Med utgangspunkt i åpen tilgang til vitenskapelig artikler og åpne forskningsdata. Foredrag på fagdag for BF-Ø og NBF-Ø i Aremark onsdag 14. februar 2018.
Forskningsrådgiver Margaret L. Fotland, Universitetet i Oslo
A presentation held at the Norwegian National Open Access day in Bergen, September 26th, 2013. Describes what has led to increased open access at HiOA? Are there policies, incentive scheme, a combination of these? What results has it given? In addition, it describes the process that led to the current open access policy.
Hva finnes av faglitteratur med åpen tilgang. Hva gjøres for å bedre tilgangen? Hva kan fylkesbibliotekene gjøre for å heve folkebibliotekenes kompetanse på innhold og veiledning?
Å få inn vitenskapelige tidsskriftsartikler til vitenarkivene kan være krevende. Hvordan kan vi stimulere forskerne til å avlevere sine publikasjoner? Går det lettere med OA-policy og insentivordning på plass?
A presentation held at the Norwegian National Open Access day in Bergen, September 26th, 2013. Describes what has led to increased open access at HiOA? Are there policies, incentive scheme, a combination of these? What results has it given? In addition, it describes the process that led to the current open access policy.
Hva finnes av faglitteratur med åpen tilgang. Hva gjøres for å bedre tilgangen? Hva kan fylkesbibliotekene gjøre for å heve folkebibliotekenes kompetanse på innhold og veiledning?
Å få inn vitenskapelige tidsskriftsartikler til vitenarkivene kan være krevende. Hvordan kan vi stimulere forskerne til å avlevere sine publikasjoner? Går det lettere med OA-policy og insentivordning på plass?
Forskningsformidling - Til hvem og hvorfor?Audun Farbrot
Prosjektoppgave i forskningskommunikasjon i "PR-ledelse og strategisk kommunikasjon", Et Executive Master of Management-program ved Handelshøyskolen BI.
Jeg identifiserer ti ulike grunner (motiver) for å drive allmenn- og brukerrettet forskningsformidling.
Jeg identifiserere også 12 ulike målgrupper for forskningskommunikasjon.
Til slutt drister jeg meg til å foreslå en ti-stegs plan for bedre og mer målrettet forskningsformidling.
Åpne læringsressurser - presentasjon Bibsys-konferansen 12. mars 2014, TrondheimTore Hoel
En innføring i åpne læringsressurser rettet mot bibliotekarer. (Presentasjonen ble fulgt opp av en innledning av Rolf K. Baltzersen om hans prosjekt med å lage en lærebok som en åpen ressurs - se http://praksisveilederen.pressbooks.com
Presentasjon på konferansen Fyll Arkivene! 27 september 2010. Beskriver arbeidet med arkivering av vitenskapelige publikasjoner ved Universitetet i Agder
Forskning for innovasjon i offentlig sektor, Innovation @altinn 11.9.2013Trond Knudsen
Research for innovation in government and the public sector - An overview of support strategy a nd plans from the Research Council of Norway. (In Norwegian.)
Forskningsformidling - Til hvem og hvorfor?Audun Farbrot
Prosjektoppgave i forskningskommunikasjon i "PR-ledelse og strategisk kommunikasjon", Et Executive Master of Management-program ved Handelshøyskolen BI.
Jeg identifiserer ti ulike grunner (motiver) for å drive allmenn- og brukerrettet forskningsformidling.
Jeg identifiserere også 12 ulike målgrupper for forskningskommunikasjon.
Til slutt drister jeg meg til å foreslå en ti-stegs plan for bedre og mer målrettet forskningsformidling.
Åpne læringsressurser - presentasjon Bibsys-konferansen 12. mars 2014, TrondheimTore Hoel
En innføring i åpne læringsressurser rettet mot bibliotekarer. (Presentasjonen ble fulgt opp av en innledning av Rolf K. Baltzersen om hans prosjekt med å lage en lærebok som en åpen ressurs - se http://praksisveilederen.pressbooks.com
Presentasjon på konferansen Fyll Arkivene! 27 september 2010. Beskriver arbeidet med arkivering av vitenskapelige publikasjoner ved Universitetet i Agder
Forskning for innovasjon i offentlig sektor, Innovation @altinn 11.9.2013Trond Knudsen
Research for innovation in government and the public sector - An overview of support strategy a nd plans from the Research Council of Norway. (In Norwegian.)
