Her kommer et slideshow om første verdenskrig.

1. FØRSTE
VERDENSKRIG

2. INNLEDNINGEN.
Første verdenskrig varte fra august 1914 til november 1918.
Krigen berørte mange europeiske land og USA.
31 land kom til å bli berørt av krigen.
10 millioner mennesker ble drept og 20 millioner mennesker ble såret.
Første verdenskrig var verdenshistoriens første totale krig.
Hele befolkningen og økonomien ble engasjert i krigføringen.
Krigen var mellom to blokker.
De allierte maktene bestod av Storbritannia, Frankrike, Belgia, Serbia,
Montenegro og Russland.
Sentralmaktene bestod av Tyskland, Østerrike – Ungarn , Japan, Det
ottomanske imperiet og Bulgaria.
Første verdenskrig startet med at prins Frans Ferdinand av Østerrike
– Ungarn ble skutt i Sarajevo.
På slutten av 1914 stabiliserte krigen seg i to fronter.
Vestfronten gikk gjennom Frankrike.
Østfronten lå i Russland.
11. november 1918 var Den første verdenskrigen over.
De allierte hadde vunnet krigen.
Sentralmaktene med Tyskland i spissen satt igjen som tapere.

4. KRIGSSKUEPLASSER
Mesteparten av Første verdenskrig ble utkjempet av kjempestore
hærer på land.
Krigsskip ble for det meste brukt til å sikre at forsyninger kom fram til
de stridende.
Fly ble bare brukt i mindre målestokk.

5. LANDKRIG
Landkrigen ble utkjempet på Vestfronten og Østfronten.
På Vestfronten sloss Tyskland mot Storbritannia, Frankrike og
Belgia.
Skyttergravene strakk seg fra Nordsjøen til Sveits.
På Østfronten sloss Tyskland og Østerrike – Ungarn mot Russland.
Gradvis flyttet grensene seg mot øst.
I Alpene gikk fronten mellom Østerrike Ungarn og Italia.
Det ble også utkjempet kamper på Balkanhalvøya.
Mange av de krigførende landene hadde også kolonier i Afrika, Asia
og Midt Østen.
Krigen spredte seg derfor også til andre verdensdeler.
Våpnene som ble tatt i bruk var
gevær, maskingevær, kanoner, flammekastere, tanks, granater og
giftgass.

7. SJØKRIG
Sjøkrigen foregikk for det meste i Nord Atlanteren og Nordsjøen.
Storbritannia hadde en overvekt av slagskip, mens tyskerne hadde
mange ubåter.
Krigen på havet var viktig økonomisk.
De allierte var avhengige av å få forsyninger med skip fra USA og
andre oversjøiske land.
I 1914 startet Storbritannia en blokade av tyske farvann for å hindre
at Tyskland fikk forsyninger.
Samme året begynte tyske ubåter å senke skip på veg mot
Storbritannia
Frakteskipene ble senket uten varsel.
Denne brutale ubåtkrigen var årsaken til at USA ble med i første
verdenskrig.

9. LUFTKRIGEN
Fly i stort antall ble for første gang brukt under første verdenskrig.
Fly ble til å begynne med brukt til speiding og observasjon.
Det ble også sendt opp luftballonger til observasjon.
Senere ble flyene brukt i luftkamper spesielt på Vestfronten.
Flyene var utstyrt med maskingevær og lette bomber.
I 1915 og 16 brukte tyskerne Zeppelinere til å bombe Storbritannia
og London for å ødelegge industrien og ødelegge moralen til
befolkningen.
Fra 1915 ble det vanlig med luftkamper mellom fly.
Til å begynne med var tyskerne konger i lufta, men etter hvert var
det de allierte som fikk herredømmet i lufta.

11. ØKONOMIRESSURSER
Industrielle og økonomiske ressurser spilte en viktig rolle i første
verdenskrig.
Militær fremgang var avhengig av at det ble produsert nok våpen og
forsyninger.
Tysk industri klarte å produsere nok varer tross den britiske
sjøblokaden.
Britisk industri lå etter i effektivitet.
Derfor var britene avhengige av amerikanske varer.
Frankrike var også avhengige av amerikanske varer.
Russland klarte ikke å produsere nok varer til sin krigføring mot
Tyskland.
Landet fikk forsyninger gjennom sine Arktiske og Stillehavshavner.
De allierte fikk forsyninger fra koloniene sine og USA.
Tyskland var avskåret fra å få forsyninger utenifra.
De allierte tok opp store lån i amerikanske banker som de kjøpte
forsyninger for.

