Trafikksikkerhet og sykkelveger i Norge Vegsikringskonferansen 2018. Marit Espeland, Nasjonal sykkelkordinator, Vegdirektoratet Statens vegvesen

1. Trafikksikkerhet og sykkelveger i Norge
Den nasjonale Vegsikringskonferansen 2018
Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet
04.09.2018
Foto: Knut Opeide/Statens vegvesen

2. Noen betraktninger:
Sykling som transportform
● Øker i omfang – Flere sykler mer
● Målsetninger (NTP) om at flere
skal sykle
● Fokus på byene (potensiale)
● Økende helsefokus i
befolkningen
● Stort behov for bedre
tilrettelegging…
● … og stort utvalg av typer tiltak
04.09.2018
Foto: Knut Opeide/Statens vegvesen

3. Ulike grupper syklende
04.09.2018
• Transportsyklist
• Hverdagssyklist
• Barn
• Sykkelturist
• Trenings-/konkurransesyklist

4. Hvorfor tilrettelegge for sykkeltrafikk?
04.09.2018
Sykkelen – et transportmiddel!
Stor helsegevinst
Miljøvennlig
Billig
Fokus: Få flere til å sykle ved å …
…gjøre det lett å velge sykkel.
God tilrettelegging gir god adferd!

5. Ambisiøse målsettinger i Nasjonal transportplan
● Nullvisjonen
– Ingen drepte og hardt
skadde
● Nullvekstmålet
– Veksten i transportbehovet
skal tas av gåing, sykling
og kollektiv
● 20 pst sykkelandel i
storbyene
● 8 pst sykkelandel på
landsbasis
● 80 pst skal gå/sykle til
skolen
04.09.2018
+ Bedre samhandling i trafikken!

6. 04.09.2018
Litt statistikk om sykkeltrafikk
og sykkelulykker

8. Foto: Reidun Instanes

9. Utvikling i drepte og hardt skadde i ulike
trafikantgrupper
Norge totalt
Gj.snitt
2004-
2007
Gj.snitt
2014-
2017
Endring i
prosent
Antall drepte og hardt skadde totalt 1200,25 798,25 - 33 %
Antall drepte og hardt skadde
bilførere/bilpassasjerer
746,50 393,50 - 47 %
Antall drepte og hardt skadde syklister 72,00 93,50 + 30 %
Antall drepte og hardt skadde
fotgjengere
141,00 112,00 - 21 %
Antall drepte og hardt skadde på
MC/moped
211,75 171,75 - 19 %
Antall drepte og hardt skadde innenfor
øvrige trafikantgrupper
29,00 27,50 -
04.09.2018

10. Utvikling i drepte og hardt skadde i de ni
storbyområdene og i landet for øvrig
Utvikling i de ni største
byområdene
Utvikling i øvrige deler av landet
Gj.snitt
2004-
2007
Gj.snitt
2014-
2017
Endring
i
prosent
Gj.snitt
2004-
2007
Gj.snitt
2014-
2017
Endring i
prosent
Antall drepte og hardt skadde
totalt
350,00 297,00 - 15 % 850,25 501,25 - 41 %
Antall drepte og hardt skadde
bilførere/bilpassasjerer 172,50 91,00 - 47 % 574,00 302,50 - 47 %
Antall drepte og hardt skadde
syklister
36,50 60,75 + 66 % 35,50 32,75 - 8 %
Antall drepte og hardt skadde
fotgjengere
69,50 70,00 + 1 % 71,50 42,00 - 41 %
Antall drepte og hardt skadde
på MC/moped
66,25 69,00 + 4 % 145,50 102,75 - 29 %
Antall drepte og hardt skadde
innenfor øvrige
trafikantgrupper
5,25 6,25 - 23,75 21,25 -
04.09.2018

