Foredrag for rektorene i Asker kommune januar 2013

1. IKT og klasseledelse
Aktiv læring i stedet for passiv læring
Torgunn Skaaland
Magnus Johansson
Asker kommune

3. Mål for økten
> Kjenne til kjernepunkter i
arbeidet med å utvikle
gode læringsmiljøer
> Kjenne til og kunne ta i
bruk IKT i klasserommet
> Vite om rådgivernes tilbud

4. TPACK (Mishra & Koehler, 2008)
Krumsvik et al. (2011) skiller mellom
teknologibruk som benevnes som
- off-topic – den utenomfaglige IKT-bruken
- on-topic som i skolesammenheng er den
faglig relaterte IKT-bruken.
"I dei tilfelle elevar snakka om utanomfagleg
PC-bruk, uttrykte dei at både eigen og andre
sin utanomfaglege PC-bruk forstyrra læringa"
(Krumsvik et al., 2011, s.12)
Det ser ut til å være stor forskjell mellom den
bruk av digitale verktøy elevene har i skolen
og den de bruker i ikke-skolske
sammenhenger. (Krumsvik)

5. Film

6. Klasseledelse – hva sier
forskningen?
(Merzano,2003, Evertson mfl.,2006; Hattie, 2009)
> Læreren etablere gode relasjoner til elevene og formidle
klare og positive forventninger til elevenes atferd og
arbeidsinnsats,
> Utforme hensiktsmessige felles regler og rutiner i
klassen, og sørge for at de blir iverksatt og praktisert,
> Fokuserte lærere som er oppmerksomme på hva som til
enhver tid foregår i timene og handler proaktivt på
laveste virksomme tiltaksnivå,
> Etablere og håndheve virksomme konsekvenser for
regelstyrt atferd og for regelbrudd,
> Læreren opptrer balansert og objektivt i vanskelige
situasjoner

7. Klasseledelse m. IKT
Den digital kompetente lærer - klarer å forene teknologi
med innholdskompetanse og pedagogisk handling.
En digitalt kompetent lærer må inneha både faglig, pedagogisk og
digital kompetanse.

8. Trond Ingebrigtsen - Direktør IKT Senteret

9. Fakta
Rune Johan Krumsvik – Universitet i Bergen
> Digital kompetanse har vorte den femte basiskompetanse i
læreplanverket
> God teknologitettleik i grunnskulen og i vidaregåande
opplæring har alle elevar kvar sin berbar PC
> Alle skular har trådlause nettverk i klasseromma
> Alle skular har læringsplattformar
> Lærarar har ofte fått eigne berbare PC-ar
> Det er høg tettleik med videoprosjektørar på skulane
> Digitale læremiddel har nærast fått same status som den
papirbaserte læreboka
> Alle elevar og lærarar har eigen mobiltelefon (ofte
Smartphones)
> Det er innført IKT-basert eksamen

10. Dialog – Forståelse
> PC er en utfordring!
> På skolen – hjemme med lekser –
privat - senere i livet
> Stadig avbrudd – negativ
læringseffekt
> Gi elevene metoder for å mestre
utfordringen

11. Kjernepunkter i arbeidet med å utvikle
gode lærings- og utviklingsmiljøer
> Samarbeid med elever og foresatte
> Kollektive forventninger til positiv atferd
– Beskriver hva barn gjør, ikke tolkninger av atferd som
holdninger eller egenskaper
– Fokuserer på flere arenaer
> Undervise og øve sosiale ferdigheter
– Fokus på øvelse og mestring av positive ferdigheter på ulike
arenaer
> Relasjonsorientert og forebyggende ledelse
– Autoritet og tillit
– Proaktiv ledelse av elevene; voksne som er i forkant
> Planlagte reaksjoner
– Bevisst bruk av positiv oppmerksomhet og tilbakemeldinger
– Forutsigbar bruk av negative konsekvenser

12. Hvilke kompetanser hos læreren
påvirker elevenes læringsutbytte?
Lærerens kompetanse i å
- etablere relasjoner til hver enkelt elev
- lede klassen gjennom å være en synlig leder og etablere
regler og rutiner
Lærerens didaktiske kompetanse i forhold til både den
generelle undervisningen og det enkelte undervisningsfag
(Nordenbo mfl. 2008)

13. Lærerens digitale kompetanse
Dataprogramkompetanse?
- Må lærerne kunne alt?
– Word, Excel, PP, OneNote, PhotoStory,
Moviemaker, Blogger, Wiki, Prezi,
Glogster, Twitter, Mindomo, ……..
Digital didaktikk-kompetanse
- Kjenne til en del av programmene og
mulighetene
- Lærerne blir kanskje aldri like «flinke»
som elevene, men de må tørre å bruke
IKT og må lage rammene.

