Download as PDF, PPTX
Uploaded byUtdanningsdirektoratet
Arbeidslivsfag: Rokkansenteret
Fra samling om arbeidslivsfag 5. mai 2010.
Arbeidslivsfag: Rokkansenteret
- 1. Forsøk med arbeidslivsfagpå ungdomstrinnet Kartlegging av forsøkets første år. Foreløpige hovedfunn Dag Arne Christensen, Anne Homme og Tor Midtbø
- 2. Sentrale problemstillinger • Hvordanhar skolene utformet undervisningstilbudet? • Hva kjennetegner lærerne som underviser i faget? • Har lærerne stor frihet til å forme undervisningsopplegget på egen skole? • Har skolene kontakt med fylkeskommune og videregående skoler? • Har skolene kontakt med lokalt næringsliv/arbeidsplasser? • Hva kjennetegner elevene som har valgt arbeidslivsfag, og hva er deres erfaringer? • Hva var motivasjonen for å velge faget, og hva er elevenes opplevde utbytte?
- 3. Presentasjon av hovedfunn •Rammene for gjennomføring av forsøket ved den enkelte skolen • Arbeidslivsfagets utforming • Internt samarbeid • Eksternt samarbeid • Elevenes trivsel, interesse og læringsutbytte
- 4. Datagrunnlag • Tre hovedfaseri datainnsamlingen – Fase 1: • Innsamling av dokumentasjon fra skolene • Intervjuer med skoleledere – Fase 2: • Spørreskjema til lærerne på arbeidslivsfag • Spørreskjema til og elevene på arbeidslivsfag – Fase 3: • Besøk ved forsøksskoler • Intervjuer med lærere og elever – 15 av 16 skoler er med i kartleggingen.
- 5. Oppstarten • Skoler medulike forutsetninger for å gå i gang – Skoler med fokus på praktisk undervisning • Eks: Fjell ungdomsskule søkt om forsøk med praktisk fag – Skoler som ikke var spesielt forberedt • Organisering og informasjon til elever/foreldre på ulike tidspunkt • Timeplan og lærere på plass før sommerferien i fjor eller etter skolestart • Første informasjon til elever/foreldre på våren eller høsten 2009. • Markedsføringen betydning for rekrutteringen (antall elever som har valgt faget)
- 6. Organisatoriske rammer • Gruppeinndeling: • Elevene har valgt blant ulike fagretninger innenfor arbeidslivsfaget • Skolen har satt sammen elevgruppene • Undervisningslokaler • Velegnede undervisningslokaler et knapt gode. • Undervisningen foregår i stor grad i skolens spesialrom: formingssal, skolekjøkken og kantine • 14 av 29 lærere er fornøyd eller svært fornøyd med tilgangen på undervisningsrom, mens 11 er litt eller ikke særlig fornøyd. • Færre lærere er fornøyd med kvaliteten på undervisningsrommene. 12 av 29 lærere er fornøyd eller svært fornøyd. • Mangel på tilfredsstillende undervisningsrom?
