Prosjekt Helhetlig Barnevern i Vestfold

Mandat kompetanseutvikling:
” Arbeidsgruppen skal, med utgangspunkt i prosjektbes...
Forslag til kompetansehevende tiltak:
Med begrepet «helhetlig» legger vi blant annet i ressursen det er å ha kunnskap om h...
•

Styrke saksbehandlerrollen:

Formål: Sikre et godt barnevernfaglig arbeid som inkluderer brukeren. Ha
kvalitetssikring ...
risiko og beskyttelsesfaktorer i en familie.

•

Opprette et kompetanseprogram; Handlekraft
FORMÅL: .Gi god opplæring og g...
FORMÅL: Gode ledere bidrar til å hente ut det beste hos sine ansatte gjennom å
gjøre de trygge i det arbeidet de skal utfø...
Formål: Ha kunnskap om betydningen av at brukeren får tid og blir sett og hørt, samt
ansvarliggjort.
Tiltak:
-

Tiltaksper...
er noe gruppen ”Samarbeid PHBiV og HIT” ser nærmere på. Vi ønsker likevel å formidle noe av det
vi anser som viktig:
-

Pr...
8
Upcoming SlideShare
Loading in …5
×

Innstilling kompetansegruppen

656 views

Published on

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
656
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
1
Actions
Shares
0
Downloads
1
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Innstilling kompetansegruppen

