Antologien «Boligmarked og boligpolitikk» ble lansert i Litteraturhuset i Oslo 260213. Her finner du presentasjonene fra innlederne: Berit Irene Nordahl (UMB), Kim Astrup (NIBR), Evelyn Dyb (NIBR) og Susanne Søholt (NIBR).

1. marked &
Bolig politikk
Berit Irene Nordahl, redaktør

2. Den norske boligpolitikken
I den norske boligpolitikken er
markedet det bærende premiss.
Vi har fri prisdannelse
Innenfor nybyggingen skal
markedsmekanismene regulere
omfang på og tempo i
produksjonen av nye boliger.
Den sosiale boligpolitikken skal
fange opp de som faller utenfor
markedet.
Dette gjøres også med referanse
til boligmarkedet.

3. Boligstandarden er kraftig forbedret:
Gjennomsnittstørrelsen har økt:
88 kvm i snitt i 1973, 120 kvm i snitt i 2004
Kvalitetskravene øker både i boligen og i nærmiljøet.
Mye har gått bra! Men, hva med de som ikke kan betale?
Hva med markedets evne til å skaffe nok boliger til alle de neste
25 årene?

4. Selveierlinje ”til alle” med et stramt lite leiemarked
som alternativ - kombinert med sentralisering,
befolkningsvekst og god økonomi for mange
- har ført til økt gjeldsopptak blant hushold med lav
inntekt.
Er dette boligpolitikkens pris?
Er det tilstrekkelig å møte dette med økt krav til
egenkapital?
Eller bør det møtes med strukturell tilnærming?

5. Hvor robust er politikken?
Fra 1/11 – 10/11 samfunnet til
1/4– 3/4 samfunnet?

6. 14000 500
450
12000
Befolkningsendring 20+ 400
10000 Fullførte boliger 350
Boligpris 1991=100
Prisindeks
300
8000
Antall
250
6000
200
4000 150
100
2000
50
0 0
1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011
En nybyggingspolitikk som indikerer og
reagerer - er det tilstrekkelig?
Bør det suppleres med en nybyggingspolitikk
som initierer?

7. Nybyggingspolitikken har de siste 15 årene
vektlagt at kommunen skal respondere rask og
effektivt på markedet
I andre land korrigerer kommunene markedets
innebygde skjevheter.
I gjenreisingstiden supplerte kommunene (med
god hjelp fra staten) markedet og
tok i bruk virkemidler for å holde prisstigningen
nede.
Noe å tenke på i dag?

8. Når vanskeligstilte møtes med støtte til
boligkonsum, vil de ikke da bruke støtten i
områder der boligprisene er lavest?
Hva er virkningene av dette på sikt?

9. 1 Gamle Oslo
15 Sø. Nordstrand 2 Grünerløkka
14 Nordstrand 3 Sagene
13 Østensjø 4 St. Hanshaugen
12 Alna 5 Frogner
11 Stovner 6 Ullern
10 Grorud 7 Vestre Aker
9 Bjerke 8 Nordre Aker

10. Kan skjevheter i utviklingen i ulike boligområder
løses med offentlig innsats for å løfte slitne
områder?
Eller bør vi se også etter boligpolitiske virkemidler
som virker forebyggende

12. Norge i verden
gjelder også i boligpolitikken.
Hvor integrert eller ekskludert arbeidsinnvandrere
og flyktninger blir henger sammen med det
boligmarkedet de møter.
Vi trenger innvandring, men er selveie med fri
prisdannelse og et stramt og overpriset
leiemarked en god struktur å etablere seg i?

13. Boligforskningen
må være mer enn
en finjustering av
detaljer innenfor
etablerte rammer.
Vi trenger de
lange linjene og
de store bildene

14. De lange linjene er viktige for å utfordre rammene.
Vi viser sammenhengen i politikken og danner et grunnlag for å se utenfor
rammene.
Vi håper boken er et bidrag til å forstå sammenhenger og inspirerer til
nytenkning.

15. Boligmarked i endring Nybyggingspolitikken Den sosiale boligpolitikken
Historisk riss: fra aktiv aktør Kommunene rolle i De boligsosiale virkemidlene:
til passiv tilrettelegger boligforsyningen: effektiv bakgrunn, oppbygging og
respons innretning.
Private aktørers Tvangssalg –konsekvens av en
Hva bestemmer boligprisene framtredende rolle i politikk som i så stor grad
boligforsyningen vektlegger eie?
Urbanisering og prisutvikling Boligkvalitet og markedet: å De som faller helt utenfor – om
styre gjennom regelverk hverdagen til de uten bolig
Kommunens utleietilbud: lite Kommunens arbeid med
Det lille leiemarkedet og strekt behovsprøvd vanskeligstilte – sammensatt arbeid
tilpasset markedet som med uklar status?
prisregulator
Innvandreres integrering:
betydningen av situasjonen på
boligmarkedet da de kom
Segregering og områdeløft –
vellykket som boligpolitikk?

