Recommended
More Related Content
What's hot
What's hot (20)
Similar to Vietnamkrigen
More from tarzanol
More from tarzanol (20)
Vietnamkrigen
- 2. FRANKRIKE ● Før andre verdenskrig var Vietnam en del av kolonien Fransk Indokina og ble okkupert av japanerne under krigen. ● Da japanerne trakk seg ut oppsto det et maktvakuum som det krigsherjede Frankrike ikke hadde mulighet til å fylle umiddelbart.
- 4. HO CHI MINH ● Etter andre verdenskrig ble den franske handlingslammelsen utnyttet Việt Minh, ledet av Hồ Chí Minh, og erklærte Vietnam uavhengighet fra Frankrike 2. september 1945. ● Da Frankrike noe senere fikk sendt tropper til Fransk Indokina, klarte de bare å ta kontroll over deler av området, særlig i det nordlige Vietnam, i tillegg til den kontrollen de hadde i Cochinkina og Saigon-området.
- 6. DIEN BIEN PHU ● I 1949 ble en ikke-kommunistisk rivaliserende regjering satt opp i Saigon under navnet Staten Vietnam, ledet av tidligere den tidligere keiseren av Nguyen- dynastiet Bảo Đại. ● Frigjøringskampene i Den første indokinesiske krig pågikk frem til 1954, da Frankrike led et endelig nederlag ved slaget ved Dien Bien Phu.
- 8. GENEVE ● Etter at fredskonferansen i Genève i 1954 avsluttet Den første indokinesiske krig, trakk Frankrike seg ut av Fransk Indokina og Vietnam ble midlertidig delt i to med en demilitarisert sone.
- 10. VIETNAM DELES ● Etter Genève-konferansen oppnådde Staten Vietnam full uavhengighet og forlot Den franske union, men ble også avgrenset territorielt til den delen av Vietnam som lå sør for den demilitariserte sonen, senere ble kjent som Sør- Vietnam.
- 12. VIET MINH ● Viet Minh hadde kontroll over nesten hele det nordlige Vietnam, bortsett fra Hanoi og et område rundt byen. ● Samtidig sto det også militære styrker i Staten Vietnam i sør, selv om rundt 90 000 Viet Minh- soldater ble evakuert nordover.
- 14. ● Men fortsatt ble mellom 5 000 og 10 000 kadre ble igjen i sør, de fleste av dem med ordre om å endre fokus til politisk agitasjon og politisk virksomhet.
- 15. VALG ● I følge Genève-avtalen skulle det holdes fritt valg innen to år og dette valget skulle ligge til grunn for en samling av landet. ● I 300 dager, fram til 18. mai 1955 var grensen mellom nord og sør åpen, slik at folk fritt kunne flytte til den delen av landet de ønsket å bo i.
- 16. FLYKTNINGESTRØM ● Dette førte til en flyktningestrøm på mellom 800 000 og en million nord-vietnamesere fra nord til sør, for en stor del av katolikker som fryktet religiøs forfølgelse under kommunistene. ● 310 000 av disse ble evakuert gjennom under Operasjon Passage to Freedom, organisert av United States Navy i oktober 1954.
- 18. NGO DINH DIEM ● Til tross for Genéve-avtalen, sluttet ikke de militære urolighetene i sør. ● Det var forventet at den sørlige sonen skulle fortsatt være knyttet til Frankrike fram til de avtalte valgene, men Bảo Đại ble imidlertid avsatt av den USA-orienterte statsministeren Ngô Đình Diệm i 1955, som utnevnte seg selv til president i det selvstendige Republikken Vietnam, og fikk denne uavhengigheten legitimert i en folkeavstemning som ble gjennomført under noe tvilsomme forhold.
- 20. ● Den sørvietnamesiske regjeringen under Diệm nektet å gjennomføre de planlagte valgene under henvisning til den militære uroen. ● USA støttet opprusting av en sørvietnamesisk hær i et forsøk på å stabilisere situasjonen, uten særlig suksess. ● Den sørvietnamesiske regjeringen slet også med lav folkelig støtte og stadig mer utstrakt korrupsjon.
