på
regionkontoret, fagenheter og ledere i kommunalt barnevern har ansvar for å ”svare”
når problemstillinger dukker opp i media. Vi må se dette som en mulighet til å bidra til
et godt omdømme for barnevernet i Vestfold.
•
Strategi for mediakontakt/-håndtering. Generell forventning om at øverste ledelse
(statsråd, direktør Bufetat) viser lojalitet nedover i barnevernkjeden, og snakker
barnevernet opp ved uttalelser i media. Gruppa mener at dette er viktig ifht
barnevernansattes stolthet over egen arbeidsplass og oppgaver, noe som påvirker
hvordan vi fremstår utad og hvordan vi utfører arbeidet.
•
Barnevernet i Vestfold og tilgjengelighet. Felles nettmal for alle bvtj. Info om
barnevern (juss, hjelpetiltak, fosterhjem med mer), kontaktinfo, linker. Interaktiv
nettside, med mulighet for chat og lignende. Selv om gruppa foreslår et felles
telefonnr inn til barnevernet bør det være praksis at brukerne og samarbeidspartnere
kan nå den enkelte saksbehandler/konsulent direkte. Fokus på tilgjengelighet og
relasjon.
•
Barnevernfagets status må heves og tydeliggjøres. Gruppa mener at man bør se på
f.eks lærerorganisasjonens arbeid med å fremme sitt fag og status. Hvordan kan vi
sikre at vi som jobber i barnevernet blir i jobben over tid? Stabile og kompetente
barnevernsarbeidere er med på å bidra til økt tillit i befolkningen.
Prioritering:
Styringsgruppa har gitt oss tilbakemelding på at de ønsker at vi skal prioritere
forslagene. Vi velger å løse dette ved å fremheve de tiltakene som kan iverksettes
uten lovendringer eller bruk av store ressurser. Dette betyr imidlertid ikke at de
forslagene som vi velger å prioritere er mer viktig enn andre innspill. Vi synes det er
viktig å tenke stort og visjonært.
•
Barnevernet ut i skolene har stor effekt sett i forhold til ressursinnsats.
•
Kommunenes nettsider.
•
Felles opplæring i lov/forskrift Q-06/2007
•
Veiledningsgrupper på tvers.
•
Generell forventning om at øverste ledelse (statsråd, direktør Bufetat) viser lojalitet
nedover i barnevernkjeden, og snakker barnevernet opp ved uttalelser i media. Dette
bør/må kommuniseres oppover i systemet.

3. •
Fokus på samhandling internt i Bufetat – særlig fokus på forholdet/forventninger til
regionkontoret. På hvilken måte kan regionskontoret ”serve” opptaksområdene?
•
Beslutningsprosesser. Kommunene og Bufetat kan ha ulike forventinger til hva som
skal skje i møter. Det bør utarbeides et ”system” hvor hvilke forventninger man har til
møtedeltakerene og hva som skal diskuteres kommer klart fram, f.eks i innkalling til
møter.
•
Samarbeide med media
•
Barnevernfagets status må heves og tydeliggjøres.
Gruppeprosessen:
•
Liten deltakelse fra kommuner og manglende brukere = liten gruppe. At vi ikke har
hatt brukerrepresentant kan ha bidratt til at gruppa har mistet verdifulle innspill.
•
Opplevelse av uklare rammer for oppgaven gav en noe famlende start med lite
konkrete forslag
•
Manglet besøk av prosjektledelse på møte – noe som vi tror hadde vært positivt og
hadde fått oss ”på sporet” litt raskere
•
Godt engasjement og gode diskusjoner i gruppa
•
Gruppa har ikke vært opptatt av begrensninger, men tvert i mot å være kreative,
modige og tenke helt nytt.
Vedlegg:
Referat fra gruppemøter 02.12.11, 19.12.11, 10.01.12 og 13.02.12.