Hva finnes av faglitteratur med åpen tilgang. Hva gjøres for å bedre tilgangen? Hva kan fylkesbibliotekene gjøre for å heve folkebibliotekenes kompetanse på innhold og veiledning?

1. TILGANG TIL FAGLITTERATUR
OPPSUMMERING AV STATUS OG
VEGEN VIDERE
Birgit Larsen og Karianne Aam

2. Tilgangskriterium
◦ Alle avtaler tillèt utskrifter, fjerntilgang og walk-in-use.
◦ Lista nedanfor viser kven som tillèt fjernlån med utskrift sendt frå post og elektronisk (e-post),
og bruk i kurskompendium.
◦ Elektronisk fjernlån betyr at de kan sende artikkelen som vedlegg i e-post. Biblioteket som låner
artikkelen må skrive han ut og levere ein papirkopi til han eller ho som låner. Samstundes må e-
posten med artikkelen slettast.
http://www.cristin.no/konsortieavtaler/avtaler/tilgangskriterier.html

3. Nasjonale retningslinjer for åpen tilgang
til forskningsresultater
◦ Regjeringen har som mål at resultater av norsk forskning skal være åpent tilgjengelige og vil at
Norge skal være et forsiktig foregangsland i dette arbeidet. Ved inngangen til 2016 etablerte
derfor Kunnskapsdepartementet en arbeidsgruppe som fikk i oppgave å lage retningslinjer for
åpen tilgang til vitenskapelige artikler (Open Access på engelsk)
◦ I 2015 ble kun ca. 16 % av norske vitenskapelige artikler publisert åpent
http://www.cristin.no/om/aktuelt/aktuelle-saker/2016/rapport-nasjonale-retningslinjer.pdf

4. Forslag om nasjonale retningslinjer for åpen
tilgang til forskningspublikasjoner
◦ Nasjonale retningslinjer
1. Forskere finansiert av norske offentlige midler skal som førstevalg publisere sine vitenskapelige artikler i tidsskrift med åpen tilgang (såkalt gull Open
Access).
2. Forskere som velger tidsskrift uten åpen tilgang, skal gjøre artikkelen åpent tilgjengelig i et vitenarkiv (såkalt grønn Open Access). Tilgang bør gis
maksimalt seks måneder etter publisering for STM-fagene (Science, Technology and Medicine) og tolv måneder for humaniora og samfunnsvitenskap i
tråd med EU-kommisjonens anbefalinger.
3. Alle forskningsutførende institusjoner skal sørge for at deres forskningsartikler deponeres i et egnet vitenarkiv senest ved publiseringstidspunktet,
uavhengig av publiseringskanal og uavhengig av om det er mulig å gjøre dem åpent tilgjengelig. Deponering er en forutsetning for at artiklene skal telle i
den resultatbaserte omfordelingen.
4. Institusjoner og konsortier som forhandler avtaler med forlag om kjøp av tilgang til elektroniske ressurser skal sørge for at avtalene inneholder tiltak som
a. muliggjør åpen tilgang, b. er transparente med hensyn til betingelser og c. er budsjettnøytrale.
5. Offentlige forskningsfinansierende institusjoner skal bidra til å dekke kostnader til åpen publisering. Private og ideelle organisasjoner som finansierer
forskning oppfordres til det samme.
6. Alle forskningsutførende og forskningsfinansierende institusjoner skal etablere eller revidere egne retningslinjer for åpen tilgang i tråd med de nasjonale
retningslinjene.
7. Alle forskningsutførende institusjoner skal legge til rette for infrastruktur og administrative rutiner som gjør det enkelt for forskerne å følge retningslinjene.
Høring: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-nasjonale-retningslinjer-for-apen-tilgang-til-forskningsresultater/id2506787/