- 21. ● De siste franske soldatene forlot Vietnam i april 1956. ● I mars samme år presenterte det sørvietnamesiske kommunistlederen Lê Duẩn en plan med navnet «Veien til sør» for militær infiltrasjon til de andre medlemmene av politbyrået i Hanoi. ● I Lê Duẩns plan ble det tatt høyde for at det ville bli en militær konfrontasjon med USA, gitt forholdene under Den kalde krigen.
- 23. KOMMUNISTISK AGGRESJON ● Det var i denne perioden en langsom oppbygging av militær motstand bestående av ulike politiske grupperinger mot det sørvietnamesiske styret til Diệm, men først i 1959 besluttet det nordvietnamesiske politbyrået en «Folkets krig» i sør på sin sesjon i januar 1959, og denne beslutningen ble bekreftet av politbyrået i mars. ● I mai 1959 ble det etablert en gruppe for å oppgradere og videreutvikle Ho Chi Minh-stien, og de første leveransene ble levert i august samme år. ● Det ble etablert en felles militær kommando, med hovedkvarter i Tây Ninh-provinsen, rett ved grensen til Kambodsja.
- 25. NY KRIG ● I september 1959 ble to kompanier fra Sør- Vietnams hær overfalt og dette var den første militære aksjonen som involverte større enheter. ● Og ble av kommunistene betraktet som begynnelsen av den «væpnede kampen». ● En rekke opptøyer som startet i provinsen Bến Tre i Mekongdeltaet i januar 1960 etablerte en rekke «frigjorte soner» hvor det ble etablert lokalt FNL-styre.
- 27. KENNEDY ● President John F. Kennedy sendte de første amerikanske mannskapene i 1961, først som rådgivere og instruktører, men senere fikk disse en stadig mer aktiv rolle i selve kampene. I tillegg hadde andre land en mer symbolsk militært tilstedeværelse, uten at de av den grunn slapp unna kamphandlinger og tap.
- 29. DIEM DREPES ● Amerikanerne mente etterhvert at de hadde satset på feil person gjennom Diệm og et CIA- organisert militærkupp fjernet ham. ● Mordet på Diệm førte til økt politisk og militær ubalanse i Sør-Vietnam. ● Samtidig økte kamphandlingene stadig i styrke, noe som førte til en økende flyktningstrøm inn til de store byene.
- 30. AMERIKANSK OPPTRAPPING ● I årene 1964–1966 skjedde det en voldsom amerikansk militær opptrapping med regulære militære enheter som engasjerte seg direkte i kampene.
- 32. FNL ● Amerikanerne ble trukket inn i en utmattelses- og geriljakrig mot den nordvietnamesiske hæren og geriljabevegelsen FNL .
- 34. HO CHI MINH VEGEN ● Et omfattende nettverk av stier og veier gjennom særlig Laos, men også Kambodsja, den såkalte Ho Chi Minh-stien sikret forsyningslinjene til de nordvietnamesiske styrkene og FNL i sør.
- 36. TET-OFFENSIVEN ● Et foreløpig klimaks kom ved Tết-offensiven under den vietnamesiske nyttårsfeiringen Tết i februar 1968 og Slaget om Huế som var til begynnelsen av mars og slaget ved Khe Sanh ikke endte før i april samme år.
- 38. USA TVILER PÅ SEIER ● Selv om de nordvietnamesiske styrkene til slutt ble slått tilbake, og nok ikke oppnådde de militære målene, ble dette allikevel en stor politisk seier for Nord-Vietnam. ● Tết-offensiven hadde flyttet krigen inn i byer og i områder som amerikanerne hadde erklært som sikre og det ble nå klart, særlig for den amerikanske opinionen, at krigen ikke ville la seg vinne innenfor de økonomiske, menneskelige og militære midler de var villige til å ofre.
