NDLA and FYR-project at Educa, Berlin december 2013. #OEB13NDLA
NDLA and FYR-project at Educa, Berlin december 2013. #OEB13
Presented by Cecilie / http://twitter.com/NDLA_nygiv
Visit: http://fyr.ndla.no and http://ndla.no
-----
Presentasjonen tar utgangspunkt i det norske skolesystemet og lovverket, samt skolereformen av 1994 og Kunnskapsløftet 2006 for å klargjøre bakgrunnen for prosjektet. Det er viktig å presisere at både tilpasset opplæring og yrkesretting av fellesfagene er lovfestet.
Alledede i 1994 hadde man i Norge et fokus på yrkesretting i videregående skole, men langtfra så systematisk som FYR, noe som kan være en av grunnene til at man ikke opplevde suksessen man hadde håpet på i henhold til resultater i karakterer.
I NOVAs Rapport 7/12 "For store forventninger? Kunnskapsløftet og ulikhetene i grunnskolekarakterer" slår forskerne Anders Bakken og Jon Ivar Elstad fast at man til tross for sterk satsing på bedre kvalitet i utdanning gjennom nye læreplaner ikke har klart å utjevne sosiale forskjeller, og at reformen dermed heller ikke har hatt noen utjevnende innvirkning på karakterulikhetene. Forskning viser også at det er større risiko for at elever som ikke fullfører videregående skole vil streve seinere i livet. Motsatt viser forskning at et høyest mulig antall elever med fullført og bestått gir Norge klare sosioøkonomiske fordeler. Med utgangspunkt i dette har man derfor fra nasjonalt hold satt i gang NyGiv-prosjektet og FYR-prosjektet.
NDLA and FYR-project at Educa, Berlin december 2013. #OEB13NDLA
NDLA and FYR-project at Educa, Berlin december 2013. #OEB13
Presented by Cecilie / http://twitter.com/NDLA_nygiv
Visit: http://fyr.ndla.no and http://ndla.no
-----
Presentasjonen tar utgangspunkt i det norske skolesystemet og lovverket, samt skolereformen av 1994 og Kunnskapsløftet 2006 for å klargjøre bakgrunnen for prosjektet. Det er viktig å presisere at både tilpasset opplæring og yrkesretting av fellesfagene er lovfestet.
Alledede i 1994 hadde man i Norge et fokus på yrkesretting i videregående skole, men langtfra så systematisk som FYR, noe som kan være en av grunnene til at man ikke opplevde suksessen man hadde håpet på i henhold til resultater i karakterer.
I NOVAs Rapport 7/12 "For store forventninger? Kunnskapsløftet og ulikhetene i grunnskolekarakterer" slår forskerne Anders Bakken og Jon Ivar Elstad fast at man til tross for sterk satsing på bedre kvalitet i utdanning gjennom nye læreplaner ikke har klart å utjevne sosiale forskjeller, og at reformen dermed heller ikke har hatt noen utjevnende innvirkning på karakterulikhetene. Forskning viser også at det er større risiko for at elever som ikke fullfører videregående skole vil streve seinere i livet. Motsatt viser forskning at et høyest mulig antall elever med fullført og bestått gir Norge klare sosioøkonomiske fordeler. Med utgangspunkt i dette har man derfor fra nasjonalt hold satt i gang NyGiv-prosjektet og FYR-prosjektet.
For Nasjonal digital læringsarena (NDLA) har 2021 vært et svært innholdsrikt år. Vi nådde vårt viktigste mål om
oppdatert innhold til fagfornyelsen, vi har gode brukertall og har inngått flere spennende
samarbeidsavtaler. Vår nye visjon, Sammen skaper vi framtidas læring, fanger
essensen i NDLAs formål, ambisjon, mål og ikke minst
virkemåte: Det vi skaper, skaper vi gjennom samarbeid. Vi
har en sterk brukerorientering når vi utvikler læremidler
og NDLA-plattform, vi har en portefølje av dyktige
samarbeidspartnere og vi har deltatt i nasjonale og
internasjonale nettverk og arbeidsgrupper for å lære om
og legge til rette for framtidas læring. Vi opplever å være en
ønsket partner og bidragsyter fordi vi har utviklet verdifull
kompetanse som er relevant på flere områder og nivåer
http://ndla.no/nb/node/2572
Antioksidanter motvirker oksidativt stress, eller celleskade, som oppstår på grunn av frie radikaler. Alle kroppens celler, organer og vevsvæsker må beskyttes mot skadelig oksidasjon. Mange antioksidanter med forskjellige kjemiske egenskaper er sannsynligvis nødvendige for å beskytte alle kroppens celler og væsker, slik at ikke skadelig oksidasjon kan fremme sykdomsutvikling.
