Download to read offline
Session 49 Hans Silborn
- 1. Norsk transportinfrastruktur iförändring Transportforum 2010 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet
- 2. Innehåll i presentationenÖvriga riksvägar blir fylkesvägar 100 mrd. kr mer til transportinfrastruktur i 2010-2019 Ytterligare 60 mrd. kr i bompenger till vägutbyggnad Nytt system för kvalitetssäkring av stora projekter
- 3. Förvaltningsreformen Ansvaret fordet mesta av övrige riksväger og övrige riksvägfärjor överfördes från staten til fylkeskommunene 1.1.2010. Fylkeskommunene får ökt ansvar for gång- och cykeltrafik. Fylkeskommunene får ökt ansvar for kollektivtransporten i fylket. Statens vegvesen behålles samlet med en gemensam statlig vägadministration på regional nivå, dvs att regionvegsjefene fortsätter att höre till Vegdirektoratet i riksvägsaker och fylkeskommunene i fylkesvägsaker, veglovens § 10.
- 4. Sams vegadministrasjon påregionalt nivå. Skisse. STORTINGET Regjering Samferdsels-departement Vegdirektorat Regionvegsjef ” Sams” vegadministrasjon (”hører under”, vegl. §10 og instruksen) FYLKESTING Ulik organisering av politiske organer Fylkesrådmannen eller annen adm. leder Fylkesvegsaker Riksvegsaker Lover og bevilgninger. Kommuneprp. m.m.
- 5. Allmänna vägar efterförvaltningsreformen Väglängder efter förvaltningsreformen: (Allmänna väger) Riksvägar: 10 200 km (11 %) (fra 27 400) Fylkesväger: 44 500 km (48 %) Kommunala vägar: 38 000 km (41 %) Trafikarbete efter förvaltningsreformen: (Allmänna väger, osäkra tal) Riksvägar: 18 000 mill. fordonskm (44 %) Fylkesvägar: 16 000 mill. fordonskm (39 %) Kommunala vägar: 7 000 mill. fordonskm (17 %)
- 6. Riksvägar 2010, riksvägarsom blir fylkesvägar och tidigare fylkesvägar
- 7. Finansiering och prioriteringm.m. Statlige midler til øvrige riksveger, tas ut av riksvegbudsjettet og midler tilføres som hovedregel gjennom rammetilskuddet til fylkeskommunene og Oslo kommune. Rammetilskuddet ble i 2010 økt med 6,9 mrd. kr som følge av overføringen av øvrige riksveger. Det er 1 mrd. kr mer enn hva det kostet når staten hadde ansvaret. Rentekompensasjonsordning for fylkeskommunene, for lån på 2 mrd. kr/år Fylkeskommunene og Oslo kommune skal ha fullt finansierings- og prioriteringsansvar innenfor nasjonale føringer. I dette ligger bl.a. at fylkeskommunene får ansvaret for å prioritere midler mellom skole, veg, kollektivtransport, næring, kultur, m.m. Man prioriterer også fritt mellom drift, vedlikehold og investeringer.
- 8. 322 mrd kronertil transport – dvs 100 mrd mer Vegformål: + 61 mrd kr (+40%) Jernbaneverket: + 34 mrd kr (+60%) Kystverket: + 5 mrd kr (+75%)
- 9. Økonomiske rammer Statensvegvesen, totalt 154 mrd statlige kroner Årlig gjennomsnitt mill kr 15 398 9 541 Sum 412 330 Riksvegferjer 603 Rentekompensasjon fylker 104 E6 Alta 168 E16 Filefjell 1 000 339 Rassikring (riks- og fylkesveg) 6 912 3 935 Riksveginvesteringer (post 30) 427 452 Vederlag OPS 5 772 4 485 Trafikktilsyn, d/v av riksveg mm NTP 2010 - 2019 NTP 2006 – 2015
- 10. Nasjonal transportplan 2010- 2019 Riksveginvesteringer 1970-2009 – NVP/NVVP/NTP og statlige bevilgninger
- 11. Programområdene riksveger Millkr per år (snitt) Krevende planlegging og byggherreoppgaver… 284 111 Planlegging og grunn 178 26 Kollektiv 115 31 Miljø- og service 860 332 Trafikksikkerhet 294 116 Gang – og sykkel 277 102 Mindre utbedringer NTP 2010 - 2019 NTP 2006 -2015
- 12. Målstruktur gitt iretningslinjer for transportetatenes arbeid med Nasjonal transportplan 2010 - 2019 Pålitelighet Reisetider Rushtidsforsinkelser Gående og syklende Avstandskostnader Klimagassutslipp NO X -utslipp Nasjonale mål for lokal luftforurensing og støy Inngrep Utlipp av olje eller andre miljøfarlige kjemikalier Antall personer som blir drept eller hardt skadd Kollektivtransportsystemet mer universelt utformet Overføring av transport…
- 13. Nytte for samfunnet!Antall drepte eller hardt skadde reduseres med 1/3 fram til 2020 Noen effekter på riksvegnettet: Reisetidsgevinster rundt en halv time på flere viktige ruter 500 km nye gang- og sykkelveger 750 km midtdeler eller midtfelt 350 km gul midtstripe 230 km ny firefeltsveg
- 14. Nasjonal sykkelstrategi Sykkelandelenskal øke fra 5 til 8 prosent i landet I byer og tettsteder skal sykkeltrafikken dobles 80 prosent av barn og unge skal sykle eller gå til skolen Etablere et sammenhengende hovednett for sykkel i byer og tettsteder over 5000 innbyggere Prioriter skoleveger utenfor byer og tettsteder Økte investeringer i sykkelveger
- 15. Mer og merbompenger 6 mrd. kr per år till riksvägar! Nästan lika mycket till fylkesvägar!