  1. 1. Prosjekt Helhetlig Barnevern i Vestfold Mandat kompetanseutvikling: ” Arbeidsgruppen skal, med utgangspunkt i prosjektbeskrivelsen, komme med forslag til kompetansehevende tiltak for barnevernet i Vestfold” Det refereres i denne sammenhengen til prosjektplan: ”Mandatene er gitt for kreativ fase”. (Denne fasen er regulert til å vare frem til 15.02.2012. Prosjektgruppene skal avlevere en innstilling med forslag til videre tiltak til styringsgruppen senest 15.02.2012. Innstillingene vil bli brukt i søknad om nye prosjektmidler til ”Helhetlig barnevern”) Gruppen har bestått av: Jeanette Indreiten (B.v.tj, Horten kommune), Maren Bogerud (Bufetat, Vestfold barne- og familiesenter), Lene Hansen (Bruker representant), Rebecca Bu Jonassen (B.v.tj, Hof Kommune), Marte Skaare Mikkelsen (Bufetat, Fagteam), Hilde Hegge (B.v.tj, Nøtterøy kommune), Monica Førum Lundh (B.v.tj, Tønsberg kommune), Elisabeth Weierød (Bufetat, Tønsberg ungdoms- og familie senter). Gruppen har sett på formålet med oppgaven og tatt utgangspunkt i målene: ”Barn i Vestfold møter et helhetlig barnevern med høy kompetanse og god sammenheng ”. Videre med fokus på delmål 3,1: Ansatte i det kommunale og statlige barnevern har nødvendig faglig kompetanse til å løse barnevernets primæroppgave; « sikre at barn og unge får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid.». Gruppen har jobbet mot at hensikten med de kompetanse hevende forslagene skal føre til tiltak som delmål 1,1; Antall akutte plasseringer i Vestfold skal reduseres» og delmål 1.2: «Plasseringer i beredskapshjem / akuttinstitusjoner skal ikke vare lenger enn 3 måneder» - Prosessen i gruppearbeidet (Fordeling av arbeidsoppgaver, møteplan, innspill fra de ulike arbeidsplassene og brukere av det kommunale og statlige barnevernet i.f.t mandatet, avgrensninger som ble gjort underveis). Innspill fra Tommy: gruppen skal tenke gjennomførbare tiltak, men uten å ta hensyn til økonomi og reell gjennomføring). - Brukerrepresentantens innvirkning: Det har vært positivt for gruppen med brukerdeltakelse samtidig som det har vært sårbart og ensomt med bare en deltaker. Opplevelse av å bli snakket over hodet på og dette ut av samarbeidet har vært tema. Som bruker gjenspeiler dette også møte med hjelpeapparatet. Barnevernet må bli flinkere til å bruke et språk som er forståelig for klienten og ta hensyn til at klienten er i en sårbar situasjon i møtet med barnevernet jmf. punkt om brukermedvirkning. 1
  2. 2. Forslag til kompetansehevende tiltak: Med begrepet «helhetlig» legger vi blant annet i ressursen det er å ha kunnskap om hverandre, å ha flyt av fagfolk mellom kommune og stat, samt å inkludere andre faggrupper inn i barnevernet. Vi mener at begrepet innebærer åpenhet for å bruke hverandre. Med bakgrunn i dette har gruppens møter med innspill og drøftinger resultert i følgende punkter: • Etablering av en kunnskapsbank: FORMÅL: Dele kunnskap på tvers. Ha et fora for å innhente kunnskap ved behov, utnyttelse av allerede kunnskap som er i systemet. Dette sparer tid og ressurser, alle må ikke ha inngående kunnskap innen alle felt, men sikrer at kunnskapen blir overført. Man får nyttiggjort og delt kunnskap også utenfor egen kommune. Dette sikrer at kompetansen ikke forsvinner selv om man bytter jobb internt i fylket. TILTAK: Opprette en kunnskapsbank som koordineres og sikrer at kunnskapen er helhetlig og nyttiggjøres i hele Vestfold. Banken er en database med en oversikt over hvem som kan hva. Koordinator kan hente inn deltakere til banken etter kunnskap som etterspørres og delta i et drøftningsfora/veiledningsfora. Kommunene i Vestfold og Bufetat bidrar på tvers med kunnskap inn i «banken» for å kunne hente ut annen kunnskap. Brukere kan også hente ut kunnskap fra kunnskapsbanken ved å henvende seg til en helhetlig barnevernkoordinator for å få en drøftningstime eller søke på databasen. Statlig og kommunalt barnevern må sikre etter- og videreutdanning innenfor ulik spesifikk kompetanse; Rusproblematikk, psykisk helsevern, vold i nære relasjoner, seksuelle overgrep, krise- og traume håndtering, samspill, samtale med barn og unge (barnesamtalen), flerkulturell