13. TYSK UNION
Da første verdenskrig brøt ut i 1914, så var det slutt på 100 år med
fred i Europa.
Etter at Napoleon ble slått i 1815, så deltok Storbritannia, Østerrike,
Prøysen og Russland i Wienkongressen.
Her ble det besluttet å unngå framtidig storkriger.
Den østerrikske utenriksministeren prins Metternich mente at
makten mellom stormaktene måtte være jevn.
Hvis et land prøvde å dominere, så skulle de andre landene danne
en allianse.
Metternich mente at et land måtte styres av konger i flere
generasjoner.
Demokrati ville underminere stabiliteten i Europa.
Metternich ville også undertrykke nasjonalismen.
Nasjonalisme var med på å underminere makten til stormakter som
Østerrike Ungarn.

14. METTERNICH

15. Wiensystemet var utsatt for flere kriger som var relatert til
nasjonalisme.
I 1861 ble Italia dannet etter at Østerrike ble slått i en krig.
I 1871 ble Tyskland dannet etter en krig med Frankrike.
Etter 1871 truet et sterkt Tyskland maktbalansen i Europa.
Otto von Bismarck var interessert i å utvide Tysklands makt.
Bismarck gjorde det ved å isolere Frankrikes betydning.
Etter 1871 måtte Frankrike avstå Alsace og Lorraine til Tyskland.
Frankrike forble militær svak og diplomatisk isolert etter 1871.
Frankrike drømte om å få igjen de tapte områdene.
Bismarck dannet allianser med Østerrike Ungarn og Russland for å
isolere Frankrike.

16. OTTO VON BISMARCK

17. TYSKE AMBISJONER
Otto von Bismarck trakk seg tilbake i 1890.
Den tyske keiser Wilhelm II førte ikke en så forsiktig utenrikspolitikk som
forgjengeren.
Keiser Wilhelm ville ikke fornye fredsavtalen med tsar Alexander III av
Russland.
I 1894 opprettet derfor Frankrike og Russland en ny fredsavtale.
Dette betydde at Tyskland måtte føre krig på to fronter hvis det brøt ut en krig.
Keiser Wilhelm hadde også ambisjoner om å føre en aggressiv utenrikspolitikk.
I 20. århundre begynte Tyskland å ta kolonier i den tredje verden.
Keiser Wilhelm ville også at Tyskland skulle bli en stor sjøkrigsmakt.
Storbritannia inngikk en avtale med Frankrike i 1904 for å demme opp for
Tysklands stormaktsambisjoner.
I 1907 inngikk Storbritannia, Frankrike og Russland en internasjonal avtale kalt
Trippelententen.
Etter 1900 vokste Tysklands militære og økonomiske makt.
I 1911 var det bare Østerrike Ungarn som støttet Tysklands politikk.
Men Østerrike Ungarn hadde store problemer med alle folkegruppene som var
innenfor landets grenser.

19. MILITÆR STRATEGI
Alle europeiske land utviklet planer for en eventuell krig.
Storbritannia var det eneste landet uten verneplikt.
Storbritannias hær var liten og bestod av profesjonelle soldater.
Storbritannia stolte på marinen sin.
Frankrike, Tyskland, Italia, Russland og Østerrike/Ungarn hadde
derimot allmen verneplikt.
Hvert land trengte en viss tid til å mobilisere soldatene sine.
En rask mobilisering var avhengig av at landet hadde et godt utbygd
jernbanenett.
Tyskland og Frankrike kunne mobilisere i løpet av to døgn.
Russland, Italia og Østerrike Ungarn trengte fire dager på å
mobilisere.
Hvert land hadde flere krigsplaner utarbeidet av generalstaben.
Det var regjeringssjefen i hvert land som beordret mobiliseringen.
En mobilisering ble betraktet som en krigserklæring.

21. SCHLIEFFENPLANEN
Planen ble utarbeidet av Alfred von Schlieffen.
Han var sjef for generalstaben fra 1891 til 1905.
I 1906 ble han etterfulgt av general Moltke.
Han gjorde en del forandringer på planen.
Moltke konsentrerte 90% av styrkene på grensen til Frankrike.
En liten del mobiliserte på grensen til Russland.
Planen var at Tyskland skulle vandre gjennom Belgia og gå mot
Paris i løpet av seks uker.
Belgias nøytralitet ble dermed krenket.
Tyskerne kunne ikke gå direkte over den fransk-tyske grensen. Her
var det masse fort.
Kjennskapet til Schlieffenplanen var ikke kjent utenfor den tyske
generalstaben.

23. MOT KRIG
Tyskland framprovoserte ikke bevisst første verdenskrig.
Men det var visse omstendigheter som gjorde det gunstig for
Tyskland å starte og vinne en krig i 1914.
Frankrike utvidet verneplikten til 3 år i 1914.
Tyskland begynte å bygge ut jernbanenettet sitt i områdene mot
Tyskland.