Oodi is a new public library and urban living room located in Helsinki, Finland that opened in 2018. It cost 98 million euros to construct and covers 10,000 square meters. Oodi aims to be an open, non-commercial space that provides skills and experiences for residents through partnerships and collaboration. It has three floors dedicated to events, activities, and a book collection. In its first year, Oodi had over 2.7 million visits and hosted over 1,000 public events. It has been an international success, winning awards and hosting many visitors from abroad.
RDA in Finland - Marja-Liisa Seppälä National Library of Finlandvkp1970
RDA implementation in Finland has progressed with the full Finnish translation published in 2016. About 40 libraries initially implemented RDA with training provided in webinars and workshops. Challenges include differences between RDA and MARC 21 structures and issues related to agents and special materials like music. The National Library of Finland coordinates RDA activities and cooperates internationally on guidance and standards. Future areas of focus include expanding cataloging cooperation, renewing library systems, and preparing for changes from the RDA 3R project.
RDA in Finland - Marja-Liisa Seppälä National Library of Finland
Åpen vitenskap
1. Åpen vitenskap
Med utgangspunkt i åpen tilgang til vitenskapelig artikler og åpne
forskningsdata
Forskningsrådgiver Margaret L. Fotland, Universitetet i Oslo
2. 3
Open science is about the way research is carried out, disseminated, deployed and
transformed by digital tools, networks and media. It relies on the combined effects of
technological development and cultural change towards collaboration and openness
in research.
Kilde:https://ec.europa.eu/digital-single-market/en/open-science
4. 5
Formål med åpen vitenskap:
• å synliggjøre mest mulig av den vitenskapelige aktiviteten
• tilgjengeliggjøre og dele metoder, verktøy, data og resultater
• effektivisere kunnskapsproduksjon
• internett gjør dette mulig
6. 27.02.2018 7
• Open Access betyr fri, online tilgang til forskningsresultater. Dette
oppnås enten ved at forskningsresultater publiseres i Open Access-
tidsskrifter, som gir fri bruksrett for alle, eller ved at forskningsarbeid
lastes opp og gjøres tilgjengelig i åpne publiseringsarkiv.
openaccess.no
8. 27.02.2018 9
Veier til Open Access
• Gull Open Access - innebærer at forlag velger å la sine vitenskapelige
tidsskrifter være gratis tilgjengelige på internett. Utgifter ved
publisering dekkes av forfatter eller institusjonen forfatter er ansatt
ved, eller tidsskriftet henter inn midler fra organisasjoner som Norges
forskningsråd e.l.
• Grønn Open Access - innebærer at fagfellevurderte vitenskapelige
artikler gjøres tilgjengelig i åpne arkiver, institusjonelle eller
fagspesifikke. UiO har for eksempel etablert DUO vitenarkiv.
• Hybridtidsskrift - innebærer at enkeltartikler i abonnementstidsskrifter
gjøres åpent tilgjengelig mot betaling av publiseringsavgift. UiOs
publiseringsfond dekker ikke hybrid OA-publisering.
9. 27.02.2018 10
Nye nasjonale retningslinjer – åpen tilgang til vitenskapelige artikler
• 1.Vitenskapelige artikler fra offentlig finansiert forskning skal gjøres åpent
tilgjengelige. Forskere skal undersøke mulighetene for å publisere sine artikler i
åpne tidsskrifter og velge åpent der det er faglig forsvarlig. Kun i unntakstilfeller
kan artikler basert på offentlig finansiering publiseres i tidsskrifter som ikke kan
gjøres tilgjengelig i vitenarkiv.
• 2.Alle vitenskapelige artikler basert på offentlig finansiert forskning skal
deponeres i et egnet vitenarkiv senest ved publiseringstidspunktet.