- 7. • Læremidler: lærebøker, materiell og utstyr til arbeidslivsfag • Ulike tilnærminger til læremidler i faget: – Bruke det man har – Hente inn billig utstyr utenfra – Satse og bruke midler fra andre fag • 12 av 29 lærere er fornøyd eller svært fornøyd med læremidlene i arbeidslivsfag, 5 er ikke særlig fornøyd • Skolelederne: faget er svært kostbart, behov for økte rammebevilgninger til kommunene. • Timeplan • Timetall: 227 årstimer over 3 år – Skolene kjører faget parallelt med annet fremmedspråk/fordypning norsk/engelsk – Elevene har alt fra 67,5 (+) minutter til 140 minutter i uka – Mest vanlig: 2 x 45 minutter, samlet eller fordelt på to dager – Doble timer: inntil storfriminutt eller ytterkant av skoledag – Fleksibilitet ved dobbelttimer eller praksis/arrangementer i faget utenom skoletid: » tar igjen andre fag i studietime » ”avspasering”
- 8. Utdanningsprogram i arbeidslivsfag • Restaurant og matfag: 15 skoler (av 15 som har rapportert) • Bygg og anleggsteknikk : 13 skoler • Design og håndverksfag: 13 skoler • Helse- og sosialfag: 7 skoler • Elektrofag: 6 skoler • Service og samferdsel: 6 skoler • Teknikk og industriell produksjon: 5 (6?) skoler • Naturbruk 4 skoler (nytt vår 2010) • 4 skoler har 1 gruppe i arbeidslivsfag • 7 skoler har 2 grupper: – Ved 5 skoler faste gruppe – Ved 2 skoler roterer gruppene mellom tema/utdanningsprogrammer. • 4 skoler har 3 grupper – 3 skoler faste grupper – Ved 1 skole roterer gruppene på ulike programmer
- 9. Undervisningen • Planlegging – Skoler/kommuner med lokale læreplaner: • Flertallet av lærerne (17 av 28) har utviklet lokal læreplan som et samarbeid mellom lærerne på skolen • Et mindretall (4 av 28) lærere har utviklet lokal læreplan som samarbeid med lærere på andre skoler – Skoler som planlegger undervisningen etter hvert: • 5 av 28 lærere bruker ingen bestemte læreplaner – Undervisningsopplegg/lokale læreplaner endres underveis – Planlegging for niende og tiende trinn i liten grad kommet i gang • Undervisningsmetoder – Periodevise undervisningsopplegg brukes mest – Praktisk arbeid er den viktigste arbeidsmetoden. – Elevene jobber i grupper eller to og to, men også aleine – Prosjektarbeid brukes i mindre grad – Samtale mellom lærer og elev er viktig, tavleundervisning brukes sjelden – ¼ av lærerne svarer at de må bruke mye tid på å få ro i klassen
- 10. Arbeidsfaglærerne • 45 lærere i arbeidslivsfag: 26 kvinner og 19 menn • Lærererfaring: 0 til 33 år • Rekruttert fra skolens eget personale: Kunst- og håndverklærere og lærere i mat- og helse • 29 lærere (som har svart på spørreundersøkelsen) – 9 faglærerutdanning – 2 har yrkesfaglærerutdanning – 11 har fagbrev/-mesterbrev/annen yrkesfaglig utdanning – 3 lektorer – 13 adjunkter (noen med tilleggsutdanning) – 5 allmennlærere • 4 av 10 har yrkesfaglig bakgrunn på ulike nivåer i tillegg til yrkesfaglærerne • Overlapp i lærernes kvalifikasjoner: mange av adjunktene har tilleggsutdanning eller bakgrunn fra andre yrker • Usikkerhet knyttet til videre rekruttering av lærere med kompetanse i arbeidslivsfag – lærerkrefter fra videregående skole: lærere og elever til konkrete emner arbeidslivsfag. – lærerkrefter i skolens ”randsone” (for eksempel vaktmester, skolehelsetjeneste)
- 11. Internt samarbeid • Skolenivå – Ledelse – lærere: • Rådgiver mest involvert i forsøket (også rektor, inspektør, avdelingsleder/trinnleder) • 6 av 10 lærere fornøyd eller svært fornøyd med hvordan skolen legger til rette for undervisningen i arbeidslivsfag • Halvparten av lærerne er fornøyd eller svært fornøyd med samarbeidet med skoleledelsen • Vel halvparten er fornøyd med samarbeidet med andre lærere på skolen (2 har ingen a-fagkolleger) – Betydning for opplevelse av samarbeid: • tid til felles planlegging • diskusjonspartnere
- 12. Eksternt samarbeid • Kommunen/skoleeier – Systematisk samarbeid etablert i alle kommuner - (ledelsesnivå/lærernivå) – 1/3 av lærerne er svært fornøyd eller fornøyd med samarbeidet med lærere på andre skoler (Tønsberg: koordinator for forsøket i kommunen på skolenivå) • Fylkeskommunen/videregående skole: • Alle kommunene har etablert kontakt/samarbeid med videregående skole • Samarbeid på systemnivå: Tønsberg, Fjell, Ullensaker arbeider med etablering av samarbeid om arbeidslivsfaget på systemnivå, mellom skoleeier og videregående skole/fylkeskommunen • Fylkeskommunen representert i prosjektgruppe • Konkret samarbeid om undervisning • Halvparten av lærerne (15 av 29) svarer at samarbeid eller kontakt med videregående skoler ikke er aktuelt. • Skoleledere: samarbeid med videregående skole først blir aktuelt for niende og tiende trinn på arbeidslivsfag.
