Download as PDF, PPTX
More Related Content
Similar to Ostfoldfk klasseledelse
Ostfoldfk klasseledelse
- 1. Digital klasseledelse og nyearbeidsformer
- 2. Om meg Oppdrag for bl.a; Microsoft, TV2 Skole, Atea i Skolen, Senter for IKT i utdanningen, Fagbokforlaget, BroAschehoug, flere fylkeskommuner, flere Eva Bratvold Digital kommuner Kompetanse – jobber med begrepet digital kompetanse i utdannnings-sektoren (kurs/foredrag, skriving, tilrettelegging) Epost: evabra@online.no Blogg: evabra.no
- 3. Hva er digitalkompetanse?
- 4. Noen tall Bruker duPC til utenomfaglige aktiviteter i timene på skolen? (elevene svarer) • Ja, hele tiden 12,3 % • Ja, ofte 28 % • Nesten Aldri 13,1 % • Aldri 2,6 % • Ja, av og til 42,1 % (kilde: R.Krumsvik på Impuls11 om Rogalandsundersøkelsen)
- 5. Noen tall Jeg oppleverat elevene bruker PC til utenomfaglige aktiviteter (lærer sitt syn): • Ikke 0,8 % • I svært liten grad 4,8 % • I liten grad 19,5 % • I stor grad 35,1 % • I svært stor grad 39,8 % (kilde: R.Krumsvik på Impuls11 om Rogalandsundersøkelsen)
- 6. Hva påvirker mest? Hvamener du er den faktoren som påvirker utenomfaglig PC-bruk mest? (avstemming Impuls11) • Motivasjonen til eleven 29 % • Læreren sin evne til klasseledelse 43 % • Kvalitet på undervisningsopplegget 19 % • Læreren sin digitale kompetanse 9 % Elevene mener at lærernes digitale kompetanse hindrer god IKT-bruk. Lærerne mener ikke det samme.
- 7. En utfordring; Gapet mellomhva lærerne og elevene mener. Det er ulike forventninger til IKT-bruk, det er ulike bruksmønster og ulikt syn på regler for PC-bruk. I undersøkelsen fra Rogaland viser det seg at på et spørsmål på om man har regler for PC-bruk så er det stort gap mellom hva elever og hva lærere mener - i stor grad svarer 51,8 % av lærerne, mens bare 22,1 % av elevene sier det samme.
- 8. Hvor trykker skoenmest? Først og fremst er det didaktisk IKT-kompetanse som trykker - det å bruke IKT i klasserommet. Det neste er digitale læringsstrategier. Det viste seg at de som følte svært trygge på bruk også opplevde mindre utenomfaglig aktivitet blant elevene i timene.
- 9. (Digital) klasseledelse Elevene måføle at undervisning er relevant og at oppgavene er gjennomførbare, de må oppleve mestring En klasse kan endre helt oppførsel fra en time til en annen bare fordi de skifter lærer – er det elevene eller lærer som da er utfordringen?
- 10. (Digital) klasseledelse • Ta ansvar og ha forventninger • Etabler prosedyrer • Vis lederskap • Lær elevene å respektere autoritet • Unngå å argumentere for enhver pris • Gode tilbakemeldinger (vurdering for læring) • God forberedelse, starte presist • Vær forutsigbar • Ikke kom med tomme trusler • Ha kontroll over egne handlinger
- 11. PC i klasserommet Forsterkerdårlig klasseledelse Sanksjoner? Skru av tilgang? Krever raske skift Krever tydelig start og slutt Krever tydelig forståelse for regelverk/retningslinjer
- 12. Kort og enkelt,gi klare beskjeder Fokus på nøkkelproblem Identifiser nøkkelproblem Løs nøkkelproblem Gjør det enkelt Nå har du ikke hørt etter når jeg har sagt at dere skal legge ned lokket på PC’en, og hvis du hadde brukt mer tid på å høre etter enn å snakke med sidemannen ville du ha lykkes mye bedre i timene. Så slå ned lokket på PC’en din nå, takk. Slå ned lokket på PC’en nå, takk.