16. Boligmarked i endring Nybyggingspolitikken Den sosiale boligpolitikken
Historisk riss: fra aktiv aktør Kommunene rolle i De boligsosiale virkemidlene:
til passiv tilrettelegger boligforsyningen: effektiv bakgrunn, oppbygging og
respons innretning.
Private aktørers Tvangssalg –konsekvens av en
Hva bestemmer boligprisene framtredende rolle i politikk som i så stor grad
boligforsyningen vektlegger eie?
Urbanisering og prisutvikling Boligkvalitet og markedet: å De som faller helt utenfor – om
styre gjennom regelverk hverdagen til de uten bolig
Kommunens utleietilbud: lite Kommunens arbeid med
Det lille leiemarkedet og strekt behovsprøvd vanskeligstilte – sammensatt arbeid
tilpasset markedet som med uklar status?
prisregulator
Innvandreres integrering:
betydningen av situasjonen på
boligmarkedet da de kom
Segregering og områdeløft –
vellykket som boligpolitikk?

17. Er dagens boligpriser for
høye?
Kim Christian Astrup

18. Boligprisutviklingen
1865-2007

19. Oljerikdom eller kredittfest?
• Er dagens historisk høye boligprisnivå uttrykk
for at vi er en nyrik oljenasjon som er inne i
en nesten 20 års sammenhengende
oppgangsperiode?
• Eller er boligprisveksten ute kontroll, drevet
av spekulasjon og lett tilgang på kreditt?

20. To typer forventningsmekanismer
• Rasjonelle og irrasjonelle forventninger
• Disse to typene vurderer boligprisvekst
på kort sikt ulikt

21. Modell for forventningens
betydning
• (Likevekts)prisen i boligmarkedet synkroniserer
betalingsvilligheten til den marginale konsument med
bokostnaden
• Hvor kostnaden ved å bo er:
rentenivå * boligpris (rentekostnaden) minus
boligprisgevinsten
• Bokostnaden er en forventningsstørrelse, og følgelig også
boligprisen på kort sikt
• Hva skjer med boligprisene på kort sikt dersom aktørenes
forventninger er irrasjonelle heller enn rasjonelle?

22. Hvor mye slår urealistiske
forventninger ut i boligprisene?
• To typer forventningsfeil: Undervurdering av
rentenivå, og overvurdering prisnivået
• Våre beregninger viser små forventningsfeil
kan potensielt store utslag i prisene
• Betydningen av kredittilgang

23. Er dagens boligpriser for
høye?
• Dagens boligpriser er for høye i forhold til
kostnadene ved nybygging ( og det er bra)
• Dagens boligpriser er for høye i forhold til kortsiktig
likevekt ( basert på rasjonelle forventninger, og det
er mindre bra)
• Rasjonelle forventninger har betydning for et
velfungerende boligmarked.
• Irrasjonelle forventninger gir grunnlag for større
ustabilitet og risiko i boligmarkedet

24. Sosial boligpolitikk:
for hvem og hvor ligger ansvaret?
”Lokal boligsosial samstyring”
Evelyn Dyb
NIBR

26. Ansvar og handlingsrom
• ”Det boligsosiale fagfeltet”
- fra boligpolitikk til sosialpolitikk
• Mange aktører – samstyring og
koordinering
• Mangler boliger – ingen rettighet
• The wobbly pillar
• Vare og velferdsgode

27. Innvandrere i boligmarkedet
• Susanne Søholt
Susanne Søholt
Litteraturhuset
26.februar 2013

28. Flere blir boligeiere
EIE LEIE
1995/1996 2004 1995/1996 2004
2005/2006 2005/2006
Hele 72 76 28 23
befolkningen
Innv. 54 63 46 37
befolkningen
Pakistansk 73 85 27 15
bakgrunn
Somalisk 8 16 92 84
bakgrunn
Kilde: Levekår blant innvandrere i Norge 2005/2006. Blom og Henriksen 2008.

29. Men det koster
• Lavere inntekt
• Høyere ledighet
• Høy gjeldsbelastning

30. Flere grunner til økt eie
• Målbevisste
• Få andre alternativer ( i leiemarkedet)
• Lavt forbruk
• Gode til å spare
• Økonomisk samarbeid i familier
• Etterkommere bor hjemme til de gifter seg

31. Bor trangt?
70
60
50
40
Trangbodd, objektivt mål
Trangbodd, subjektivt vurdert
30
20
10
0
Befolkningen i alt I alt, innvandrere Pakistan Somalia
Kilde: SSB, Levekår blant innvandrere 2005/2006

32. Bolig-
politikk
Marked Marked
Innvandrings- Integrerings-
politikk God og trygg bolig? politikk
Marked