Downloaded 17 times
Uploaded bySven Åge Eriksen
2017.05.04 elektroteknikk dc oppsummering v23 slideshare
sven åge eriksen fagskolen telemark
More Related Content
Similar to 2017.05.04 elektroteknikk dc oppsummering v23 slideshare
2017.05.04 elektroteknikk dc oppsummering v23 slideshare
- 1. ELEKTROTEKNIKK Faglærer elektrofag: SvenÅge Eriksen 🙂 Samling WEB Torsdag 04.05.2017 Fredag 05.05.2017
- 2. Sven Åge Eriksen,sven.age.eriksen@t-fk.no, tlf 416 99 304, Fagskolen Telemark Samling: ELEKTROTEKNIKK
- 3.
- 4. SAMLING WEB torsdag04.05.2017 og fredag 04.05.2017 1. Klasse Elektroteknikk Undervisning 4/5-17 Prøve 5/5-17 AutoCAD Prøve 6/5-17
- 5. Torsdag 4/5: (Foregåri SKIEN) Elektroteknikk DC: 3 timer undervisning: Oppsummering og repetisjon av DC fagstoff, kap. 1 - kap 6, løsning av oppgaver på tavla, MULTISIM, litt om refleksjonsnotater og tilbakemeldinger. Behersker alle beregninger med kondensatorer i serie? (Det er bare noe få studenter som har levert inn øvingsoppgavene på dette som ligger i Fronter, det er for seint å begynne å øve på dette på prøva 5/5) Viktige saker er f.eks hvordan fungerer en trafo, spole, kondensator, osv og oversikt over alle formlene (formelsamling, håper alle har kjøpt det, denne kan dere skrive egne notater i og dere kan ha den med på en evt. eksamen neste år i emne 4) Fredag 5/5: (Foregår i SKIEN) 3 timer DC prøve, hovedvekt på det vi har gjennomgått januar-april, altså kap 5 og 6: magnetisme og elektrostatikk. Lørdag 6/6: (Foregår i PORSGRUNN): 3 timer AutoCAD prøve
- 6. Takk for mangegode og konstruktive tilbakemeldinger som jeg vil bruke til forbedringer.
- 7. Kommentar fra enstudent: Lærte ikke noe i timen, måtte øve og lære det selv hjemme.
- 8. Lærte ikke noei timen, måtte øve og lære det selv hjemme. Ja, det er slik er det for de fleste. Dette er en beskrivelse av virkeligheten!
- 13. Tabell og formelsamlingfor elektrofag, Svein Olaf Michelsen. Denne som inneholder mest og som jeg vil anbefale til dere. Det er lov å ha egne notater i formelsamlinga på eksamen. Denne har ISBN nr 13:978-82-0535311-4 / ISBN-10:82-05- 35311-5. Jeg bruker 2 formelsamlinger, Elektroteknisk formelsamling, Elforlaget, ISBN nr 978-82-7345-411-9, www.elforlaget.no. Denne er veldig bra på AC som vi skal ha i 2.klasse og 3.klasse
- 15. Hva er elektriskstrøm? Formel for parallellkopling av 2 resistanser Fagstoff om kondensatorer MULTISIM øvingsoppgave Øvingsoppgaver i fellesskap i elektrostatikk Repetisjon av diverse fagstoff Innføring til AC i 2.klasse Kahoot Animasjoner RLC Øvingsoppgaver i magnetisme
- 16. Hva er elektriskstrøm?
- 17. U = R· I I = Ohms lov:
- 18. I = 𝑼 𝑹 Hva erelektrisk strøm?
- 19. Hva er elektriskstrøm? •Elektrisk strøm — en bevegelse eller flyt av elektrisk ladede partikler i samme retning over et tverrsnitt. •Elektrisk strøm måles i ampere. https://no.wikipedia.org/wiki/Elektrisitet
- 20. Hva er elektriskstrøm? Elektrisk strøm er elektroner i bevegelse i samme retning over et tverrsnitt. 1 ampere tilsvarer en strøm på 1 coulomb per sekund. 1 coulomb tilsvarer 6,24 × 1018 elementærladninger.
- 21. Hva er elektriskstrøm? Elektrisk strøm er elektroner i bevegelse i samme retning over et tverrsnitt. 1 ampere tilsvarer en strøm på 1 coulomb per sekund. 1 coulomb tilsvarer 6,24 × 1018 elementærladninger.
- 22. P = U· I
- 23. P = U· STØRRELSESSYMBOLER
- 24.
