Sammendrag av boka Det vidende samfund, av Lars Qvortrup

1. Qvortrup: Det vidende samfund
Boka handler om kunnskapssamfunnet. Hva er kunnskap?
• Er det en essens som kan fylles i hodet på elever og transporteres rundt i
samfunnet gjennom digitale nettverk?
• eller dreier kunnskap seg om kompetanse, dvs evne til å tilegne seg
kunnskap?
Boka undersøker de tre mysterier: Kunnskapsmysteriet, læringsmysteriet og
dannelsesmysteriet. Forfatteren presenterer også en fundamental teori om kunnskap
og om de grunnleggende kunnskaps - og læringsformer.
1. Innledning
1. Kunnskapsmysteriet.
Hva er kunnskap?
Fungerer ikke som et kar som kan fylles, men som en kikkert: Jo sterkere den er,
dess klarere kan vi se, at det er uendelig mye, vi ikke kan se.
1. Kunnskap om noe = kvalifikasjon
2. Kunnskap om kunnskap = kompetanse
3. Kunnskap om kunnskapsgrunnlaget = kreativitet
4. Kunnskap som kollektivt fenomen = kunnskapskultur
2. Læringsmysteriet.
Forholdet mellom undervisning og læring. Det pedagogiske paradoks.
Hvordan kan undervisning, som er en målrettet aktivitet, føre til læring, som er en
selvdannende aktivitet?
Niklas Luhmann: Skiller mellom undervisning og læring. Undervisning er
kommunikasjon, og læring er en aktivitet i bevisstheten, og de to prosessene kan
aldri sammenkobles. Ergo er ikke det pedagogiske paradoks ikke et paradoks, men
en vanskelighet. En utfordring og en mulighet til å påvirke.
Læringen ligger i overgangen fra det kjente til det ukjente, fra det normale til
annerledes.
IKT og læring. Læring av eller med IKT?
3. Dannelsesmysteriet.
Undervisning og læring fører individet til kunnskap og gjør det dannet, dvs et mål for
utdanningen.
Alternativt en forandringsprosess, kultiveringsforløp, av en normativ karakter.
2. Samfunnets gjenbeskrivelse som kunnskapssamfunn
Samfunnet er hyperkomplekst. Dvs det finnes et stort antall komplekse systemer
(det økonomiske, det politiske, utdanningssystemet, det religiøse, osv.) med hvert
sitt sett av kriterier for iakttakelse som ser på hverandre, enkeltvis og samlet. Eks
Presten kan iaktta det politiske systems håndtering av innvandringspolitikken i lys
av nestekjærligheten, mens en politiker kan betrakte kirken som en
kunnskapsvirksomhet.

2. Hverdagskontingens: omstilling i yrkeslivet, parforhold endrer seg, barn utvikler
overgangskompetanse.
Kontingensformler. Eks Vitenskapen. Vi vet, at vi ikke vet, hva vi ikke vet.
4. Kunnskap og kunnskapstyper
Det er mye kunnskap ikke er:
- er ikke en essens
- er ikke et utømmelig kar
- er ikke bare en kompetanse til å tilegne seg mere kunnskap
- kan ikke bankes inn i hodene til skoleelever
Det er heller ikke slik at jo mere vi vet, dess mindre vet vi ikke ------- SNARERE
TVERTIMOT ----------- dess mere vi vet, dess mer vet vi, at vi ikke vet!
Qvortrup utvikler en kunnskapsmodell, der han definerer kunnskap som:
"Et begrep for å beskrive et individs måte å håndtere
omverdenskompleksistet på"
• gjøre usikkerhet til sikkerhet
• evt gjøre usikkerheten håndterbar
4 kunnskapstyper og tilhørende undervisnings - og læringsformer:
Kunnskapsbetegnelser Undervisningsformer Læringsformer
1. Kunnskap - om Direkte læringsstimulering
(faktakunnskap) -
- til å besvare spørsmål av
Læring som resultat av
typen hvem-, hva-, hvor og (klasseromsundervisning,
input
når forelesning, multiple-
- denne typen kunnskap choice testing, "kopiering
refereres til som av lærer")
kvalifikasjon
2. Kunnskap - hvordan
(situativ kunnskap)
Tilrettelegging av situativ
- til å besvare spørsmål av
selvtilegnelse -
typen hvordan
Læring som refleksjon over
- dette kan vi kalle
(gruppearbeid, læringsadferd
kompetanse, dvs kunnskap
prosjektarbeid,
om kunnskapen
problemløsning)
- denne typen kunnskap
refereres til som
kompetanse

3. 3. Kunnskap - hvorfor
(systemisk kunnskap) Stimulering av
- til å besvare spørsmål av paradigmebevisst
typen hvorfor selvfrembringelse -
Læring som refleksjon over
- kunnskap om
forutsetningene for
kunnskapsgrunnlaget (selvstendighet, refleksiv
læringsadferd
- hvorfor er vår kunnskap atferd, forskerutdanning,
som den er osv.. kunstutdanning,
- denne typen kunnskap "omlæring")
refereres til som
kreativitet
Sosial og organisatorisk
forandring -
Læring som forandring av
4. Verdenskunnskap (endring av grunnleggende forutsetningene for pkt 1 -
(mening, kultur) antagelser, 3.
lederutdannelse,
LÆRERUTDANNELSE)
5. Undervisning og læring
Hviler på et paradoks, nemlig:
Hvordan kan undervisning (som er målrettet), skape læring som er
en selvdannende prosess?
Qvortrup lager en kunnskapsteoretisk modell (se matrisen) som angir ulike
kunnskaps - og læringstyper, som bygger på og er avhengige av hverandre.
6. Samfunnets kunnskapskretsløp
Skjematisk sett produseres og sirkuleres kunnskapen i et samfunn slik:
Kvalitativ ny kunnskap
1. Skapere av kunnskap - Kunst, forskerutdanning
(kunnskapsproduksjon) - (Private bedrifter ift kobling med pkt 4)
2. Opplagring og distribusjon av
kunnskap Biblioteksystemet
3. Stimulering av læring
Utdanningssystemet
4. Forbruk av kunnskap
Private bedrifter, offentlige institusjoner

4. 7. Utdannelsessystemet
Har følgende oppgaver:
1. Utvikle ferdigheter
2. Karriereseleksjon
Dobbeltkontingens = undervisningens kommunikasjon
9. Kunnskapsvirksomheter og pedagogisk ledelse
Jfr de 4 kunnskapskategorier beskrevet i kap 4, med de dertil svarende
læringskategorier i kap 5, kan det identifiseres 3 former for kunnskapsproduksjon
(Kunnskapskapital):
1. Systemisk eller kreativ
Skape ny kunnskap Lab - metaforen
kunnskapskapital
2. Situativ eller Anvendelse av ny
applikasjonsorientert kunnskap til bestemte Team - metaforen
kunnskapskapital formål
3. Fakta eller
Massefremstilling av gitte
produksjonsorientert Scientific management
applikasjoner
kunnskapskapital