bakgrunn, miljøterapi, reel brukermedvirkning, tilknytning, relasjons kompetanse m.m. som vil være viktige bidrag inn i «kunnskapsbanken». • Etablering av ulike fora for å benytte og sikre eksisterende kompetanse i barnevernet: FORMÅL: Vi trenger å kjenne hverandre bedre (både mellom kommunene, og mellom kommune og Bufetat) for å sikre et faglig godt samarbeid. Dette for å utnytte og styrke allerede eksisterende erfaring og kompetanse med mer helhetlig tankegang på tvers i fylket. Vi sikrer et mer helhetlig barnevern i hele fylket. TILTAK: Opprette barneteamforum og ungdomsteamforum tilsvarende dagens fosterhjemsforum. Gruppene kan møtes fire til seks gruppetreff per. år. Styrken er at samme menneskene møtes og etablerer kontakt. Her kan man ha ulike temaer : barnesamtalen, atferdsproblem vs symptombærer, rus, overgrep, bruk av ulike verktøy etc. Eks: fosterhjemsavdelingen arrangerer møter med utgangspunkt i bestemte tema. Kommunal barneverntjenestene drøfter spesifikke saker opp mot dette temaet 2
  3. 3. • Styrke saksbehandlerrollen: Formål: Sikre et godt barnevernfaglig arbeid som inkluderer brukeren. Ha kvalitetssikring av undersøkelser og tiltak. Ha trygghet i egen rolle som saksbehandler og redusere belastningen ved å minske utilstrekkelighet og skape mestring, samt stabilitet og trivsel i jobben. Dette vil gi stabile saksbehandlere for brukeren og som kjenner deg over tid, jamf. redusere akuttplasseringer delmål 1.1 og 1.2. Tiltak: - Saksbehandlere bør ha et maks antall saker blant annet for å forebygge akutt. Dette gjennom å gjøre en bedre undersøkelse og oppfølging av tiltak i familier. Ved å bruke nettverk i tiltak frigjør man tiden til kurator og det blir mer brukermedvirkning i forhold til hvem som bistår familien. Det er mye ressurser i familien dersom de slipper til. - Vi ønsker å fremheve fokus på nettverksjobbing som en viktig del av saksbehandlerrollen, for å oppnå delmål 1.1:  Kommunene trenger å informere hverandre bedre i forhold til etablerte og fungerende tiltak: F.eks. Horten kommune informerer andre kommuner i Vestfold om sin bruk av utvidet nettverksplasseringer.  Kunnskap og tro på at det er ressurser i familien som kan bidra, også i utvidet nettverk (skole, barnehage, venner m.fl.).  Veilednings gruppe som bistår nettverk som tar i mot barn raskt. • Trygg base veiledning også for nettverk - Evaluering av tiltak. Ha tydelige, konkretiserte mål som skal oppnås. Bruke standardiserte verktøy eks. KOR. - Opplæring til nyansatte og veiledning satt i system for å utvikle personlig kompetanse. Ha mentor, fadder og veiledning over tid. - Innføre veiledning til alle ansatte, prosess og sak. - Etablere vikar bank: Tilsatte i en vikarbank som er opplært i saksbehandling, datasystemer til kommunene. Kan også overføres til andre som er opplært i forhold til institusjoner og hjemmekonsulentarbeid. - Gi opplæring i bruk av effektive metoder som styrker dokumentasjon, rapporter og journalnotater, for å kvalitetssikre og effektivisere arbeidet. - Implementere Kvello undersøkelsesmal for alle barneverntjenester og bruk av metoden. Sikrer gode og effektive undersøkelser, gir økt kunnskap om avdekking av 3
  4. 4. risiko og beskyttelsesfaktorer i en familie. • Opprette et kompetanseprogram; Handlekraft FORMÅL: .Gi god opplæring og god veiledning til hele barnevernet i Vestfold. Det er ofte lite kunnskap og dermed lite nytteverdi for en organisasjon å sende et par deltakere på dagskurs. Kunnskapen blir kortvarig og går raskt i glemmeboken. For å sikre varige endringer og gode resultater bør hele personalgrupper få samme opplæring samtidig. Dette gir rom for god implementering. For at kunnskapen forblir hos de ansatte er det sentralt at alle deltar i den samme opplæringen. For organisasjonen vil dette være en god utvikling hvor kunnskap vedlikeholdes og det setter varige spor. Ved å gi samme undervisning til kommuner og bufetat sikrer man at man snakker samme språk som gir en bedre forståelse av hverandre. TILTAK: Opprette et kompetanseprogram gjennom RVTS. Gjennomføre programmet HANDLEKRAFT for hele barnevernet i Vestfold. Programmet kan gå over ett