24. DRAPET I SARAJEVO.
Den diplomatiske krisen økte i juni 1914.
28. juni 1914 ble erkeherturg Frans Ferdinand av Østerrike Ungarn
og kona hans drept i Sarajevo.
I 1980 hadde Østerrike Ungarn tatt Bosnia Herzegovina.
Besøket provoserte serberne.
Erkehertugen ble drept av den serbiske studenten Gavrilo Princip.
Den østerikske-ungarske utenriksministeren Graf Leopold von
Berchtold ville bruke drapet som en anledning til å knuse serberne.
Østerrike Ungarn så på Serbia som en trussel mot rikets sikkerhet.
Russland så på seg selv som beskytter av sørserberne.
Østerrike Ungarn bad om støtte fra Tyskland i en eventuell krig med
Russland.
Keiser Wilhelm II lovte Østerrike Ungarn uforbeholden støtte.

26. MOBILISERING
Etter drapet sendte Østerrike Ungarn et krav til Serbia.
De krevde at en felles østerriksk-serbisk kommisjon skulle
undersøke drapet.
Østerrikerne krevde også at serberne skulle slutte med
propagandaen mot Østerrike Ungarn.
Serbia godtok mesteparten av kravene, men Østerrike Ungarn var
likevel ikke fornøyd.
28. juli 1914 erklærte Østerrike Ungarn Serbia krig.
Dagen etter beordret tsaren i Russland mobilisering av hæren sin.
De ville hjelpe Serbia.
31. juli 1914 mobiliserte Østerrike Ungarn også for fullt.
1. august 1914 erklærte Tyskland Russland krig.
Schlieffenplanen ble satt i gang.
10 divisjoner ble sendt møt øst.
Resten av de tyske styrkene ble sendt mot vest.
3. august 1914 erklærte Tyskland Frankrike også krig.
4. august 1914 erklærte Storbritannia Tyskland krig. Britene ville
forsvare Belgias nøytralitet.

27. DEN TYSKE KRIGSERKLÆRINGEN

28. VESTFRONTEN I 1914.
I 1914 var nord og østgrensen i Frankrike 600 km lang.
Frankrikes grense mot Tyskland var 300 km lang og hadde mange
fort.
Frankrikes grense mot Belgia derimot hadde ingen befestninger.
Belgia hadde to store fort mot Tyskland i Liege og Namur.
1,5 million tyske soldater gikk til angrep på Frankrike og Belgia i
1914.

30. KOMMANDANTER
Den øverstkommanderende for de tyske styrkene var general
Helmut von Moltke.
Den øverstkommanderende for de franske styrkene var general
Joseph Joffre.

31. GENERAL MOLTKE

32. GENERAL JOFFRE

33. DET TYSKE ANGREPET PÅ BELGIA
4. august 1914 invaderte Tyskland Belgia.
Tyskerne møtte sterk motstand fra fortet i Liege.
Svære tyske kanoner knuste fortet.
Dermed svermet de tyske styrkene inn i Belgia.
De belgiske styrkene trakk seg tilbake til Antwerpen.
Her ble de omringet av tyske styrker.
De andre tyske styrkene dro mot Frankrike.

34. SLAGET VED FRONTIERS
I siste halvdel av august 1914 brakte tyske og franske styrker
sammen i slaget ved Frontiers.
Franskmennene mistet 140 000 mann i løpet av seks dager.
Franskmennene måtte trekke seg tilbake mot Paris.
Hele tiden prøvde franskmennene på motangrep som kostet dem
dyrt.
I Vest Frankrike stod det en stor hær av franskmenn og briter.
De møtte stort tysk press.
Slaget ved Frontiers stoppet franskmennenes håp om å trenge inn i
Alsace og Lorraine.
General Joffre samlet styrkene sine ved noen befestninger utenfor
Paris.
Den franske regjeringen hadde rømt fra Paris.
Derimot hadde det oppstått et gap mellom de to tyske hærene.

36. SLAGET VED MARNE
6. september 1914 beordret general Joffre de britiske og franske
styrkene til et motangrep på de tyske styrkene.
Dette kalles for Slaget ved Marne. Marne er en stor fransk elv.
Britene og franskmennene hadde en viss militær framgang.
9. september 1914 trakk Moltke tilbake troppene sine.
Slaget stoppet tyskernes håp om en rask tysk erobring av Frankrike.

38. TANNENBERG OG DE MASURISKE SJØER.
På slutten av august 1914 gikk to russiske hærer inn i Prøyssen.
300 000 tyskere forsvarte grensen i øst.
Russernes styrker var på over en million soldater.
Russernes hær ble ledet av storhertug Nicholas.
Målet for russerne var å rydde Prøyssen for tyske soldater og
avlaste franskmennene på Vestfronten.
De to russiske hærene ble kommandert av general Pavel
Rennenkampf og general Alexander Samsonov.
General Max von Prittwitz ville trekke de tyske styrkene tilbake til
Vistulaelven.
General Moltke nektet og sendte generalene Paul von Hindenburg
og Eric Ludenforff til Prøyssen.
De sendte tyske styrker sørover med tog til russernes Andre arme.
Russernes hær ble knust ved Tannenberg.
Tyskerne tok over 100 000 russiske krigsfanger.

