4. SAMLING WEB torsdag 04.05.2017 og fredag 04.05.2017
1. Klasse
Elektroteknikk
Undervisning 4/5-17
Prøve 5/5-17
AutoCAD
Prøve 6/5-17
5. Torsdag 4/5: (Foregår i SKIEN)
Elektroteknikk DC: 3 timer undervisning: Oppsummering og repetisjon av DC fagstoff,
kap. 1 - kap 6, løsning av oppgaver på tavla, MULTISIM, litt om refleksjonsnotater
og tilbakemeldinger.
Behersker alle beregninger med kondensatorer i serie?
(Det er bare noe få studenter som har levert inn øvingsoppgavene på dette som ligger
i Fronter, det er for seint å begynne å øve på dette på prøva 5/5)
Viktige saker er f.eks hvordan fungerer en trafo, spole, kondensator, osv og oversikt
over alle formlene (formelsamling, håper alle har kjøpt det, denne kan dere skrive
egne notater i og dere kan ha den med på en evt. eksamen neste år i emne 4)
Fredag 5/5: (Foregår i SKIEN)
3 timer DC prøve, hovedvekt på det vi har gjennomgått januar-april, altså kap 5 og 6:
magnetisme og elektrostatikk.
Lørdag 6/6: (Foregår i PORSGRUNN): 3 timer AutoCAD prøve
6. Takk for mange gode og konstruktive
tilbakemeldinger som jeg vil bruke til
forbedringer.
7. Kommentar fra en student:
Lærte ikke noe i timen,
måtte øve og lære det selv hjemme.
8. Lærte ikke noe i timen,
måtte øve og lære det selv hjemme.
Ja, det er slik er det for de fleste.
Dette er en beskrivelse av virkeligheten!
9.
10.
11.
12.
13. Tabell og formelsamling for elektrofag, Svein Olaf Michelsen.
Denne som inneholder mest og som jeg vil anbefale til dere.
Det er lov å ha egne notater i formelsamlinga på eksamen.
Denne har ISBN nr 13:978-82-0535311-4 / ISBN-10:82-05-
35311-5.
Jeg bruker 2 formelsamlinger, Elektroteknisk formelsamling,
Elforlaget, ISBN nr 978-82-7345-411-9, www.elforlaget.no.
Denne er veldig bra på AC som vi skal ha i 2.klasse og
3.klasse
14.
15. Hva er elektrisk strøm?
Formel for parallellkopling av 2 resistanser
Fagstoff om kondensatorer
MULTISIM øvingsoppgave
Øvingsoppgaver i fellesskap i elektrostatikk
Repetisjon av diverse fagstoff
Innføring til AC i 2.klasse
Kahoot
Animasjoner RLC
Øvingsoppgaver i magnetisme
19. Hva er elektrisk strøm?
•Elektrisk strøm — en bevegelse eller flyt
av elektrisk ladede partikler i samme
retning over et tverrsnitt.
•Elektrisk strøm måles i ampere.
https://no.wikipedia.org/wiki/Elektrisitet
20. Hva er elektrisk strøm?
Elektrisk strøm er elektroner i bevegelse
i samme retning over et tverrsnitt.
1 ampere tilsvarer en strøm på 1 coulomb per sekund.
1 coulomb tilsvarer 6,24 × 1018 elementærladninger.
21. Hva er elektrisk strøm?
Elektrisk strøm er elektroner i bevegelse
i samme retning over et tverrsnitt.
1 ampere tilsvarer en strøm på 1 coulomb per sekund.
1 coulomb tilsvarer 6,24 × 1018 elementærladninger.
28. R =
𝑹𝟏 ·𝑹𝟐
𝑹𝟏+𝑹𝟐
Bruk kritisk sans og vurder svaret!
Erstatningsresistansen
til en parallellkopling
med 2 resistanser er
alltid mindre enn den
minste resistansen!
Brun, svart og rød = 1 0 00 = 1 kΩ
33. Det går ikke DC strøm igjennom en
kondensator, men ved oppladning og
utladning kan det gå strøm i begge
retninger til tilkoblingene til kondensatoren.
https://no.wikipedia.org/wiki/Kondensator_(elektrisk)#Elektrolyttkondensatorer
39. En trefase motor kan
brukes på en-fase
spenning sammen med
en kondensator.
Vil du bruke en
elektrolyttkondensator
eller en bipolar
kondensator til dette?
41. Inne i frekvensomformere
brukes mange store
kondensator til å «glatte» DC-
spenningen.
Brukes elektrolyttkondensator
eller en bipolare
kondensatorer til dette?
67. C =
𝑪𝟏 ·𝑪𝟐
𝑪𝟏+𝑪𝟐
=
𝟒𝟕𝟎 μ𝑭 ·𝟐𝟐𝟎𝟎 μ𝑭
𝟒𝟕𝟎 μ𝑭+𝟐𝟐𝟎𝟎 μ𝑭
= 387,3 μ𝑭
Alternativ utregning av erstatningskapasitansen til 2 kondensatorer i serie:
68. C =
𝑪𝟏 ·𝑪𝟐
𝑪𝟏+𝑪𝟐
Bruk kritisk sans og vurder svarene!
