NDLA and FYR-project at Educa, Berlin december 2013. #OEB13NDLA
NDLA and FYR-project at Educa, Berlin december 2013. #OEB13
Presented by Cecilie / http://twitter.com/NDLA_nygiv
Visit: http://fyr.ndla.no and http://ndla.no
-----
Presentasjonen tar utgangspunkt i det norske skolesystemet og lovverket, samt skolereformen av 1994 og Kunnskapsløftet 2006 for å klargjøre bakgrunnen for prosjektet. Det er viktig å presisere at både tilpasset opplæring og yrkesretting av fellesfagene er lovfestet.
Alledede i 1994 hadde man i Norge et fokus på yrkesretting i videregående skole, men langtfra så systematisk som FYR, noe som kan være en av grunnene til at man ikke opplevde suksessen man hadde håpet på i henhold til resultater i karakterer.
I NOVAs Rapport 7/12 "For store forventninger? Kunnskapsløftet og ulikhetene i grunnskolekarakterer" slår forskerne Anders Bakken og Jon Ivar Elstad fast at man til tross for sterk satsing på bedre kvalitet i utdanning gjennom nye læreplaner ikke har klart å utjevne sosiale forskjeller, og at reformen dermed heller ikke har hatt noen utjevnende innvirkning på karakterulikhetene. Forskning viser også at det er større risiko for at elever som ikke fullfører videregående skole vil streve seinere i livet. Motsatt viser forskning at et høyest mulig antall elever med fullført og bestått gir Norge klare sosioøkonomiske fordeler. Med utgangspunkt i dette har man derfor fra nasjonalt hold satt i gang NyGiv-prosjektet og FYR-prosjektet.
NDLA and FYR-project at Educa, Berlin december 2013. #OEB13NDLA
NDLA and FYR-project at Educa, Berlin december 2013. #OEB13
Presented by Cecilie / http://twitter.com/NDLA_nygiv
Visit: http://fyr.ndla.no and http://ndla.no
-----
Presentasjonen tar utgangspunkt i det norske skolesystemet og lovverket, samt skolereformen av 1994 og Kunnskapsløftet 2006 for å klargjøre bakgrunnen for prosjektet. Det er viktig å presisere at både tilpasset opplæring og yrkesretting av fellesfagene er lovfestet.
Alledede i 1994 hadde man i Norge et fokus på yrkesretting i videregående skole, men langtfra så systematisk som FYR, noe som kan være en av grunnene til at man ikke opplevde suksessen man hadde håpet på i henhold til resultater i karakterer.
I NOVAs Rapport 7/12 "For store forventninger? Kunnskapsløftet og ulikhetene i grunnskolekarakterer" slår forskerne Anders Bakken og Jon Ivar Elstad fast at man til tross for sterk satsing på bedre kvalitet i utdanning gjennom nye læreplaner ikke har klart å utjevne sosiale forskjeller, og at reformen dermed heller ikke har hatt noen utjevnende innvirkning på karakterulikhetene. Forskning viser også at det er større risiko for at elever som ikke fullfører videregående skole vil streve seinere i livet. Motsatt viser forskning at et høyest mulig antall elever med fullført og bestått gir Norge klare sosioøkonomiske fordeler. Med utgangspunkt i dette har man derfor fra nasjonalt hold satt i gang NyGiv-prosjektet og FYR-prosjektet.
For Nasjonal digital læringsarena (NDLA) har 2021 vært et svært innholdsrikt år. Vi nådde vårt viktigste mål om
oppdatert innhold til fagfornyelsen, vi har gode brukertall og har inngått flere spennende
samarbeidsavtaler. Vår nye visjon, Sammen skaper vi framtidas læring, fanger
essensen i NDLAs formål, ambisjon, mål og ikke minst
virkemåte: Det vi skaper, skaper vi gjennom samarbeid. Vi
har en sterk brukerorientering når vi utvikler læremidler
og NDLA-plattform, vi har en portefølje av dyktige
samarbeidspartnere og vi har deltatt i nasjonale og
internasjonale nettverk og arbeidsgrupper for å lære om
og legge til rette for framtidas læring. Vi opplever å være en
ønsket partner og bidragsyter fordi vi har utviklet verdifull
kompetanse som er relevant på flere områder og nivåer
http://ndla.no/nb/node/2572
Antioksidanter motvirker oksidativt stress, eller celleskade, som oppstår på grunn av frie radikaler. Alle kroppens celler, organer og vevsvæsker må beskyttes mot skadelig oksidasjon. Mange antioksidanter med forskjellige kjemiske egenskaper er sannsynligvis nødvendige for å beskytte alle kroppens celler og væsker, slik at ikke skadelig oksidasjon kan fremme sykdomsutvikling.
https://ndla.no/node/57426
Antioksidantar motverkar oksidativt stress, eller celleskade, som oppstår på grunn av frie radikalar. Alle celler, organ og vevsvæsker i kroppen må vernast mot skadeleg oksidasjon. Mange antioksidantar med forskjellige kjemiske eigenskapar er truleg nødvendige for å verne cellene og væskene i kroppen, slik at ikkje skadeleg oksidasjon kan fremje sjukdomsutvikling.