11. Sammenlikning av risiko for å bli drept eller hardt
skadd per mill personkm for ulike trafikantgrupper
(basert på RVU og ulykkestall fra 2013/2014)
Trafikantgruppe Antall drepte eller hardt
skadde per mill personkm
Risiko sammenliknet
med risiko for
bilførere
Bilførere 0,007 1
Bilpassasjerer 0,006 0,9
Fotgjengere 0,058 8
Syklister 0,090 13
Moped 0,055 8
Lett MC 0,370 53
Tung MC 0,115 16
04.09.2018

12. Utvikling i antall drepte og hardt skadde
for ulike trafikantgrupper
04.09.2018
0
200
400
600
800
1000
1200
1990
1991
1992
1993
1994
1995
1996
1997
1998
1999
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
Antalldrepteoghardtskadde
Førere og passasjerer i bil MC Moped Syklister Fotgjengere Andre

13. Utvikling i antall drepte og hardt skadde
syklister (i politirapporterte personskade-
ulykker)
04.09.2018
130
60
97
0
20
40
60
80
100
120
140
160
180
1990
1991
1992
1993
1994
1995
1996
1997
1998
1999
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
Antalldrepteoghardtskadde

14. Utvikling i bruk av sykkelhjelm
04.09.2018
56,6
78,7
90,0
30,1
56,9
60,0
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018
Andel(%)sombrukersykkelhjelm
Barn under 12 år Mål for 2014 (under 12 år) Mål for 2018 (under 12 år)
Ungdom/voksne f.o.m 12 år Mål for 2014 (f.o.m 12 år) Mål for 2018 (f.o.m 12 år)

15. Kunnskap om sykkelulykker
04.09.2018
Temaanalyse om sykkelulykker
● 71 ulykker i perioden 2005-12
der en syklist har omkommet i
hver av dem
● Analysen avdekker feil på:
– individnivå (87 % av ulykkene)
– lokalt nivå (68 % av ulykkene)
– organisatorisk nivå (65 % av ulykkene)
● 62 % av ulykkene har skjedd i kryss
eller avkjørsel og 30 % har skjedd på
fri vegstrekning. Den spesielt høye
andelen kryssulykker er et særtrekk
ved sykkelulykkene.

16. 04.09.2018
Bedre samhandling og forhold
for syklister

17. Del veien
04.09.2018
En nasjonal kampanje for bedre
samhandling i trafikken
Mål: Forebygge ulykker og dempe
konfliktnivået
Målgrupper: Syklister og bilister

18. Kampanjeskilt – nytt i 2015
TØI testet skiltene i 2014 –
skiltene virker -
mer enn 300 skilt nå
Foto: Henriette Erken Busterud

19. Om evaluering av kampanjer
04.09.2018
● Våre nasjonale trafikksikkerhetskampanjer skal påvirke
trafikantenes holdninger og atferd, og dermed ulykkene
● Effektene er vanskelig å måle sikkert:
– Det er mange forhold - ikke bare kampanjen - som
påvirker dette
– Det finnes ingen muligheter til å etablere kontrollgrupper
– Effekten kommer ofte over tid – ved at trafikanter gradvis
begynner å tenke annerledes – noe som både kan påvirke
atferd direkte – men også forståelsen for problemet – og
dermed aksepten for ytterligere tiltak

20. Signifikante endringer på holdninger og atferd
04.09.2018
Del veien – evaluering 2017 – etter flere år
● Flere trafikanter er bevisste på blikkontakt
● Flere trafikanter syns det er et godt samspill i trafikken
● Flere bilister kjører forbi syklister med god margin
● Syklister opplever færre aggressive bilister
● Flere syklister erkjenner at de kan være til hinder
● Flere syklister er flinke til å slippe forbi
● Kampanjeskiltet virker!
● Blindsone – snudd negativ trend
● Konklusjon: Større ydmykhet og forståelse