• 3.Institusjoner og konsortier som forhandler avtaler med forlag, skal sørge for
at avtalene fremmer åpen tilgang uten økte totalkostnader.
• 4.Institusjoner som finansierer forskningsprosjekter, skal bidra til å dekke
kostnader til åpen publisering.
10. UiOs Open Access politikk
• Ansatt etter 4 juli 2013?
– Alle ansatte tilsatt ved UiO etter 4. juli 2013 plikter å avlevere en post‐print versjon av
vitenskapelige artikler produsert i forbindelse med tilsettingsforholdet til det
institusjonelle elektroniske vitenarkivet.
• Ansatt før 4. juli 2013?
– UiO oppfordrer samtidig alle ansatte tilsatt før 4. juli 2013 om å etterfølge dette
prinsippet for institusjonell arkivering.
• I valget mellom faglig likeverdige publiseringskanaler anbefaler UiO at alle ansatte
publiserer i tidsskrifter som gir allmennheten åpen tilgang til artikkelen, enten
gjennom å være et Open Access tidsskrift eller gjennom å tillate institusjonell
arkivering med en etterfølgende tilgjengeliggjøring.
12. Åpne data
• Data som er fritt tilgjengelige for gjenbruk,
for bruk til nye formål og for redistribusjon
Kilde: www.openaire.eu/opendatapilot
Forskningsdata
• registeringer/nedtegnelser/rapporteringer i form av tall,
tekster, bilder og lyder som genereres eller oppstår underveis
i forskningsprosjekter.
Kilde: http://www.forskningsradet.no/no/Nyheter/Forskningsdata_skal_deles/1254000298821
13. Kunnskapsdepartementet – Regjeringen
Tverrdepartementalarbeidsgruppe har utarbeidet en nasjonal strategi for
tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata, publisert 21.12.17
• UiO møtte arbeidsgruppen i juni 2017
Strategiens 3 grunnprinsipper:
1. Forskningsdata skal være så åpne som mulig, så lukkede som nødvendig
2. Forskningsdata bør håndteres og tilrettelegges slik at verdiene i dataene
kan utnyttes best mulig
3. Beslutninger om arkivering og tilrettelegging av forskningsdata må tas
i forskerfellesskapene
14. Forventninger og tiltak:
• Kulturendring, insentiver og kompetanse
• Krav om datahåndteringsplaner
• Bedre teknisk tilrettelegging og bedre faglig samordning nasjonalt
• Bærekraftig finansiering og drift av nasjonale forskningsdatainfrastrukturer
og forskningsdataarkiver
• Bedre tilrettelegging for bruk av offentlige data til forskning
• Bedre samspill mellom offentlige data og forskningsdata
• Enklere tilgang til data fra Statistisk sentralbyrå for forskningsformål
• Enklere og sikrere tilgang til helsedata
16. Mandat og arbeidsgruppe for kartlegging av hva som gjøres ved UiO
• UiO rapport ferdigstilt mai 2015.
«Dataeksplosjonen – en stor utfordring, og en gedigen
mulighet!»
http://www.usit.uio.no/om/organisasjon/uav/itf/saker/forskningsdata/lagring-og-deling-av-forskningsdata.pdf
• Gruppen ønsket at rapporten skulle på enkel måte vise utfordringer,
muligheter, begrepsavklaringer, behov og løsninger for deling og
lagring av forskningsdata ved UiO
På bakgrunn av dette ble det foreslått:
• politikk og retningslinjer
• forslag til videre arbeid ved UiO
17. Politikk og retningslinjer for forskningsdatahåndtering for UiO
• UiOs politikk følger "åpen som standard"-prinsippet når det gjelder tilgang til
forskningsdata.
• FAIR-prinsippene gjenfinnbare, tilgjengelige, interoperable og gjenbrukbare
• «Skal» istedenfor «bør»
• Teknisk implementeringsplan til retningslinjer
• Det er tatt stor høyde for at ikke alle forskningsdata kan legges åpent tilgjengelig ut i delen
som tar for seg unntak