https://ndla.no/node/57426
Antioksidantar motverkar oksidativt stress, eller celleskade, som oppstår på grunn av frie radikalar. Alle celler, organ og vevsvæsker i kroppen må vernast mot skadeleg oksidasjon. Mange antioksidantar med forskjellige kjemiske eigenskapar er truleg nødvendige for å verne cellene og væskene i kroppen, slik at ikkje skadeleg oksidasjon kan fremje sjukdomsutvikling.
For Nasjonal digital læringsarena (NDLA) har 2021 vært et svært innholdsrikt år. Vi nådde vårt viktigste mål om
oppdatert innhold til fagfornyelsen, vi har gode brukertall og har inngått flere spennende
samarbeidsavtaler. Vår nye visjon, Sammen skaper vi framtidas læring, fanger
essensen i NDLAs formål, ambisjon, mål og ikke minst
virkemåte: Det vi skaper, skaper vi gjennom samarbeid. Vi
har en sterk brukerorientering når vi utvikler læremidler
og NDLA-plattform, vi har en portefølje av dyktige
samarbeidspartnere og vi har deltatt i nasjonale og
internasjonale nettverk og arbeidsgrupper for å lære om
og legge til rette for framtidas læring. Vi opplever å være en
ønsket partner og bidragsyter fordi vi har utviklet verdifull
kompetanse som er relevant på flere områder og nivåer
http://ndla.no/nb/node/2572
Antioksidanter motvirker oksidativt stress, eller celleskade, som oppstår på grunn av frie radikaler. Alle kroppens celler, organer og vevsvæsker må beskyttes mot skadelig oksidasjon. Mange antioksidanter med forskjellige kjemiske egenskaper er sannsynligvis nødvendige for å beskytte alle kroppens celler og væsker, slik at ikke skadelig oksidasjon kan fremme sykdomsutvikling.
https://ndla.no/node/57426
Antioksidantar motverkar oksidativt stress, eller celleskade, som oppstår på grunn av frie radikalar. Alle celler, organ og vevsvæsker i kroppen må vernast mot skadeleg oksidasjon. Mange antioksidantar med forskjellige kjemiske eigenskapar er truleg nødvendige for å verne cellene og væskene i kroppen, slik at ikkje skadeleg oksidasjon kan fremje sjukdomsutvikling.
2. Kva er eit produkt?
Alt som kan bli tilbydd i ein
marknad, og som kan
tilfredsstille eit ønske eller eit
behov, kan definerast som eit
produkt.
Også idear, konsept, tenester Kva er produktbodskapen i
og organisasjonar blir rekna biletet over? Kven er
som produkt. målgruppa for produktet?
3. Dei tre produktnivåa
• kjerneproduktet – behovet vi dekkjer
• det konkrete produktet – produktet vi
kjøper for å dekkje eit behov
• det utvida produktet – tilleggsverdiar og
forventingar som er knytte til produktet
Kva vil du seie er
kjerneproduktet, det
konkrete produktet og det
utvida produktet på desse
bileta?
4. Produktsortiment – produktmiks
• sortimentslengd
det samla talet på produkt i sortimentet
til ei bedrift
• sortimentsbreidd
kor mange ulike produktkategoriar ei
bedrift tilbyr
• sortimentsdjupn
kor mange ulike produkt eller variantar av
produkt som finst i ein produktkategori
• sortimentskonsistens Korleis vil du skildre
i kor stor grad produktkategoriane heng
saman – om dei utfyller kvarandre eller sortimentet i ein butikk som
ikkje Coop Prix?