40. Deretter dro tyskerne nordover for å knuse russernes Første arme.
De to hærene møttes ved De masuriske sjøer 9. september 1914.
Russerne trakk mesteparten av styrkene sine over grensen til
Russland.
Likevel led russerne store tap under det første slaget ved De
masuriske sjøer.
De russiske soldatene var dårlig trent, ledet og utstyrt.
Tapene ved Tannenberg og De masuriske sjøer knuste russernes
drømmer om å erobre Tyskland.
I stedet ble det opprettet en permanent front på den russiske siden
av grensen.
Her kom tyskere og russere til å stå langs en front i tre år.

41. GALICIA
Galicia er en region i Østerrike Ungarn.
Her møttes russiske og østerrikske styrker
Russerne ble ledet av general Nikolai Ivanov .
Østerrikerne-ungarerne ble ledet av general Franz Conrad von
Høzendorf.
Høzendorf ledet en hær bestående av flere nasjonaliteter.
Høzendorf gikk inn med halvparten av soldatene inn i Serbia.
Med den andre halvparten gikk han mot den russiske hæren i
Galizia.
Høzendorf led et kraftig nederlag i Serbia.
Russerne drev Høzendorfs soldater ut av Galizia og opp i
Karpatene.
Russerne hadde nå planer om å gå inn i den tyske provinsen
Silesia.
Ludendorf og Hindenburg sendte nå tyske soldater med tog til
Silesia.
Det hele endte med at de russiske troppene måte trekke seg tilbake.
Østerrike Ungarn angrep Serbia på nytt i november 1914.
I desember 1914 ble østerrikerne på nytt jagd ut av Serbia.

42. HINDENBURG OG LUDENDORF

43. SJØKRIGEN
Den tyske og britiske flåten hadde flest trefninger i Nordsjøen i løpet
av Første verdenskrig.
24. august 1914 senket britene flere tyske krigsskip utenfor
Helgoland.
I begynnelsen av krigen satte britene i gang en sjøblokade av
Tyskland.
Målet var å hindre at tyskerne fikk inn forsyninger til krigføringen sin.
Tyskerne brukte igjen brukte ubåter til å senke skip som var på veg
til Storbritannia med forsyninger.
I november 1914 senket tyske krigsskip britiske krigsskip utenfor
Chile.
I desember 1914 ødela den britiske flåten tyske krigsskip utenfor
Falklandsøyene.

45. DET OTTOMANSKE IMPERIET
I oktober 1914 ble Det ottomanske imperiet med i krigen på tysk
side.
Landet kontrollerte Dardanellene.
Dermed fikk ikke russerne fram forsyninger til sine havner i
Svartehavet.
Britene måtte også sende tropper til Egypt og Mesopotamia.
Frankrike og Storbritannia var også redde for at koloniene deres i
Midtøsten og Nord Afrika skulle gjøre opprør.

47. KRIGEN I ASIA OG STILLEHAVET
23. august 1914 erklærte Japan Tyskland krig.
Japan hadde forhåpninger om å ta over Tysklands kolonier i Asia.
Japan tok raskt over Tysklands kolonier i Stillehavet.
Tyskland kjempet en tofrontskrig i Europa og hadde ikke ressurser til
å forsvare koloniene sine i Asia

49. EN FASTLÅST SITUASJON.
På slutten av 1914 lå hærene i skyttergraver både på Øst og
Vestfronten.
Dette gikk hardt ut over moralen blant soldatene.
Opprinnelig hadde man forventet at krigen var over før jul i 1914.
Av den grunn var det mange ungdommer som meldte seg frivillig til
krigstjeneste.
De mange tilbakeslagene på fronten førte til desperasjon blant
soldatene.
Myndighetene innførte sensur - avisene fikk ikke skrive om
situasjonen ved fronten og brevene fra soldatene ble sensurert.
En følelse av desperasjon og håpløshet spredte seg blant
soldatene.

51. ÅRSAKENE TIL DEN FASTLÅSTE
SITUASJONEN.
I løpet av krigens tre første år, så var det ingen av partene som fikk et
gjennombrudd.
Hærene på begge sider lå i skyttergraver fra Den britiske kanal til Sveits.
Begge sider håpte på et gjennombrudd slik at de kunne bevege seg ut i
åpent lende.
Begge sider var like sterke slik at et avgjørende gjennombrudd var umulig.
Ved hvert angrep pøste generalene på med soldater og kanoner.
Årsakene til at generalene brukte denne selvmordsstrategien var at de ikke
hadde noe alternativ.
Franskmennene ville bruke ressursene sine på å gjenerobre Frankrike og
Belgia
Britene ville sette inn store ressurser i Tyrkia.
På Østfronten hadde ikke russiske soldater nok våpen og utstyr.
Tyskerne hadde ikke nok ressurser på å sette inn nådestøtet på Østfronten.
De brukte alt for store ressurser på Vestfronten til å klare det.