- 25. 𝟏 𝑹 = 𝟏 𝑹𝟏 + 𝟏 𝑹𝟐 𝑹𝟏 𝑹𝟐 Erstatningsresistansen Rtil parallellkoplingen:
- 26. 𝟏 𝑹 = 𝟏 𝑹𝟏 + 𝟏 𝑹𝟐 𝑹𝟏 𝑹𝟐 Erstatningsresistansen Rtil parallellkoplingen: R= 𝟏 𝟏 𝑹𝟏 + 𝟏 𝑹𝟐
- 27. 𝟏 𝑹 = 𝟏 𝑹𝟏 + 𝟏 𝑹𝟐 𝑹𝟏 𝑹𝟐 Erstatningsresistansen Rtil parallellkoplingen: R = 𝑹𝟏 ·𝑹𝟐 𝑹𝟏+𝑹𝟐
- 28. R = 𝑹𝟏 ·𝑹𝟐 𝑹𝟏+𝑹𝟐 Brukkritisk sans og vurder svaret! Erstatningsresistansen til en parallellkopling med 2 resistanser er alltid mindre enn den minste resistansen! Brun, svart og rød = 1 0 00 = 1 kΩ
- 29.
- 30. FAGSTOFF: Elektrolyttkondensatorer: - Polaritetsavhengig - Brukesf.eks. til glatting av DC - Har litt lekkasjestrøm - Stor kapasitans i forhold til volumet
- 31.
- 32.
- 33. Det går ikkeDC strøm igjennom en kondensator, men ved oppladning og utladning kan det gå strøm i begge retninger til tilkoblingene til kondensatoren. https://no.wikipedia.org/wiki/Kondensator_(elektrisk)#Elektrolyttkondensatorer
- 38.
- 39. En trefase motorkan brukes på en-fase spenning sammen med en kondensator. Vil du bruke en elektrolyttkondensator eller en bipolar kondensator til dette?
- 40.
- 41. Inne i frekvensomformere brukesmange store kondensator til å «glatte» DC- spenningen. Brukes elektrolyttkondensator eller en bipolare kondensatorer til dette?
- 42.
- 43. OPPGAVE: Tegn et kretsskjemai MULTISIM med kondensatorene i en parallellkopling: U = 12 VDC C = 470 μF C = 2200 μF
- 44. Hva er strømmeni kretsen ?
- 45. Hva er strømmeni kretsen ? Svar: 0 A
- 46.
- 47. Hva er strømmenigjennom R1?
- 48. Hva er strømmenigjennom R1? Svar: 1 A
- 49.
- 50. Hva er spenningenover R1?
- 51. Hva er spenningenover R1? Svar: 12 V
- 52.
- 53. Hva er strømmenigjennom R1 nå?
- 54. Hva er strømmenigjennom R1? Svar: 1 A
- 55.
- 56. Hva er strømmenigjennom R1 nå?
- 57. Hva er strømmenigjennom R1? Svar: 1 A
- 58.
- 59. Hva er strømmenigjennom R1 nå?
- 60. Hva er strømmenigjennom R1? Svar: 1 A
- 61.
- 62. Regn ut kapasitansentil seriekoplingen C1 og C2!
- 63.
- 64.
- 65. C serie = 1 1 470μ𝐹 +1 2200μ𝐹
- 66. C serie = 𝟏 𝟏 𝟒𝟕𝟎𝝁𝑭 +𝟏 𝟐𝟐𝟎𝟎𝝁𝑭 = 387,3 μF
- 67. C = 𝑪𝟏 ·𝑪𝟐 𝑪𝟏+𝑪𝟐 = 𝟒𝟕𝟎μ𝑭 ·𝟐𝟐𝟎𝟎 μ𝑭 𝟒𝟕𝟎 μ𝑭+𝟐𝟐𝟎𝟎 μ𝑭 = 387,3 μ𝑭 Alternativ utregning av erstatningskapasitansen til 2 kondensatorer i serie:
- 68. C = 𝑪𝟏 ·𝑪𝟐 𝑪𝟏+𝑪𝟐 Brukkritisk sans og vurder svarene! Erstatningskapasitansen til en seriekopling med 2 kondensatorer er alltid mindre enn den minste kondensatoren!
- 69.
- 70. Regn ut ladningentil kondensatorene C1 og C2!