14. Sparsomt
Lærerpyramiden Konse-
kvenser
Påminnelser
Tegn, signal Vær raus
Klare grenser,
klasseromstruktur
Ros, oppmuntring,
Positive lærer-elev relasjoner
The Incredible Years Training Series

15. Lærerpyramiden - VIKAR
Positive lærer - elev relasjoner
Ros, oppmuntring,
Klare grenser,
klasseromstruktur
Påminnelser
Tegn, signal
Konse-
kvenser
The Incredible Years Training Series

16. Sparsomt
Lærerpyramiden Konse-
kvenser
Påminnelser
Tegn, signal Vær raus
Klare grenser,
klasseromstruktur
Ros, oppmuntring,
The Incredible Years Training Series

17. Bruk av positiv oppmerksomhet, ros og
oppmuntring
> Hva gir vi oppmerksomhet til?
> Hva kobler vi oss på?
Positiv oppmerksomhet bidrar til:
Å fremme elevers motivasjon
- Den styrker relasjonen mellom elev og
voksen
- Den har en forsterkende effekt på
ønsket atferd

18. Hva bryter ned tillit og autoritet
> Moralisering: ”Du vet da at det ikke er lov å……”
> Ironi: ”Ja, det kan kanskje være lurt å følge med?”
> Sinne: ”Nå er jeg så lei av deg……”
> Kjefting: ”Har ikke jeg sagt at……”
> Skuffelse: ”Nei, hva har du gjort, jeg trodde……”
> ”Sykeliggjøring”: ”Det er greit, du pleier jo å bruke litt
tid på oppgavene……” eller ”jeg vet jo at du har problemer med
å styre deg når du blir sint”

19. Kollektive forventninger og regler
> Kollektive forventninger øker forutsigbarheten
for elevene
> Når voksne er frilansere i oppdragerjobben blir
strukturen utydelig for elevene
> Noen få tydelige regler
> Mange spesifikke forventninger
– Elevene fikser mer enn vi tror, det er vi som blir
forvirret
– Det blir flere muligheter til å lykkes
– Det er lettere å få medvirkning fra elevene

20. Proaktiv og reaktiv tilnærming
Foranledning Her og nå Konsekvens
Proaktive tiltak Reaktive tiltak

21. Dannelse - Folkeskikk
> …IKT – dannelse? Har vi det? Må det læres?

22. Svar Ja

23. Den etiske refleksjonen
Følte seg presset inn på
facebook av lærere
jente (16)
Publisert: 04.sep. 2012
- Ulike forventinger til
IKT-bruk
- Ulike bruksmønster
- Ulikt syn på regler
for PC-bruk….
- Etiske utfordringer….

24. Ferdigheter i planlegging og
gjennomføring av undervisning
> Faglig og mentalt forberedt til å undervise.
> Nok arbeidsoppgaver
> Tilpassede oppgaver
> Alternative løsninger
> Være på plass når timen begynner
> Klargjøring og organisering av klasserommet
> Positive forventninger til elevatferd

25. Klasseledelse med IKT
> Vær aktivt tilstede
> Hold korte enetaler!
> Beveg deg rundt i klasserommet! HELE
tiden.
> Se hver enkelt elev!
> Gi positiv feedback på god oppførsel
> Vær tydelig
> Dersom korrigering, gjør det privat med en
gjørebeskjed
> Pc’en skal være lukket når man ønsker det!
> Vær sjefen
(Egentlig ikke mye nytt!)

26. Endret didaktikk
> Elevaktivitet
> Varierte verktøy
> Korte frister (Pomodore
metodikken)
> Samarbeid i klassen
> Samarbeid på nett
> Synlig arbeid, prosess og
resultat
> Flere elever – en PC
> Uten PC

27. Gode beskjeder
 Det «verktøyet» du bruker mest!!
- Samle oppmerksomhet
- Gi instrukser
- Informasjon
- Når noen må hjelpes tilbake på sporet…
Det gis et sted mellom 35 og 70 beskjeder i halvtimen i et
klasserom.

28. Gi gode beskjeder - plenum
> Sikre oppmerksomheten
> Formuler deg kort og enkelt
> Riktig rekkefølge «det første først, det siste sist»
> En ting av gangen, begrens antallet beskjeder i
beskjeden
> Sjekke forståelse hos elevene
> Stopp og gjør igjen hvis flere enn 3 - 4 gjør feil
(Husk: Hvis elevene ikke forstår, så kan det være lurt å ta på seg
skylden…)
> Visualisere - Bruk tavla/smartboard!!