- 40. MY LAI MASSAKREN ● I tillegg ble Vietnamkrigen den første krigen med en intens mediedekning, særlig via TV, og krigens redsler kom hjem i de amerikanske stuene. ● My Lai-massakren, som i et krigshistorisk perspektiv dessverre ikke er så spesiell og ble overskygget av Huế-massakren i antall drepte, ble allikevel for alle krigsmotstandere i Vesten en symbolsak for meningsløs nedslakting av mennesker i en unødvendig krig.
- 42. VAN THIEU ● Den politiske belastningen, både innenrikspolitisk og utenrikspolitisk ble for stor. ● I 1969 ble en av kuppmakerne mot Diệm, Nguyen Van Thieu president og det ble satset på å vinne folkelig støtte, men uten særlig hell.
- 44. AMERIKANSK TILBAKETREKKING ● President Lyndon Johnson, som nettopp hadde startet primærvalgene som en del av nominasjonsprosessen for det kommende presidentvalget i USA 1968, erklærte at han trakk seg fra presidentvalget, noe som ble forklart med de manglende utsiktene til løsning i Vietnam.
- 46. NIXON ● Republikanernes Richard M. Nixon vant valget i 1968, og da han gikk til gjenvalg i presidentvalget i USA 1972 mot demokratenes George McGovern, hadde Nixon tatt slagordet Peace With Honor og vant en overveldende seier.
- 48. AMERIKANSKE SOLDATER ● Slagordet indikerte at tanken om militær seier var gitt opp og at det gjaldt å komme seg ut med æren i behold. ● Da Nixon tiltrådte som president, sto det hele 536 100 amerikanske soldater i Vietnam.
- 50. SOVJETISK STØTTE ● Oppfatningen om at militær seier ikke var mulig festet seg da det stadig ble tydelig at Nord- Vietnam, etterhvert sterkt økonomisk og militært støttet av særlig Sovjetunionen, hadde krefter og vilje til å fortsette kampen i uforminsket styrke.
- 51. MIG
- 52. ● Krigen hadde etterhvert endret karakter fra geriljakrig til en mer klassisk konvensjonell krigføring med regulere nordvietnamesiske enheter. ● I denne situasjonen var FNLs rolle mer som en politisk overbygning.
- 53. GENERAL WESTMORELAND ● Etter at general William Westmorelands strategi med utmattelseskrig mot Nord-Vietnam viste seg mislykket etter Tết-offensiven i 1968, endret den nye amerikanske øverstkommanderende Creighton Abrams den amerikanske taktikken til beskyttelsen av den sørvietnamesiske befolkningen ved å drive fiendene ut av befolkede områder og å ødelegge fiendens politiske apparater.
- 55. VIETNAMISERING ● Den amerikanske strategien ble videre lagt om til at ansvaret for særlig bakkekampene skulle ivaretas av Sør-Vietnams hær (ARVN), etter hvert alene. ● De amerikanske styrkene langsomt ble trukket ut av aktiv kamp og overlot disse til ARVN, noe som særlig ble en realitet under den nordvietnamesiske påskeoffensiven i 1972.
- 57. LAV MORAL ● De amerikanske styrkene hovedoppgave ble mer rådgivende, og var trukket helt ut av Vietnam 29. mars 1973. ● Denne strategien viste seg imidlertid ikke å være tilstrekkelig vellykket, og ARVN ble mer svekket av svak koordinering og til dels lav moral, samtidig som Nord-Vietnam, gjennom stadig tettere forbindelser med Sovjetunionen, ble rustet opp militært, særlig med tungt artilleri og stridsvogner.