- 13. «Ordenspoliti» Voksne fortjener Elevene må bli automatisk respekt, kontrollert elevene må gjøre seg fortjent til det samme Lar jeg en slippe unna prøver de Undervisning er en andre seg med en kamp jeg må vinne gang – hver dag Jeg må true dem med straff Jeg må fortelle dem hva de skal gjøre Dårlige relasjoner, stress, ingen I verste fall får jeg sende sammenheng mellom læring, dem til noen andre risikotaking og motivasjon
- 14. «Bestevenn» Hvis jeg er snill og grei liker elevene meg Forhandlinger i klasserommet er løsningen Planlegging og tilrettelegging hindrer dårlig Man må pusle rundt oppførsel elevene og gi omsorg Hvorfor gjør du fortsatt Hvor mange ganger må jeg dette (fortvilet og oppgitt) be dere om å være stille (oppgitt) Gå ut på gangen, jeg klarer ikke mer (emosjonell) Ubestemthet gir usikkerhet, hvem som helst kan ta styringen i klasserommet, ingen sammenheng mellom læring, risikotaking og motivasjon
- 15. «Tøff omsorg» Jobben min er å sette grenser, elevenes å teste Det er alltid flere dem Å ha omsorg sider ved eleven betyr å kunne si enn bare nei, og mene nei problemer At de prøver når det er seg er naturlig nødvendig Elevene må ta ansvar for Elevene må få egne handlinger, egen oppleve mestring oppførsel er et valg man tar Man må ha fokus på det Sanksjoner når nødvendig som elevene er gode på, og sosiale ferdigheter må læres for å kunne ta bedre Grensesetting uten at elevene valg om egen oppførsel «mister ansikt», lærer er både leder og coach, både læring, risikotaking og motivasjon henger Elevene må få pekt ut sammen retningen mot suksess
- 16. Passende oppførsel Lag klare, forutsigbare Modeller hva som er må ha prioritet i Lær dem å ta ansvar rutiner passende oppførsel klasserommet Gi regelmessige, Vis respekt, også når Ikke lær dem å Fokus på å dirigere beskrivende og elever oppfører seg ignorere deg og dine mot ønsket resultat positive dårlig instrukser tilbakemeldinger Bruk kroppsspråk som Gi klare valg som gjør Beskytt elevenes selv- Skill oppførsel og viser autoritet og at de må ta ansvar for følelse person selvsikkerhet egne handlinger Gi elevene tid til å Bruk den minst Vær rettferdig i straff, Ikke dvel for lenge ved endre oppførsel, gå litt truende strategien døm på bakgrunn av dårlig oppførsel, ikke vekk og se om de gjør som er mulig i brutte regler og ikke bær nag som de har fått situasjonen sinne beskjed om
- 17. Hva gjør du • for å etablere og kommunisere læringsmål, oppmuntre elevene, fokusere på læring, progresjon og fremgang? • for å hjelpe elevene til øve på og utdype sin forståelse av nye ferdigheter og kunnskap? • for å hjelpe elevene til å få og anvende nye ferdigheter og kunnskap? • for å etablere og opprettholde regler, rutiner og strukturer på læringsarenaen? • for å lede elevgruppen på en tydelig måte? • for å etablere og opprettholde gode relasjoner til elevene? • for å kommunisere høye forventninger til elevenes læring, arbeidsinnsats og læringsutbytte?
- 18.
- 19.
- 20. Innflytelse eller kontroll? Deter ikke mulig å kontrollere oppførsel direkte, men du kan gjøre noen valg i forhold til hvordan du reagerer på dårlig oppførsel. Du har også kontroll over hvordan du hilser på elevene, hvordan du starter samtaler, hva slags innstilling du har i forhold til elevene, hvordan du viser fram elevarbeid, hvordan du organiserer klasserommet fysisk -> og det kan ha en innflytelse på hvordan de oppfører seg.