- 71. Regn ut ladningenQC1 og QC2 til kondensatorene C1 og C2! Qc12serie = Qc1 = Qc2 Q = C · U Ladning er et mål på antall elektroner som har flyttet seg fra den ene plata til den andre!
- 72. Regn ut ladningentil kondensatorene C1 og C2! Qc12serie = Qc1 = Qc2 = c12serie · U1 = 387,3 μ𝑭 · 12V = 4647,2 μC
- 73.
- 74. Regn ut spenningenover hver av kondensatorene C1 og C2! Q = C · U U = Q / c
- 75. Regn ut spenningenover hver av kondensatorene C1 og C2! Uc1 = Qc1 / C1 Uc2 = Qc2 / C2 Q = C · U U = Q / c
- 76. Regn ut spenningenover hver av kondensatorene C1 og C2! Uc1 = 4647,2 μC / 470 μF = 9,89 V Uc2 = 4647,2 μC / 2200 μF = 2,11 V
- 77.
- 78.
- 80. https://no.wikipedia.org/wiki/SI-systemet SI - SYSTEMET SI-systemet(etter den franske definisjonen Système international d'unités; Det internasjonale måleenhetssystem) er et internasjonalt system for måling av fysiske størrelser. Det bygger på det metriske målesystem (fra Meterkonvensjonen av 20. mai 1875) og er en videreføring av dette. SI-systemet er basert på syv grunnenheter og er det mest utbredte målesystemet i verden i dag. Systemet definerer måleenheter i fysikk og grunnleggende enheter i kjemi, og ble foreslått av CGPM i 1954 og innført i 1960 under navnet SI.
- 82. lengde meter mlengden lys reiser i vakuum i løpet av 1/299 792 458 sekund. masse kilogram kg massen av «Den internasjonale kilogramprototypen» (en platina-iridium sylinder hos BIPM, Sèvres, Paris). tid sekund s varigheten av 9 192 631 770 perioder av strålingen fra 133Cs- atomet ved overgang mellom grunntilstandens to hyperfinstruktur-nivåer. elektrisk strøm ampere A styrken av en konstant strøm, som når den løper i to parallelle, uendelig lange ledere med forsvinnende lite sirkulært tverrsnitt, som har en innbyrdes avstand på én meter vakuum, fører til at den ene lederen påvirker den andre med en kraft lik 2 · 10−7 N/m. termodynamisk temperatur kelvin K brøkdelen 1273,16 av VSMOW-vanns trippelpunkts termodynamiske temperatur. stoffmengde mol mol en mengde lik antall atomer i 0,012 kg 12C, altså Avogadros tall (6,022 · 1023). lysstyrke candela cd lysstyrken i en gitt retning til en lyskilde som sender ut monokromatisk lys med frekvens 540 · 1012 Hz, og med strålingsstyrke i den gitte retningen lik 1683 watt pr. steradian.
- 83. SI - SYSTEMET frekvenshertz Hz s−1 kraft newton N kg m s −2 energi joule J kg m² s−2 N m effekt watt W kg m² s−3 J/s trykk pascal Pa kg m −1 s−2 N/m² lysfluks lumen lm cd sr belysningsstyrke lux lx cd sr m−2 elektrisk ladning coulomb C A s elektrisk potensial volt V kg m² A−1 s−3 J/C resistans (elektrisk motstand) ohm Ω kg m² A−2 s−3 V/A kapasitans farad F Ω−1 s = A2 s4 kg−1 m−2 magnetisk fluks weber Wb kg m² s−2 A−1 magnetisk flukstetthet tesla T Wb/m² = kg s−2 A−1 induktans henry H kg m² A−2 s−2 Ω s konduktans (elektrisk ledningsevne) siemens S kg−1 m−2 A2 s3 Ω−1 SI MÅLEENHETER:
- 84. SI MÅLEENHETER V –Volt (spenning) Ω - Ohm (resistans) A – Ampere (strøm) W – Watt (effekt) J - Joule (energi) C - Coulomb (ladning) F – Farad (kapasitans) H – Henry (induktans) Wb – Weber (magnetisk fluks) T – Tesla (magnetisk flukstetthet) A/m – Magnetisk feltstyrke https://no.wikipedia.org/wiki/SI-systemet