- 59. BOMBING AV NORD VIETNAM ● Nixon startet tilbaketrekking av soldater, men bombingen av nordvietnamesisk infrastruktur og forsyningslinjer via Ho Chi Minh-stien gjennom Laos og Kambodsja fortsatte med uforminsket styrke. ● Under Abrams ble det amerikanske militære engasjementet redusert fra 535 000 soldater i desember 1968 til 30 000 soldater mot slutten av 1972. ● Nixon gjorde store politiske poeng av reduksjonen av den amerikanske militære tilstedeværelsen.
- 61. FREDSFORHANDLINGER ● Men parallelt med kampene foregikk det langdryge og vanskelige fredsforhandlinger i Paris. ● Forhandlingene ble ledet av Henry Kissinger fra USA og Lê Ðức Thọ fra Nord-Vietnam. ● Kissinger og Thọ ble begge tildelt Nobels fredspris for 1973 etter dette arbeidet, men sistnevnte takket nei til prisen, fordi han mente at det ikke eksisterte fred i landet.
- 63. FRIGJØRING AV KRIGSFANGER ● Etter at Nord-Vietnam hadde forbedret sine militære posisjoner, og også forhandlingsposisjoner etter påskeoffensiven i 1972, ble det 27. januar 1973 ble oppnådd fredsavtale og våpenhvile trakk amerikanerne ut deres siste operative militære enheter. ● De første amerikanske krigsfangene ble løslatt av Nord-Vietnam 11. februar og alle amerikanske styrker var ute av landet 29. mars.
- 65. SKJØR FREDSAVTALE ● Fredsavtalen regulerte ikke den militære situasjonen, men «frøs» denne. ● Dette medførte at tusenvis av nordvietnamesiske styrker ble stående i Sør- Vietnam, sammen med den væpnede FNL. ● Det var heller ikke i avtalen definert hvem som konrollerte hvilke områder. ● Dette gjorde at våpenhvilen og fredsavtalen var svært skjør.
- 66. KRIGEN FORTSETTER ● Paris-fredsavtalen ble imidlertid ikke respektert, og med de siste amerikanske soldatene ute startet Nord-Vietnam etter en oppbyggingsperiode en storstilt offensiv med tunge våpen, herunder stridsvogner. ● Den sørvietnamesiske hæren (ARVN) hadde ikke mulighet til å stå imot og var svekket av dårlig moral, korrupsjon og lav lojalitet overfor en regjering med begrenset folkelig støtte.
- 68. GERALD FORD ● Den påtroppende amerikanske presidenten Gerald Ford ønsket ikke å bli assosiert med krigen og holdt ikke Nixons løfter. ● Samtidig kuttet Ford også mer og mer på den økonomiske støtten til Sør-Vietnam. ● I høsten 1974 ble det økonomiske bidraget til Sør-Vietnam kuttet fra 1 milliard dollar til 700 millioner dollar. ● ARVN ble mer svekket av svak koordinering og til dels lav moral,
- 70. ET STERKR NORD VIETNAM ● Nord-Vietnam, gjennom stadig tettere forbindelser med Sovjetunionen, ble rustet opp militært, særlig med tungt artilleri og stridsvogner. ● Dette videreførte en prosess som hadde vært gjennom hele krigen, med overgang fra geriljakrigføring til mer moderne krigføring i form av en konvensjonell, mekanisert manøverkrigføring, støttet av tungt skyts.
- 71. SAIGONS FALL ● Utover vinteren 1974/75 og våren 1975 rykket de nordvietnamesiske styrkene på bred front mot den sørvietnamesiske hovedstaden Saigon. ● Den sørvietnamesiske generalen Duong Van Minh hadde fortsatt en del styrker i Mekongdeltaet intakt, men ønsket å spare byen for et ødeleggende angrep og kapitulerte 30. april.
- 73. SLUTTEN ● Dette resulterte i en ganske uorganisert og improvisert evakuering av amerikansk ambassadepersonell, vaktstyrker og andre utenlandske statsborgere, blant annet ved de kjente helikopterflyvningene fra ambassadens tak til hangarskip som ble dirigert til kystområdene utenfor Saigon.