53. ØSTFRONTEN 1915
I 1915 ville general Falkenhayn sette inn en offensiv på vestfronten
før britene satte inn forsterkninger.
Hindenburg og Ludendorf ville sette inn en avgjørende offensiv mot
russerne.
2. mai 1915 satte tyskerne og østerrikerne inn en stor offensiv mot
byene Gorlice og Tarnow i Polen.
I løpet av de fire neste månedene ble fronten drevet 300 km
bakover.
Tapene ble regnet til 2 millioner menneskeliv.
Da tyskerne stanset offensiven i september 1915, så hadde
tyskerne mistet mesteparten av Polen.
Tsaren tok fra storhertug Nikolas kommandoen på østfronten og
flyttet han til Tyrkia.

55. VESTFRONTEN 1915
Tyskerne kjempet på to fronter.
Dermed kunne de ikke sette inn det avgjørende støtet mot britene
og franskmennene.
Tyskerne satset på å holde linjene.
De allierte prøvde derimot flere ganger på å få til et gjennombrudd
på Vestfronten.
De allierte startet angrepet med et massivt bombardement av de
tyske stillingene.
Deretter pøste de på med infanteri.
Gevinsten ble bare noen hundre meter land.
Så satte tyskerne i gang et motangrep der de gjenerobret de
områdene som de allierte hadde tatt.
Maskingeværet gjorde det vanskelig for partene å få til et
avgjørende gjennombrudd.
Dette våpenet drepte tusenvis av soldater.

57. NEUVE CHAPPELE MARS 1915
Britene startet dette angrepet med et kort artilleriangrep.
Så pøste de på med soldater som angrep de tyske
linjene.
Etter angrepet hadde britene angrepet et område som
var 1100 meter bredt og 1800 meter dypt.
Britene tok 1200 tyske soldater til fange.
Men britene mistet 11200 soldater på dette angrepet.

58. SLAGET VED YPRES APRIL1915
I dette slaget tok tyskerne i bruk giftgass for første gang under første
verdenskrig.
Gassen ble spredt i den franske sektoren av fronten.
Franskmennene rømte i vill panikk.
De etterlot seg et stort hull i frontlinjene.
Tyskerne var uforberedt på den virkningen som gassen skapte.
De klarte ikke å nytte ut kaoset i de allierte linjene som gassen
skapte.
Canadiske tropper tettet raskt igjen hullet i fronten.

60. GASS
Begge sider tok i bruk gass under første verdenskrig.
Gassmasker ble raskt en del av soldatenes standardutstyr.
Til å begynne med skapte gassen panikk i rekkene.
Det hele roet seg ned da soldatene tok i bruk gassmasker.
Det var vanskelig å planlegge et gassangrep.
Det var viktig at vinden blåste i retning fienden. Når vinden skiftet
retning, så ble det ofte kaos.
Gassen førte til at mange soldater ble blinde eller fikk store
lungeproblemer.

62. BRITENE TRAPPER OPP.
I 1915 maste franskmennene på britene om at de måtte øke
bemanningen ved fronten.
I begynnelsen av 1915 hadde britene 10 divisjoner ved fronten.
På slutten av 1915 hadde Storbritannia 36 divisjoner ved fronten.
Mange soldater kom også fra Canada og India.
Britene innførte også verneplikt for å skaffe nok folk.

64. TOTAL KRIG
Franskmennene kalte 1915 for det ” grusomme året ”.
Det hadde gått med store mengder utstyr og menneskeliv.
Derfor måtte myndighetene legge om industriproduksjonen.
Staten bestemte hva som skulle produseres.
Det ble også innført rasjonering.

65. UBÅTKRIG.
I 1915 begynte tyskerne å merke virkningene av de alliertes
blokade.
Tyskerne satte inn ubåter som skulle senke skip som kom til
Frankrike og Storbritannia med forsyninger.
I februar 1915 erklærte Tyskland havområdene rundt Storbritannia
for krigssone.
Her ble skip senket uten advarsel.
Nøytrale skip ble også senket her.
Fra februar til september 1915 senket tyskerne 350 allierte skip.
I mai 1915 senket tyskerne passasjerskipet Lusitania. 1200
mennesker omkom.

67. GALLIPOLI
Britene ville angripe Det ottomanske riket ved Dardanellene.
Da kunne de ta seg fram til Russland.
Dermed kunne de få fram forsyninger til russerne.
Bulgaria og Romania kunne kanskje slutte seg til de allierte.
Tyrkia hadde en rekke fort langs Dardanellene.
Tyske offiserer hadde effektivisert driften.
18. mars 1915 seilte en flåte av britiske krigsskip inn i Dardanellene.
De åpnet ild mot fortene.
De britiske soldatene ble satt i land 25. april 1915.
Da hadde de tyrkiske soldatene forberedt seg godt under Kemal
Atatyrks ledelse.
De allierte soldatene møtte hard motstand på strendene.
Britene mistet 205 000 mann på strendene i Tyrkia.
Tyrkerne mistet 250 000 soldater.