år og innebærer selvstudium, wourkshop og teambuilding i egen organisasjon. Gjennom selvstudium oppfordres deltakere til refleksjon over egen praksis og kunnskap. Workshop er undervisningsdelen. Her kan man bruke store lokaler som gjør det mulig å invitere inn alle deltakere fra Vestfold til samme undervisning. Temaer som traumebasert omsorg, førstehjelp ved selvmordsfare, vold i nære relasjoner, seksuelle overgrep, samtaler med barn/ barnesamtalen er forslag til temaer. Teambuildning foregår i egen organisasjon og setter fokus på hver og en og hvem de er i samhandling med andre. Her kan fokus være konstruktiv kommunikasjon, teamroller, forskjelligheter og mestringsstil, hvordan egne erfaringer påvirker praktisk omsorgsutøvelse, sekundærtraumatisering og prinsipper for kollega og selvivaretakelse. Gjennom kompetanseprogrammet Handlekraft vil det undervises gjennom forelesning, fortellinger til refleksjon, samtaler i plenum og øvelser i små grupper. Ledelsen i kommune og bufetat må forplikte seg til full deltakelse for alle ansatte i egen organisasjon. For å lykkes med kompetansehevende tiltak må de tiltakene som iverksettes forankres hos ledere. Dette for å sikre at kompetansen blir på permanent basis og dette sikres best gjennom forankring hos lederen. Lederen avgjør om hele personalgruppen får delta i opplæringen eller kun deler av personalgruppen. Utdanne egne kursholdere/fagledere i fylket som kan undervise videre i Handlekraft og Kvellometoden for å sikre at kunnskapen formidles videre til nyansatte og holdes aktiv. • Styrke lederkompetansen 4
  5. 5. FORMÅL: Gode ledere bidrar til å hente ut det beste hos sine ansatte gjennom å gjøre de trygge i det arbeidet de skal utføre. Samarbeid ledere i mellom for å utarbeide like rutiner og lik praksis for alle kommunene i Vestfold, forventningsavklaring til kommune og Bufetats tilbud/roller. Sikre videre utvikling av lederkompetansen. Ha fokus på kvalitetssikring av barnevernet og implementering av nyetablert kunnskap. TILTAK - Bruke barnevernlederforumet til å oppnå helhetlig tenkning i tråd med formålet. - Krav til lederutdanning, fokus på rekruttering/kvalifikasjoner. - Mentor/veiledning til ledere, fokus på utvikling av personlig lederferdigheter. - • Opprette ledernettverk på tvers av Bufetat og kommune. Ha fokus på forpliktelser, implementering og kvalitetssikring av barnevernet gjennom ulike verktøy. Felles veiledningsgrupper for ledere på ulike nivåer. Miljøarbeider opplæring / grunnleggende opplæring av ufaglærte uten 3 årig sosialfaglig utdanning Formål: Med bakgrunn i krav til institusjoner, hvor 50 % av de ansatte skal inneha sosialfaglig grunnutdannelse, må kompetansen heves i de andre stillingsprosentene. Som en del av opplæringen ved etablering av arbeidsforhold, i løpet av første arbeidsår, ønsker vi å sikre et godt faglig arbeid på våre institusjonstiltak (privat og statlig). Dette gjelder også tiltak som nærmiljøkonsulenter i kommunene, akutt og langtids hjelp i hjemmet hvor ofte miljøarbeidere er sentrale, fosterhjem, oppdragstagere i Familie- og beredskapshjem, treningsfamilier, samt andre ansatte og vikarer. Gjennom en slik kvalitetssikring vil det sørge for en grunnkompetanse til alle tiltakspersoner som er inne i familien. Dette vil styrke personlig kompetanse og grunnleggende kunnskap til alle de som jobber med barn og unge og deres familie. Tiltak: En generell opplæring for alle ufaglærte eller de uten relevant utdanning. Opplæringen bør bl.a. inneholde kommunikasjon og samtale, samspill, krisearbeid, relasjonskompetanse, nettverksarbeid, etikk og etiske dilemmaer, refleksjon over metode og eget arbeid, reel brukermedvirkning i praksis, inkludering, rettighetsforskrifter, makt og tvang, om ulike tiltak og metoder + annet generelt om miljøarbeid. Organisering: Opplæringsdager / kurs. Ikke istedenfor, men i tillegg til internopplæring som er aktuell på de ulike arbeidsplassene. • Kompetanse og kunnskap om reel brukermedvirkning: 5