- 16. Overføring av godstransportfra veg til sjø og bane Et felles nasjonalt transportnett med lenker og knutepunkter. Riksveg til alle nasjonale godsknutepunkter. Utbedring av tilfartsveger til godsknutepunkter. Utbygging av kryssingsspor og jernbaneterminaler for å doble kapasiteten for gods på jernbanen. Arena for dialog om logistikk og godstransport (Logistikkforum) Rasjonell havnestruktur Se på rammevilkår som for eksempel avgiftsstruktur
- 17. Bompengefinansiering i NorgeNorge har 70 års erfaring med bruk av bompenger til å finansiere vegprosjekter Fram til midten av 1980-tallet dominerte bruprosjekter i distriktene der statlige midler utgjorde hovedfinansieringen Fra midten av 1980-tallet har det vært en utvikling mot flere bompengeprosjekter på hovedvegnettet og i byområder
- 18. Bompengefinansiering i NorgeSiden slutten av 1980-tallet har bompengene i gjennomsnitt utgjort ca 30 % av de totale midler til utbygging av riksvegnettet I handlingsprogrammet for perioden 2006-2009 er det lagt til grunn ca 45 % bompenger I arbeidet med handlingsprogrammet for perioden 2006-2009 er det lagt til grunn knapt 50 % bompenger
- 19. Prinsipper for bompengefinansieringBompengeprosjekter skal være lokalt initiert og ha lokalpolitisk tilslutning Stortinget fatter endelig vedtak Nytteprinsippet : De som betaler skal ha nytte av tiltaket (direkte eller indirekte) De som har nytte skal betale Bare unntaksvis bomstasjoner på sidevegnettet
- 20. Saksgangen i etbompengeprosjekt Prosjektidé Oftest gammel idé Lokalt/regional initiert KVU/KS1 hvis > 500 mill kr KS1 kreves normalt når det er mulig å velge mellom ulike konsepter Lokalt vedtak om å utrede muligheten for bompengefinansiering (kommune og fylke) Mulighetsstudie (regionvegkontoret) Samråd med Vegdirektoratet
- 21. Saksgangen i etbompengeprosjekt Kartlegging av lokalpolitisk oppslutning Finnes framdeles interessen? Omtale i NTP Kommunedelplan, vedtak Foreløpig forslag til bompengeordning Regionvegkontoret lager forslag til opplegg, samråd med Vegdirektoratet Høring Prinsippvedtak i kommunen Ev. etablering av bompengeselskap
- 22. Saksgangen i etbompengeprosjekt Omtale i første fireårsperioden i NTP Reguleringsplan, vedtak Endelig forslag til bompengeordning Forslag fra regionvegkontoret etter samråd med Vegdirektoratet Høring Endelig bompengevedtak kommune og fylke, ev. vedtak om garanti Oversendelse til Vegdirektoratet
- 23. Saksgangen i etbompengeprosjekt KS2 hvis >500 mill kr Forslag til proposisjonstekst Vegdirektoratet i samråd med regionen Proposisjon behandles av Stortinget Samferdselsdepartementet legger fram Vedtak i Stortinget Bompengeavtale med selskapet
- 24.
- 25.