69. ITALIA OG BULGARIA
I mai 1915 kom Italia med på alliert side i krigen.
Italia hadde vært alliert med Tyskland fra 1882 til 1914.
I 1915 fikk britene og franskmennene Italia over på sin
side ved å tilby områder i Alpene og ved Adriaterhavet.
Italia og Østerrike Ungarn sloss i 11 slag ved
Isonzofronten i 1915.
Begge sider led store tap.
I oktober 1915 ble Bulgaria med på tysk side.
Bulgarerne angrep Serbia og tok landet.
Britene satte i land soldater i Hellas for å hjelpe serberne
, men hjelpen kom for sent.

71. VESTFRONTEN I 1916.
Britene fikk lært opp flere soldater som skulle sendes til
Vestfronten.
Britene og franskmennene skulle prøve å komme
gjennom de tyske stillingene på Vestfronten.
General Haig skulle lede operasjonen.
Angrepet ble tidfestet til august 1916.
Den tyske generalen Falkenhayn ville angripe før britene
ble for mange.
Han ville sette inn et angrep mot den franske festningen
Verdun.
Målet var at franskmennene skulle sette inn store
styrker for å forsvare festningen.

72. VERDUN
Tyskerne angrep Verdun 21. februar 1916.
General Petain fikk stoppet det tyske angrepet.
22. juni 1916 angrep tyskerne på nytt Verdun uten å få
noen stor militær fremgang.
General Falkenhayn ble erstattet av general Hindenburg.
To store franske angrep i oktober og november 1916
gjenvant de områdene som tyskerne hadde erobret.
I slagene om Verdun mistet franskmennene 377 000
mann og tyskerne mistet 337 000 mann.

74. SOMME
1. juli 1916 angrep britene Somme.
Angrepet startet med et syv dagers
artilleribombardement.
Slaget varte fra juni til november.
Britene mistet til sammen 420 000 mann.
Franskmennene mistet 195 000 mann i slaget ved
Somme.
I september 1916 tok britene i bruk tanks for første
gang, men stridsvognene brøt sammen.

76. ARMENIA.
I Armenia utførte tyrkerne et folkemord.
Det hadde vært konflikt mellom den kristne og den muslimske
befolkningen i Armenia i årene før 1. verdenskrig.
Mange armenere ville at Armenia skulle bli et eget land.
Da krigen startet støttet mange armenere Russland mot Det
ottomanske riket.
Tyrkerne så på armenerne som en fare for Det ottomanske riket.
I 1915 deporterte tyrkerne hele den armenske befolkningen som
bodde innenfor rikets grenser.
I løpet av de neste to årene ble 75% av den armenske befolkningen
sendt fra Anatolia til ørknene i Mesopotamia.
Mange armenere døde under denne prosessen.
Mange sultet i hjel og mange ble skutt av tyrkiske soldater.
Man tror at 1 million armenere døde.

78. JYLLANDSLAGET.
31. mai 1916 møttes den tyske og britiske flåten i et
sjøslag utenfor Jylland.
Det var den eneste gangen at slagskip møttes i åpen
kamp under første verdenskrig.
Tyskerne trakk seg tilbake til flåtehavnene i Tyskland i
løpet av nattens mulm og mørke.
De hadde lidd store tap.
Britene ble senere kritisert for ikke å følge den tyske
flåten og ødelegge den.

80. DE TYSKE UBÅTENE.
I 1917 nådde den tyske ubåtkrigen sitt klimaks.
31. januar 1917 erklærte Tyskland uinnskrenket ubåtkrig.
USA,s president Woodrow Wilson brøt de diplomatiske
forbindelsene med Tyskland.
Allierte senkte skip steg dramatisk.
Dette kunne ikke gå i lengden.
Storbritannia fikk ikke mat og forsyninger fra USA lengre.
Storbritannia begynte å organisere overfarten av skip i konvoier.
Våren 1917 begynte man med konvoier.
Allierte krigsskip senket også flere tyske ubåter enn tyskerne klarte
å bygge.
Antallet allierte senkte handelsskip gikk ned.

82. USA BLIR MED I KRIGEN.
USA ble med i krigen i 1917.
USA var delt i synet på krigen i Europa.
Tyskerne i USA holdt med Tyskland og britene i landet holdt med
Storbritannia.
Det var Tysklands ubåtkrig som fikk USA til å bli med i krigen.
2.april 1917 ble USA med i krigen.
I juni kom de første amerikanske soldatene til Frankrike.
I løpet av noen få måneder meldte 10 millioner amerikanske menn
seg frivillig til krigstjeneste i Europa.
Men det tok nesten et år å trene og utstyre disse mennene.
Først i juni 1918 stod et stort antall amerikanske soldater i Europa.