Erstatningskapasitansen
til en seriekopling med
2 kondensatorer er
alltid mindre enn den
minste kondensatoren!
71. Regn ut ladningen QC1 og QC2 til kondensatorene C1 og C2!
Qc12serie = Qc1 = Qc2
Q = C · U
Ladning er et mål på antall elektroner som har flyttet seg fra den ene plata til den andre!
72. Regn ut ladningen til kondensatorene C1 og C2!
Qc12serie = Qc1 = Qc2 =
c12serie · U1 = 387,3 μ𝑭 · 12V = 4647,2 μC
80. https://no.wikipedia.org/wiki/SI-systemet
SI - SYSTEMET
SI-systemet (etter den franske definisjonen Système international
d'unités; Det internasjonale måleenhetssystem) er et internasjonalt system
for måling av fysiske størrelser.
Det bygger på det metriske målesystem (fra Meterkonvensjonen av 20. mai
1875) og er en videreføring av dette.
SI-systemet er basert på syv grunnenheter og er det mest utbredte
målesystemet i verden i dag.
Systemet definerer måleenheter i fysikk og grunnleggende enheter i kjemi, og
ble foreslått av CGPM i 1954 og innført i 1960 under navnet SI.
81.
82. lengde meter m lengden lys reiser i vakuum i løpet av 1/299 792 458 sekund.
masse kilogram kg
massen av «Den internasjonale kilogramprototypen»
(en platina-iridium sylinder hos BIPM, Sèvres, Paris).
tid sekund s
varigheten av 9 192 631 770 perioder av strålingen fra 133Cs-
atomet ved overgang mellom grunntilstandens
to hyperfinstruktur-nivåer.
elektrisk strøm ampere A
styrken av en konstant strøm, som når den løper i to parallelle,
uendelig lange ledere med forsvinnende lite sirkulært
tverrsnitt, som har en innbyrdes avstand på én meter vakuum,
fører til at den ene lederen påvirker den andre med en kraft lik
2 · 10−7 N/m.
termodynamisk
temperatur
kelvin K
brøkdelen 1273,16 av VSMOW-vanns trippelpunkts
termodynamiske temperatur.
stoffmengde mol mol
en mengde lik antall atomer i 0,012 kg 12C, altså Avogadros
tall (6,022 · 1023).
lysstyrke candela cd
lysstyrken i en gitt retning til en lyskilde som sender
ut monokromatisk lys med frekvens 540 · 1012 Hz, og med
strålingsstyrke i den gitte retningen lik 1683 watt pr. steradian.
83. SI - SYSTEMET
frekvens hertz Hz s−1
kraft newton N kg m s −2
energi joule J kg m² s−2 N m
effekt watt W kg m² s−3 J/s
trykk pascal Pa kg m −1 s−2 N/m²
lysfluks lumen lm cd sr
belysningsstyrke lux lx cd sr m−2
elektrisk ladning coulomb C A s
elektrisk potensial volt V kg m² A−1 s−3 J/C
resistans (elektrisk
motstand)
ohm Ω kg m² A−2 s−3 V/A
kapasitans farad F Ω−1 s = A2 s4 kg−1 m−2
magnetisk fluks weber Wb kg m² s−2 A−1
magnetisk flukstetthet tesla T Wb/m² = kg s−2 A−1
induktans henry H kg m² A−2 s−2 Ω s
konduktans (elektrisk
ledningsevne)
siemens S kg−1 m−2 A2 s3 Ω−1
SI MÅLEENHETER:
84. SI MÅLEENHETER
V – Volt (spenning)
Ω - Ohm (resistans)
A – Ampere (strøm)
W – Watt (effekt)
J - Joule (energi)
C - Coulomb (ladning)
F – Farad (kapasitans)
H – Henry (induktans)
Wb – Weber (magnetisk fluks)
T – Tesla (magnetisk flukstetthet)
A/m – Magnetisk feltstyrke
https://no.wikipedia.org/wiki/SI-systemet
85. SI MÅLEENHETER OG STØRRELE SYMBOLER
V – Volt (spenning) Størrelse symbol: U
Ω - Ohm (resistans) Størrelse symbol: R
A – Ampere (strøm) Størrelse symbol: I
W – Watt (effekt) Størrelse symbol: P
J - Joule (energi) Størrelse symbol: W
C - Coulomb (ladning) Størrelse symbol: Q
F – Farad (kapasitans) Størrelse symbol: C
H – Henry (induktans) Størrelse symbol: L
Wb – Weber (magnetisk fluks) Størrelse symbol: Φ
T – Tesla (magnetisk flukstetthet) Størrelse symbol: B
A/m – Magnetisk feltstyrke Størrelse symbol: H
https://no.wikipedia.org/wiki/SI-systemet
156. Magnetisk fluks Φ.
Φ = B · A
Φ = Magnetisk fluks målt i weber (Wb)
B = Magnetisk flukstetthet målt i tesla (T)
A = Areal målt i kvadratmeter (m2 )