- 26. Fra statsrådens pressemeldingEg ønskjer enda betre styring og høgare kvalitet når det gjeld planlegging av store transportprosjekt Føremålet med KS1 er å sikre betre statleg styring med planlegginga, slik at ressursane til planlegging blir sette inn der det er mest behov for å gjennomføre tiltak Prioriteringa mellom ulike prosjekt vil, som tidlegare, skje gjennom NTP og dei årlege budsjetta Når systemet for kvalitetssikring er fullt ut sett i verk, vil kvalitetssikringa skje før ein tar til med alternativutgreiing etter PBL
- 27. KS1 - i hvilke tilfeller ? Transportkorridorer – mellom landsdeler og som bidrar til god tilknytning til det internasjonale transportnettet Enkeltstående prosjekt som legger føringer for valg av korridorløsning, er viktig for regional utvikling eller reduserer avstandskostnader Transportsystemet i større byområder. Tiltakspakker vurderes samlet, ikke som enkeltprosjekter Geografiske områder med omfattende og komplekse transportsystem
- 28. KS1 - Hva skal kvalitetssikres? Et nytt beslutningspunkt Krever dokumentasjon som dekker behovsanalyse overordnet strategi overordnet krav alternativsanalyse ”Konseptvalgutredning” (KVU)
- 29. Fra statsrådens pressemeldingom KS1 Eg ønskjer enda betre styring og høgare kvalitet når det gjeld planlegging av store transportprosjekt Føremålet med KS1 er å sikre betre statleg styring med planlegginga, slik at ressursane til planlegging blir sette inn der det er mest behov for å gjennomføre tiltak Prioriteringa mellom ulike prosjekt vil, som tidlegare, skje gjennom NTP og dei årlege budsjetta Når systemet for kvalitetssikring er fullt ut sett i verk, vil kvalitetssikringa skje før ein tar til med alternativutgreiing etter PBL
- 30. KS1 - i hvilke tilfeller ? Transportkorridorer – mellom landsdeler og som bidrar til god tilknytning til det internasjonale transportnettet Enkeltstående prosjekt som legger føringer for valg av korridorløsning, er viktig for regional utvikling eller reduserer avstandskostnader Transportsystemet i større byområder. Tiltakspakker vurderes samlet, ikke som enkeltprosjekter Geografiske områder med omfattende og komplekse transportsystem
- 31. Forholdet til Nasjonaltransportplan (NTP) Strategier ---2035 Planleggingsprogram for prosjekter med oppstart 2010-2015 Prioriteringer 2006-2009 Strategier ---2040 Planleggingsprogram for prosjekter med oppstart 2014-2019 Prioriteringer 2010-2013 Strategier ---2045 Planleggingsprogram for prosjekter med oppstart 2018-2023 Prioriteringer 2014-2017 NTP 2006-2015 NTP 2014-2023 KS 1 Budsjett 2014 KS 2 KU+Planlegging etter PBL Konseptvalg-utredninger NTP 2010-2019
- 32. KS1 – Hvem skal kvalitetssikre? 5 ulike grupper med rammeavtale med FIN Veritas, SNF og Advancia Dovre International og TØI HolteProsjekt og Econ Analyse Metier og Møreforskning Terramar, Asplan Viak og Promis
- 33. Planlegging - tidsbruk0,3 år 0,5 år 1 år KS2 (prosjekter >500 mill kr) 4,5 år 9 år huff! Total tidsbruk 0 år 1 år 2 år Grunnerverv 0,7 år 1 år 2 år Konkurransegrunnlag og anbudsprosess 1 år 1,5 år 4 år Reg.plan 2 år 4 år 30 år? KDP FDP (sjelden brukt) 0,5 år? 1 år? 2 år? KS1 (prosjekter >500 mill kr) Min – normalt – max Plantype/prosess
Editor's Notes
- #5 Kommentarer: Dette er en skisse knyttet til foregående foil for å illusterer veglovens § 10 om at regionvegsjefene hører under Vegdirektoratet i riksvegsaker og fylkeskommunene i fylkesvegsaker. Etter veglovens § 19 skal staten bære utgifter til den sams vegadministrasjonen. Etter same lovs § 20 skal fylkeskommunene dekke utgiftene til planlegging, bygging, drift, vedlikehold m.m. av fylkesveg. Staten og kommunene skal dekke tilsvarende utgifter til riksveg og kommunal veg. Ordningen med sams vegadministrasjon og bestemmelsene i §§ 19 og 20 er forutsatt opprettholdt og er i samsvar med forslaget som ligger i budsjettforslaget.