84. VESTFRONTEN 1917.

86. DEN RUSSISKE REVOLUSJON.
I Russland var det stort administrativt kaos.
Soldatene manglet mat, utstyr og våpen.
I februar 1917 brøt det ut opptøyer i St. Petersburg p.g.a
matmangel.
Tsar Alexander II måtte gå av.
Alexander Kerenskij dannet derfor en provisorisk regjering.
Han satte i gang en mislykket offensiv sommeren 1917.
Soldatene strømmet tilbake fra fronten.
De ble med i demonstrasjoner som var satt i scene av bolsjevikene.
Bolsjevikene tok makten i oktober 1917.
Lenin reiste til Brest Litovsk for å slutte fred med tyskerne.
Russland gikk ut av krigen 3. mars 1918.
Russland måtte avstå De baltiske land, russisk Ukraina og russisk
Polen til Tyskland.

88. BRITENES KAMP MOT TYRKERNE
Britene tok gradvis over tyrkernes territorium.
I 1917 tok britene over Mesopotamia og Palestina.
På Den arabiske halvøya fikk den britiske etterretningsoffiseren
Lawerence i gang et opprør mot tyrkerne.
De britiske erobringene fikk ikke noen betydning for utfallet av
krigen.

90. ANDRE BEGIVENHETER I 1917.
I 1917 sendte tyskerne soldater til Italia for å hjelpe østerrikerne og
ungarerne.
24. oktober 1917 angrep tyskerne og østerrikerne byen Caporetto.
Italienerne måtte trekke seg 200 km tilbake til elven Piave.
Italienerne mistet 300 000 mann under dette slaget.
I november 1917 kom britene og franskmennene til området for å
hjelpe italienerne.

92. VESTFRONTEN I 1918.
I 1918 ville tyskerne gjennomføre et avgjørende angrep på britene
og franskmennene på vestfronten.
De ville gjennomføre angrepet mens de var i overtall.
Snart ville amerikanerne sende et stort antall tropper til fronten.
Etter at Russland trakk seg ut av krigen, så sendte Tyskland et stort
antall tropper til Vestfronten.
Tyskernes plan gikk ut på å fyre av gassgranater mot fiendens linjer.
Deretter skulle tyskerne sende tropper mot britenes og
franskmennenes sterkeste punkter.
De skulle prøve og erobre fiendens artilleristillinger.
Forsterkninger skulle sendes til dit hvor tyskerne hadde et
gjennombrudd på fronten.

94. ET MISLYKKET TYSK ANGREP.
21. mars 1918 gikk tyskerne til angrep under ledelse av general
Ludendorff.
Tyskerne skulle angripe Amiens for deretter å ta Paris.
Tyskland hadde 190 divisjoner som de kunne bruke.
Tyskerne angrep og brøt gjennom de allierte linjene ved Somme.
Samtidig gjennomførte tyskerne flere gjennombruddsangrep andre
steder langs fronten.
De allierte lyktes å sende reservestyrker mot gjennombruddstedene
for å stoppe de tyske soldatene.
Dermed stoppet den tyske offensiven opp.

96. DET ALLIERTE RÅDET.
26. mars 1918 ble general Foch sjef for de allierte styrkene.
Amerikanske styrker ble også spredt blant britiske og franske
styrker.
Det høynet de alliertes stridsmoral kraftig.
De allierte opprettet et høyere krigsråd.
Rådet bestod av David Loyd George, Georges Clemenceau og
Vittorio Orlando.
Dermed kunne de allierte samordne innsatsen.

97. TYSK SLUTTOFFENSIV
Våren 1918 forsatte general Ludendorff med sine angrep på
Vestfronten.
Han mistet 350 000 mann i disse angrepene.
Samtidig sendte amerikanerne 180 000 mann til Vestfronten.
I mai 1918 angrep tyskerne Frankrikes sjette arme.
Til slutt stod de bare 130 km fra Paris.
15. juli 1918 angrep tyskerne på nytt.
Denne gangen ble de drevet tilbake av de allierte troppene.

99. ALLIERTE MOTOFFENSIVER.
18. juli 1918 gikk de allierte til motangrep ved Marne.
8. august 1918 gikk britene til angrep med tanks.
Det ble panikk i de tyske rekkene.
I løpet av september ble tyskerne drevet tilbake.
12. september 1918 gikk amerikanske styrker til angrep ved St.
Michel under general Pershings ledelse.

101. ALLIERT STOROFFENSIV.
26. september 1918 startet de allierte en storoffensiv.
Målene var jernbaneknutepunktene ved Aulnoye og Mezieres.
Hvis de allierte tok disse jernbaneknutepunktene, så fikk tyskerne
ikke fram forsyninger.
Amerikanske styrker skulle gå mot Argonne, mens britiske styrker
skulle dra mot Lille.
De allierte tok seg langsomt fram gjennom landskapet og erobret
tysk territorium.
Bulgaria trakk seg ut av krigen.
General Ludendorff bad 29. september 1918 om at den tyske
regjeringen skulle inngå fredsforhandlinger med de allierte.

