Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens ...Lasse Arntsen
Innlegg på samling 1 av utviklingsprogrammet "Kommunen som den gode barnehage- og skoleeier" 26.03.14.
Fokus på eierstyring og det lokale handlingsrommet.
Prosjektleder for det fylkeskommunale prosjektet Livslang læring i Buskerud, Tom Martinsen sin presentasjon. Presentasjonen forteller om bakrgrunnen for det fylkeskommunale vedtaket fra juni 2010 og går inn i forprosjektets anbefalinger.
Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens ...Lasse Arntsen
Innlegg på samling 1 av utviklingsprogrammet "Kommunen som den gode barnehage- og skoleeier" 26.03.14.
Fokus på eierstyring og det lokale handlingsrommet.
Prosjektleder for det fylkeskommunale prosjektet Livslang læring i Buskerud, Tom Martinsen sin presentasjon. Presentasjonen forteller om bakrgrunnen for det fylkeskommunale vedtaket fra juni 2010 og går inn i forprosjektets anbefalinger.
Iver B. Engebretsen, leder av OPUS Ringerike karriesersenter sin presentasjon for oppsummering av LLL_møtet på Ringerike. Regionmøtet på Ringerike fant sted 02.12.2010 og var det første av i alt 5 regionmøter som skal foretas i desember 2010 og Januar 2011. Møtene skjer som en sentral del av det fylkeskommunale prosjektet Livslang Læring i Buskerud. Følg årpsjektet på http://lllbuskerud.wordpress.com
Iver B. Engebretsen, leder av OPUS Ringerike karriesersenter sin presentasjon for oppsummering av LLL_møtet på Ringerike. Regionmøtet på Ringerike fant sted 02.12.2010 og var det første av i alt 5 regionmøter som skal foretas i desember 2010 og Januar 2011. Møtene skjer som en sentral del av det fylkeskommunale prosjektet Livslang Læring i Buskerud. Følg årpsjektet på http://lllbuskerud.wordpress.com
Bedre læringsmiljø Trondheim - Kristin Nilsen - En helhetlig skoledag der SFO...
Arbeidslivsfag i Vestfold fylke
1. Utfordringer og muligheter i
samarbeidet rundt arbeidslivsfaget
Grand hotell Oslo
13. april 2010
Erla H Jonsdottir
Vestfold fylkeskommune
www.vfk.no
2. Hva kan oppnås gjennom
arbeidslivsfaget?
• Imøtekomme elever som har mer praktiske ferdigheter
• Bidra til mer motiverte elever - interesser og sterke sider innen
praktiske fag vektlegges
• Elever som er mer sikre og bevisste på sitt valg og retning i
videregående opplæring
• Økt samarbeid grunnskole - videregående skole – arbeidsliv.
Helhet og sammenheng i opplæringsløpet
• Mindre frafall – bedre gjennomføring
• God forberedelse til programfagene i yrkesfag
• God kvalifisering til arbeidslivet
www.vfk.no
3. Intensjonene i arbeidslivsfaget
• Vestfold fylkeskommune støtter intensjonen i arbeidslivsfaget –
mer praktisk og variert opplæring for elever som ønsker og har
behov for dette.
• Utfordringen ligger i at grunnskolen tradisjonelt ikke har drevet
denne typen opplæring før (knyttet til utdanningsprogrammene i
vgo) og mangler derfor både utstyr, materiell, lokaliteter,
kompetanse og pedagoger til å håndtere dette.
• Gir fire alternativer:
– Kommunen bygger opp dette selv
– Samarbeid med lokalt næringsliv
– Samarbeid med videregående skoler
– Ulike kombinasjoner
www.vfk.no
4. Samarbeid med videregående skole
og/eller næringsliv
• To viktige læringsarenaer:
– skole og arbeidsliv
• Det faglige, økonomiske og administrative ansvaret
for arbeidslivsfaget ligger hos kommunen
• Kommunen /ungdomsskolen må gjøre seg opp
tanker om hva et evt samarbeid bør dreie seg om –
og ta initiativet til en første dialog og planlegging.
www.vfk.no
5. Samarbeid med fylkeskommunen
• Fylkeskommunen har dimensjonert verksteder og arealer for
praktisk opplæring etter det elevtall som til enhver tid er inne i
videregående opplæring.