  6. 6. Formål: Ha kunnskap om betydningen av at brukeren får tid og blir sett og hørt, samt ansvarliggjort. Tiltak: - Tiltakspersoner kan være andre enn barnevernansatte, mer lik brukerstyrt assistent i forhold til veiledning inn i hjemmet. Styre dette selv i forhold til hvem man ønsker veiledning fra. Sikrer et bedre forståelig språk, sikre likeverd. - Evalueringsverktøy – felles eks.KOR - Opprette tverrfaglig team i alle kommuner.  Formål: Styrke reell brukermedvirkning ved at alle kommuner har et tverrfaglig team. Dette er et lavterskeltilbud der foreldre/barn kan komme for veiledning og råd. Vi ufarliggjør barnevernet, barnevernet blir en drøftningspartner på lik linje med andre profesjoner som ppt, helsesøster, nav m.fl.. Vi presenterer ulike tiltak de ulike enhetene kan bidra med.  Åpne for at andre samarbeidspartnere kan drive tiltak inn i familien, ved å benytte annen kompetanse som allerede er i nettverk til familien, som helsesøster, ansatte i barnehage eller skole til å utføre tiltak. Barnevernet er ansvarlig for tiltaket og for evaluering om bekymringen reduseres sammen med familien. Oppsummering: Vi har sett på ulike tiltak som kan styrke kvaliteten, systematisere og sikre kompetanseutvikling både i det kommunale og statlige barnevernet, samt seg i mellom. Både i henhold til mandatet samt akuttplasseringer. Vi skal endre holdninger og fordommer om hverandre, slik at vi kan benytte oss av hverandres kunnskap og med dette øke vår egen kompetanse. Det å kjenne hverandre bidrar til endringer. Ved å kjenne hverandre får vi også innsikt i hverandres satsningsområder, for eksempel har Horten kommune stor satsning i arbeid med utvidet nettverk, Larvik kommune har et prosjekt Helhetlig barnevern i hjemmet. Sandefjord kan også nevnes som er gode på internkontroll. Dette kan implementeres i andre kommuner dersom vi har kjennskapen til hverandre. Vi ønsker at Bufetat og kommunene skal sitte med samme grunnkunnskap og forståelse av bruk av metoder, for eksempel er Kvello brukt av de fleste kommunene, samt like verktøy som KOR (evaluering) eller ASQ (kartlegging). Ved å benytte eksisterende praksis og kunnskap vil vi anerkjenne hverandres profesjoner, for eksempel dersom en førskolelærer er inne med veiledning til foreldrene, bør det vurderes om dette kan bli integrert i barnevernets arbeid i familien. Dette kan være oppleves som minste inngripen for familien og samtidig være ressursbesparende. Vi ser at flere av våre kompetansehevende tiltak vil kreve organisering og bruk av en helhetlig barnevernkoordinator på flere nivåer. Dette har vi valgt å la styringsgruppen se nærmere på. Vi har vært opptatt av utdanningsforløpet og sikre relevant praksis under utdanning. Vi antar at dette 6
  7. 7. er noe gruppen ”Samarbeid PHBiV og HIT” ser nærmere på. Vi ønsker likevel å formidle noe av det vi anser som viktig: - Praksiserfaring: Viktig med krav til praksis fra barnevernkontor, 1 linja. Etter endt utdanning bør nyutdannede møte en ferdig pakke inkludert praksis fra ulike områder og ulike nivåer innen barnevern, a la trainee. - Implementer på arbeidsplassene at studenter er en ressurs. (Se mot praksissystemer i sykepleierutdanningen) Oppsummeringsvis har vi tenkt at et kompetansehjul kan sikre mye av kompetansehevingen vi har snakket om. Ved å lage synlige ”hjul” ved hver arbeidsplass som beskriver og synliggjør behovet for opplæring, oppdatering, oppfriskning etc. Systemet er dermed lagt opp slik at opplæringen er etablert og eksisterer årlig. Tidsaspektet reguleres etter behov. Hva kompetansehjulet inneholder vil være ulikt i.f.t stillingsinstruks og oppgaver i kommune og Bufetat. Mange temaer kan det samarbeides om. Dette vil være ressurssparende og kvalitetssikrende. Kan for eksempel fylles med: Grunnopplæring på effektiviserings - og systematiserings metoder Regelmessig veiledning, Prosess og sak. Miljøarbeideropplæring for alle ansatt, oppdragstagere, tilsynsførere, nærmiljøkonsulenter, vikar og andre ufaglærte Årlig Opplæring rundt nettverksplasseringer: Forbygge akutt ”Kompetanse Hjul” Utvikling av personlig kompetanse Hospitering- og praksis avtaler Grunnleggende opplæring ”pakke” til nyansatte. Opplæring og oppdatering av relevant lovverk, forskrifter og rundskriv. Opplæring i.f.t. dokumentasjon, programmer, system. 7
  8. 8. 8

×