103. BULGARIA
Mens de allierte styrkene drev tyskerne tilbake på vestfronten, så
brøt tyskernes allierte sammen overalt.
Den bulgarske fronten var den første til å bryte sammen.
I september 1918 gikk allierte styrker til angrep på Bulgaria fra
Albania.
29. september 1918 bad Bulgaria om fred.

104. DET OTTOMANSKE RIKET.
I september 1918 startet britene i Palestina en svær offensiv mot
Det ottomanske riket.
T.E Lawrence fikk arabiske styrker til angripe tyrkerne i Libanon og
Syria.
Det ottomanske riket led store tap i Mesopotamia og Palestina.
30. oktober 1918 bad Det ottomanske riket om fred.
Tyrkerne åpnet Dardanellene, avviklet hæren sin og tillot allierte
styrker å gå inn i landet.

105. T E LAWRENCE

106. ØSTERRIKE UNGARN.
Utover høsten kollapset Det østerrikske Ungarske riket.
Landets styrker måtte vike for den italienske hæren.
24. oktober 1918 gikk italienerne til angrep på byen Vittorio Veneto.
Den østerrikske hæren måtte trekke seg tilbake.
Det østerrikske ungarske riket smuldret opp.
28. oktober 1918 dannet slovakene og tsjekkerne Tsjekkoslovakia.
29. oktober 1918 ble Jugoslavia dannet.
30. oktober 1918 ble Østerrike dannet.
31. oktober 1918 ble Ungarn dannet.
3. november 1918 inngikk De allierte fredsavtale med Østerrike og
Ungarn.

108. TYSKLAND
Moralen i den tyske hæren og blant sivilbefolkningen var synkende.
Den engelske blokaden hadde gjort at tilførselen av mat var liten i
Tyskland.
I flere tyske byer hadde det vært matopprør.
I april 1918 hadde flere hundre tusen arbeidere i Berlin gått til streik
p.g.a de høye levekostnadene.
Den russiske revolusjonen hadde gitt medlemmer av sosialistpartiet
en ide om å gjennomføre en revolusjon.
På slutten av oktober 1918 hadde sjøfolk i den tyske marine
gjennomført et mytteri der de nektet å dra til sjøs.
Flere fremtredende tyske byråkrater fryktet en tysk revolusjon hvis
krigen fortsatte.
Den tyske overkommandoen ville føre forhandlinger med de allierte
før allierte styrker strømmet inn i Tyskland.
Den tyske regjeringen gikk av i oktober 1918 og ble erstattet av en
regjeringen dannet av Max von Baden.

109. PRESIDENT WILSON

110. Den nye regjeringen tok kontakt med president Wilson om
våpenhvile.
President Wilson krevde at Tyskland skulle trekke seg ut av de
områdene som de hadde okkupert.
Samtidig skulle de slutte med å senke allierte skip med ubåtene
sine.
General Ludendorff trakk seg som øverstkommanderende for de
tyske troppene.
Mange tyskere krevde også at keiser Wilhelm den andre skulle gå
av.
9. november 1918 gikk keiseren av og flyktet til Nederland.
I Berlin hadde Friedrich Ebert tatt over ledelsen av den tyske
regjeringen.
Han gav ordre om at de tyske troppene skulle trekke seg ut av
okkuperte områder.
Samtidig gikk allierte tropper inn i Rhinland.

112. VERSAILLESTRAKTATEN
Delegater fra alle de allierte statene møttes i januar 1919 for å utarbeide
en fredstraktat.
De som bestemte betingelsene i fredstraktaten var :
1. Statsminister David Loyd George ( Storbritannia ).
2. Statsminister Georges Clemenceau ( Frankrike ).
3. Statsminister Vittorio Orlando ( Italia )
4. President Woodrow Wilson ( USA )
Storbritannias statsminister Loyd George ønsket å legge ned den tyske
flåten og avvikle Tysklands kolonier.
Italias statsminister Orlando kjempet for å få de landområdene som de
allierte lovte Italia under krigen.
Frankrikes statsminister Clemenceau ville forhindre et nytt tysk angrep
med alle midler og at Tyskland betalte store krigserstatninger til
Frankrike.
President Wilson fra USA ville opprette en internasjonal organisasjon
som skulle forhindre nye storkriger.

114. FREDSAVTALEN
Fredsavtalen i Versailles ble skrevet under 28. juni 1919 av tyske
myndigheter.
Betingelsene var:
Tyskland måtte gi fra seg Alsace og Lorraine, Gdansk og Den
polske korridor.
Den tyske hæren ble avviklet.
Allierte styrker gikk inn i Rhinland.
Tyskland måtte også avvikle koloniene sine.
Tyskland måtte også ta på seg skylden for å ha startet krigen.
Tyskland måtte også betale store krigserstatninger til de allierte.