21. Planer 2018
04.09.2018
Del veien
● I 2018 legger vi vekt på:
– Blindsoner (mer å hente)
– Samspill mellom syklist og bilist i byer og tettsteder
– Thors tips til bilister
– Thors tips til syklister
– Thors quiz
– Kampanjeskilt

22. • Alle statlige
sykkelanlegg skal
være inspisert og
utbedret innen 2019
• Til sammen 2.150 km
sykkelruter langs
riksveg (gs-anlegg pr.
2018)
Sykkelveg-
inspeksjoner
Foto: Marit Espeland

23. 04.09.2018
Hvorfor inspisere sykkelruter ?
● Ivareta helhet og sammenheng over lengre strekninger
● Litt andre «briller» enn øvrige TS-inspeksjoner:
Se
– framkommelighet
– sikkerhet
– trygghet
– opplevelse
i sammenheng
● Hovedfokus på strakstiltak
Enkle tiltak kan ha stor betydning for syklende.

24. 04.09.2018
Typiske funn
● Høye kanter
● Dårlig dekke
● Vegetasjon som vokser inn på sykkelvegen
● Manglende og feil skilting og oppmerking
● Utflytende kryssområder
● Er det kryss eller avkjørsel ?
● Feil, eller dårlig markerte krysningspunkt
(skilt, oppmerking, belysning)
● Dårlig sikt og høy fart

26. Nasjonal sykkelstrategi
2014-23
Budskap: Statlige, regionale og lokale
myndigheter satser sammen for å få
flere på sykkel.
Hovedmål: 8% sykkelandel
Delmål:
Fremme sykkel som transportform
Sykkeltrafikken i byer og tettsteder er
minst doblet
Bedre framkommelighet og
trafikksikkerhet for syklister
80 % av barn og unge går eller sykler til
skolen

27. Sykkelsatsing i Statens vegvesen
● Planlegger og bygger gang- og sykkelanlegg langs riks- og
fylkesvegnettet for hv. staten og fylkeskommunen. Økende satsing.
Effektivisering av planlegging og gjennomføring pågår.
● Sykkelveginspeksjoner.
● Samarbeider med kommuner og fylkeskommuner om å få vedtatte
overordnede planer for et sammenhengende hovedsykkelvegnett i byer
og tettsteder med minst 5.000 innbyggere – på tvers av vegmyndighet.
● Drifter og vedlikeholder gs-anlegg langs riksveg.
● Driver formidlingsarbeid og overføring av kunnskap til hele sektoren.
– Særskilt utvalgte sykkelbyer, Sykkelbynettverket, diverse kurs
– Samarbeid med høyskoler og universitet
● FoU-programmet BEST (Sikkerhet for gående og syklende) og annen FOU
04.09.2018

28. 28
Kri
Prosjektet ivaretar både fotgjengere og syklister, fysiske tiltak og holdningsarbeid,
innsats fra skole og foresatte, involvering av barn og unge,
politiske og byråkratiske vedtak.
Skolevei er viktig innsatsområde!
Samarbeid mellom Trygg trafikk, Helsedirektoratet, Syklistenes Landsforening, Politiet, Fug, Miljøagentene, Statens vegvesen

29. Status
● 4,5 % sykkelandel (RVU 2013/14)
● Ferdigstilt planer for sammenhengende nett i omtrent 2/3
av norske byer og tettsteder med mer enn 5 000 innb.
● Mange byer har oppnådd høye sykkelandeler. F.eks.:
Kristiansand, Trondheim, Stavanger, Lillestrøm, Hamar,
Bodø, Kongsberg osv. med sykkelandeler på opp til 10 %
● Felles for disse er:
– Fokus på å etablere sammenhengende nett
– Etablert infrastruktur
– Drift og vedlikehold vinter og sommer er prioritert
– Informasjonstiltak
04.09.2018