- 21. Sanksjoner Kan begrense oppførsel,men ikke endre oppførsel. Det er ikke antall sanksjoner som har betydning, men at elevene er klar over at du kommer til gjøre noe – hver gang. Start med en advarsel, hvis oppførsel ikke endres kan du øke konsekvensnivå (sitte et annet sted i rommet, sitte igjen etter timen, beskjed med hjem, sendes ut av klasserommet). La eleven få et valg; hvis du velger å fortsette slik velger du samtidig å få en advarsel – jeg anbefaler at du gjør et bedre valg nå -> eleven må ta ansvar for egne handlinger
- 22. Planlegg god oppførsel To kritiske elementer; forhindre og redusere Hvilke strategier kan du bruke for å forhindre dårlig oppførsel? Hvordan kan du sørge for at «temperaturen» synker når det blir hett i klasserommet? Hvordan gjør du Hvorfor skal du Hva betyr dette for eller hvordan vil du gjøre dette, deg, hvordan vise at du bruker hvorfor er dette forstår du dette dette konsekvent effektivt
- 23. Skill mellom elevog dårlig oppførsel Men god oppførsel skal alltid knyttes mot person. Vær tydelig på at det er oppførselen og ikke eleven du ønsker å endre. Oppførsel er hva de gjør, ikke hvem de er. Å sette merkelapper (problemelev) vil bare styrke elevens dårlige selvbilde. Elevene lever opp (eller ned) til bildet du har av dem (dine forventninger). Elever trenger håp for å endre oppførsel. Begrens oppførselen til bare å gjelde i en kontekst (denne vi er i akkurat nå), og vis at man kan lykkes ved å velge en bedre oppførsel neste gang. Hvordan gjør du Hvorfor skal du Hva betyr dette for eller hvordan vil du gjøre dette, deg, hvordan vise at du bruker hvorfor er dette forstår du dette dette konsekvent effektivt
- 24. Fokuser på primærhandlinger Ofte slåreleven over i sekundærhandlinger som kan være ikke-verbale (sukk, heve øyebryn) når de blir snakket til. Overse slikt kroppsspråk, flytt evt eleven vekk fra sitt publikum, forbli rolig, gi korreksjonen igjen på en rolig – men presis – måte, be dem velge en bedre oppførsel, få dem tilbake til aktiviteten de skal gjøre. Sekundærhandlingene kan også være verbale, f.eks. at de sier at «ja, men også xx gjorde det samme», «hvorfor er det bare jeg som…», «andre lærere lar oss få lov til å ….» osv. En effektiv måte å håndtere dette på er ved å bruke «kanskje» og «men likevel» -> «kanskje lar andre dere få lov å sitte i grupper, men jeg har likevel behov for at dere sitter enkeltvis. Takk.» Det som kommer i forbindelse med «men likevel» er handlingen du ønsker de skal gjøre. Hvordan gjør du Hvorfor skal du Hva betyr dette for eller hvordan vil du gjøre dette, deg, hvordan vise at du bruker hvorfor er dette forstår du dette dette konsekvent effektivt
- 25. Tillit og støtte Tillitmå bygges, det kommer ikke sammen med stillingen som lærer. Vis at du er til å stole på gjennom f.eks. - Ha klare og tydelige grenser - Vær konsistent i forventninger og krav - Hold løfter - Vær sensitiv i forhold til den enkelte elev - Legg merke til detaljer (husk navn, ønsk dem velkommen, lån dem blyant osv) - Positiv innstilling (smil, nikk, tommel opp, positive kommentarer) - Gi ros når det er fortjent - Vis at du lytter Gi støtte gjennom gode tilbakemeldinger – husk vurdering for læring. Dersom noen ikke arbeider med det de skal så kan du minne dem på det «du har ikke startet med å gjøre xx ennå» eller «xx, nå har du reist deg fra stolen din igjen» Hvordan gjør du Hvorfor skal du Hva betyr dette for eller hvordan vil du gjøre dette, deg, hvordan vise at du bruker hvorfor er dette forstår du dette dette konsekvent effektivt
- 26. Modeller oppførselen du ønsker Vær en god rollemodell. Husk at de skal beholde verdighet og integritet – selv om de har oppført seg dårlig Når man løser konflikter kan det være sanksjoner, men uten nag Unngå sarkasmer Å gjøre feil er en del av læringen, vis elevene at dette var valg som ikke virket og hvordan man kan gjøre nye valg Ikke la følelsene ta overhånd Hvordan gjør du Hvorfor skal du Hva betyr dette for eller hvordan vil du gjøre dette, deg, hvordan vise at du bruker hvorfor er dette forstår du dette dette konsekvent effektivt
- 27. Velg dine slagmed omhu Hva kan du overse og hvor lenge? Når er den beste tiden til å gripe fatt i dette problemet? Hva er det minst påtrengende du kan gjøre for å få dem tilbake «i sporet»? Hvordan gjør du Hvorfor skal du Hva betyr dette for eller hvordan vil du gjøre dette, deg, hvordan vise at du bruker hvorfor er dette forstår du dette dette konsekvent effektivt
- 28. Før timen erslutt Sørg for å få snakket med eleven så kort tid etter korreksjonen som mulig, og i alle fall før timen er slutt, slik at eleven skjønner at når korreksjon er gitt og eleven har endret oppførsel så henger det ikke noe mer igjen i lufta til neste time. Kanskje det ikke skal mer til enn et smil og «hvordan går det» eller «trenger du hjelp». Hvordan gjør du Hvorfor skal du Hva betyr dette for eller hvordan vil du gjøre dette, deg, hvordan vise at du bruker hvorfor er dette forstår du dette dette konsekvent effektivt