- 13. Eksternt samarbeid (forts.) •Bedrifter – Tønsberg: kommunal prosjektgruppe arbeider for samarbeid med NIS, Næringsliv i skolen (NHO) - systemnivå – Andre skoler har etablert direkte kontakt med bedrifter/arbeidsplasser • Arbeidspraksis etablert for konkrete prosjekter • Mål å videreutvikle samarbeid som er etablert for Utdanningsvalg – 15 av 29 lærere har svart at samarbeid/kontakt med bedrift ikke er aktuelt – Skoleledere: • kontakt med bedrifter mest aktuelt for 9. og 10. trinn • problem med tilgang pga overforbruk/konkurranse med Utdanningsvalg og videregående skole
- 14. Hovedspørsmål • Hvem erarbeidslivsfagelevene? • Læringsutbytte – arbeidslivsfagselever vs. andre elever • Trivsel og interesse for læring blant arbeidslivsfagelevene • Skolenes betydning for elevtilfredshet
- 15. Datakilder • To datakilder: 1.Korte spørreskjemaer til elever og lærere - Svarprosent elever 82 (13 skoler) - Svarandel lærere 29 av 45 2. Læringsutbytte for arbeidslivsfagselevene relativt til andre elever - To skoler individdata, noe som tillater grundigere analyser. - Resterende sprikende rapportering. I hovedsak gjennomsnittstall for nasjonale prøver (skala/poengsum/snitt for de tre prøvene). - Noen rapporterer snitt for alle elever vs. arbeidslivsfagselevene, mens andre rapporterer tall for henholdsvis gutter og jenter. - For å sammenligne elever med og uten arbeidslivsfag har vi justert de rapporterte gjennomsnittstallene slik at det er blitt mulig å skille arbeidslivsfagelevene fra den totale elevmassen
- 16. Skolene: Elevantall ogkjønnsfordeling Elever Gutter Jenter AF Gutter Jenter Skole Rothaugen 165 87 78 19 13 6 Rådalslien 142 61 81 23 13 10 Marikollen 92 46 46 23 14 9 Ågotnes 105 55 50 24 14 10 Ulveset 73 33 40 15 10 5 Fjell 162 84 78 42 33 9 Kvaløysletta 115 52 63 43 23 20 Grønnåsen 110 55 55 23 14 9 Byskogen 63 34 29 13 Sem 58 35 23 28 16 12 Kongseik 91 40 51 37 19 18 Presterød 146 72 74 18 11 7 Ringshaug 89 50 39 11 7 4 Vesong 102 62 40 29 22 7 Allergot 139 64 75 37 26 11 Nordby 132 76 56 33 23 10 Total snitt 112 57 55 26 17 10
- 17. Fordeling av elevenemellom arbeidslivsfagene Prosent N Bygg- og anleggsteknikk 52.9 154 Design og håndverksfag 56 163 Elektrofag 24.7 72 Helse- og sosialfag 20.9 61 Naturbruk 4.1 12 Restaurant- og matfag 57.4 167 Service og samferdsel 10.3 30 Teknikk og industriell produksjon 8.2 24
- 18. Tabell 4. Halvårsvurderingi matematikk, norsk og engelsk i forhold til kjønn og arbeidslivsfag. Regresjonsanalyse. Konstantledd ikke oppgitt. Absolutte t-verdier i parentes. Allergot skole Matematikk Norsk Engelsk Fravær i dager Jente* -0.12 (0.72) 0.31 (2.09) 0.11(0.69) Arbeidslivsfag** -0.50 (2.61) -0.19 (1.15) -0.54 (2.99) Forklart varians 0.05 0.06 0.08 Antall elever totalt 131 131 133 Antall Arbeidslivsfag 37 37 37 Var. *** A.fag. vs andre 27.4 vs 26.8 25.8 vs 22.0 27.3 vs 22.1 Rådalslien skole Jente* -0.06 (0.36) 0.24 (3.38) 0.39 (2.36) -1.15 (1.42) Arbeidslivsfag** -1.30 (5.97) - 1.05 (5.32) -1.21 (5.24) 0.96 (0.88) Forklart varians 0.21 0.25 0.21 0.02 Antall elever totalt 140 139 139 141 Antall Arbeidslivsfag 23 23 23 23 Var. *** A.fag. vs andre 37.0 vs 23.8 29.6 vs 19.8 21.1 vs 24.1 77.2 vs 78.7 * Jenter=1, gutter=0 ** Elever på arbeidsfag =1, andre elever =0 *** Variasjonskoeffisient: Standardavvik /Gjennomsnitt * 100