30. Rutiner
> Faste, gjenkjennelige handlingsmønstre som gjentas og
som må innarbeides i elevgruppen, slik at aktiviteter ikke
tar unødvendig tid eller blir forstyrret av uro.
> Rutiner til overganger og aktivitetsskifter
> Rutiner som er skriftliggjort er lettere å følge for de voksne

32. Ofte hørt:
> Elever/lærere Elevene ber om mye:
ønsker å stenge > Kan vi få fri i
nettet morgen?
> Kan vi ha utetime?
> Kan vi utsette
prøven?
> Kan du lage en
superlett prøve?
> Kan vi slippe
prøve?
> Kan vi slippe å vise
til kilder?
> Kan vi slippe å vise
utregning?

33. Stenge nettet?
> Elever trenger ikke PC
for å være på FB
> Nesten alle har en
smart-telefon med fri
nettilgang
> Skal elevene levere inn
telefonene før hver
time?

35. Coaching
> Benevning
(Sportskommentator på radio)

36. Konsekvenser
> «Atferdsproblemer» vil inntreffe selv om vi er i forkant
> Lærere reagerer oftere straffende og med negative
konsekvenser enn med positive teknikker
> Mindre strenge konsekvenser og mindre harde straffer
bør alltid prøves først

37. Noen gode råd
> Tilpass konsekvensene etter elevens alder
> Vær sikker på at du kan leve med valgene du foretar
> Konsekvenser bør komme raskt
> Gi eleven valg på forhånd
> Konsekvensene bør være logiske og ikke-straffende
> Det er viktigere å være konsekvent enn streng
> Unngå diskusjon – bruk ”hakk i plata”
> Involver eleven så ofte som mulig

38. Huskeliste for negative
konsekvenser
> De mulige negative konsekvensene må være kjent på forhånd
både for foreldre og elever
> Den negative konsekvensen bør så langt det er mulig ha en
logisk sammenheng med regelbruddet.
> Den skal først gis når man har brukt re-dirigering og advarsel.
> Den negative konsekvensen bør være mild
> Når en konsekvens er gitt, må den gjennomføres. Hvis ikke
reduseres sjansene for at advarsler er effektive senere.
> Negative konsekvenser er en uheldig reaksjonsform når mange
elever tar dårlige valg samtidig.
> Brukes når voksne har kontroll på egne følelser

39. Virksomme tiltak har:
> Fokus på elevens helhetlige situasjon og skolen som system
> Fokus på felles forståelse av forventet atferd/ regler og
håndtering av disse
> Fokus på positiv forsterkning og positiv involvering
> Tydelige, forutsigbare, milde og umiddelbare konsekvenser for
negativ atferd
> Negative konsekvenser for å hindre destruktiv atferd fra å
forstyrre skolens læringsmiljø (negative konsekvenser alene
forandrer ikke negative atferdsmønstre)

40. To sentrale prinsipper
> Skal man endre barns atferd, må de voksne endre sin
atferd først.
> Den atferden man gir oppmerksomhet, har en tendens til
å gjenta seg.
Aftenposten 18.12.12

41. Kilder
> Senter for ikt i utdanningen
> Masteroppgave Frode Bueland, iPad som lærerverktøy, 2012
> Foredrag i Lier kommune av Rune Johan Krumsvik prof. UiB
> Bergkastet, I., L. Dahl og K.-A. Hansen (2009): Elevenes læringsmiljø – lærerens muligheter.
Universitetsforlaget
> Ogden, T. (1990): Kvalitetsbevissthet i skolen. Oslo: Universitetsforlaget
> Ogden, T. (2002): Klasse og undervisningsledelse. Bedre skole småskriftserie nr. 6
> Overland, T. og T. Nordahl (2001): Systemarbeid i klasser – om forebygging og reduksjon av
problematferd. Biri: Forum for tilpasset opplæring
> Webster-Stratton, Carolyn (2005): Hvordan fremme sosial og emosjonell kompetanse hos barn.
Oslo: Gyldendal
> Mishra, P. & Koehler, M.J., (2008). Introducing tpck. AACTE Committee on Innovation and
Technology (Red.), The handbook of technological pedagogical content knowledge (tpck) for educators
(pp. 3-29). Mahwah, NJ: Lawrence Erlbaum Associates.
> Krumsvik, R., Ludvigsen, K & Urke, H. B., (2011) Klasseleiing og IKT i vidaregande opplæring: Ei
evaluering av LAN-school og klasseleiing i teknologitette klasserom. DLC-rapport 1/2011.
Forskningsgruppa Digitale Læringsfellesskap. Hentet fra
http://folk.uib.no/pprrk/Forskingsrapport_klasseleiing_og_IKT.pdf
> Utdanningsdirektoratet