Elevsentrert læring
•Download as PPTX, PDF•
0 likes•459 views
Korleis planlegge for djubdelæring eller elevsentrert læring?
Recommended
More Related Content
Similar to Elevsentrert læring
Similar to Elevsentrert læring (20)
Elevsentrert læring
- 2. Elevsentrert læring ER IKKJE ALT VI GJER I SKULEN ELEVSENTRERT?
- 6. Djupnelæring - knyte nye idear til det dei allereie kjenner - overføre det dei har lært til nye situasjonar og samanhengar - refleksjon rundt eigen læring - repertoar av strategiar - grunnlag for å lære gjennom heile livet (Gamlem, S. M. Dybdelæring i skolen)
- 7. Fornying av innhaldet i skulen Fire kompetanseområde: - fagspesifikk kompetanse: matematikk, naturfag og teknologi, språk, samfunnsfag, etikk, praktiske og estetiske fag - å kunne lære - å kunne kommunisere, samhandle og delta - å kunne utforske og skape (Ludvigsenutvalget: Fremtidens skole)
- 8. Kompetanse Poenget med kompetanse er anvendelse. Djupnelæring er ein føresetnad for kompetanseoppnåing. - forståing - aktiv deltaking - læringsstrategiar - evne til å vurdere eiga mestring og framgang (Ludvigsenutvalget: Fremtidens skole)
- 9. Kreativitet
- 11. Djupnelæring Overflatelæring Relaterer nye idear til tidlegare kunnskap og erfaringar. Jobbar med nytt lærestoff utan å relatere det til kva dei kan frå før. Organiserer kunnskap i system som heng saman. Behandlar lærestoff som fragmenterte kunnskapselement. Ser etter mønster og underliggande prinsipp. Memorer fakta og utfører prosedyrer utan å forstå korleis eller kvifor. Vurderer ny informasjon og knyter den til konklusjonar. Vanskar med å forstå ny informasjon som skil seg frå det dei har møtt tidlegare. Forstår korleis kunnskap vert utvikla gjennom dialog, vurderer argument kritisk. Behandlar fakta som statisk kunnskap, overført frå ein allvitande autoritet. Reflekterer over eiga forståing og eigen læreprosess. Memorerer utan å reflektere over formålet og eigne læringsstrategiar. (Gamlem, S. M. Dybdelæring i skolen)
- 12. Læraren i elevsentrert læring KVA ER TYPISK FOR LÆRAREN I ELEVSENTRERT LÆRING? KVA KJENNETEIKNAR LÆRARROLLA, KVA OPPGÅVER ER VIKTIGE?
- 13. Å planlegge djupnelæring Tradisjonell planlegging: 1. Planlegge undervisning 2. Starte og gjennomføre undervisning 3. Mot slutten av undervisninga bestemme ei prøve eller innlevering «Baklengs planlegging» 1. Kva er forventa læringsutbytte? 2. Korleis skal elevane dokumentere kompetansen? 3. Planlegge undervisning
- 14. Utforming av oppgåver - Større oppgåver, gjerne tverrfagleg - Arbeid over tid - Kompetanse - grunnleggande ferdigheiter - Rom for at eleven kan gjere val - Ta utgangspunkt i den kunnskapen eleven har, eleven sitt nivå - Klare mål og kriterier - Progresjon - Revisjon, undervegsvurdering, eigenvurdering
- 15. Eksempel Modulplan om eventyr Tverrfaglig opplegg om valuta Kven er eg?
- 16. Samarbeidslæring - samskriving «Forklar kvifor 1/5 er større enn 1/10» Forklare for kvarandre i grupper på to-tre. «Forhandle» fram ei forklaring og formulere den skriftleg.
- 17. Stille spørsmål
- 18. Finne feil
- 20. Skape samanhengar «Finn 5 bilete som seier noko om Godøya.» «Finn 5 bilete som fortel noko om leveviset til ulven.» «Finn 5 bilete som fortel noko om The Montgomery Bus Boycott.»
Editor's Notes
- Skjema med klokkepartner: gå rundt og gjer avtale med fire personar, du skal ha eitt namn kl 3 – kl 6 – kl 9 – kl 12
- Eit paradoks? Er ikkje all læring elevsentrert? Er ikkje elevane i sentrum for all læring? Frustrasjon eleven «kunne» det i går, men ikkje i dag, for vanskeleg, dei hugsar ikkje.. Tilpassa opplæring læraren bearbeidar stoffet og legg meir til rette for eleven læraren stadig meir aktiv, men eleven får meir ferdigtygd stoff
- Kva gjer dette med eleven si læring? Blir eleven betre rusta neste gang han møter utfordring? Arbeid med vanskelege tekstar strategiar som trenar elevane i å håndtere dei, i staden for å forenkle teksten
- Mange begrep for omtrent det same Nyansar mellom begrepa Djupnelæring – Ludvigsenutvalget «Fremtidens skole», i motsetning til overflatelæring Fokus på djupdelæring reaksjon på målstyring? Oppgåvetypar i læreverka? Mengda innhald ein skal gjennom på kort tid? IKKJE elevstyrt læring!!! Kokar ned til «læring»
- Kokar ned til «læring» Situasjonar der du som lærar ser/opplever at eleven får innsikt/kompetanse – og du veit at det vil vare Refleksjonsoppgåve: Kva er typisk for eleven i ein slik situasjon? Kva kjenneteiknar elevrolla, eleven, settingen? Finne klokka 3-daten: kva kjenneteiknar ein elev som lærer? Kan du hugse konkrete situasjonar?
- Djubdelæring er ikkje djupde for alle i alt. Her må det gjerast val.
- Grunnleggande ferdigheiter: ei hand eleven tar «grep» om læring med Motivasjon og involvering er kjerna – i handflata Reformulering av grunnleggande ferdigheiter – meir fokus på kompetanse, mindre fokus på «grunnleggande»
- Klokka 6-daten: Er djupdelæring mulig med alle elevar? På alle alderstrinn? Alle kognitive nivå?
- Refleksjonsoppgåve: Kva er typisk for læraren i ein slik situasjon? Kva kjenneteiknar lærarrolla, kva oppgåver er viktige? Klokka 9-daten: er det forskjellar på dei ulike faga når det kjem til djupdelæring? Er overflate nok i nokre fag?
- Kunnskapar, ferdigheiter, forståing Kva for oppgåver? Vurderingskriterier? Læringsaktivitetar, tekstar, forsøk osv…
- Ping pong eller volleyball?
- Variasjonar utfrå eleven sin ståstad Lærer også at den som set saman elementa har makt
- Bruk dei gule lappane; skriv ned kva du tenkjer er viktig når det kjem til elevsentrert læring. Gjerne ein lapp for elev og ein for lærar, slik du vil.