30. Blandet trafikk, Håkon
Jarlsgt. Trondheim
Foto: Tore Kvaal
Sykkelveg med fortau, Fleslandv. Bergen
Foto: Reidun M. Instanes
Delt areal på fortau, Bakke bru Trondheim
Foto: Tore Kvaal
Fortau Risøy bru, Haugesund
Foto:MaritEspeland
GS-veg Chr.Fredriksgt.
Trondheim
Foto: Tore Kvaal
Sykkelfelt og GS-veg, Ensjøvn. Oslo
Foto:MaritEspeland
Nappstraumtunnelen, Lofoten.
Nasjonal sykkelrute 1
Foto:MaritEspeland

31. Løsninger for gående og
syklende
N100 – Veg og gateutforming + Sykkelhåndboka
 Anlegg for gående skal bygges
som fortau eller gangveg
 Anlegg for syklende skal bygges
som sykkelfelt, sykkelveg med
eller uten fortau eller sykkelgate
 Gang- og sykkelveg
 Gater med blandet trafikk
Nullvisjon og universell utforming
legges til grunn.

32. 04.09.2018
Viktige premisser for god sykkelplanlegging
● Syklister er kjørende…
● … som i likhet med andre kjørende vil ha et
sammenhengende og godt transportsystem.
● Syklister som gruppe består av personer med ulike behov,
kunnskaper og ferdigheter.
● I stedet for «isme»-tenking; Tenk at det er personer som
velger…… for eksempel å sykle.
● Se framkommelighet, trygghet, sikkerhet og opplevelse i
sammenheng.

33. 04.09.2018
Systemskifter, kryss og avkjørsler
Systemene kan litt forenklet deles i to grupper:
● I plan med kjørebanen
– Blandet trafikk
– Sykkelfelt
– Sykkelgate
● Syklister egen veg (adskilt fra biltrafikken)
– Sykkelveg (med fortau)
– Gang- og sykkelveg
Det er systemskifte mellom disse to gruppene som er
utfordrende!

34. Løsninger vi ønsker mer av
Enkle tiltak
● Sykling mot enveiskjøring
● Sykkelbokser i lyskryss
● Mer bruk av 30 km/t i bysentra
● Sykkelgater stengt for
gjennomgangstrafikk
● Bred skulder som utbedring av
eksisterende veg
● Blindveger som er åpne for de
som går/sykler
● Snarveger
Foto: Knut Opeide
21.11.2014

35. Visningsskilt for sykkeltrafikk
● Skiltplanlegging er en viktig del i
planlegging for sykkeltrafikk.
● Vegvisningsskilt for sykling
skiltserie 751-757, rødbrun
farge.
● Rutenumrene 1-10 reservert
for nasjonalt sykkelrutenett,
sykkelruter for ferie og fritid.
Numrene skal være grønne.
● Retningslinjer for skilting:
Håndbok N300 Trafikkskilt -
Del 4A
04.09.2018
Nasjonale sykkelruter nr. 4 og 5
Foto: Marit Espeland, SVV
Foto:MaritEspeland,SVV

36. ● Alle kommuner og fylkeskommuner kan søke
● 2014 + 2015: 10 + 85 mill. kr. i samlet tilskuddsramme
● 2016: 162 mill. kr.
● 2017: 122 mill. kr.
● 2018: 76,5 mill. kr.
Tilskuddsordning gs-anlegg
Foto: Reidun Instanes/Statens vegvesen

37. Sykkelpiloter: 6 nye tiltak testes ut
5 6
1 2
4
3
Tilrettelagt
for sykling

38. Ambisiøse mål krever prioritering
● Pilotprosjektet kan bidra til å vurdere noen nye tiltak,
man kan ikke alene få flere til å sykle
● Vi må prioritere å:
– Bygge sammenhengende sykkelvegnett der det er størst
potensial/nytte
– Sikre at sykkelanlegg utformes på riktig måte som bidrar
til økt framkommelighet og trafikksikkerhet
Foto: Knut Opeide

39. Takk for oppmerksomheten!
marit.espeland@vegvesen.no
04.09.2018