- 85. SI MÅLEENHETER OGSTØRRELE SYMBOLER V – Volt (spenning) Størrelse symbol: U Ω - Ohm (resistans) Størrelse symbol: R A – Ampere (strøm) Størrelse symbol: I W – Watt (effekt) Størrelse symbol: P J - Joule (energi) Størrelse symbol: W C - Coulomb (ladning) Størrelse symbol: Q F – Farad (kapasitans) Størrelse symbol: C H – Henry (induktans) Størrelse symbol: L Wb – Weber (magnetisk fluks) Størrelse symbol: Φ T – Tesla (magnetisk flukstetthet) Størrelse symbol: B A/m – Magnetisk feltstyrke Størrelse symbol: H https://no.wikipedia.org/wiki/SI-systemet
- 89. autocad febDOK nek400:2014 100KW 50gW 55KVaR 10mw 25ma 82μA 68μF 10Mw 47KΩ 25KJ 22NM 55KwH
- 90. autocad febDOK nek400:2014 100KW 50gW 55KVaR 10mw 25ma 82μA 68μF 10Mw 47KΩ 25KJ 22NM 55KwH
- 91. AutoCAD FEBDOK NEK400:2014 100 kW 50 GW 55 kVAr 10 mW 25 mA 82 μA 68 μF 10 MW 47 kΩ 25 kJ 22 Nm 55 kWh
- 92. AutoCAD FEBDOK NEK400:2014 autocad febDOK nek 400:2014 100 kW 50 GW 55 kVAr 10 mW 100KW 50gW 55KVaR 10mw 25 mA 82 μA 68 μF 10 MW 25ma 82μA 68μF 10Mw 47 kΩ 25 kJ 22 Nm 55 kWh 47KΩ 25KJ 22NM 55KwH
- 93. U = R· STØRRELSESSYMBOLER
- 94. P = U· STØRRELSESSYMBOLER
- 95.
- 96. P = R· STØRRELSESSYMBOLER
- 97.
- 98.
- 99. STØRRELSES- SYMBOLER I FORMLENE BRUKER VISTØRRELSES- SYMBOLER OG IKKE MÅLEENHETER
- 100.
- 101. U = R· I
- 115. NESTE ÅR skal2.KLASSE ha AC!
- 117. P1 = 3· U · I ·
- 118. P1 = 3· U · I · cosΦ 3 – fase tilført aktiv effekt:
- 119. P2 = 3· U · I · cosΦ · η Avgitt effekt på motoraksel:
- 120. Q = 3· U · I · sinΦ 3 – fase reaktiv effekt:
- 122.
- 123.
- 124.
- 125.
- 126.
- 127.
- 128.
- 129.
- 130.
- 131.
- 136.
- 137.
- 139.
- 141. Magnetisk feltstyrke H= I · N l Vi må få N alene på den ene siden av likningen !
- 142. Antall vindinger N= H l I
- 143. Antall vindinger N= H l I H = 20 A/m I = 20mA = 20 · 10-3 A l = 10 cm = 0,1m
- 144. Antall vindinger N= H l I H = 20 A/m I = 20mA = 20 · 10-3 A l = 10 cm = 0,1m N = 20 A/m 0,1m 20 · 10−3 A = 100
- 145.
- 147.
- 148.
- 149. B = μ·H= μ I · N l
- 150.
- 151. Magnetisk flukstetthet B =μ·H = 1,257 10-6 H/m · 20 A/m
- 152. Magnetisk flukstetthet B =μ·H = 1,257 10-6 H/m · 20 A/m = 25,14 μT
- 153.
- 155.
- 156. Magnetisk fluks Φ. Φ= B · A Φ = Magnetisk fluks målt i weber (Wb) B = Magnetisk flukstetthet målt i tesla (T) A = Areal målt i kvadratmeter (m2 )
- 157. Φ = B· A Magnetisk fluks Φ
- 158. Φ = B· A Magnetisk fluks Φ B = μ·H = 1,257 10-6 H/m · 20 A/m = 25,14 μT Spolediameteren er 1 cm = 0,01m Spoleradien = d/2 = 0,005m = 5 ·10-3 m
- 159. Φ = B· A Magnetisk fluks Φ B = 25,14 μT r = 5 ·10-3 m Φ = B · A = B · π · r2 = = 25,14 μT · 3,14 · (5 ·10-3 m ) 2 = 1,97nWb
- 160.
- 162. OPPGAVER: Tegn et kretsskjemamed disse komponentene på neste side og sett voltmeter over kondensatorene og amperemeter i serie med kretsen!
- 164. OPPGAVE: Tegn et kretsskjemai MULTISIM med disse kondensatorene i seriekopling: U = 12 VDC C = 470 μF C = 2200 μF