5. Forslag til endringer i forskrift om avleveringsplikt for
allment tilgjengelige dokument og forskrift om
opphavs-rett til åndsverk
◦ Tilgjengeliggjøring av pliktavlevert materialet for forskere og andre interesserte i alle offentlige
bibliotek er et stort gode ved det nye forslaget til forskrift. Det er en milepæl i Nasjonalbibliotekets
arbeid med å tilby folkebibliotekene flere digitale ressurser og et tidsmessig og nødvendig tiltak i et
digitalt Norge. Brukstillatelse til forskning og dokumentasjonsformål i bibliotekenes lokaler over hele
landet er demokratisering av forskning og viktig for bibliotekene som kunnskapsinstitusjoner.
◦ Ivaretakelse av opphavsretten er en utfordring, men to samtidige brukstillatelser er lite, f.eks. ved
samarbeid om forskning og dokumentasjon og ved emner som flere har behov for å få innsikt i
samtidig. Dette bør i gitte tilfeller kunne utvides, for eksempel ved at man kan benytte ubrukte
brukstillatelser i UH-sektoren i folkebibliotekene. En ressurs som i utgangspunktet er så sterkt
begrenset kan fort bli oppfattet som utilgjengelig, og dermed ikke brukt. Etter vår oppfatning vil
dette ikke være i strid med rettighetshavernes legitime interesser eller pliktavleveringslovens formål.
Hele høringssvaret: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/hoering-ny-forskrift-om-
avleveringsplikt-for-allment-tilgjengelege-dokument-og-endringer-i-forskrift-til-
andsverkloven/id2505296/?uid=3b45f84d-bb04-456c-92b5-e6427aae73bb

6. Kunnskapsbasert praksis ut i
kommunene - bibliotekenes rolle
Digital tilgang
KS kan jobbe for å løfte kunnskapsbehovet for kommunal helsetjeneste til departement og staten. En felles tilgang til Helsebiblioteket
også for kommunalt ansatte, er viktig, men det fordrer et veiledningsapparat rundt tjenesten. Panelet understreket behovet for bedre
og mer likeverdig tilgang til digitale ressurser. Avtalene stenger for å gi folkebibliotekene tilgang. Helsebiblioteket er en flott ressurs,
men alt for dårlig kjent i folkebibliotekene.
Økt kompetanse i folkebibliotekene
Helsebiblioteket kan ikke i dag tilby veiledning for kommuner. Fylkesbibliotekene må på banen. De må tilby folkebibliotekene kurs og
kompetanse, samtidig som folkebibliotekene må ta en vurdering på om dette er noe det er et behov for. Helsebiblioteket har
samarbeidet med folkebibliotek og understreket at folkebiblioteket er en arena for kunnskapsinformasjon.
Økt samarbeid
Kan man se for seg et slikt samarbeid mellom folkebibliotekar og kommunehelsetjenesten? Fylkesbibliotekene og Helsebiblioteket bør
samarbeide. Helsebiblioteket ønsker å gi KS et kunnskapsgrunnlag slik at KS kan løfte dette videre. Undervisningsbibliotek må sørge for
at studentene har et grunnlag for å hente inn kunnskap og informasjon selv etter endt utdanning. Kommunal helsepersonell bør ha
samme tilgang på digitale ressurser som forskere. Bibliotekene rundt må være et støtteapparat, men rask tilgang er det aller viktigste.
http://bibliotekhedmark.blogspot.no/2016/09/kunnskapsbasert-praksis-ut-i-kommunene.html

7. Fylkesbibliotek og kompetanse
Den usynlige kunnskapen på nett - kurstilbud
◦ Det finnes enorme mengder pålitelige og gode kilder på Internett, men de kan være vanskelig å
finne. I et Google-søk finner man bare det synlige nettet som er indeksert av Google, og man
kan få mange useriøse treff og ikke finne de riktige kildene. Og hvor åpen er Open Access
egentlig? Du må kjenne til hva som finnes, for å kunne vise til det. Dette vet de fleste
bibliotekarer, men hvordan finner man alt det andre ordentlige og vitenskapelige igjen…?
◦ Målet er å bli kjent med og kunne veilede i søk i de ulike basene. Dette er en fin mulighet til å
bli bedre på å veilede brukere inn til gode læringsressurser og å gi aktiv tilgang til kvalitetssikra
digitale ressurser.
Holdt i november 2015 i Hedmark/Oppland og oktober 2016 i Østfold