For Nasjonal digital læringsarena (NDLA) har 2021 vært et svært innholdsrikt år. Vi nådde vårt viktigste mål om
oppdatert innhold til fagfornyelsen, vi har gode brukertall og har inngått flere spennende
samarbeidsavtaler. Vår nye visjon, Sammen skaper vi framtidas læring, fanger
essensen i NDLAs formål, ambisjon, mål og ikke minst
virkemåte: Det vi skaper, skaper vi gjennom samarbeid. Vi
har en sterk brukerorientering når vi utvikler læremidler
og NDLA-plattform, vi har en portefølje av dyktige
samarbeidspartnere og vi har deltatt i nasjonale og
internasjonale nettverk og arbeidsgrupper for å lære om
og legge til rette for framtidas læring. Vi opplever å være en
ønsket partner og bidragsyter fordi vi har utviklet verdifull
kompetanse som er relevant på flere områder og nivåer
http://ndla.no/nb/node/2572
Antioksidanter motvirker oksidativt stress, eller celleskade, som oppstår på grunn av frie radikaler. Alle kroppens celler, organer og vevsvæsker må beskyttes mot skadelig oksidasjon. Mange antioksidanter med forskjellige kjemiske egenskaper er sannsynligvis nødvendige for å beskytte alle kroppens celler og væsker, slik at ikke skadelig oksidasjon kan fremme sykdomsutvikling.
https://ndla.no/node/57426
Antioksidantar motverkar oksidativt stress, eller celleskade, som oppstår på grunn av frie radikalar. Alle celler, organ og vevsvæsker i kroppen må vernast mot skadeleg oksidasjon. Mange antioksidantar med forskjellige kjemiske eigenskapar er truleg nødvendige for å verne cellene og væskene i kroppen, slik at ikkje skadeleg oksidasjon kan fremje sjukdomsutvikling.
2. Massekommunikasjon
Massekommunikasjon
• ein metode å nå «massane» på
• det å sende ut ein bodskap til
mange potensielle kundar på ein
gong
Vi deler massekommunikasjon
inn i
• reklame Kva var den siste typen
• PR massekommunikasjon du såg
• salsfremjande tiltak
før du kom på skulen i dag?
• direkte marknadsføring
Foto: Scanpix
3. Reklame
Reklame er all form for ikkje-personleg betalt kommunikasjon der sendaren er
kjend. Reklame finn vi i
• trykte medium (aviser, vekeblad og fagblad)
• radio, TV og kino
• elektroniske medium (sosiale medium og Internett og dessutan DVD og CD-
rom)
• boards, lysreklame, utstillingsmateriell og salsfremjande tiltak
Kva er din
favorittreklamefilm for tida?
Har du sett denne:
http://www.youtube.com/watch?v=vvDOTlCOZ58 ?
Foto: Scanpix
4. Public Relations (PR)
PR er ikkje-personleg,
ubetalt kommunikasjon i form av omtale i
aviser eller andre medium. På norsk kallar vi
det:
informasjon og samfunnskontakt
PR blir oppfatta som nøytral informasjon frå
tredjepart.
TRUVERDE
Foto: Scanpix
5. Salsfremjande tiltak
Salsfremjande tiltak er aktivitetar eller tiltak
som er meinte for å utløyse sal, som:
• sjokkseljarar (korger som er fylte med
produktet)
• varedemonstrasjonar
• vindaugsutstillingar
• konkurransar
• rabattar og prisavslag
Nokre butikkar har
TV-skjermar som
demonstrerer
produkt dei sel
Foto: Scanpix
6. Direkte marknadsføring (DM)
Direkte marknadsføring består av tre typar
marknadsføring som har til hensikt å nå kunden
personleg:
• Direct Mail
• katalogmarknadsføring
• interaktiv marknadsføring
Analyser IKEA-katalogen og Clas Ohlson-katalogen på
nett. Er det likskapar mellom dei? I så fall kva?
Foto: Scanpix
7. Personleg sal
Personleg sal er direkte og
levande kommunikasjon mellom
to eller fleire menneske, og er
derfor eit veldig sterkt medium:
• moglegheit til å demonstrere
• moglegheit til å forklare
• moglegheit til å lese kunden
• moglegheit til å svare på innvendingar
Sett inn video? Hvilken Sal er heilt nødvendig
for dei fleste
verksemder!
Foto: Scanpix