- #9 Tall i forhold til NTP 2006-2015 (og litt avrundet) Jernbane får en økning på 58%. Vi får som dere ser godt over halvparten av økningen, en økning som innebærer + 39 prosent i forhold til NTP 2006 – 2015. I tillegg følger det med mye bompenger. Anslaget er hele 60 mrd kroner til riksvegnettet. Etatenes planforslag har med andre ord vokst betydelig fram til stortingsmeldingen…. Dette er spennende for Statens vegvesen, men det gir også noen formidable utfordringer som jeg vil komme tilbake til flere ganger!
- #10 Post 23 = Vårt planforslag * departemental prisstigning. Dvs D/V langt over 2009 saldert, men klart under vårt planforslag. Hvor mye vi mangler? Blant annet avhengig av TK-området. Og hva som skjer med prisene på D/V i år. NTP er i 2009-priser. Vi står igjen med noen nærmere vurderinger som må gjøres i HP-sammenheng på dette området, men det er ingen tvil om at vi vil få bedre drifting av rikevegnettet og at vi vil ta bedre vare på vegkapitalen enn vi har gjort de senere årene. Kommunisert til SD, men vi skal nok være fornøyde. På TK siden har oppgavene og kostnadene økt fra NTP 2006 – 2015. Vi skal likevel innenfor dette området få til en styrket trafikksikkehtsinnsats og enda bedre service. Vi skal også få til bedre organisering og bedre systemer, bla Autosys slik at vi kan jobbe mer effektivt. + all mulig kreativitet som TMG nevnte i allmøtet. Vi skal styrke innsatsen i vedlikeholdet. Dette krever mer planlegging på dette området, og det krever at flere anbud skal håndteres (godt) og at flere kontrakter skal følges opp. Investeringspostene kommer jeg litt tilbake til. Rassikring veldig opp! Nye poster 36 og 37. Svaret på prosjektfinansiering fra regjeringen. Muligens OK for disse prosjektene. Større totalrammer gir større mulighet for fleksibilitet, men de excelarkene ledelsen ved regionene har mottatt med totaloversikten over ”store prosjekter” viser også at det er veldig mange prosjekter som ikke fullfinansieres i 10-årsperioden. Dvs at det ikke er automatikk i at vi gjør oss ferdig med et og et prosjekt….. Ferjer: Kun riksveg her. Totalnivået = 2009 og det gir rom for økt tilbud. Rammefordelingen riksveg/fylkesvegsamband = 2009 dvs 1364 til fylkesveg. Men uavklart om dette skal over SD sitt budsjett eller rammetilskuddet! Rentekomp: Kommer tilbake til den, men ganske store summer! All økning gir mer arbeid. Dette er først og fremst helt supert, men også en utfrordring!!!
- #11 Gammel figur! Nesten 8 mrd kr (7,7) er like mye som Kjell Opseth brukte per år i sum på stamvegnettet og øvrig riksvegnett i sine glansdager på begynnelsen av 90-tallet. 1990-93 i 2007kr (underkant av 7 mrd kr) blir omtrent 2010 – 2019 nivået på riksveg. I tillegg kommer altså bompengene med 6 mrd kroner per år. For perioden 1990-93 hadde vi om lag 2,5 mrd kr per år på hele vegnettet. Historisk satsing! NB Skjevfordeling 7,7 mrd er 6,7 i 2010-13 og 8,3 i 2014-19
- #12 Tabellen taler nesten helt for seg selv. Regjeringen har”mer enn” fulgt vårt forslag om mer midler til programområdene. Da vi leverte vårt forslag til NTP sa vi om programområdene at ”her ligger de store utfordringene”. Nå er de enda større på programområdene. Samtidig har vi altså en formidabel vekst i store investeringer. Eksempler på effekter av disse tiltakene: Potten til spesielle trafikksikkerhetstiltak vil gi 80 færre drepte eller hardt skadde per år i 2020! (mer enn alle store prosjekter til sammen) Kollektivsatsingen skal gi universell utforming av 1500 til 2000 holdeplasser langs riksvegnettet, 80 km kollektivfelt og utbedring av nærmere 100 knutepunkt.
- #14 Klima: Regjeringen kjørt på dette i media. Målet fra klimaforliket står fast Lite konkret i meldingen (bortsett fra store prosjekter) KLIMAKUR: Revidere klimameldingen i 2010. Jordvern og andre inngrep: Vårt forslag bedre…… men det er veldig opplagt hvorfor……. (vi hadde nesten ikke store prosjekter, dermed små konflikter)