5. Produkthierarkiet
• produktfamiliar – produkt som på kvar
sin måte dekkjer eit behov
• produktgrupper – ei samling produkt
som dekkjer behovet meir spesifikt
• produktvariant – det spesifikke
enkeltproduktet
Korleis vil du beskrive
eit produkthierarki for
bøker?
6. Produktklassifisering
• langvarige varer
produkt med lang levetid, som til dømes hus eller bilar
• kortvarige varer (forbruksvarer)
produkt som blir brukte opp relativt raskt, som til dømes
mat, klede og kosmetikk
• daglegvarer – produkt vi kjøper «kvar dag»
• utvalsvarer – møblar, telefonar og så vidare
• spesialvarer – varer som er viktige for oss, som til dømes
merkevarer
• tenester
produkt som blir brukte opp idet dei blir leverte, som til dømes
eit restaurantbesøk
Crocs-sko er eit
døme på ei
forbruksvare.
7. Kvalitet
teknisk kvalitet – eit resultat av
materiale og produksjonsprosess
opplevd kvalitet – korleis vi som
forbrukarar opplever kvaliteten ut frå
dei forventingane vi har
Kva for ein type kvalitet er Dersom du skulle kjøpe ein
viktigast når du kjøper eit telefon: Kva slags kvalitet er
hus, trur du? viktigast for deg?
8. Livssyklusen til eit produkt (PLS)
Vi deler livssyklusen til eit produkt
inn i fire stadium eller fasar:
• introduksjonsstadiet
• vekststadiet
• modningsstadiet
• tilbakegangsstadiet
PLS skildrar korleis
salstala for eit produkt
utviklar seg gjennom
den levetida det har på
marknaden.
9. Avvikande PLS-ar
Motar og «diller»
PLS-kurva stig brått og fell brått.
Livsforlengjande strategiar
PLS-kurva til eit etablert produkt får eit nytt løft gong
på gong fordi produsenten kjem med stadig nye
produktforbetringar som får salet til å stige igjen.
Salskurva dannar eit slags bølgjemønster.
Var du offer for
«fingerboard-
dilla»?
10. Innovasjonar og
produktforbetringar
innovasjon – eit produkt som er nytt for verda
produktforbetring – ein ny måte å gjere ting på,
eller ei forbetring av eit eksisterande produkt
Prøv å komme på
ein innovasjon du
har teke i bruk!
11. Produktutvikling
Produktutviklingsprosessen
• idéutvikling
• utsiling av idear
• idétesting
• økonomisk analyse
• produktutvikling
• testsal
Og så: lansering!
(Det er her PLS-en
tek til.)
12. Diffusjonsprosessen
innovatørar – dei aller første kundane som tek i
bruk eit nytt produkt, om lag 2 prosent av befolkninga
tidlege brukarare – ikkje dei aller første
brukarane, men dei er likevel tidleg ute, ofte
opinionsleiarar
tidleg majoritet – ei større gruppe som treng litt
lengre tid før dei tek i bruk eit nytt produkt
sein majoritet – kjøper når «alle har» produktet Fortel om eit produkt
du har kjøpt som ein
etternølarar – dei alle siste som tek i bruk eit nytt innovatør, og om eit
produkt produkt du har kjøpt
som ein etternølar.
13. PLS, diffusjonsprosessen og
marknadsføring
Kvar fase i PLS krev spesiell
marknadsføring fordi
kundane og
konkurransesituasjonen
endrar seg frå fase til fase.
Nokon tek i bruk eit nytt
Diffusjonsprosessen skildrar produkt med ein gong, medan
korleis nye produkt spreier seg
blant kundane i ein marknad. andre ventar til produktet har
gått av moten.
14. Service
• Service er ein del av produkt-
leveransen.
• Service er ei tilleggsyting – altså
eit tillegg til hovudproduktet du
kjøper.
• Service kan vere avgjerande når
kunden skal velje leverandør. Vi skil mellom
• materiell service
• Service er eit spørsmål om • systemservice
kostnader og om bedriftskultur. • personleg service
15. Emballering og merking av
produkt
Emballasjen har følgjande funksjonar:
• vern
• frakt og lagring
• kommunikasjon
Blir du påverka av
emballasjen, eller
tenkjer du berre på
det som er inni?