• Det samme vil gjelde for antall pedagoger
• Ikke dimensjonert for aktiviteter utover vgs behov – fokus på
arealeffektivitet
• Men her kan det være ulikheter mellom de enkelte vg skoler….
og fylkeskommuner.
• Elever fra grunnskolen er allerede inne i de vg skoler som et
ledd i Utdanningsvalg (i Vestfold minimum 3 dager)
• Merk! Arbeidslivsfaget er noe annet enn Utdanningsvalg
www.vfk.no
6. Samarbeid med fylkeskommunen…
• En del praktiske konsekvenser som må avklares:
– Forsikringer
– HMS og elevenes sikkerhet på verksted
– Transport
• Planleggingen må starte tidlig:
– struktur og systemer for gjennomføring.
– Fag- og stillingsplaner, IAP (legges lang tid i forveien)
– Forutsigbarhet for elev/ ungdomstrinn /vg skoler
• Utarbeide samarbeidsavtaler som regulerer innhold,
ansvar og roller, både overordnet og i den konkrete
gjennomføringen. Samt de økonomiske forhold.
www.vfk.no
7. Eksempler fra Vestfold
• Forsøk 2009/2010:
– Tønsberg med 5 ungdomsskoler
– Etablert kontakt mellom kommunen og fylkeskommunen, samt NIS
(næringslivet i skolen)
– Koordinator for arbeidslivsfaget i kommunen og representant for
VFK har avklart overordnede linjer. Løpende informasjon.
– Alle rektorene i de vg skolene er i rektormøte orientert om
faget/forsøket. Positiv innstilling til samarbeid. Det videre
samarbeid mellom (usk og vgs) lagt til den enkelte
rektor/skoleledelse.
– Samarbeidsforum i Tønsberg etablert: med kommunen og 4 vg
skoler (3 fylkeskommunale og 1 privat). Ivaretar den videre prosess
på bakgrunn av kommunens bestilling.
– Inneværende år: høste erfaringer med tanke på nye kommuner
www.vfk.no
8. Samarbeid med næringslivet
• Et samarbeid med næringslivet om gjennomføring av
arbeidslivsfaget er positivt og nødvendig.
– Må se på kapasitet, kompetanse og muligheter for virkelighetsnær
opplæring
– Elevenes forutsetninger, ønsker og muligheter (alder/trinn)
• Samlet sett stort press på næringslivet
– Lærlinger og lærekandidater
– Prosjekt til fordypning
– Utplassering av elever (ungdomstrinn og vg skoler)
– Ungdom (OT) som ikke er i opplæring – samarbeid m NAV
– Utdanningsvalg
– Arbeidslivsfaget
• I tillegg er det konjunktursvingninger som gjør det vanskelig å
planlegge.
www.vfk.no
9. Avslutningsvis
• Både fylkeskommunen og næringslivet er positive til å stille opp
når det gjelder bedre gjennomføring av vg opplæring –
samfunnsansvaret!
• Er dette starten på et løft for en teoritung ungdomsskole, jfr. St
meld 44 ”…at ungdom mentalt faller ut av læringsprosessen”…
og hvis så er – hva skjer videre?
• Er arbeidslivsfaget et første steg mot et mer fleksibelt
ungdomstrinn? Gyllen mulighet for en diskusjon om
tilrettelegging for ulike pedagogiske tilnærmingsmåter i andre
fag også? (praktiske, kreative, teoretiske tilnærmingsmåter…)
www.vfk.no