- 19. Tabell 7. Fagvurderingi regning AF Andre AF - gutter Andre - gutter AF - jenter Andre - jenter Skole Rothaugen* - - 17.9 36.1 15.3 32.2 Marikollen** 2.3 3.4 2.2 3.8 2.4 3.0 Ågotnes - - - - - - Ulveset ** - - 2.1 3.7 3.0 3.0 Fjell - - - - - - Kvaløysletta** 2.7 3.3 - - - - Grønnåsen - - - - - - Byskogen - - - - - - Sem - - - - - - Kongseik** 2.4 3.1 - - - - Presterød ** 2.4 3.5 2.9 3.6 2.4 3.3 Ringshaug - - - - - - Vesong * - - 21.1 30.1 18.4 28.0 Nordby ** - - 2.2 3.2 2.0 3.2 * Nasjonale prøver, poengsum ** Nasjonale prøver, skala 1-5
- 20. Figur 1. Trivselpå skolen og med arbeidslivsfag Trives ikke i det hele tatt Tr ives ikke noe særlig Trivsel på skolen Trives litt Trives godt Trives svært godt 0 20 40 60 80 100 Prosent Trives ikke i det hele tatt Tr ives ikke noe særlig Trivsel med arbeidslivsfag Trives litt Trives godt Trives svært godt 0 20 40 60 80 100 Prosent
- 21. Fig ur 2. Intere sse for læ ring på skolen og in teresse fo r læ rin g i a rbe id slivsfag Vet ikk e/ingen oppfatning Svært lite interes sert Interess ert i å lære på s kolen N ok så lite inter es sert Nok så inter es sert s vært interessert 0 20 40 60 80 100 Pros ent Vet ikk e/ingen oppfatning Svært lite interes sert Interessert i å lære i arbeidsliv sfagene N ok så lite inter es sert Nok så inter es sert s vært interessert 0 20 40 60 80 100 Pros ent
- 22. Figur 3. Fornøydmed arbeidsmåten på skolen og i arbeidslivsfag Svært misfornøyd For nøyd med ar beidsmåten på skolen? Misfornøyd Verken fornøyd eller misfornøyd Fornøyd svært for nøyd 0 20 40 60 80 100 Percent Svært misfornøyd Fornøyd med arbeidsmåten i arbeidslivsfag? Misfornøyd Verken fornøyd eller misfornøyd Fornøyd svært for nøyd 0 20 40 60 80 100 Percent
- 23. Figur 4. Hararbeidslivsfaget gjort skolehverdagen bedre eller dårligere? Vet ikke Ikke hatt be tyd ning Dår liger e Bed re 0 20 40 60 80 100 Percent
- 24. Figur 5. Hvordanville karakterene vært om skolen ikke hadde gitt anledning til å velge arbeidslivsfag Ville hatt bedre karakterer i teoretiske fag Ingen forskjell Ville hatt dårligere karakterer i teoretiske fag 0 20 40 60 80 100 Percent
- 25. De fem mestpopulære fagene for arbeidslivsfagselevene 1. Arbeidslivsfag – 67.5% 2. Kroppsøving – 61.2% 3. Musikk – 35% 4. Kunst og håndverk – 34% 5. Mat og helse – 27.3%
- 26. Tabell 9. Tentativeflernivåmodeller: Liker arbeidslivsfag og arbeidsmåten på disse fagene. Z-verdier i parentes. Fornøyd med arbeidsmåten Liker arbeidslivsfag (Regresjon) (Logistisk regresjon) Modell I Modell II Modell I Modell II Konstantledd 1.871 1.911 0.775 0.943 Gutt - 0.132(-1.29) -0.850(-2.81) Faste grupper 0.340(2.46) 0.883 (2.90) Elever 8. trinn 0.000(0.14) -0.007(-1.44) Intraklassekorrelasjon 8.5 3.5 9.6 0.4 N elever 287 265 289 267 N skoler 13 13 13 13